OP A DJEGO X teda S. Harold ftanover, N. //, sfH BEGINNERS' BOOK IN NORSE BY J. A. HOLVIK, A. M. Professor of Norse, Concordia College Moorhead, Minnesota AUGSBURG PUBLISHING HOUSE MINNEAPOLIS, MINN. Copyright. 1910. by AUGSBURG PUBLISHING HOUSE MINNEAPOLIS, MINN. PREFACE THIS book aims to give the English-speaking student a reading knowledge and to some extent a speaking knowledge of present-day Norse. It lays no claim to being a complete treatise on Norse grammar. Only such principles and details of grammar are presented as were thought necessary to make plain the differences between Norse and English. The book is chiefly intended for the classroom, and much is left to the instructor, especially drill and review work, pronunciation, and conversation. How- ever, it is hoped that anyone wishing to acquire a knowledge of elementary Norse, who has no access to a classroom course, will derive some benefit from the book in private study. The exact intonation, however, can only be gotten from the spoken word. As to the plan of the book, but little need be said. The vocabulary of each lesson aims to give a group of words which are associated with one another in common use. These words are then used in the reading exercise, in some- what connected discourse. The composition exercises are made up chiefly of detached sentences, applying as much as possible the principles presented in the respective lessons. It was planned to take up literature as early as possible, to furnish the desired element of interest. Beginning with Lesson XXXVI, the reading exercises consist of Bj0rnson's little classic, "En glad gut." The vocabularies and the com- position and conversation exercises are based on the text. As a beginners' book in Norse for English-speaking stu- dents is to some extent a new venture, the author keenly realizes the possibility of many points of deficiency. In view of this, he sincerely requests criticism and suggestions for improvement. Arrangements are made for any such revision as may prove necessary. "Norse" has been used throughout in place of the cumber- some and much mispronounced "Norwegian." To many this may be slightly confusing as Norwegian is more commonly used. A discussion on the respective merits and correctness of these terms would lead too far. Suffice it to say that present usage among writers and authorities shows that Norse is rapidly supplanting Norwegian; and rightly so. The author desires to acknowledge his indebtedness to Prof. Gisle Bothne of the University of Minnesota, and to Prof. O. E. R^lvaag of St. Olaf College, for reading the manuscript and offering valuable suggestions. The author is especially indebted to Prof. P. J. Eikeland of St. Olaf College for his indispensable assistance and kindly encour- agement throughout the preparation of this book. The following books have been used for reference: "Norsk Grammatik," by P. J. Eikeland. "Dansk-Norskens Syntax," by Falk og Torp. "Retskrivningsregler," by J. Aars & S. W. Hofgaard. "Norwegian Grammar and Reader," by Julius E. Olson. "Dano-Norwegian Grammar," by P. Groth. J. A. HOLVIK. Minneapolis, Minn., August, 1910. TEACHERS of Norse in America have recently formed an association for purposes of co-operation and for the publication of a series of textbooks. The first text- book published under the auspices of this association is J. A. Holvik's "Beginners' Book in Norse." GISLE BOTHNE, President of the Association. Minneapolis, Minn., August, 1910. REVISED EDITION 'TT'HE present edition has been revised and enlarged. The treatment of the articles and adjectives has been altered; * conversation exercises are given in the first three lessons in place of vocabularies with reading and composition exer- cises. Lessons XXXI XXXV contain illustrated exercises dealing with Norway. The illustrations may be used as material for lectures, conversation, and composition. J. A. HOLVIK. Forest City, Iowa, August, CONTENTS Lesson Page I. Pronunciation: Alphabet, i. Consonants, 2. Vowels, 3. Diphthongs, 4. Stress, 5. Musical accent, 6 n II. Noun: Number, 7, i. Gender, 7, 2. Case, 7, 3. Article: Indefinite, 8, i. Postpositive, 8, 2 16 III. Personal pronouns with at ha and at vaere, 9, Word order, 10 z\ IV. Declension of personal pronouns, n. Pos- sessive pronouns, 12. Use of sin, 12, i. Noun followed by possessive, 12, 2 23 V. Demonstrative pronouns, 13. Use of hin, 13, i. Den, 13, 2. Denne, 13, 3. Declension of adjectives, 14. Use of strong declension, 15. Neuter form of adjectives as adverbs, 16. 27 VI. Definite articles, 17. Adjectives after pre- positive, 18. Use of weak form of adjec- tives, summary, 19. Adjectives used as nouns, 20 31 VII. Conjugation, 21. Analysis of tenses, 22. Word order, 23. Rules for plural of nouns and adjectives, 24 35 VIII. Verbal stem, 25. Strong conjugation, 26, i. Weak conjugation, 26, 2. Present tense, 27. Interrogative pronouns, 28. Personal pro- nouns after copula, 29 40 IX. Numerals, 30 44 X. Composite words, 31. Gender of composite words, 32. Pronunciation of -ig, 33 48 Lesson Page XI. Relative pronouns, 34 50 XII. Pronouns of address, 35 53 XIII. Passive voice, 36 55 XIV. Comparison of adjectives, 38. Declension of adjectives in comp. degree, 39; in super- lative degree, 40 60 XV. Adverbs, 41. Comparison, 42 64 XVI. Present participle, 43. Use, 44. English forms in ing compared with related forms in Norse, 45 68 XVII. Complete conjugation, 46. Subjunctive mode, 47. Imperative mode, 48. Perfect participle, 49 73 XVIII. Ja, jo, 50. Nei, 51. Av, 52. Om, 53. Ved, 54. Med, 55. For, 56. Paa, 57. Til, 58. Over, 59. Distinction in use of adverbs,6o. 78 XIX. Indefinite pronouns, 61. Det, 62. Man, 63. En, 64. Nogen, 65. Ingen, 66. Somme, 67. Mange, 68. Anden, 69. Al, 70. Hver, 71. som heist, 72. Use of gang, 73. Re- ciprocal pronouns, 74 83 XX. Modal auxiliaries, 75. Skulle and ville, 76. Kunne, 77. Maatte, 78. Burde, 79. Turde, 80. Expressions in common use, 81. De- ponent verbs, 82. Prin. parts and conju- gation of deponent verbs, 83. Reciprocal verbs, 84. Reflexive verbs, 85. Use of sig, 85 88 XXI-XXV. Grammar review in reading exercises 93 XXVI. Nu skal du til. Prosa eller poesi? no XXVII. Straffet vigtighet Det var ikke saa farlig. . 112 XXVIII. To halvskillinger 116 XXIX. Tid er penge 119 XXX. Ely Rem 121 XXXI. Den norske kyst 124 XXXII. De norske fjorder 130 XXXIII. Fjeld o dal 135 XXXIV. Norske bygninger 143 XXXV. Norges hovedstad 148 XXXVI. En glad gut 154 Page Appendix 274 Norse-English Vocabulary 291 English-Norse Vocabulary 337 ILLUSTRATIONS 1. Norges kyst 125 2. Torungerne fyr ved Arendal 126 3. Nordkap, midnatssol 127 4. Balstad, Lofoten 128 5. Svolvaer, Lofoten 129 6. Henningsvaer fyr, Nordland 129 7. Troldf jord i Nordland 131 8. Laerdalsjrfren i Sogn 132 9. Krigsskib i Sognef jorden 132 10. Smaajenter i nationaldragt 133 1 1. Balholm i Sogn 134 12. Nedre Vasenden i S0"ndfjord 134 13. Troldvandet i Nordland 136 14. Paa vei til Folgefonnen 137 15. Valders, Bagn med Fjeldheim 138 16. Naer^dalen 139 17. Fra Folgefonnen 140 18. Snetunnel ved Haukelid 140 19. Hardangerj^klen 141 20. Utsigt over Ringerike 141 21. Valders, mellem Skogstad og Grindaheim 142 22. Stalheim, Naer^dalen 142 23. Bygd0: stavkirke, aarestue, og stabbur 144 24. Frognersaeterens skihal 145 25. Domkirken i Trondhjem 146 26. Sankthanshaugens restaurant 147 27. Frognersaeterens restaurant 147 28. Karl Johans gate, Kristiania 149 29. Slottet i Kristiania 149 30. Kristiania, utsigt fra slottet 150 31. Kristiania, utsigt fra slottet mot fjorden 151 32. Kristiania, utsigt fra Sankthanshaugen 152 33. Skien 152 34. Finse, langs Bergensbanen 153 35. Bergensbanen ved Gravhalsen 153 BEGINNERS' BOOK IN NORSE. LESSON I. PRONUNCIATION. 1 . The Norse alphabet consists of the twenty-six letters of the English alphabet plus the three vowels aa, CE, 0. Five of these (c, q t D>, x, z) have other equiv- alents, and are used only in foreign words and names. 2. Consonants. 1. The following are pronounced as in English: b, d, f, h, k, m, n, p, t. 2. j has the sound of y in yes. 3. g has the sound of g in go; but before i and y, it has the sound of Norse /; g is silent before /. 4. h is silent before v and before /. 5. / has less of the vowel quality in Norse, the tip of the tongue being pressed lightly against the root of the upper teeth, thus placing the tone more toward the front and deadening the resonance. 6. r is usually formed by vibrating the tongue against the ridge of the upper gum. The pronunciation of r varies in different sections of the country, from the uvular r to the trilled r. It is influ- 12 cnced by other consonants, but it is always distinct and is never given the modulated quality of the English middle and final r. 7. j has the sound of j in sister. 8. v has the sound of v in very, but pronounced with less force. 9. c, q, w, x, z are used only in foreign words and names. 1. c before the front vowels (e, i, y, ae, 0) has the sound of s, but before the back vowels (a, aa, o, u) c has the sound of k. 2. q is equivalent to k. 3. w is equivalent to Norse v. 4. x is equivalent to s in beginning a word, and to ks medially and at the end of a word. 5. z is equivalent to s. 3. Voivels. These are a, aa, e, i, o, u, p, cs t 0. 1. Vowels may be long or short. 2. Two of the vowels, e and o, admit of a fixed change of quality: they may be open or closed (the names having reference to the air passage). In the following, the English sounds given are not exact equivalents. The vowels aa, o, u require a stronger round- ing of the lips in Norse than in English; this places the tone more forward and gives less resonance. 3. Rule: A vowel in an accented syllable is usually long except when followed by two consonants. Irregular pronunciation will be marked or given in brack- ets. A macron denotes long quantity, and a breve or two consonants denote short quantity. 4. a has the sound of a in father: ha, have ; hat [hat], had. 5. aa has the sound of a in all : gaa, go ; gaat [gaatt], gone. 13 The letter a is often used instead of aa; in this book 5 is used only as a phonetic sign (3, 6). 6. o closed has the sound of o in open: bok, book; sort, black. o open [phonetic sign : long, a; short, 6] has the sound of o in or: sove [save}, to sleep; for [for], for, because. 7. e closed, long or short, has the sound of i in bin: en (c. g.), one; ett (n. g.), one. e open [phonetic sign ] has the sound of e in men; men [men], but. This e is usually short; the long sound is written a (3, n). e in unaccented syllables is short and open, but varies somewhat both in quantity and quality; it may be com- pared to e in open and to the first e in because. e open before r has the sound of e in there : er, is ; hverken [verken], neither. 8. i has the sound of ee in seen : skrive, write ; mm, my. 9. M has the sound of o in do : du, you (thou) ; dugg, dew. 10. y has no English equivalent. It corresponds to French u and to German u. (Pronounce ee, pro- trude the lips and draw the corners of the mouth for- ward and inward). 11. cc has the same qualities as e except that of unaccented e (3, 7). The most common sound of ae is the open (which be- comes broad before r). The closed long sound is very com- mon in eastern Norway, especially in Christiania. In many cases both the open and the closed are permissible. Ex.: laese (to read) is pronounced laese or lese; glaede (joy) is pronounced glaede or glede. 12. has the sound of e in her: hpre, to hear; tfr (short vowel), dry. It is equivalent to German o and French eu. 14 The e in her receives its quality from the position of the tongue which curves back at the tip to form the r. In pronouncing 0, the tongue lies in its natural position, the corners of the mouth are drawn inward, the lips slightly protruding. This vowel follows the tendency of becoming more open when short, and especially before r: S0t (sweet, c. g.), long and closed; s0tt (n. g.), short and slightly open; d0r (door), short and more open. 4. Diphthongs. These are ei, ai, 0i, au, oi Diphthongs are two vowels pronounced as one syllable. Care must be taken to begin and end with the proper vowel quality; there will necessarily be formed a series of inter- mediate tones. 1. ei begins with open e (3, 7) : nei, no. 2. ai consists of the two vowels pronounced as one syllable: mai, May. 3. 0i consists of the two vowels pronounced as one syllable: h0i, high. 4. au begins with a quality of a approaching that of CE: august', August. 5. oi begins with open o : konvoi, convoy. In French words oi has the sound of oa (or wa) : toilet [toalef], toilet. STRESS. 5. In native words the stress usually falls on the first syllable. 1. Words with the prefixes be , ge , and er usually take the stress on the syllable following : bestir - ling, order; gevinst' ', prize; erf a' ring, experience. 2. Words adopted from Latin and French take the stress on the last syllable: student', present' [presang'], gestikulation' [ sjon]. 3. Verbs ending in ere take the stress as follows : stude're, to study; stude'rer (pres. tense) ; studer'te 15 (past tense); studert' (perf. participle). Other ex- amples similarly inflected and stressed : kultivere, eksami- nere, producere, multiplicere, servere. MUSICAL ACCENT. 6. In addition to stress there is musical accent. This accent is simple and composite. Simple musical accent consists of a uniformly rising inflection; com- posite musical accent consists of a falling inflection on the stressed syllable and a rising inflection on the rest of the word. 1. Words of one syllable take the simple musical accent: gul, yellow; god [go], good; lang, long. 2. Words of more than one syllable usually take the composite musical accent (indicated by the grave accent) : sko^le, school; Icfrer, teacher. There are exceptions to these preliminary statements re- garding stress and musical accent. Further statements will be made from time to time and a somewhat detailed discus- sion given in the Appendix. Musical accent is in reality the melody that characterizes the language. Its mastery is difficult, depending as it does upon a good ear and ability to imitate. Both instructors and students should give this subject the most serious attention. Remember: Acute accent (') indicates simple musical accent, and the grave accent 0) indicates composite musical accent. CONVERSATION. 1. Gaar du paa skolef i. Do you go to school? 2. Ja, jeg [jei] gaar paa 2. Yes, I go to school. skole. 3. Hvad [va] gjfir [jfal 3. What do you do at du paa skolenf school (the school) ? 4. Jeg Icerer ndrsk. 4. I am learning Norse. 5. Larer du at [aa] tale 5. Do you learn to speak norskf Norse? i6 6. Nei, ikke endda. 6. No, not yet. 7. Hvad larer du daf 7. What do you learn, then? 8. Jeg larer at Icese norsk. 8. I learn to read Norse. 9. Er det [dae] let at Icere 9. Is it easy to learn norsk? Norse? 10. Ja, det er nok'saa let. 10. Yes, it is quite easy. Observe: i. That the following words have composite musical accent (6, 2) : skole, laere, tale, ikke, endda. 2. That noksaa has simple musical accent although it has more than one syllable (6, i). 3. That in jeg, eg is equivalent to ei (4, i). This is the case in many words: egn, region; tegn, sign; regn, rain; tegne, to draw; regne, to rain. 4. That h before v is silent (2, 4), and that g before j is silent (2, 3). 5. That the sign of the infinitive at is pronounced aa. Very important! 6. That in det, t is silent and e has the open sound (3, 7). 7. That in questions the verb comes before the subject. Forms like the English "Do you go" and "Are you going" are never used in Norse. 8. Review the paragraphs on vowels and determine which vowels are long, short; point out closed e, open e; closed o, open o. LESSON II. NOUN. 7. Nouns have number, gender, and case. i. Number. There are two numbers: singular and plural. a. Some nouns have the same form in both num- bers: brev, letter or letters; ord [or], word or words. b. Some nouns form the plural by endings. Some add -e: sing, dag (day), pi. dage; some add -r: sing. tike (week), pi. uker; some add -er: sing, maaned (month), pi. maaneder. 17 c. 'Some nouns form the plural by changing the root vowel of the singular: mand mand, man men. d. Some nouns form the plural by changing the root vowel and taking a plural ending: haand hcender, hand hands ; bok bpker, book books. 1. In the vocabularies the plural form will be indicated after the singular of the word either in full or as follows: Class a, by a dash brev, . Class b, by a dash + ending dag, e. Class c, by a dash with two marks mand, ". Class d, by a dash with two marks -}- ending, .haand, ^er. 2. In many cases the final consonant of the singular is doubled when the plural ending is added. In such cases the added consonant will be given with the ending. 3. Notice that o changes to (bok bjzfker), that a changes to ae (mand maend), and that aa changes to ae (haand hsender). 2. Gender. There are two genders: neuter and common. 3. Case. There are two cases: nominative and possessive. a. The possessive is formed by adding -s to the nominative: nom. bok, poss. boks. b. -When the nominative ends in -s, -s is added: nom. Hans, poss. Hans's. Note i. We might speak of three cases from the point of view of syntax: subjective, objective, and possessive. But there is no inflection of the noun for the objective case; the same form of the noun is used as subject and object. Note 2. The possessive is used more extensively in Norse than in English. English expresses possession with the preposition "of" in many cases where N^rse requires the possessive case: Ukens dage, the days of the week. i8 ARTICLE. 8. There are two articles used with the noun, the indefinite article corresponding to a and an, and the definite article corresponding to the. 1. The indefinite article is used in the singular only, and agrees with the noun in gender. The common gender (c. g.) form is en, the neuter gender (n. g.) form is et. Common gender. Neuter gender. en mand [mann], a man. et barn, a child, en kvinde [kvinne], a woman, et brev, a letter, en dag, a day. et aar, a year. Note. The article is not used with nouns denoting a per- son's profession or occupation when such nouns are unmodi- fied and follow the copula: Han er laerer (He is a teacher;. But when the noun is modified, the article is used: Han er en dygtig [dygti] laerer (He is an able teacher). Other examples: Han er farmer, Han er advokat' (lawyer). 2. The definite article (postpositive article; see 17) is added to the noun as an ending; it agrees with the noun in number, and with the singular of the noun in gender. DEFINITE ARTICLE. singular c. g. : en. plural: ene ( ne). singular n. g.: et [e]. Singular. Common gender. Neuter gender. manden, the man. brevet, the letter. dagen, the day. aaret, the year. Plural maendene, the men. brevene, the letters. dagene, the days. aarene, the years. Note. The postpositive article offers considerable diffi- culty to the English-speaking student. Bear in mind that 19 this article comes after the noun as a suffix and is inflected for agreement in number and gender. 3. Nouns in the possessive case used with the definite article (postpositive) take the sign of possess- ive (-j) after the article: mandens; dagens; brevets, etc. 4. The t of the neuter article is silent except be- fore the possessive -s and in cases of special emphasis. 5. In the singular the musical accent is not affected by the addition of the postpositive article, although the word thus comes to have more than one syllable: brev, brevet [brev'e] ; aar, aaret [aar'ej. The plural, with few exceptions, takes the composite musical accent; brev^ene, aar^ene. DECLENSION. Singular. Plural. Indefinite. nom.: en mand [mann] maend [maenn] poss.: en mands [manns] maends [maenns] Definite. nom.: manden [man'nen] msendene [maen v nene] poss.: mandens [man'nens] maendenes [maen v nenes] Indefinite. nom.: en kvinde [nn] kvinder poss.: en kvindes kvinders Definite. nom.: kvinden kvinderne poss.: kvindens kvindernes Indefinite. nom.: et aar aar poss.: et aars aars Definite. nom.: aaret [aa're] aarene [aaVene] poss.: aarets [aa'rets] aarenes [aa v renes] 20 Note i. Notice that in mand and kvinde, nd=nn. This is a general rule with but few exceptions. Note 2. Words that end in e, add only n or t for the postpositive singular. Note 3. haand and bok have simple musical accent also in the plural [haend'er, b0k'er]. Note 4. As the possessive case is regular (adding s to the nominative), it will be sufficient to drill on the nominative only: en mand, maend; manden, maendene. Drill. i. Decline the common gender nouns dag, uke, maaned, giving the English equivalent with each form. 2. Decline the neuter brev, giving pronunciation and Eng- lish equivalent of each form. CONVERSATION. 1. Hvad Icerte vi igaar'f 2. Vi Icerte mange ord [or] og [6] satninger. 3. Er leksen til idag' let eller vanskelig [ li]f 4. Leksen vi har idag er vanskelig. 5. Var leksen vi hadde igaar, vanskeligere end denne lekse? 6. Nei, jeg tror leksen vi hadde igaar, var lettere end [en] denne. 7. Hvad er del som er vanskelig i denne lek- sen f 8. Det er den best em' te artik'el. 9. Hvor'for er den be- stemte artikel saa van- skelig f 10. Fordi den er ikke lik den engelske bestemte artikel. 1. What did we learn yes- terday ? 2. We learnt many words and sentences. 3. Is the lesson for today easy or difficult? 4. The lesson we have to- day is difficult. 5. Was the lesson we had yesterday more diffi- cult than this lesson? 6. No, I think the lesson we had yesterday was easier than this. 7. What is it that is dif- ficult in this lesson? 8. It is the definite ar- ticle. 9. Why is the definite ar- ticle so difficult? 10. Because it is not like the English definite ar- ticle. 21 Drill. Memorize the following declensions (nominative) and give the equivalent of each form in English. (These words have all been used as examples.) 1. en skole, skolen, skoler, skolerne. 2. en lekse, leksen, lekser, lekserne. 3. et ord, ordet, ord (pi.), ordene. 4. en student', studenten, studenter, studenterne. 5. en present [presang'], presenten, presenter, presen- terne. 6. en artik'el, artik'elen, artik'ler, artik'lerne. (Notice the omission of e before 1 in the plural, also the simple musical accent throughout, which is common in words of foreign origin.) LESSON III. PERSONAL PRONOUNS VERB. 9. Personal pronouns with present tense of at [aa] ha, to have. at Vcere, to be. Singular. jeg [jei] bar, I have. jeg er [asr], I am. du bar, you have. du er, you are. ban bar, he has. ban er, he is. bun [hunn] bar, she has. bun er, she is. den [den] bar, it has. den er, it is. dct [dae] bar, it has. det er, it is. Plural. vi bar, we have. vi er, we are. de [di] bar, you have. de er, you are. de [di] bar, they have. de er, they are. 1. The verb is not inflected for person and number, one form being used throughout the tense. 2. The simple tense in Norse expresses the sim- ple, the progressive, and the emphatic forms of the English : Jeg lesser = I read, I am reading, I do read. 3. Second person plural has two forms, de and /. 22 The latter is falling out of use, but is common in liter- ature. 4. Third person singular has two forms for it: den, common gender, and det, neuter gender. Det is used as impersonal subject (Det regner, it rains) and as introductory subject (Det er blit sagt at , it has been said that ). WORD ORDER. 10. There are two kinds of word order, the nor- mal and the inverted. In the inverted order the verb comes before the subject. 1. As in English, questions have the inverted or- der: Laser han? Is he reading? 2. Unlike the English, Norse has the inverted or- der whenever a sentence or clause begins with a part of the predicate. By part of a predicate is meant (a) an adverb, (b) adverbial phrase, (c) adverbial clause, (d) predicate (attribute) complement, (e) direct ob- ject, (f) indirect object. a. Nn laser han. Now he is reading. b. Paa bordet [bo're] laa On the table lay a book. der en bok. c. Da han aapnet boken, When he opened the book fandt han et brev. he found a letter. d. Lareren var det som The teacher it was who hadde lagt brevet i bo- had placed (laid) the ken. letter in the book. e. Brevet hadde han lagt The letter he had placed in i boken. the book. /. Mig gav han et kort. To me he gave a card. CONVERSATION. 1. Nu har vi en ny lekse. i. Now we have a new Er den vanskelig? lesson. Is it difficult? 2. Neij den er meget let. 2. No, it is very easy. 3. Var leksen for langf 4. Neij den var nok'saa kort. 5. Liker de korte lekser? 6. Ja, in liker korte lekser bedre end lange. 7. Hvad handler leksen om idag? 8. Den handler om pro- no f mener. 9. Hvilke pronomener har de lart idagf 10. Vi har Icert pronome- nerne jeg, du, ham (etc.). 11. Hvad er et pronomen? 12. Et pronomen er et ord brukt isteden for et 3. Was the lesson too long? 4. No, it was quite short. 5. Do you like short les- sons? 6. Yes, we like short les- sons better than long ones. 7. What does the lesson treat of today? 8. It treats of pronouns. 9. Which pronouns have you learnt today? 10. We have learnt the pronouns (etc.) 11. What is a pronoun? 12. A pronoun is a word used instead of a noun. substantiv*. Drill. i. Form a simple sentence and change it by using various personal pronouns as subjects. 2. Review the words used and form original sentences (ten or more). LESSON IV. DECLENSION OF PERSONAL PRONOUNS. 1 1 . Personal pronouns have three cases : nomi- native, possessive, objective (accusative). Nominative Possessive Objective Nist person: s. jeg, I. min, my, mine. mig, me. pi. vi, we. vor, our, ours. os, us. 2nd person: s. du, you (thou). din, your (thy), dig, you. yours (thine), pi. de, you. deres, your, yours. dere, you. 3rd person: s. han, he. bans, his. ham, him. " hun, she. hendes, hers. hende, her. " den, it. dens, its. den, it. " det, " dets, " det, " pi. de, they. deres, their. dem, them. Note. I. Observe carefully the pronunciation: jeg [jei], de [di], han [han], hun [hunn], den [den], det [dae], min [mm], vor [vaar], din [din], mig [mei], os [6s], dig [dei], dere [de v re], ham [ham], hende [henne], dem [dem]. 2. Second person plural I (see 7, 3) has the objective c'der and possessive eders. 3. det is pronounced dae, but dets retains the sound of t. 4. Min, din, and vor do not properly belong to this de- clension. They are possessive pronouns, but used as pos- sessive cases of the corresponding personal pronouns. POSSESSIVE PRONOUNS. 12. The possessive pronouns are min, din, sin, vor. These are inflected for agreement in number and gender. They agree with the noun modified, whether it be expressed or understood. Singular. Plural. c. g. n. g. either gender, min bok. mit brev. mine b0ker og brev. dm bok. dit brev. dine b0ker og brev. sin bok. sit brev. sine bjzfker og brev. vor bok. vort brev. vote bjziker og brev. i. Sin is a reflexive. It is used in place of the 3d pers. poss. when the possessor is the same as the nearest subject. 1. Han l&ste sin bok (sit He read his book (his let- brev). ter). 2. Han laste sine bpker He read his books (his let- (sine brev}. ters). 25 3. Hun Iccste sin bok (sit She read her book (her let- brev). ter). 4. Hun IcEste sine bpker She read her books (her (sine brev). letters). 5. De lassie sin bok (sit They read their book (their brev). letter). 6. De Icuste sine bfiker They read their books (sine brev). (their letters). a. Notice that this possessive pronoun is not inflected according to the number and gender of the subject, but according to the number and gender of the word modified. b. When the possessor (3rd person) is not the same as the subject, the possessive case form of the personal pronoun is used. 1. Hun laeste (read) hans brev. 2. Han laeste hendes brev. 3. Han tok hans bok. 4. De tok deres bok. Notice that this distinction between the use of the re- flexive (sin, sit, sine) and the possessive case forms of the personal pronoun (3d person) avoids ambiguity. In the sen- tence "The boy took his hat," the possessive "his" does not indicate whether the hat belongs to the boy or to some one else. But in the Norse sentence "Han tok sin hat," the reflexive sin shows that the hat belongs to the boy; that is, the possessor is the same as the subject. And in the sentence "Han tok hans hat," the possessive case form hans shows that the hat belongs to some one else. 2. When a word denoting possession comes after the noun, the noun takes the postpositive article: Han tok hatten sin; Han tok hat ten hans. Drill. i. Change each of the sentences in sections i and b to this word order (word denoting possession after the noun). 2. Use each of the pronouns of the ist and 2nd persons in each of sentences i and 2 in section i, being careful to use the right words to denote possession. 26 VOCABULARY. Note. For system used in indicating plural, see 7. Gender is indicated by the indefinite article (8, i). en laerer, e, teacher; in- hadde, had. structor. skrev, wrote. en elev', er, pupil, student. ut'taler, pronounces, en lekse [lekse], r, lesson. ut'talte, pronounced. en tavle, r, slate. gav, gave. en vaegtavle, r, [veg, wall], tok, took. blackboard. som (rel. pro.), who, which, en saetning, er, sentence. that. papir', n. g., paper. paa, on. laerer, learns; teaches. saa, then. laerte, learned (past tense). men, but. var, was or were. Note. The past tense ending -te does not change the quantity of the root vowel; if long in the stem, it remains long also after the second consonant t is added. READING. Jeg laeser i min bok, og du laeser i din. Vi laeser i vore bjzfker. Han laeste ikke, men ban skrev i boken sin. Hun skrev ikke i sin bok, men hun laeste i den. Laereren skrev et ord paa vaegtavlen, og eleverne ut- talte det. Det var ordet papir. Han gav eleverne papir, og paa det 1 skrev de ordene som ban uttalte. De skrev ordene i linjer, gav ham papirerne, og ban laeste dem. Laereren gav os en lekse paa to sider (two pages long). Jeg laerer min, du laerer din, og hun laerer sin. De skrev sine ord og laeste sine lekser; men bp'kerne 2 sine laeste de ikke. Note i. The adverbial phrase paa det causes the inverted order skrev de (10, 2, b). Note 2. In this clause the object is placed first, hence the inverted order laeste de (10, 2, e). 27 COMPOSITION. I. I wrote him a letter. 2. He wrote me a let- ter. 3. I am reading his letter and he is reading mine. 4. We are reading our letters. 5. He took his (own) book. 6. He took his (another's) book. 7. Our teacher gave us our lessons. 8. He pronounces the words and we write them on the blackboard. 9. The students learned their sentences and wrote them on paper; the teacher read them. 10. They were writing letters; he wrote his and she wrote hers. n. They read their lessons ; he read his and she read hers. 12. I gave you (sing.) paper and you wrote your lessons on it. 13. I gave you (pi.) paper and you wrote your les- son on it. 14. He wrote his sentence on his paper. 15. She wrote a letter on her paper. 16. I gave them paper and they wrote their lesson on it. LESSON V. DEMONSTRATIVE PRONOUNS. 13. The demonstrative pronouns are denne (this), den (that), and hin (that, yonder). These pronouns agree with the noun in number, and with the singular of the noun in gender. Singular. Plural. 1. c. g., denne, this disse> these n. g., dette, this 2. c. g., den that de [di]> those n. g., det [da], that 3. c. g., hin, that (remote) hine> those (remote) n. g., hint, that (remote) I. The demonstrative hin (hint, hine} is not com- monly used except in elevated style. It refers to 28 that which is remote in time and space; it also refers to something previously mentioned. Denne og hin are sometimes used in the sense: the latter, the former. 2. The demonstrative den (det, de) is identical in form with the personal pronoun, 3d person, common gender (9, 4). When this demonstrative is used sub- stantively, it can be distinguished from the personal pronoun by means of its stronger emphasis: DEN var god, That was a good one; Den var god, It was good (a good one). When the demonstrative is used ad- jectively, there is no cause for confusion. 3. When the noun comes after the copula and the demonstrative comes before the copula, there is no agreement in gender; the neuter only is used: Dette er en lang lekse. (Compare: Denne lekse er lang.) In the case of a plural noun either the neuter singular or the plural may be used: Dette er lange lekser; Disse er lange lekser. The neuter is used most. Drill. i. Use each of the demonstrative pronouns with the following common gender nouns, giving (i) singular, (2) plural: bok, mand, kvinde, dag, uke, maaned, lekse, laerer, elev. 2. Use each of the demonstrative pronouns with the fol- lowing neuter gender nouns giving (i) singular, (2) plural: brev, aar, barn (pi. barn or bjzfrn). 14. Adjectives have two declensions, the strong and the 1. In the strong declension the adjective agrees with the noun in number, and with the singular of the noun in gender. a. Singular common gender is uninflected: lang. b. Singular neuter gender adds t: langt. c. Plural, either gender, adds e: lange. 2. In the weak declension both genders and num- bers have the same form (the plural form) : sing. c. g., lange; sing. n. g., lange; pi., lange. Note. There are some irregularities in forming the neuter and the plural; these will be taken up later. STRONG DECLENSION. Singular. Plural. 1. c. g., en lang lekse lange lekser n. g., et langt brev lange brev 2. c. g., en stor bok store b0ker n. g., et stort hus (house) store hus 3. c. g., en varm dag varme dage n. g., et varmt vaerelse varme vaerelser (room) Drill i. Give the strong declension of the following ad- jectives. (Model: lang langt lange): ny, new; sterk, strong; svak, weak; kold [koll 1 ], cold; het, hot; hel, whole; rund [runn], round; ung, young; bred 2 [bre], broad; smal, narrow. Note i. d is assimilated with 1 to form 11. Similarly d is assimilated with n to form nn (exceptions). Note 2. d is silent, but may be pronounced when plural e is added. 15. The strong forms are employed when the adjective is used (a) as a predicate adjective, and (b) as an attributive modifier of a noun not preceded by any other limiting word. 1. a. Dagen er lang. b. Det er en lang dag. 2. a. Brevet er langt. b. Det er et langt brev. 3. a. Huset er stort. b. Det er et stort hus. Drill. i. Use the adjective varm (warm, hot) in examples i and 3. 2. Use the adjective hvit (2, 4) in examples 3 and 5. 4. a. Dagene er lange. b. leg skriver lange brev. 5 a. Husene er store. b. Vi har store hus. 3. Form original sentences using adjectives given in Drill under Strong Declension (14). 16. The neuter forms of most adjectives are used as adverbs. Adjective. Adverb. c. g. lang h0i (high) god [go], (good) n. g. langt h0it godt [got] VOCABULARY. langt, far h0it, highly, loudly godt, well et blad [bla], , leaf. en side, r, page. et ord [or], , word. en bokstav', -er, letter (of the alphabet). en linje, r, line. et sprog [sprag], , lan- guage. en klasse, r, class. papir', n. g., paper (sub- stance). et papir', er, (a) paper. klar, clear. mange, many. meget, n. g., much. sent, late (adj.: sen). ganske (adv.), quite. hver [vser], c. g., each. hvert, n. g., each. laenger, longer. let (pi. lette), light, easy. fjzfrste (weak form), first. sorte (pi.), black. saa, so. paa, on. som (rel. pronoun), who, which, that, for, because. READING. En bok bestaar' av (consists of) mange blad. Hvert blad bar to sider, og hver side bar mange linjer og ord. Bokstaverne er sorte ; men papiret er hvitt. Det er let at laese i en ny bok, for da er ordene klare. Denne lekse er ganske lang. Den er laenger end leksen vi hadde igaar. Det er ikke let at laere lange lekser i et nyt sprog. Der er mange clever i klassen. En ung gut kom idag. Han kom sent, for ban hadde saa langt at gaa. Dette er bans f^rste dag paa skolen. LESSON VI. DEFINITE ARTICLES. 1 7. There are two definite articles : the preposi- tive placed before adjectives, and the postpositive added as a suffix to the noun. Both articles agree with the noun in number and with the singular of the noun in gender. Singular. Plural. Prepositive Article. c. g., den, the de [di], the n. g., det [dae], the Postpositive Article. c. g., en, the ene [ ne], the n. g., ct [e], the Note. Both definite articles are derived from demon- strative pronouns. The prepositive article is identical with the demonstrative pronoun den (det, de) except that the demonstrative pronoun takes a strong emphasis and the prepositive article is not emphasized. The postpositive article is derived from the demonstrative pronoun hin (hint, hine). In Old Norse this demonstrative was added to the noun as the article is now. 18. After the prepositive article the adjective takes the weak or definite form. Note. Review 14. For convenience the weak declension form of the adjective is called the definite form, as it is used with nouns used definitely. (See 19.) Singular. Plural. 1. den lange lekse de lange lekser 2. det lange brev de lange brev 3. den nye bok de nye bfiker 4. det nye hus de nye hus 5. den unge mand de unge mcend 6. det hvite papir de hvite papirer 32 DrilL i. Change each example to the indefinite use of the noun, using the proper form of the indefinite article (8, i) and the proper strong form of the adjective (14). 2. Give all the nouns used in the examples, both singular and plural, with the postpositive articles and without the adjectives. 3. In colloquial language, and to a great extent in literary language, both the prepositive and the postpositive articles are used. Give the examples as they are, adding the proper form of the postpositive article: den lange leksen, etc. 19. Summary. The weak form of the adjective is used (1 ) in direct address, (2) after the prepositive article, (3) after a demonstrative pronoun, (4) after a possessive pronoun, (5) after a personal pronoun in the possessive case, and (6) after a noun in the possessive case. 1. Direct address: kjare ven, dear friend. 2. Prepositive article (17, 18) : den nye bok, the new book. 3. Demonstrative pronoun (13) : denne nye bok, this new book. 4. Possessive pronoun (12) : min nye bok, my new book. 5. Pronoun in possessive case (n) : hans nye bok, his new book. 6. Noun in possessive case (7, 3) : guttens nye bok, the boy's new book. Note. In colloquial language, and to a great extent in literary language, the postpositive article is used with a noun modified by a demonstrative pronoun. Drill. i. Change the modified nouns from singular to plural and observe carefully which of the modifying words undergo inflectional changes. (Plural of ven is vernier.) 2. Substitute brev for bok and use both singular and plural. Vary this exercise by using other nouns and ad- jectives. 3. Use other possessives in examples 5 and 6. 33 20. Both strong and weak forms of adjectives may be used as nouns. 1. Some adjectives have become pure nouns and are inflected as nouns: et onde (adj. ond, bad, evil), ondet, onder; det onde, de onde. These forms all take the possessive. 2. Most adjectives used as nouns can not take the postpositive article and are not inflected in the plural as nouns, but as adjectives: en blind (blind person), de blinde (the blind people) ; en blinds, den blindes, de blindes. Note. Adjectives used as nouns may be modified by other adjectives: den stakkars blinde, the poor blind (man). VOCABULARY. Explanation. An r after the adjective indicates that it is inflected regularly (see ny, hvit). Irregular adjectives have the common gender singular given, the neuter singular is given or indicated in the first space following, and the plural is given or indicated in the second space following. A dash represents the given form. Thus, in sort the neuter is like the common gender, and in blaa the plural is like the singu- lar common gender. Nouns with the plural ending given as e(r) omit the r in the plural definite: hattene. en skole, r, school. ny, r, new. en hat, te(r), hat. hvit, r, white. en hanske, r, glove. sort, , e, black. et hjem, , home. blaa, t, , blue. hjemme, at home. man, indefinite pronoun: one, paa skolen, at school. they. kridt, n. g., chalk. meget, much. at [aa] gaa, to go. (at gaa der (adv. of place and ex- paa skole, to go to school, pletive), there, to attend ). uten, without. gaar, pres. tense of at gaa. til, to. *ar, pres. tense of at ta, to om [omm], about; concern- take, ing. gflc, past tense of at gaa. at skrive, to write. 34 READING. Jeg bar en ny hat og nye hansker. Jeg tar min nye hat og mine nye hansker og gaar paa skolen. Der laerer vi (10, 2, a) at laese og skrive norsk. Vi laerer lekserne hjemme. Paa skolen laser vi (10, 2, b), og skriver paa vsegtavlen eller paa papir. Der er mange nye ord at laere. Vi skriver de lange ord ; men de korte laerer vi uten at skrive (without writing) dem. Paa skolen er der (10, 2, b) store vsegtavler. Vaeg- tavlerne er sorte. Paa vaegtavlen skriver man med kridt. Kridtet skriver hvitt paa den sorte vaegtavle; men blyanten skriver sort paa det hvite papir. Blaekket som man skriver paa hvitt papir med, er sort eller blaat. Paa blaat papir skriver man med hvitt blaek. Han skrev et langt brev. Det var et brev paa (con- sisting of) mange sider. Det var om skolen ban skrev. Han skrev om de lange lekser, om sin nye Iserer, og de nye clever som gik paa skolen. COMPOSITION. I. He has my new hat. 2. He took his hat, his books, and his new gloves. 3. They went home and learned their lessons. 4. She had a long letter to write. 5. She wrote long letters about the school and the new students. 6. At school [on the school] we have new blackboards. 7. On blackboards we write with white chalk. 8. The chalk writes white on the blackboard. 9. We go to school. There we read (10, 2, a) our lessons; but we learn them at home. 10. Are you (s.) reading? Do you (pi.) read? I was reading. I read. u. The glove, the new glove, my new gloves. 12. A word, a new word; the word, the new word. 35 LESSON VII. CONJUGATION SIX TENSES. 21. The principal parts of a verb are: infinitive, at Icsse; present tense, lesser; past tense, leeste; and perfect participle, Icest. Other examples : Infinitive: at ha at vasre at skrive Present tense: har er skriver Past tense: hadde var skrev Perfect participle: hat vasret skrevet As time is divided into present, past, and future, so the corresponding tenses are spoken of as present tense, past tense, and future tense. In the case of a verb denoting action as at laese (to read), the present tense (laeser, reads) denotes the action as going on in present time, the past tense (laeste, read) denotes the action as going on in past time, and the future (skal laese, shall read) denotes the action as going on in the future. These tenses are called simple or primary tenses. But a verb may also denote action completed in the present, in the past, or in the future. This requires the cor- responding perfect tenses. Present perfect (har laest, have read) denotes that the action is completed now, past perfect (hadde laest, had read) denotes that the action was com- pleted at some time in the past, and future perfect (skal ha laest, shall have read) denotes that the action will be com- pleted at some time in the future. These tenses are spoken of as compound or secondary tenses. SIX TENSES INDICATIVE. Infinitive: at lase, to read. (Other principal parts, see 21.) present: Jeg laeser I read (am reading) past: ' laeste " read (was reading) future: " skal laese " shall read (be reading) pres. perf. : past perf.: fut. perf.: Jeg har laest " hadde laest " skal ha laest I have read (been reading) " had read (been reading) " shall have read (been read- ing) Infinitive: at skr'vue, to write. (Other prin. parts, 21.) present: Jeg skriver I write past: ' skrev " wrote future: ' skal skrive " shall write pres. perf.: " har skrevet " have written past perf. : " hadde skrevet " had written fut. perf.: skal ha skrevet shall have written Infinitive: at vcsre, to be. (Other prin. parts, 21.) present: Jeg er past: " var future: " skal vaere pres. perf. : " har vaeret [vaert] past perf. : " hadde vaeret fut. perf. : " skal ha vaeret I am " was " shall be " have been " had been " shall have been Infinitive: at ha, to have. (Other prin. parts, 21.) present: past: future: pres. perf.: past perf.: fut. perf.: Jeg har " hadde " skal ha " har hat " hadde hat " skal ha hat have had shall have have had had had shall have had Suggestion: Copy the conjugations in parallel columns; underline the principal parts of each verb; then compare the forming of the tenses, especially the future and the perfect tenses. What auxiliary is used to form the future? Past perfect? Future perfect? 22. Analysis of the six tenses, indicative mode. 1. The present tense consists of an inflected form of the verb, usually the infinitive 4~ r: ^ser, skrirer. Exception, er. 2. The past tense consists of an inflected form of 37 the verb, either a tense ending (las-\-te) or a change of the root vowel (skrev). 3. The future tense consists of the infinitive with skal (or vil} as auxiliary: skal lase, skal skrive. 4. The present perfect tense consists of the perfect participle of the verb and the present tense of at ha as auxiliary: har last, har skrevet. 5. The past perfect tense consists of the perfect participle of the verb and the past tense of at ha as auxiliary: hadde last, hadde skrevet. 6. The future perfect tense consists of the perfect participle of the verb and skal ha as auxiliaries : skal ha Iccst, skal ha skrevet. Drill. i. Review paragraph n. Conjugate the verbs given above with each of the personal pronouns as subject. 2. Make complete sentences of the given verbs, selecting suitable subjects, objects, predicate adjectives, and other modifiers. Employ each tense in succession with the rest of the sentence unchanged except where changes are neces- sary to make sense . Note i. As in English the present tense is often used in a future sense. Ex.: Gaar du snart? Are you going soon? Note 2. As Norse does not use an auxiliary equivalent to do, questions like "Does he write?" must be changed to "Writes he?" before translating. Note 3. Verbs denoting change of place or condition generally take the verb at vaere as auxiliary to form the perfect tenses: er kommet, has (is) come; var reist, had (was) gone. 23. Word order. In the inverted order the auxiliary comes before the subject, and the main verb after the subject. In the future perfect tense the sub- ject comes after sf(al or vil. Note. See 10. As word order offers considerable diffi- culty to beginners, the subject should be given the most careful attention. a. Nu liar han last en ny bok. b. / boken har han Icert meget nyt. c. Naar du kommer hfem, skal jeg vise dig no get nyt. d. Varmt har det v&ret hele dagen. e. Pengene skal du ha faat f0r klokken tolv. Now he has read a new book. He has learnt many new things in the book. When you come home, I shall show you some- thing new. It has been warm all day. f. Mig har han git en ny bok. You shall have received the money before twelve o'clock. He has given me a new book. 24. Rules. 1. Most nouns ending in -el, and -er, drop e before the plural ending -e and -er\ sister -\- e = spstre; onkel -\- er = onkler. 2. Adjectives ending in -el, -en, -er, drop e before the plural ending -e : simpel -f- e = simple; egen -\- e = egne. 3. Adjectives ending in -el, -en, -er preceded by double consonant, drop both e and second consonant be- fore plural ending e : gaminel -f- e = gamle; vakker -f- e ==. vakre. VOCABULARY. en familie [fami'lie], r, en datter, d0t're, daughter. et barn, (bjzfrn), child, en soster, sostre, sister. en bror (or broder), br0dre, brother. s0skende (pi.), collective for brother and sister (without regard to number). s0skendebarn, b0rn, cousin (either sex). family. en far (or fader, pi. faedre, ancestors), father. en bedstefar [bestefar], grandfather. en mor (or moder), m0dre, mother. en bedstemor, grandmother. forael'dre, parents (no sing- ular except far and mor). Dedsteforaeldre, grandparents. en s0n, ner, son. en faet'ter, e, cousin (man), en kusi v ne, r, cousin (wom- an). 39 en on'kel, onk v ler, uncle. at synge (synger sang en tante, r, aunt. sunget), to sing. at tale (taler talte talt), to morsom, t, me, amusing, speak, to talk. interesting (used in idio- at gi (gir gav git), to give. matic expressions), at ta (tar tok tat), to take. her, here, at elske (elsker elsket el- hos, by; with. sket), to love. ingen (n. g. intet; pi. ingen), at bo (bor bodde bodd), to no; none. dwell, reside, live. READING. Her er mit hjem. Her bor jeg (10, 2, a) og vor familie: min far, min mor og mine sjztekende. Vi bar det godt hjemme. Der Iseser vi og synger og har det morsomt (i. e., have a good time}. Vore bedsteforseldre bor hos os. Det er morsomt at tale med dem. Min onkel er fars bror. Mors bror er ogsaa vor on- kel, og mors og fars sp'stre er vore tanter. Deres b0rn er vore s^skendeb^rn. Vi har mange so'skendeb^rn, baade faettere og kusiner. Et barn elsker sit hjem, sine s^skende og sine for- seldre, og forseldrene elsker sine b0rn. En so'n eller en datter som ikke elsker sine forseldre, er ingen seta, er ingen datter. Og forseldre som ikke elsker sine sinner og d^tre, er ingen foraeldre. COMPOSITION. i. I sing, you sang, he has sung, they have sung. 2. I spoke with (med) him. He had not spoken with them. 3. She lives with us. She is our cousin. 4. Did you read his letter? No. Have you read it? 5. I gave him a book, but he has not read it. 6. He gave the book to his cousin (masc.). 7. He gave it to his cousin (fern.). 8. She was writing a letter about her school, her teacher, and her books. 9. My aunt is my 40 mother's sister, but your aunt is your father's sister. 10. Our uncle's children are our cousins; his son is our cousin (masc.) and his daughter is our cousin (fern.). LESSON VIII. CONJUGATION STRONG AND WEAK. 25. Verbal stem. The verbal stem is the infinitive minus the final unaccented e: Ices from at Icese; sfyriv from at strive. In verbs which do not have this -e, the stem and the infinitive are alike: bo from at bo (to dwell) ; se from at se (to see). 26. Conjugations. There are two conjugations, the strong and the 1. The strong conjugation forms its imperfect tense by a change of the root vowel: skrive skrev; vaere var; synge sang. 2. The weak conjugation forms its imperfect tense by adding endings to the verbal stem. For convenience, the verbs of this conjugation are classed as follows: Class I adds et for imp. tense, and et for perf. participle: at elske elsket elsket. Class II adds te for imp. tense, and t for perf. participle: at laese laeste laest. Class III adds dde for imp. tense, and dd for perf. participle: at bo bodde bodd. In vocabularies, weak verbs will be designated by these class numbers; strong and irregular verbs will have imp. tense and perf. part, given in full. 27. The present tense is formed by adding -r to the infinitive : at elsfye elsfcer; at Icese Iceser; at bo bor. 41 There are a few exceptions. At vite (to know), pres. tense 'vet; at vccre, present er ; at gj0re (to do), present gj0r; at bare has both the regular barer and the irreg- ular beer. The auxiliaries skal and vil are irregular present tenses. (Other modal auxiliaries, 75). INTERROGATIVE PRONOUNS. 28. Interrogative pronouns are : /ivem, hva d, hvil- ken. DECLENSION. Singular. Plural. nom. hvem, who hvem, who poss. hvis, whose hvis, whose obj.: hvem, whom hvem, whom nom. hvad, what hvad, what poss. hvis, whose hvis, whose obj.: hvad, what hvad, what nom. c. g., hvilken, which n. g., hvilket, which hvilke, which poss. hvis, whose hvis, whose obj.: c. g., hvilken, which hvilke, which n. g., hvilket, which 1. Hvem (who, whom) refers to persons. Ex.: Hvem er det? Dei Who is it? It is I. er mig. Hvem talte du med? Med Whom did you speak with? lareren. With the teacher. 2. Hvad (what) refers to things. Ex. : Hvad er dette? Det What is this? It is a book. er en bok. 3. Hvilken (which, what) is used adjectively. Ex. : Hvilken bok har du Which (or what) t book last? have you read? Hvilke bpker har du last? Which (or what) books have you read? 42 Hvilket brev er ditf Which letter is yours? Hvilke brev er dine? Which letters are yeurs? 4. Hvem, hvad, and hvilken all have the possessive hvis (whose). Hvis is used adjectively, but is not in- flected: hvis bok, hvis brev; hvis bpker, hvis brev (pi.). 5. Hvad for en is also used as an interrogative pronoun. The neuter is hvad for ett, and the plural hvad for (no gen). Ex. : Hvad for en bok er What book is this ? dettef Hvad for ett brev er dettef What letter is this? Hvad for (nogen) bfiker What books are these? er dettef Note i. The demonstrative pronoun is not inflected for agreement in the constructions given above. Note 2. Hvilken is used in exclamations: Hvilken vakker dag! What a fine day! Note 3. Hvad for en (ett) is similarly used, but in an abbreviated form: For en vakker dag! What a fine day! Sometimes only for is used: For varme og vei! What (aw- ful) heat and roads! Note 4. Hvem is originally the objective form, but is now used also in the nominative in the place of hvo, a form now used only in solemn style. 29. A personal pronoun after a copula is usually in the objective case. Third person may also be used in the nominative. Ex. : Det er mig. Er det dig? Det er ham (or /tan). Ham (/tan) er det. Note. There is a tendency among recent writers to use only the nominative after the copula: Det er jeg. Er det du? Det er ban. VOCABULARY. en handling [nn], er, act; et ver'bum, ver v ber; def., action. ver'bet, verb. 43 tid, er, c. g., time, tense [d at faa fik faat [faatt], is often silent]. to get. prae'sens or nu'tid (nu, igaar', yesterday. now), present tense. imorgen [ima v ren], to-mor- imperfek'tum or for 'tid (for, row. before), imperfect (or past) imorges [ima v res], this morn- tense, ing. at bruke, II, to use. ikveld [ikvell'], this evening. at kalde [kalle], II, to call; meget, adv., very, to name. en (with stress), one (nu- at ut'trykke, II, to express. meral and indefinite pro- at handle, I, to act. noun; the article is with- at handle om, or at om- out stress), handle, to treat of. anden [an], other; en , an- sterk, r, strong. other. svak, r, weak. av, of. idag', to-day. Note. Verbs with a double consonant like uttrykke drop the last consonant along with final e to form the stem: uttryk; to this stem the proper tense ending is added: ut- trykte, uttrykt. READING. Idag har vi (10, 2, b) en ny lekse. Den er meget lang, men imorgen faar vi en kort en (ind. pro.). Vi liker korte lekser, men ikke lange. Leksen handler om verbet. Et verbum er et ord i en saetning. Det uttryk- ker handling. Verbet har mange tider. En av ver- bets tider kalder vi prsesens eller nutid, en anden kal- der vi imperfektum eller fortid. Hvem har ikke laert leksen sin idag? Jeg har laert min godt; jeg laeste paa den baade igaar og imorges. Min bror laerte ikke sin lekse til idag. Igaar laeste han en ny bok som jeg har git ham. Hvilken saetning eller hvilke saetninger er det som du ikke har laest? Jeg har laest alle saetningerne. Hvil- ket ord eller hvilke ord er det du ikke har laert ? Det er verberne. Hvilke verber? Det er verbet at handle 44 og verbet at brake. Verbet at handle har imperfektum paa -et; verbet at bruke har imperfektum paa -te. Disse er svake verber. Det sterke verbum at skrive har skrev i imperfektum. COMPOSITION. i. Whose book? Whose books? Whose letter? Whose letters? 2. Which lesson have you studied for today (lit., read to today) ? 3. Which word is it you (sing.) have not learned in today's lesson (lit., the les- son to today) ? _ 4. Which verbs have -et in past tense? Which have -te in past tense? 5. Yesterday we learned (10, 2, b) many new words; which were they (it) ? 6. Who is it? It is I (me) ; it is we (us). Is it you (s., dig) ? Is it you (pi., dere) ? Which book was it you were reading yesterday? 8. Now we have studied many long lessons and learned many new words and sentences. LESSON IX. NUMERALS. 30. Numerals are cardinal and ordinal. 1. Cardinal numbers tell how many: fern, five; syv, seven. 2. Ordinal numbers give the position in a series: femte, fifth ; syvende, seventh. Cardinal. Ordinal. 1. en (n. g., ett; def. den 1 f^rste, iste. ene). 2. to. " anden 2 [an], 2den. 3. tre. ' tredje, sdje. 4. fire. " fjerde [fjaere], 4de. 5. fern [fern]. " femte, Ste. 45 6. seks [seks]. 7- syv. 8. otte. 9. ni. 10. ti. 11. elleve. 12. tolv [toll]. 13. tretten. 14. fjorten. 15. femten. 16. seksten [seisten]. 17. sytten [sjzftten]. 18. atten. 19. nitten. 20. ty've. 21. en og tyve (i. e., one and twenty). 22. to og tyve (two and twenty). 30. tredive [tred'deve]. 31. en og tredive. 40. firti [fjzfrti]. 50. fem'ti. 60. seks'ti. 70. syt'ti [s0tti]. 80. ot'ti. 90. nit'ti. 100. hundrede. 101. hundrede og en. 102. hundrede og to. 200. to hundrede. 1000. (ett) tu'sen, eller tus'ind(e). loooooo. (en) million' (pi. -er). Notes. i. The ordinals are used as adjectives; hence they may be preceded by the prepositive article (den, det, de). 2. Anden is declined: n. g. andet [ant or annet]. 3. hundrede and tusen have no ordinals. In rare cases. den sjette, 6te. " syvende, 7de. " ottende, 8de. " niende, 9de. " tiende, lode. " ellevte [ellefte], lite. " tolvte [tollte], I2te. " trettende, I3de. " fjortende, I4de. " femtende, isde. " sekstende, i6de. " syttende, i7de. :< attende, i8de. " nittende, igde. ' tyvende, 2ode. ' enogtyvende, 2ide. ' toogtyvende, 22de. ' tredivte [tred'defte]. ' enogtredivte, 3ite. ' fir 'tiende, 4ode. fern 'tiende, sode. ' sekstiende, 6ode. ' syt' tiende, 7ode. " ot' tiende, Sode. ' nit' tiende, gode. ' hundrede og f0rste, loiste. ' hundrede og anden, I02den. 4 6 hundrede is used as ordinal, but this should be avoided if possible. 4. Pronominal use of numerals: a. en, one; den ene, the one. b. en anden, another; den anden, the other; det andet, the other; de andre, the others, c. for det f0rste, in the first place; for det andet, in second place, etc. 5. Fractions are formed by adding del: en halvdel, en tredjedel, en fjerdedel, etc. VOCABULARY. et aar, , year. alt'saa, then, consequently en maaned, er, month. (a conj. used very freely, en uke, r, week. often without the force of en dag, e, day. a conjunction), en time, r, hour. megen (n. g., meget), much, et (en) minut', ter, min- kan, can; be able. Kan is ute. followed by infinitive with- etsekund' [nn], er, second. out at. In the inverted hver, t, every (each of two word order ( 10, 23), the or more). subject comes between kan fra, from. and the infinitive. nogen [noen], ind. pro., at ta tok tat, to take. some. saa, then, so, thus. Naar saa, when. . . .then. READING. Der er aar, maaneder, uker og dage. Der er ogsaa timer, minutter og sekunder. For det f0rste har vi aaret. I et aar er der 12 maaneder. Saa har vi maane- den. I en maaned er der 4 uker. I ett aar er der alt- saa 12 X [gange] 4 uker, eller 48 uker. Men der er 52 uker i et aar; altsaa er der nogen dage over 4 uker i hver maaned. I en uke er der 7 dage. Nogen maaneder har 30 dage, andre har 31 dage. I den ene maaned, februar, er der 28 dage ; men hvert f jerde aar har den 29. De maaneder som har 31 dage er: den i , den 3 , 47 den 5 , den 7 , den 8 , den 10 , og den 12 . Hvilke maaneder er det som bar bare 30? (Designate by ordinals). Hvilken maaned bar bare 28? I en dag er der 24 timer, i en time er der 60 minut- ter, og i et minut er der 60 sekunder. Der er altsaa 60X60 sekunder i en time, eller 3,600 sekunder. I en dag er der altsaa 24 timer, eller 1,440 minutter, eller 86,400 sekunder. Nu er der 4 maaneder paa 30 dage hver, 7 maaneder paa 31 hver, og en maaned paa 28 dage. I ett aar er der altsaa 12 maaneder, 52 uker, 365 dage, 8,760 timer, 525,600 minutter, eller 31,536,000 sekunder. COMPOSITION. I. This (n. g.) is a long lesson and there is much in it that is new. 2. But when we have learned this (n. g.) we can (saa kan vi) use it in other lessons. 3. We have now had seven lessons ; this is the eighth. 4. There are from ten to thirty new words to learn in each lesson. 5. When we learn the words well we can (10, 2, c) use them in sentences. 6. Now we are writ- ing long sentences every day. 7. Some of the sentences are long; they have from ten to fifteen words. 8. We learn one lesson each day, or five lessons each week, or twenty lessons each month. 9. How many seconds are there in a minute? 10. How many minutes are there in an hour? u. How many hours are there in a day? 12. How many days are there in a year? 48 LESSON X. COMPOSITE WORDS. 31. Words are compounded very freely. A noun prefixed to another noun often takes the pos- sessive ending; an adjective prefixed often takes the form of the weak declension. 1. Noun -J- noun: aar -j- tid = aarstid, season. 2. Adjective -f- noun: styg -j- veir = styggeveir, storm, bad weather. 3. Preposition -f- noun : i -{-dag = idag, to-day. 4. Preposition + verb : til -f- tale = tiltale, address. 5. Verb -f- noun: sove -f- veer else = sovevcerelse , bedroom. 32. When nouns are compounded, the last deter- mines the gender: Aar (n. g.) + tid (c. g.) = aarstid (c. g.) ; sol (c. g.) -f- skin (n. g.) = solskin (n. g.) 33. Pronunciation: Adjectives and adverbs end- ing on ~ig have g silent: deilig deili. VOCABULARY. en aars'tid, er, season of en vind [nn], e, wind. the year. veir [vaer], n. g., weather, en sommer, somre, summer. sne, c. g., snow, en vin'ter, vin v tre, winter. regn [rein], n. g., rain, en h0st, fall. at regne regnte regnet, 1 to en vaar, spring. rain. en sol, e, sun. varme, c. g., heat, en maane, r, moon. at skinne skinte skint en stjerne, r, star. [sjinne, etc.], to shine, en dag, e, day. at sne, III, to snow, en nat, naet'ter, night. deilig, , e, fine, beautiful, en storm, e(r), storm. delightful, et lys, , light. varm, r, warm, 49 kold [11], r, cold. ganske, indecl. adj. and adv., hel, r, whole. quite, entire(-ly). saa'dan, t, ne, such. igjen', again, styg, t, ge, bad; opposite laenge, adv., long. of pretty. saa'ledes, thus, som, (rel. pro.), who, which, at, sub. conj., that. that; (conj.) as. Notes. i. Names of seasons of the year and divisions of time (except aar, minut, and sekund) are common gender. 2. The perfect participle (regnet) and the singular definite of the noun (regnet) are spelled alike. The participle has composite musical accent (see 6), the noun has single mu- sical accent and t silent: regnet [rei v net], rained; regnet [rei'ne], the rain. 3. Names of the seasons often take the postpositive article where English does not require the definite article. Observe carefully such instances in the reading and composition that follow. READING. Aaret har 4 aarstider. Disse kalder vi sommer, vin- ter, h0st og vaar. Vaaren er den fjzfrste aarstid ; saa kommer den varme sommer, saa hasten og den lange, kolde vinter. Sommeren er meget varm, og vinteren kold; men vaaren er deilig, og hasten ogsaa. Om vaaren regner det meget ; da regner det ofte hver dag. Om sommeren regner det ikke saa meget. Men naar vinteren kom- mer er det noget ganske andet (quite different) ; da har vi bare snestorm og styggeveir. Om sommeren skinner solen varmt og godt. Da er dagen lang og natten kort; men om vinteren skinner ikke solen meget, og da er dagene korte og naetterne lange og kolde. Solen gir os altsaa baade varme og lys. Saaledes taler vi baade om solens lys og om solens varme, eller om sollyset og solvarmen. Om dagen skinner solen, og om natten skinner 50 maanen og stjernerne. Vi sier at solen, maanen og stjernerne skinner. Saaledes taler vi ogsaa om solskin, maaneskin og stjcrneskin. Min bror bar skrevet mig et langt brev. Han sier at der hvor ban bor, bar de vinter. Det bar snedd i lang tid, saa (so that) nu er der megen sne. Det snedde den dagen ban skrev ogsaa. "Men igaar", skrev ban, "hadde vi deilig veir; solen skinte hele dagen." COMPOSITION. Note. Where a different idiom is required in Norse, a translation will be given in parenthesis (), or a literal equivalent will be given in brackets []. i. Spring (def. art.) is the first season of the year [the year's first season], summer is the second, fall the third and winter the fourth. 2. In spring and sum- mer we often have rain. 3. Yesterday my sister wrote a letter to our parents. 4. She wrote about the snowstorm we had. 5. She says that it has snowed every day this week, and that there has been no [has not been] sunshine for a long time (paa Isenge). 6. To- day we have sunshine again. It is the first time (gang) the sun has been shining [has shone] for a long time. 7. But today it shines beautifully on the new snow. LESSON XL RELATIVE PRONOUN. 34. The relative pronoun generally used is som (who, which, that). It refers to persons and things of either number and either gender. When governed by a preposition, the preposition must come last in the sentence. When not used as a subject, som may be omitted. The corresponding possessive is hvis. Ex.: i. Her er gutten som (who) skrev brevet. 2. Her er brevet som (which) Han skrev. or, Her er brevet han skrev. 3. Her er pennen og blakket som (that) han skrev med. or, Her er pennen og blcekket han skrev med. 4. Her er gutten hvis brev vi har last. As in English, the interrogative pronouns hvem, hvilken, hvad (who or whom, which, what) have come to be used as relatives; but in Norse, the relative som is used so ex- tensively that the use of the others is comparatively rare. These, and the relative der, will be called attention to as they occur. For discussion, see Appendix. VOCABULARY. Note. Names of the months are not capitalized. et navn, (or e), name. halv [11], half, januar', January. 6'ver, past, februar', February. fm. (formiddag), A. M. (fore- mars, March. noon). april', April. cm. (eftermiddag), P. M. (af- mai, May. ternoon). ju'ni, June. e'gen, e'get, eg v ne, own ju'li, July. (one's own), august', August. sidste [siss'te], last, septem'ber, September. fra, or ifra', from. okto'ber, October. at hete, het(te) hett, to novem'ber, November. be called, have the name of. decem'ber, December. f0r (adv. of time), before, en klokke, r, clock. at mangle, I, to lack; to be et kvarter', er, a quarter short of. (of an hour). o. s. v., etc. (from og saa vi- et tal, , number. dere, and so forth). READING. Vi har f0r Isert at der er 12 maaneder i et aar. I denne lekse laerer vi at hver maaned har sit eget navn. Den fjzfrste maaned i aaret heter januar, den anden heter 52 februar, den tredje mars, den fjerde o. s. v. (Give order and name of each.) De to fjzfrste og den sidste er vintermaanederne. Disse er aarets kolde maaneder, altsaa de maaneder i hvilke (34, n) vi bar sne og storm. Saa kommer vaarmaanederne, mars, april og mai. I mars maaned (the month of ) liar vi ofte sne og regn ; i april og- saa. I mai er der meget solskin ; men det virkelige (real) solskin kommer f0rst i juni. Det er aarets deilige solskinsmaaned. Klokken sier os hvad tid det er paa dagen (time of day). Der er tal paa den fra en til tolv. Den fjzfrste time kalder vi klokken ett; den anden kalder vi klokken to; den tredje, klokken tre; den fjerde o. s. v. Naar klokken er tredive minutter over tolv, sier vi at den er lialv ett; naar den er tredive minutter over ett, sier vi at klokken er halv to, o. s. v. Femten minntter kalder vi et kvarter; eller ogsaa bare et kvart. Naar altsaa klokken er 12:15, kan vi si at den er ett kvart over tolv, eller ett kvarter over tolv, eller femten minutter over tolv. Naar klokken er over halv tolv, kan vi enten gi minuttallet (the no. of min.) over elleve, eller minuttal- let over halv tolv, eller minuttalet som mangier paa tolv. Saaledes kan vi kese 11:45 enten som (as) 45 min. over ii, eller som 15 min. over halv tolv, eller vi kan si at klokken mangier 15 min. paa 12. Vi kan ogsaa laese det saaledes: klokken er 3 kvart over n, eller klokken mangier ett kvart paa tolv. COMPOSITION. (Write Complete Answers.) i. What time is it [how many is the clock] ? 2. What day of [in] the week is this? 3. Which day of the month have we today? 4. What month is this? 53 5- Which month of the year do we have now? 6. How many days are there in this month? 7. What is the next (naeste) month called? 8. How many days has it? 9. How many days are there in it? 10. How many days are there in that? n. Which months of the year have 31 days? Which have only 30? 12. What month has only 28? 13. Give the various ways in which each may be read: 11 130, 2:30, 8:15, 10:45. LESSON XII. PRONOUNS OF ADDRESS. 35. Second person of the personal pronouns the pronoun of address has two forms: the familiar and the polite. a. Familiar: du din dig; de deres dere. b. Polite: De Deres Dem (sing, and plural). The polite form is the same as the third person plural, but written with capitals (11). The polite form may also be called the formal pronoun of address, and the familiar may be called the informal or the intimate pronoun of address. The best rule for when to use the one or the other lies in these terms. VOCABULARY. Note. Names of the days of the week are not capitalized. sjzm'dag, Sunday. en ven, ner, friend (man), man'dag, Monday. en veninMe, r, friend tirs'dag, Tuesday. (woman), ons'dag, Wednesday. et prono'men, er, pro- tors 'dag, Thursday. noun, fre'dag, Friday. en hustru, er, wife. 10r'dag, Saturday. ental (en -(- tal), singular en gud, er, god. number, en gudin v de, r, goddess. flertal (flere, several; more 54 than one, + tal), plural nemlig, namely; that is; viz. number. liten, litet [lite], pi. smaa, forfaedre (tpr -f~ faedre, fa- def. lille, small. thers, ancestors), forefa- kommer av, is derived from, thers; remote ancestors. READING. I leksen vi hadde igaar, laerte vi navnene paa maane- derne i aaret. I denne lekse laerer vi hvad hver av ukens dage heter. Hver dag i uken bar altsaa sit eget navn. Disse navne er meget gamle. Det er nemlig vore forfaedre som bar git dagene deres navne; og de navne som de gav dem, bruker vi den dag idag. Nogen av disse navne er gudenavne ; de kommer av navne paa vore forfaedres guder. Onsdag kommer av navnet Odin (poss., Odins) og ordet dag, altsaa Odins dag. Odin var nemlig en av de store guder i bine dage. Odin hadde en s0n som bet Tor. Tor hadde ogsaa sin dag; den kalder vi tors- dag. En anden av guderne, ogsaa en s^n av Odin, bet Tyr. Av Tyr faar vi tirsdag. Der var en stor gud- inde; bun var Odins hustru og bet Frigg. Av hendes navn faar vi fredag. Den sidste dag i uken kalder vi I0rdag; vore forfaedre kaldte den laugardagr (laugar, poss. of laugr, bath). Saa er der de to f^rste dage igjen (left). Mandag er maanedag, eller maanens dag; s0n- dag er solens dag. Vi bar nu i flere lekser laest om pronomener. Idag bar vi ogsaa noget om et pronomen. Vi sier et pro- nomen og pronomenet; i flertal heter det pronomener og pronomenerne. Naar sier vi du, og naar sier vi Def Vi sier du, dig, din, de, dem og deres til b0rn, til vore s^skende, kusi- ner, faettere, venner og veninder. Men der er mange andre, som vi sier De til. Vi skriver De, Dem og Deres 55 med stor D, men tredje persons pronomen skriver vi med liten d. COMPOSITION. i. This is our twelfth lesson. 2. It deals with (handler om) the names of the days of [in] the week. 3. This lesson also treats of (handler ogsaa om) a pro- noun. 4. Each day has its own name. 5. Some names are derived from the names of [on] gods and goddesses. 6. One of these gods was called Thor, an- other Tyr. 7. Tyr and Thor were Odin's sons. 8. Odin had a wife whose name was Frigg. 9. She was a great goddess; she is the mother of [to] several other gods. 10. The first day of the week has its name from the word sun. n. The second day of the week gets its name from the word moon. 12. We use the pro- noun when we speak to our friends and to our brothers and sisters. 13. But we often use the pro- noun in speaking [when we speak] to others. 14. Can you (pol.) tell (si) me where our lesson is for to- day? 15. Can you (fam.} tell me what new verbs we had yesterday? 16. Can you (fam. pi.) learn all of (hele) the next lesson for tomorrow? LESSON XIII. PASSIVE VOICE. 36. Passive voice is formed by the use of at bli (to become). The present infinitive and the present, past, and future tenses are also formed by adding es or s to the tense stem. at bli to become pres. : blir becomes past: blev became future: skal bli shall become pres. perf. : past perf.: fut. perf.: pres. inf.: pres. tense: past tense: future: pres. perf.: past perf.: fut. perf.: pres. inf.: pres. tense: past tense: future : er blit var blit skal vaere blit has (is) become had (was) become shall have become Passive of at rose (to praise), II. at bli rost to be praised blir rost is praised blev rost was praised skal bli rost shall be praised er blit rost has been praised var blit rost had been praised skal vaere blit rost shall have been praised 2. Passive of at rose. a. With auxiliary, at bli rost blir rost blev rost skal bli rost b. With endings, at roses roses rostes skal roses I. The passive in -es is used to indicate the usual or customary, hence this occurs only in the simple tenses and the infinitive. When a verb in the passive expresses an act occurring only once, the passive is formed by means of the auxiliary. i. Han rostes az> sin Iccrer. 2. Han blev rost av sin Icerer idag. At bli takes the tense auxiliary at vazre: er blit He was praised by his teacher. He was praised by his teacher today. 2. kaldt, var blit kaldt, skal varc blit kaldt (not har blit, hadde blit, etc.). 3. Comparison of at vcere, and to be: a. Both are notional verbs meaning to exist: leg tanker, derfor er jeg, I think, therefore I am. b. Both are used as copula : Boken er n\. The book is new. c. But to be forms passive voice ( at bh, or the 57 ending -es) ; at vcere does not : He is praised, Han roses, Han blir rost. He was praised, Han rostes, Han blev rost. He has been praised, Han er blit rost. d. To be is used in the progressive tense: He is praising, Han roser. He was writing, Han skrev. Note. Passive forms with the endings are very com- monly used with the expletive der as subject: Der spises tre ganger om dagen. We (people) eat three times a day. VOCABULARY. en taller 'ken, er, platter. en kniv, e(r), knife. en gaff el, gaf v ler, fork. en ske [sje], er, spoon. en kop, per, cup. en skaal, e(r), saucer. et glas, , glass; tumbler. en opvarter, e, waiter. et bord [bor], , table. et maaltid, er, meal. mid'dag, c. g., noon; dinner. en af'ten, er, evening; af- tensmat, supper. en kveld [11], e(r), even- ing; kveldsmat, supper. fro'kost, c. g., breakfast. diner [dine'], dinner. souper [supe'], supper. dessert [dessaer'], dessert. mat, c. g., food. f0de, c. g., food. en ret, ter, dish. br0d [br0], n. g., bread. sm0r, n. g., butter. sm0rbr0d or sm0rrebr0d, n. g., dish corresponding to sandwich. ost, c. g., cheese is, ice (ices). frugt, c. g., fruit. suppe, c. g., soup. kj0t, n. g., meat. pote'ter (en potet', er), potatoes. kake, r, c. g., cake, suk'ker, n. g., sugar, sen'nep, c. g., mustard, pepper, c. g., pepper, salt, n. g., salt. gr0nsaker (pi.), vegetables. syltet0i, n. g., preserves, melk, c. g., milk. fl0te, c. g., cream, kaf'fe, c. g., coffee, te, c. g., tea. vand [nn], n. g., water, at daekke, I, to cover, (at daekke bordet, to set the table.) at serve 're, II, to serve, at spise, II, to eat; to dine, at drikke drak drukket, to drink, sent, late. at forsy'ne, II, to supply; to help, nogen [noen], noget [noe], nogen (pi.), any; some. almin'delig, -ly. forskjel'lig, ent. tidlig [ti'li] efter, after. omtrent', about. usual; differ- , e, early. som oftest, usually. saa'dant mere, the like; things like that; such things. ved 7 tiden, at 7 (o'clock), kl. 3 [klokken], 3 o'clock. 37. Idiomatic expressions. at gaa tilbords. at satte sig tilbords. at sitte tilbords. ved middagen. l>ed middagsbordet. Veer saa god. Veer saa god, forsyn Dem. fkal det vare .... maa jeg be om . . . Om jeg kunde faa et glas vand, tak. to sit down to dinner (sup- per, etc.). to sit down to dinner; to sit up to the table. to sit at table (at dinner, supper, etc.). at dinner. at the dinner table. (lit, be so good; used when anything is offered or passed, both at table and elsewhere). (Be so kind as to) help yourself. will you have some . . . . ; would you like some . . . may I ask for . . , may I have . .. Could I have a glass of water (thank you) ? Please may I have a glass of water? (would you) please pass . . . to eat dinner, to be to din- ner, to take dinner. I have been to dinner. I have been to dinner at the home of a friend of the (or our) family. tak [tak], mange tak, tusen tak. The form "thank Vil De (vcere saa venlig at) sende mig . . . at spise middag, at spise til middags. Jeg har spist middag. leg har varet i middag hos en ven av familien. 59 you" is not used except in full sentences: Jeg takker Dem. Vel bekomme, you are welcome; ingen aarsak (lit., no cause or reason), don't mention it; jcg ber (I beg). These are expressions used in answer to expressions of thanks: which to use, depends much upon the occasion. The last two are also used in answer to "I beg your par- 'don," "Pardon me," etc. READING. Der spises almindelig tre maaltider om dagen (a day, per day), nemlig frokost, middag og aften. Det f^rste maaltid er frokost. Da serveres der br0d, sm0r, kaker, kaffe med fl^te og sukker, o. s. v. Frokost spises som oftest tidlig paa dagen, omtrent ved 7 tiden. Middag spiser man til (at) forskjellige tider; nogen spiser middag kl. 12, andre kl. 6, og andre sent paa eftermiddagen. Til (for) middags serveres forskjellige retter: kj0t, grjzfnsaker, poteter, o. s. v. Til (along with) kj^tretter brukes sennep, pepper, salt og syltet^i. Efter middagen serveres dessert. Til dessert kan der serveres frugt, is, kaker og saadant mere. Dagens sidste maaltid er aftensmat eller kveldsmat. Man kan si "spise aften", "spise til aften", eller ogsaa "spise til aftens". Paa landet (in the country) sier man som oftest "kveldsmat" og "spise til kvelds". Man kan ogsaa bruke de franske navn "souper" og "diner". Opvarter, kan jeg faa et glas vand? Mange tak! Bring mig en kop te med fl0te og sukker. Tak, jeg skal ikke ha nogen kj^tret i aften (this evening) ; gi mig no- gen kaker og et glas melk. COMPOSITION. i. We take breakfast early. It is our first meal. 2. Twelve o'clock is the usual dinner hour (tid), but 6o we have dinner at one. 3. Some have dinner at one and supper at six. 4. Meat, potatoes, and vegetables are the usual dinner dishes. Dessert is also served. 5. For supper, bread, butter, cheese, cold meats [meat dishes], tea and milk is served. 6. I have not been to dinner. I usually take dinner at 2 o'clock. 7. I shall not be (kom- mer ikke) home for (til) dinner today; I am to (skal) take dinner with a friend of mine (av mig). 8. I have no plate, cup or saucer. Bring me a spoon, a knife and a fork. 9. Do you wish for dessert? 10. Would you like some fruit? n. Do you wish for cream and sugar with your [to the] coffee? 12. Have you been to din- ner? 13. When do you have supper? 14. What did you have for breakfast this morning [today] ? LESSON XIV. COMPARISON OF ADJECTIVES. 38. Adjectives are compared by adding to the positive -ere to form the comparative degree, and -est to form the superlative degree. Positive Comparative Superlative kort kortere kortest flink (diligent) flinkere flinkest 1. Adjectives ending in -el 1 , -en, -er, drop the e be- fore the endings of comparison. simpel (simple) simplere simplest galen (crazy) galnere galnest vakker 2 vakrere vakrest 2. Adjectives ending in -e take only -re and -st. ringe (simple) ringere ringest 6i 3. Adjectives ending in -ig, -lig, -som, take only -st in the superlative. maegtig (mighty) masgtigere maegtigst 3 venlig venligere venligst morsom (amusing) morsommere morsomst 4. Adjectives which do not easily take the endings of comparison may be compared by use of the forms mere for the comparative and mest for the superlative. storslagen (grand) mere storslagen mest storslagen 5. Adjectives are compared below the positive by use of the forms mindre (less) for the comparative and mindst [minnst, least] for the superlative. klar (clear) mindre klar mindst klar 6. The following adjectives have change of vowel: ung [ong, young] yngre yngst tung, [tong, heavy] tyngre tyngst lang laengere laengst stor (large) st0rre stj^rst faa (few) fserre faerrest 7. The following adjectives have one stem in the positive and another in the comparative and super- lative : meget mere mest mange flere flest liten mindre mindst ond [onn, bad] vserre vaerst gammel seldre aeldst [aellst] naer (near) naermere nasrmest Notes. i. Adjectives ending in el, en, er drop the e before the plural ending e and before the endings of comparison ere and est. 2. If a double consonant precedes one of these endings, both the e and a consonant is dropped. 3. The g is silent except in the superlative, where it has the sound of k because of the combination with s. 62 39. Adjectives in the comparative degree have only a weak declension, i. e., they are not inflected for agreement as they have the sign of the weak declension (-e) in the ending of comparison. 40. Adjectives in the superlative degree take both the strong declension and the weak. 1. The superlative has the strong form when used as predicate complement; but as such it is not inflected for agreement in gender or number. Gutten er stflrst. Gutterne er st0rst. Min stztning er Icengst. Mine satninger er langst. 2. The superlative has the weak form when used definitely (19). Den stfirste gut. Hans nyeste bok. Vor yngste bror. Bedste venl Den langste lekse. Dette er den langste. VOCABULARY. et hus, , house; residence. et selskap, er, company; et vaerelse, r, room. party. en sal, e(r), room; hall. en tale, r, speech. en salon [salong'], er, en ta i er) _e, speaker. P arlor - en skaaltale, r, toast, en stol, -e(r), chair. en bordtale> _ r> after . dinner en duk, e(r), table-cloth. speech. en skik [shik], ke(r), v ' et sprog, , language, manner, custom. ., en serviet', -ter, napkin. at tU lage ' l > (or at lage tU >> en karaf'fel, -ler, decanter. tO prepare ' tO COok ' et kj0k'ken, -er, kitchen. at P var te ' J ' to wait ( n en kok, ker, cook. en opvar'ter, e, waiter. at koke n to cook- en vert, er, host. at skaale, I or II, (or at vertinMe, r, hostess. drikke skaal), to drink to en gjest, er, guest. one's health; to toast, 63 at bestaa' av, to consist of dcr'som, if. (or in). samme, the same, an 'set, , e, esteemed. blandt [nnj, among, enhver', ethvert, every. kun, only. READING. I mange hjem er der ett vserelse som brukes kun som spisevaerelse. Dette vaerelse bar ttere (several) navne, Nogen kalder det spisestue, andre kalder det spisesal, eller ogsaa spisesalon. (Salon kan skrives som det ut- tales, nemlig med g: salon g). I spisestuen er der bord og stoler. Den som opvarter ved bordet kaldes opvarter. En kvinde som opvarter kan ogsaa kaldes opvarterske. Naar opvartersken daekker bordet, laegger hun fjzfrst paa en hvit duk, og saa laegges der paa tallerkener, kniver, gafler, skeer og saadant mere. Der ssettes ogsaa paa vandkarafler med glas. Og ved hver tallerken laegges en hvit serviet. Maten tillages i et andet vaerelse, som kaldes kj0kken. Den som lager til mat, kaldes kok ; er det en kvinde, saa kan hun ogsaa kaldes kokke, men kok kan brukes om baade mand og kvinde. Ordene kok, koke, og kjfikken kommer alle av ett og samme ord i et aeldre sprog (Lat. coquere). Hvert land bar sine egne bordskikker. I et norsk middagsselskab f0rer verten den mest ansete dame blandt gjesterne tilbords, og vertinden f^res tilbords av den mest ansete herre. Ved middagen, altsaa mellem retterne og ved desserten som ofte serveres litt senere holdes skaaltaler eller bordtaler. Der er mange slags (kinds of) bordtaler. Der kan vaere en tale for kongen, en for kvinden (i. e., the ladies), en for verten og vert- inden, en tale for anledningen, eller ogsaa for en eller anden av gjesterne, 6 4 COMPOSITION. I. This lesson is longer than the other lessons. 2. There are also more new words in this than in any of the others. 3. The most simple is often the most beauti- ful. 4. In spring the days are long, but in summer they are longer. 5. The longest day of the year is the 22nd of June. 6. The days are short in (om) the fall, but in winter they are shorter. 7. The 22nd of Dec. is the shortest day of the year. 8. Nothing is so good that it cannot be better; nothing so bad (gait) that it cannot be worse. 9. The sun is nearer than the stars, and the moon is nearest of them all. 10. It is hard (tungt) for the young to learn that which is old ; but it is harder for those who are old to learn that which is new. n. There are many who are diligent now and then (av og til), but fewest are they who always (altid) are dili- gent. 12. Even though we (om vi end) have learned much, there is much more that we have not learned. LESSON XV. COMPARISON OF ADVERBS. 41. Most adverbs are identical with the neuter singular of the corresponding adjective. Ex. !. hfiit, highly, derived from the adj. h0i, high. 2. godt, well, derived from the adj. god, good. 3. snart, soon, derived from the adj. snar, quick. Note. In the case of adjectives that have no inflected form for neuter, the adverb will be identical with the ad- jective in its common gender form; in such cases only the context will show whether the word is used adjectively or adverbially. Det er en deilig dag (adj.); Solen skinner deilig (adv.). 42. Comparison of adverbs : i. Adverbs formed from the neuter of adjectives and a few primitive adverbs are compared as the ad- jectives are sompared. Positive. godt vanskelig (difficult) ofte Comparative. bedre hjzfiere vanskeligere oftere Superlative. bedst hjzfiest vanskeligst oftest 2. The following are irregular in having a separate stem in the positive: ilde [ille], (badly) vaerre vaerst vel (well) bedre bedst litet, litt (little) mindre mindst gjerne (gladly, rather) hellere heist tit (often) tiere tiest For distinctions in use of adverbs see paragraph 60. VOCABULARY. et uttryk, , expression. en fe'rie, r, vacation. en eksa'men, er, examina- tion. Examen Artium [Art'sium], examination required for the degree of Bachelor of Arts. en student', er, a post- graduate; student. et stu'dium, er, a course of studies, such as law, medicine, etc. et fag, , a subject or branch of study. et kur'sus, er, course. et semester [semes'ter], re, semester. en terrain', er, term. matematik', ( ken), math- ematics. fysik', ( ken), physics. klas'sisk, , e, classical. real', , e, scientific. vi'denskap, er, science. videnska ' belig, , e, sci- entific. kemi [kjemi'], c. g., chem- istry. at op'holde [11] sig, to stay. at stude're, II, to study. at h0re (med) til, II, to be- long. at ind'dele, II, to classify or divide. 66 at begynde [bejyni'ne], II, latin', Latin. to begin. graesk, Greek, at bety', III, to mean. fransk, French. h0i, r, high. tysk, German, der'naest, secondly; in the engelsk, English. second place. saa'som, such as; like, under [nn], under. end [enn], (conj. of com- jul, c. g., Christmas; jule- parison) than. ferie, Christmas vacation. enten. . .eller, either... or. paaske, c. g., Easter. 1. Foreign nouns ending in urn and us, drop this end- ing before the postpositive and plural er: studium stu- diet studier ; kur ' sus kur ' set kur v ser. 2. The names of languages are not capitalized. As ad- jectives they end on sk; as final sk seldom permits the use of the neuter t, they only take the plural ending e: en norsk bok; et norsk ord; norske boker; norske ord. READING. Den tid vi hvert aar opholder os paa skole, kaldes skoleaar. I et skoleaar er der almindelig 9 maaneder. Aaret inddeles enten i tre terminer eller i to semestre. Det f^rste semester begynder som of test den anden uke i September. Det andet semester begynder enten sidst i januar eller i den fpYste uke i februar. Mellem se- mestrene er der ferie. Sommerferien er laengst; da har vi ferie paa tre maaneder. Ved juletider og i paasken er der ogsaa ferie, men bare paa en eller to uker. De som studerer ved hplere skoler, saasom colleges og universiteter, kaldes studenter; og de som studerer ved mindre skoler kaldes clever. I Norge brukes ordet student kun om en som har tat Examen Artium. Der er ogsaa andre ord som brukes forskjellig i norsk og i engelsk. I engelsk taler vi om at studere dette og hint subject. Det som vi i engelsk kalder subject heter paa norsk fag, og brukes om matematik, fysik, kemi, graesk, latin, fransk, o. s. v, De fjzfrste er realfag, de 6; sidste h0rer med til de klassiske fag. Man kan enten si at en studerer et fag, eller at man laser et fag. Disse forskjellige fag er inddelt i kurser. Av disse er der to slags, nemlig det klassiske kursus og realkurset. Naar en tar de fag som h^rer til det klassiske kursus, sier vi at ban tar eller gaar den klassiske linje. Om en som tar fagene der (which) hjzfrer til realkurset, sier vi at han gaar reallinjen. COMPOSITION. i. The school-year is often divided into three terms. 2. The first term is the Fall term and begins about (om- trent) the second Tuesday in September. 3. The sec- ond term is the Winter term; this is two weeks shorter than the first term. 4. The last term of the year is the Spring term, which is the shortest. 5. Between the first and second terms we have Christmas vacation. 6. The subjects are classified in courses; two of these are the classical course and the scientific course. 7. Some of the subjects which belong to the scientific course are physics, chemistry, mathematics. 8. Greek and Latin are two of the subjects which belong to the classical course. 9. Some subjects are easy and some are hard. 10. Some subjects are more difficult than others. II. Some subjects are easier than others. 12. It is not well to take many subjects at a time (ad gangen). 13. It is better to take few subjects at a time and get (learn) them well. 14. The lesson for tomorrow is more dif- ficult than the lesson for today. 68 LESSON XVI. PRESENT PARTICIPLE. 43. The present participle is formed by adding -ende to the verbal stem: at e/s^e elsffende; at s^inne skinnende; at flyte flytende; at gaa gaaende. 44. The present participle is used 1. as adjective: en skinnende sol, a shining sun; 2. as adverb : Han taltc flytende, He spoke fluently ; 3. as adverbial apposition: Han kom gaaende, He came walking. 45. The use of English forms in -ing and of Norse equivalents must be carefully observed. i. The present participle in both English and Norse is used: a. as adjective : a shining sun, en skinnende sol; b. as adverbial apposition: He came walking, Han kom gaaende. 1. The English participle used as adverbial apposition is often equivalent to a finite verb in Norse: He sat writing, Han sat og skrev. He stood speaking, Han stod og talte. 2. The Norse participle used as an adverbial modifier is often equivalent to an adverb in English: Han talte fly- tende, He spoke fluently. 2. In English the present participle is used vo form tenses; in Norse it is not: He is writing, Han skriver (not er skrivende). When the idea of continued action is strong, this progressive tense is equivalent to the idiom at holde paa (med) , to keep on (with) : He was writing when I Han holdt paa (med) at came. skrive da jeg kom. 69 3. The participle having plus the perfect participle of a verb (a construction denoting action just completed) is equivalent to a time phrase or clause : Having read the letter he a. Efter at ha last brevet tore it to pieces. rev han det istykker. b. Da (when} han hadde last brevet, rev han det istykker. 4. The participle being plus any predicate comple- ment is equivalent to a clause: a. Being sick he could not Da han var syk, kunde han come. ikke komme. b. Being wounded he had Da han var saaret, maatte to go home. han reise hfem. c. Being that he was sick Eftersom (as) han var syk he could not come. kunde han ikke komme. 5. a. The gerund (verbal noun in -ing) is equivalent to the infinitive : (1) Writing book. Skrivebok. (2) He began writing. Han begyndte at skrive. (3) Writing letters is a At skrive brev er en van- difficult art. skelig kunst. b. When the gerund is modified by a noun or pro- noun in the possessive case (showing the agent of the act expressed), it is equivalent to a noun clause with sub- ject and tense according to context ; the clause may be introduced by det. (1) His coming home was (Det} at han kom hjem a surprise. var en overraskelse. (2) Their having come At de var kommet hfem home was a surprise. var en overraskelse. 6. The abstract nouns in -ing correspond to the abstract nouns in Norse formed by adding to the verb stem -(ri)ing or -en: at skrive (skriv) skrivning, also skriven; at strabe (straeb) straben (striving) : a. Paa skolen larer b0r- At school the children learn nene skrivning. b. Man blir trcet av al den- ne skriven. c. Der er altid en strabcn efter at Icere no get nyt. writing. One gets tired of all this writing. There 'is always a striving to learn something new. VOCABULARY. en bygning, er, building. en gaard [gaar], e(r), large building. en leiegaard, e(r), flat (at leie, to rent). et hus, , house. en bolig, er, dwelling; res- idence. en indgang [nn], e(r), en- trance. en entre [angtre'J, er, entrance; entry. en etage [eta'sje], r, story (of a building). et 16ft, , upper story; up- stairs. en kjelder [11], e, cellar; basement. en trap, per, stairs. et trin, , step. en d0r, e(r), door. en ter'skel, ler, threshold. et gulv, , floor. et vindu, er, window. en gardin', er, curtain. et teppe, r, carpet; spread (bedspread). m0bler (pi.), furniture re- garded as pieces. mdblement' [m^blemang'], furniture regarded collect- ively. en leilighet, er, suite of rooms; apartments. en stue, r, a room; parlor. et vaerelse, r, room. et rum [romm], , room; space. et kam'mer, kam v re, room. et sovevaerelse [save ], r, sleeping room, bedroom. en seng, e(r), bed. en dyne, r, a coverlet cor- responding to a quilt. en pute, r, pillow, (also hodepute; hode, head). en so 'fa, er, sofa; couch. toiletsaker [toaleV ], toi- let articles. et foredrag, , lecture. en klokke, r, bell. en forelaesning, er, lecture (in a course of instruc- tion). et kate'ter, katetre, chair; desk. at bygge bygde bygget, going to ; is said to (or 1), to build. (followed by infinitive at f0re, II, to lead. without at), at o'verh0re, II, to conduct maa (modal aux. 75 and 78), recitation; to hear lessons. must, at eksamine ' re, II, to quiz; bred [bre], r, broad. to examine. iste ' denf or, or istedetfor, in at ringc, II, to ring. place of. burde, (modal auxiliary, 75 op, up. and 79), ought; should. nogen [noen], some one; skal (tense and modal aux. anyone. 75 and 76), is to ; is READING. Der er mange slags bygninger, baade store og smaa ; men de er alle mere eller mindre like. En stor bygning kan ha flere (several) etager, loft og kjelder; i en saa- dan bygning kaldes kjelderen kj elder etage. En bred trappe f0rer op til indgangen ; denne bestaar som oftest av to d^rer. I kontorbygninger er der lange ganger eller korridorer. Era disse er der andre d0rer som f0rer ind i kontorerne. Trapper fjzfrer fra den ene etage til den an- den. Og i h0ie bygninger er der ogsaa elevatorer eller heiser. Saadanne bygninger kaldes gaarder i norske byer. Altsaa sier man der forretningsgaard istedenfor business block. En bygning som brukes til at bo i, en bolig altsaa, kaldes almindelig hus. Der er ogsaa store bygninger hvor flere familier bor sammen. Disse kaldes leiegaarde, og svarer til amerikanske flats. De vaerelser som h0rer sammen, kaldes leilighet. Til en leilighet h^rer flere for- skjellige vaerelser, saasom kj^kken, spisevaerelse, stue, sovevaerelse og entre. Der er ogsaa andre navn paa vaerelser; en stue kan ogsaa kaldes storstue, dagligstue, og salon. Der er ogsaa andre vaerelser, saasom gjestc- vaerelse, barnekammer, o. s. v. Vakre m^bler, tepper 72 paa gulvet og gardiner for vinduet tjener til at gjjzfre et vaerelse hyggelig. Til et sovevaerelse eller sengekam- mer h^rer senger med tapper, dyner og hodeputer, kom- moder, speil, toiletsaker med mere. I entreen, eller ved entred^ren, er der en d^rklokke til at ringe med. De almindelige uttryk er at ringe paa eller ogsaa at ringe. "Det ringte!" "Ringte nogen?" "Der var nogen som ringte (paa)." En skolebygning er som oftest en meget stor byg- ning. Den er inddelt i kontorer, klassevserelser og labo- ratorier. Klassevaerelserne kaldes ofte auditorier, isser i saadanne klassevserelser hvor professoren holder fore- laesninger. COMPOSITION. I. My father is building a large two-story house. 2. The entrance to the main building (hovedbygning) is broader than the entrance to the other buildings. 3. A stairway should not have high steps. 4. This parlor ought to have a new rug and some new furniture. 5. These curtains are not as long as they should be. 6. I am going to (skal) read a new book this evening. 7. Having read the book, he began writing a letter. 8. Which is the greater art [which art is greatest], reading or writing? 9. This is not writing paper, but I have been using it as I haven't anything else (noget andet). 10. After learning my lessons, I sat writing letters till ii o'clock, ii. He stood talking with an old friend of mine. 12. He was a good speaker; he spoke very flu- ently. 73 LESSON XVII. CONJUGATION. 46. Paradigm of four type verbs, are given only with the first. Auxiliaries PRINCIPAL PARTS. Infinitive. I. at elske II. at laese III. at tro St. v. at skrive Imperfect elsket Iseste trodde skrev ACTIVE VOICE. Indicative Mode. Perf. participle. elsket laest trodd skrevet I. I pres.: elsker laese: past: elsket laest< fut.: skal elske laese pres. p.: bar elsket laest past p.: hadde elsket laest fut. p.: skal ha 1 elsket laest ist cond. : skulde 2 elske lasse 2nd cond.: skulde ha 3 elsket laest pres.: pres.: pres.: perf.: fut.: Imperative Mode. elsk laes Infinitive Mode. at elske at ha elsket at skulle elske laese laest laese Present Participle. elskende laesende III. St. v. tror skriver trodde skrev tro skrive trodd skrevet trodd skrevet trodd skrevet tro skrive trodd skrevet Subjunctive Mode. elske laese tro tro tro trodd tro skrive skriv skrive skrevet skrive troende skrivende 74 PASSIVE VOICE. Indicative Mode. i elskes laeses troes skrives pres.: | blir elsket laest trodd skrevet ( elskedes laestes troddes skreves past: ( blev elsket laest trodd skrevet ( skal elskes laeses troes skrives fut.: ( skal bli elsket laest trodd skrevet pres. p.: er blit elsket laest trodd skrevet past p.: var blit elsket laest trodd skrevet fut. p.: skal vicre blit elsket laest trodd skrevet ist cond. : skulde elskes laeses troes skrives 2nd cond. : skulde vaere blit elsket laest trodd skrevet Subjunctive Mode. f bli elsket laest trodd skrevet pres.: I vaere elsket laest trodd skrevet Imperative Mode. c bli elsket laest trodd skrevet pres. : ( vaer elsket laest trodd skrevet Infinitive Mode. i at elskes laeses troes skrives pres. : | at bli elsket laest trodd skrevet pres. p.: at vaere blit elsket laest trodd skrevet f at skulle elskes laeses troes skrives fut.: ( at skulle bli elsket laest trodd skrevet Present Participle. sing. c. g. : elsket laest trodd skreven sing. n. g.: elsket laest trodd skrevet plural: elskede laeste trodde skrevne Notes. i. Present tense of at faa may be used instead of skal (or vil) ha to form the future perfect: Jeg kommer naar jeg faar laest brevet (=skal ha laest). 2. Skulde as an auxiliary is equivalent to should. Skulde and vilde are the past tenses of the verbs whose present tenses are skal and vil (see 78). The present tenses, as we have seen, are used to form the future tenses (from the point 75 of view of the present) ; the past tenses are used to form the conditional tenses (future from the point of view of the past). See 79. 3. Imperfect tense of at faa may be used instead of skulde (or vilde) ha to form the second conditional: Han sa han skulde kcmme naar han fik last brevet (=skulde ha laest). 47. The subjunctive mode has only one verb form, that of the infinitive. It is used to express wish, prayer, and concession: a. Lange leve kongen! Long live the king! b. Komme dit rike. Thy kingdom come, c. Enhver handle efter Let each (every man) act eget skjpn. according to his own judgment. 48. The imperative mode has only one verb form, that of the verb stem. In verbs ending on -re and -le t the -e is retained for euphony. A verb in this mode expresses command: a. Lees hfiiere! Read louder! b. H&dre de gamle! Honor the aged. INFLECTION OF PARTICIPLE. 49. Perfect participles of transitive verbs are used as adjectives and are inflected for agreement. 1. Strong declension. Class I. en elsket s0n, et elsket barn; elskede b0rn. Class II. en last bok, et last brev; laste bftker. Class III. en sydd bokstav, et sydd ord; sydde bok- staver. St. v. en skreven bok, et skrevet brev; skrevne b0ker. 2. In the weak declension, the participle has the plural form. VOCABULARY. et bibliotek', er, library. et bokskap, , book-case. en hylde [11], r, shelf. en reel', er, shelf of books. en samling, er, collection. et eksem'pel, ler, example. en f ortael ' ling, er, story; novel. en roman', er, novel. en novel'le, er, novel. et digt, , poem. et verk, er, production (used of any book, but most often of a scientific work). et bind [nn], , volume. et dra'ma, er, drama. et skuespil, , play. et tegn [tein], , sign. poesi', c. g., poetry; that which is poetical, whether in verse or in prose form. pro'sa, c. g., ppose. dannelse, c. g., culture. litteratur', c. g., literature. histo'rie, c. g., history. natur', c. g., nature. indhold [nn 11], n. g., con- tents. art, er, c. g., kind. at samle, I, to collect. at opstille, I, to place (as on a shelf or in line). at taenke, II, to think. at digte, I, to compose; write poetry or fiction. at naevne, II, to name; men- tion. dannet, , ede, (part, of at danne, to form), cultured. privat', , e, private. skj0n, t, ne, beautiful. skj0n'litteratur, fiction. lik, r, like; similar. daarlig, , e, poor; bad. en klasse, r, class. at finde [nn], fandt fundet, to find. at paa'staa, to claim ; to say. at ta sig ut, to appear (well) ; make (a good) appearance. at komme an paa, depend on. sam'men, together. st0rrelse, r, c. g., size. for'at, so that; in order that. READING. I ethvert hjem burde der vaere et bibliotek. Man kan gjerne paastaa at et bibliotek er tegn paa en dannet familie, et dannet hjem. Men meget kommer an paa hvad slags b0ker der findes i biblioteket. Der er ogsaa daarlige b0ker, og at saadanne blir laest, er alt andet end tegn paa dannelse. B^kerne opstilles i store skap med hylder i. Disse 77 kaldes bokskap og bokhylder. En hylde med b0ker kan ogsaa kaldes en real, eller bokreol. Som oftest opstilles de tyzflcer sammen som er av samme st^rrelse, forat reo- lerne skal ta sig bedre ut. Man inddeler b0ker i klasser efter deres indhold. Der er to store hovedklasser, nemlig videnskabelig litteratur og skj0nlitteratur. Disse kan igjen inddeles i mange for- skjellige klasser. Videnskabelige verker handler om naturvidenskap, historic, miatematik, o. s. v. Skj^nlitteratur kan vaere av mange slags. Der er poesi og prosa. Der er digt, skuespil (drama, komedie, tragedie), romaner og fortsel linger. En forfatter som skriver skj^nlitteratur, kaldes digter. Norge har mange store digtere. Blandt disse kan naevnes Henrik Ibsen, Bj^rnstjerne Bj^rnson, Jonas Lie, Ivar Aasen, Aasmund Vinje, Per Sivle, Arne Garborg og mange andre. Vi burde alle bli kjendt med den norske litteratur. COMPOSITION. i. Every cultured home ought to have many good books. 2. A good library whether it is a large or a small collection is a sign of culture. 3. Much depends upon what kind of books one reads. 4. We do not all like the same kind of literature ; some would rather read scientific works than they would read fiction. 5. One should read some of each ; it is not better to read science only, than to read only fiction. 6. The best culture is obtained through (faaes ved) reading the best in all classes of literature. 7. Poetry consists mainly [for the most] of short poems; but a poem may also be a whole play. 8. Ibsen's Brand is such a poem, and also Peer Gynt; these are two of the greatest productions in Norse literature. 9. Ibsen wrote Brand in his 37th year ; he wrote it in [on] three months. 10, Peer Gynt, 78 which many claim to be [say is] the greatest of all his dramas, was written one year later, u. School libraries are usually much larger than private libraries. LESSON XVIII. There are a number of words of such nature that they offer difficulty both to grammatical treatment and to defini- tion. In this and a few lessons following, some of these particles, prepositions, and pronouns are taken up in ex- amples showing their use. The student must bear in mind that the equivalents given in English do not always give the exact shade of meaning. 50. /a, jo, yes. a. In answering questions, jo is used when the question is put negatively. 1. Kommer han snartf Ja, nu kommer han. 2. Kommer han ikke snartf Jo, nu kommer han. b. Ja and jo are used in a disconnected way like the English well, why, etc. Ja has often an enquiring force ; jo is chiefly emphatic. 1. Ja, hvad sier du til del? Well, what do you say to that? 2. Ja, det har ogsaa jeg Well (or yes), I have said sagt. the same thing. 3. Ja, saa gaar vi da. Well, we are off then. 4. Du er jo gammel alt. Why, you are old already. 5. Jo, det var gutten sin, That was the fellow for det! you ! 6. Han kunde jo ikke an- He couldn't help it, of det. course. 7. Ja vel. Very well. 8. Ak fat Alas! 9. Jo da. Why yes; yes, certainly. 79 5 1 . A^ei is the negative answer to a question, also has other idiomatic uses. It 1. Nei, saa vakkert! 2. Nei, se der! 3. Nei, hvad sier duf 4. Nei, du sier da vel ikke det? 5. Nei, aldeles ikke! 6. Nei da. How beautiful! Just look! What? You don't say ! By no means. No ; not at all. 52. Av is translated by of, out of, off, from, In, for, by. 1. Har De last no gen av hans nye bfiker? 2. Nei hvor elskvcerdig det var av Dem at komme. 3. Der var bare nitti av hvert hundrede som kun- de baade lase og skrive. 4. 0yvind tok hiten av og kastct den ende op. 5. leg hprte det av en ven av mig. 6. Han var gammel av oar. 7. Han kommer ikke, av en eller anden grund. 8. Boken er skrevet av rnson. 53. Om is translated during, per, a. 1. leg spurte han om han kunde komme. 2. Han sa han skulde vcere her om en time. 3. Han skrev ikke noget om hvordan han har det. Have you read any of his new books ? How kind it is of you to come. There were but 90 out of every hundred who could both read and write. 0yvind took his cap off and threw it straight up. I heard it from a friend of mine. He was old in years. He is not coming for some reason or other. The book is written by Bj^rnson. by if, in, about, by, for. I asked him if he could come. He said he would be here in an hour. He did not write anything about how he is getting along. 8o 4. De gik side om side. 5. De spilte om penge. 6. Du har ingen ide om hvor deilig det var. 7. Ft spiser tre ganger om dagen. 54. Ved is translated 1. Han er Icerer ved uni- versitetet. 2. Han sitter ved bordet og skriver. 3. Bordet staar ved vin- duet. 4. Det store slag ved Svol- der stod i aaret icxx). 5. Der er noget ved ham som jeg ikke liker. 6. Hold fast ved hvad du har. 55. Med is translated by with, in, by, on, among, along. They walked side by side. They played for money. You have no idea (of) how beautiful it was. We eat three times a day. by at, by, of, about, to. He is instructor at the uni- versity. He is sitting at the table writing. The table stands by the window. The great battle of (or at) Svolder took place in the year 1000. There is something about him that I don't like. Stick to what you have. 1. Hvem gaar med mig? 2. Med andre ord, hvem vil gaa med? 3. at multiplicere med . .. 4. Han gjorde det med forsat. 5. Han var med de ffirste som gik. 6. med et eneste spring. Who will go with me? In other words, who will come along? to multiply by .... He did it on purpose. He was among the first to leave: at a single bound (or leap). 56. For is translated by for, to, at, of, about, too. Skriv et brev for mig. Write a letter for me. Vil De vcere saa venlig at Icese litt for mig? 3. Det er det samme for mig. Would you kindly read a little to me? It is all the same to me. 8i 4. Det laa like for hans It lay right at his feet. fitter. 5. Jeg er bange for den I am afraid of that dog. hunden. 6. Jeg er cengstelig for I feel worried about my min bror. brother. 7. Lees ikke for megei. Don't read too much. 57. Paa is translated by on, in, at, of. 1. Boken ligger paa bor- The book is lying on the del. table. 2. Vi bor paa landct. We live in the country. 3. Gaar De paa (or i) te- Do you go to the theater? ater? 4. Jeg har hprt det paa I have heard it at the the- teatret. ater. 5. Han er en niand paa 25 He is a man of 25 (years). (aar). 58. Til is translated by to, JOT, towards, until, of. i. Han talte til os, " He spoke to us. 2. Har du Icert leksen til Have you learnt the lesson imorgen? for tomorrow? 3. Han tok veien til by en. He took the road towards town. 4. Du faar vente til siden. You will have to wait until later. Odin is the father of Thor. to all sides. 5. Odin er far til Tor. 6. til alle sider. 7. av og til. now and then. 59. Over is translated by over, across, above, beyond. 1. Hun satte det over il- She put it over the fire. den. 2. Han gik over gaten. He went across the street. 3. Vandet gik over sko- The water went above the ene. shoe-tops. 4. Det er over al beskri- It is beyond all description. velse. 82 60. Distinction in use of adverbs. 1. Gait (wrong) and daarlig (poorly) are often used as positive instead of ilde, while the comparative and superlative are retained. Daarlig is also compared regularly. Del var gait nok fpr, men It was bad enough before, nu er det vccrre. but now it is worse. Det staar daarlig til endnu, Conditions (or things) are men det har vcsret varre. bad now, but it has been worse. 2. Ofte and tit are synonyms; but ofte is more em- phatic and is preferred in common usage. Sometimes both are used: Det hinder tit og ofte. 3. a. Gjerne has no exact English equivalent, but may be rendered in various ways. It connotes the idea of willingness where the element of will or volition may enter in; otherwise it connotes readiness or possibility. Det gj0r jeg meget gjerne. I'll do that with great pleasure. Imorgen kommer det gjer- Tomorrow it may possibly ne til at regne. rain. b. In the comparative and superlative gjerne ex- presses an idea of preference. Jeg laser hellere end jeg I would rather read than skriver. write. Jeg vil heist lase. I prefer to read. 4. Litet and litt usually have the same meaning. Litet is the neuter of the adjective liten, hence it is the regular adverbial form. But before other adjectives and adverbs, litt is used in place of litet. Det er litt sent. It is a little late. Her er litt papir. Here is some paper. Han laste for litet. He read (studied) too lit- tle. 83 5. a. Godt. and vel are both adverbs corresponding to the adjective god. In some cases they can be used in- terchangeably. Han kan leksen sin godt He knows his lesson well. (not vel}. Far vel, min ven. Farewell, my friend. b. Vel is used with secondary meanings : assurance : Ja det var vel. Yes, certainly. supposition : Det gaar vel You are getting along well, godt? I suppose ? intensive : Det gaar vel It goes too well. (with stress) godt. 6. Adverbs indicating direction are made to indicate locality by adding -e: nt ute, outside; ind inde, inside. 7. Da (when) and naar are used as conjunctive adverbs. a. Da introduces a clause whose verb denotes a single act in past time : Han var hjemme da jeg kom. b. Naar introduces a clause whose verb denotes ( i ) a single act in future tense: Han blir (will be) hjemme naar (when) jeg kommer ; (2) a recurring act in any tense: Han brukte at v&re hjemme naar (whenever) jeg kom. LESSON XIX. INDEFINITE PRONOUNS. 61. The indefinite pronouns are, det, man, en, nogen, ingen, somme, mangen, anden, al, hver, enhver. 62. Det is translated by it. It is used as imper- sonal subject and as introductory subject. 8 4 1. Det regner; det sner; It rains ; it snows ; it blows. det blaaser. 2. Det siges at han er It is said that he is a hun- hundrede aar gammel. dred years old. 3. Det er ikke godt at vite It is hard to tell how soon hvor snart det sker. it will happen. 4. Det var mig som for- It was I who told him (it). tallc ham det. 63. Man has no corresponding word in English. It may be rendered by the]), Tve, people, one. (Comp. Germ, man, French on.) 1. Man sier at han har They say he has written a skrevet en ny bok. new book. 2. Man tror ikke paa sp0- We (or people) do not be- kelser og slikt nu Iccnger. lieve in ghosts and the like now any more. 64. En (poss. ens) is used in the same sense as man. But while man can be used only as subject, en may be used both as subject and object, and also as possessive modifier. 1. En kan ikke tro alt en One can't believe every- hfirer nu tildags. thing he hears now a-days. 2. En tror ens egne ven- One ha"s most confidence in ner bedst. his (one's) own friends. 65. Nogen is used both substantively and ad- jectively. The meaning must be determined from the context. Among the equivalents are: some, some one, somebody, any, anyone, anybody, something, any- thing. 1. Her har du no gen b0- Here you have some books ker at Icese. to read. 2. Her er noget papir for Here is some paper for you dere at skrive paa. to write on. 3. Har du no gen b0ker Do you have any books or eller noget lasestof? any reading matter? 85 4. Jeg saa nogen gjennein I saw some one thru the vinduet. window. 5. Har du set nogenT no- Have you seen anybody, get? anything? 6. Jeg har h0rt noget vak- I have heard something kert om dig. nice about you. 7. Jeg har ikke hflrt no- I haven't heard anything. get. 8. Jeg har ikke h0rt noget I have heard nothing about oin det. it. 66. Ingen (sing. & plur. n. g. inlet). The primary meaning is i^fye en. As adjective it may be used in the plural, meaning no. Other equivalents are: no one, none, nobody, nothing. 1. Jeg saa in gen (ikke I saw no one where I nogen} hvor jeg stod. stood. 2. Gi mig nogen penner, Give me some pens, I have jeg har in gen. none (haven't any). 67. Somme (some) is used both as adjective and as substantive. 1. Der er somme som There are some who can ikke kan uttale vokalen not pronounce the vowel y- y- 2. Somme vokaler er mere Some vowels are more dif- vanskelige at uttale end ficult to pronounce than andre. others. 68. The adjective mange (many) occurs as a pronoun in various forms: rnangen (many a), mangen en (many a one), mangt (many things). 1. Det har han sagt mig Many a time has he told me saa mangen gang. that. 2. Mangen ens liv er gaat Many a one's life is lost tapt i hav og storm. (has been lost ; lit. : is gone lost) in storm and sea. 86 3. Var der mange hjeni- me hos dere igaarf 4. Han har mange penger i banken. 5. Der er mangt at gj0re nu om dagen. 6. Han farer med saa mangt at han faar ingen- ting gjort. Were there many at your place yesterday? He has a lot of money in the bank. There is a lot to do now (a) days. He is at so many things that he doesn't get any- thing (gets nothing) done. 69. Anden, n. g. andet, pi. andre (other), is used adjectivel]) and substantiveh. It 1. Det var ikke dig jeg mente, det var en anden. 2. Det er ikke det jeg mener; jeg mener noget ganske andet. 3. Hvad er det de andre har at gjtfre? 4. Hvad har andre folk med det at gj0re? 5. Det var i en anden bok jeg Iczste det, ikke i den- ne. I didn't mean you, I meant some one else. That isn't what I mean; I mean something quite different. What is it the others have to do? What have other people to do with that? It was in another book I read it, not in this (one). 70. Al, n. g. alt, pi. alle (all). The common gender form, a/, is used as adjective only. Alt and alle are used both adjectively and substantively. That the earth moves and the sun stands still is something everybody knows in our day those who can read, at any rate (at least). It is not all gold that glit- ters. i. At j or den gaar og so- len staar, er noget alle vet i vore dage de som kan Icese da. 2. Det er ikke alt guld [gull] som glimrer. 71. //ver, n. g. hvert (each, every), forms com- pounds with the ind. art.: en/iver, ethvert (anyone, any) . Used adjectively and substantivdy. 1. Vi larer no get for hver dag som gaar. 2. Vi maa lare hvert ord og hver satning i hele leksen. 3. Enhver som vil lare no- get, maa Icese med flid. 4. At ilden [illen] er varrn er no get ethvert (hvert) barn vet. We learn something each day that passes. We must learn every word and every sentence in the whole lesson. Anyone who wants to learn must study with dili- gence. That fire is warm is some- thing every child knows. 72. Some of the pronouns and conjunctive ad- verbs form a class of compounds by adding som heist. This corresponds somewhat to the idiomatic use of -ever, whatever, and at all The force of som heist may sometimes be rendered by 1. Kom naar som heist. 2. Dette er noget man kan tale om hvor som heist. 3. Hvem som heist kan komme. 4. Nu kan vi Icese hvad som heist. 5. Nu kan vi snart Icese hvilken som heist norsk bok. 6. Er der nogen som heist grund [nn, reason] for ikke at ha Icert leksen? 7. Der er ingen som heist grund. Come at any time. This is something one may speak about any place. Anyone at all may come. Now we can read anything at all. Now we shall soon be able to read any Norse book whatever. Is there any reason at ah for not having learnt the lesson ? There is no reason what- ever. 73. Use of gang, time. i. 2. 3- 4- en gang, engang. den gang, en og anden (gangen). gang once (numerically), once, once upon a time, then ; that time, once in a while. 88 5. baade den ene gangen og den anden. 6. gang paa gang. 7. no gen gang. lit. : both the one time and the other, time and again, any time (ever). RECIPROCAL PRONOUNS. 74. The reciprocal pronouns are hinanden [hinan] and hverandre [verandre.] Hinanden re- fers to two, and hverandre to more than two. 1. Lareren og eleven hil- ste paa hinanden. 2. Leer er en og eleverne hilste paa hverandre. The teacher and the pupil greeted each other. The teacher and the pupils greeted one another. LESSON XX. MODAL AUXILIARIES. 75. The six modal auxiliaries are skulle, ville, fyunne, maatte, burde, turde. 1. The modal auxiliaries are followed by the in- finitive without the sign at. Han burde komme snart. He ought (to) come soon. 2. In the inverted word order the subject comes be- tween the auxiliary and the verb. F0rst da turde han komme. First then he dared to come. PRINCIPAL PARTS. Infinitive. Present. Imperfect. Perf. part at skulle skal (shall) skulde [11] skullet at ville vil (will) vilde [11] villet at kunne kan (can) kunde [nn] kunnet at maatte maa (must) maatte maattet at burde b0r (ought) burde burdet at turde t0r (dare) turde turdet 76. Sfyulle and ville are nearly identical with shall and will. 1. Their present tenses are used as auxiliaries to form the future (22, 3 and 6). 2. Their imperfect tenses are used as auxiliaries to form the first conditional and second conditional tenses. ist cond.: skulde skrive, should write. 2nd cond.: skulde ha skrevet, should have written. ist cond.: vilde laese, would read. 2nd cond.: vilde ha laest, would have read. 3. Skulle expresses an idea of: a. command: Nu skal dn gaa. Now, go! b. duty : Du skulde ha goat da han bad dig. You should have gone when he told (asked) you to. c. rumor : Han skal vcere en stor taler. He is said to be a great speaker. 4. Ville expresses an idea of: a. will: leg gj0r det fordi jeg vil. I do it because I want to (will to). b. choice : Jeg gj0r hvad jeg vil. I do what I please. c. intent: Jeg vil skrive. I am going to (intend to) write. 77. Kunne expresses an idea of: a. knowing: Jeg kan leksen. I know the lesson, b. ability: Han kan lase. He can read. c. permission : Nu kan du gaa. Now you ma*y go. d. possibility : Det kan bli regn. It may rain. CONJUGATION OF INDICATIVE MODE. Indicative Mode. pres.: kan (can) know am able imp.: kunde (could) knew K was able fut.: skal kunne shall know shall be able pres. perf. : har kunnet have known have been able past perf.: hadde kunnet had known had been able fut. perf.: skal ha kunnet shall have shall have been known able 1st cond. : skulde kunne should know should be able 2nd cond.: skulde ha kun- should have should have net known been able Infinitive Mode. pres. inf.: at kunne to know to be able perf. inf.: at ha kunnet to have known to have been able fut. inf.: at skull e kunne Note i. All the modal auxiliaries may be conjugated like kunne. But they do not "make sense" in all the tenses. However, they are used with a wider tense reference than the corresponding English equivalents: Jeg maa gaa, I must go; Jeg maatte gaa, I had to go. Note 2. In the 2nd conditional, ha is often omitted: skulde kunnet. In a similar way any modal auxiliary may be followed by a perfect participle: maatte reist; burde reist. 78. Maatte may be rendered by must, be obliged to, have to, etc. It expresses : a. obligation: Jeg maa gaa, I must go (leave). Jeg maatte gaa, I had to go. b. permission: Maa jeg faa et glas vand? May I have a glass of water? c. wish: Maatte du aldrig glemme dit barndoms- hjem. May you (would that you might) never forget the horn^e of your childhood. 79. Burde is equivalent to ought. It expresses : a. duty: Du burde Icere dine lekser bedre. You ought to learn your lessons better. b. fittingness: Saadan (or slik) b0r det vcere, og ikke anderledes. Thus it ought to be, and not other- wise. 80. Turde expresses an idea of: a. daring: Jeg t0r alt som cerlig er, I dare all that is honorable. Tpr du sp0rre ham? Do you dare to ask him? b. 'permission : Tfir jeg spflrre Dem om Dcres navn? May I ask your name? c. .possibility: Det t#r vcere farlig, It may be dan- gerous. 81. Expressions in common use. 1. Skal du hjem? 2. Hvad skal jeg der? 3. Hvad skal jeg med det? 4. Hvad skal det veer e til? 5. Saa skal det vcere! 6. Det skal saa vcere. 7. Det skulde vcere en vits. 8. Han skal til at studere, 9. Han skulde til at skrive. 10. Han skulde ha vceret her ved g-tiden. 11. Skulde du trceffe ham, saa hils ham fra mig. 12. Der skal penger til at gaa paa skole. 13. Komme hvad der vil. 14. Man kan hvad man vil. 15. Hvad er det du vil? 16. Han vet hvad han vil. 17. Hvad vil det si? 1 8. Det vil si (d. v. s.}. 19. Jeg kan ikke for det. Are you going home ? What should I do there (have I there to do) ? What should I do with that? What is the use (of that) ? Thus it shall be ! It is thus to be. It was intended as a joke. He is going to (begin to) study. He was about to begin writ- ing. He was to have been here at 9 (o'clock). If you happen to (should you) meet him, greet him from me. It takes money to attend school. (Let) come what will. One can do that which he wills to do. What do you want? He knows his (own) mind. What does that mean? That is to say (i. e.). I can't help it. 92 82. The following verbs are passive in form but active in meaning (deponent verbs) : at synes, to seem. at mindes, to remember, at trives, to thrive. at dages, to dawn. at laenges, to yearn, to long at gr0nnes, to become green, for. at vaares, coming of spring, at aeldes, to grow old. at lykkes, to succeed. 83. The present is like the infinitive. The im- perfect tense is formed by replacing -es with -edes. In many cases other endings are used: -/es, and -ets. Ex.: lykkedes, lykkets, lyktes; laengedes, laengtes; tri- vedes, trivdes; aeldes, aeldedes. CONJUGATION. Indicative Mode. pres.: mindes. lykkes. imp.: mindtes. lykkedes. fut.: skal mindes. skal lykkes. pres. perf.: bar mindtes. er lykkedes. pastperf.: hadde mindtes. var lykkedes. fut. perf.: skal ha mindtes. skal vaere lykkedes. ist cond.: skulde mindes. skulde lykkes. 2nd cond.: skulde ha mindtes. skulde vaere lykkedes. Infinitive Mode. pres. inf. : at mindes [nn]. at lykkes. perf. inf. : at ha mindtes. at va?re lykkedes. fut. inf.: at skulle mindes. at skulle lykkes. I. Lykkes is used in two ways: a. Arbeidet lykkes. The work is successful (is succeeding). Arbeidet har lykkedes. The work has been success- ful. o. Det er lykkedes mig at I have succeeded in getting bli fardig. thru. 93 Notice that in a, it takes the auxiliary at ha like most other verbs in the active voice. In b, the auxiliary at vaere is used. RECIPROCAL VERBS. 84. Some verbs with passive form are reciprocal in meaning. Vi sees igjen = in skal se hinanden igjen. Vi trceffes imorgen = Vi trceffer hinanden imorgen. REFLEXIVE VERBS. 85. A few verbs require the subject to recur as object. They are called reflexive verbs. leg shammer mig. I am ashamed of myself. Han forsnakket sig. He made a break (lit. : mis- spoke). Nu har du forsovet dig. Now you have overslept. 86. Sig is used for the third person regardless of the number or gender of the subject: Ex.: Han slog sig. He hurt (struck) himself. Hun slog sig. She hurt herself. Barnet slog sig. The child hurt itself. Barnene slog sig. The children hurt them- selves. LESSON XXI. VOCABULARY. grammatik', ( ken), gram- kas'us, c. g., case. mar - form, c. g., case. et substantiv', -er, noun. gen 'i t iv, genitive, et navnord, , noun. kj0n, n. g., gender; sex. eieform Possessive. faelleskj0n, common gender. nom'inativ, nominative. intetkj0n, neuter gender. naevneform, nominative. 94 en gjenstand fnn], c, ob- e'gentlig, really. ject; thing. begge, both, en e'genskap, er, property. let, , te, light, easy. en vokal', er, vowel. hvor'for, why. en samtale, r, conversa- fordi', because. tion, dialogue. der'for, therefor, at naevne, II, to name; men- at vise, II, to show. tion. at b0ie b0ide b0iet, to in- at eie eide eiet, to own. fleet (lit., to bend). at saette satte sat, to b0ining, c. g., inflection. place; put. hvor'av, of what; from at saette til, to add. what, at foran'dre, I, to change. READING. For at kunne et sprog maa man studere sprogets grammatik. Grammatik er det fag som laerer os hvor- dan sproget er bygget op eller sammensat. Et sprog bestaar av ord, og disse er inddelt i forskjellige klasser. Den klasse som man f^rst tar op for at studere, kaldes substantiver, Der er ogsaa et norsk ord for samme klasse, nemlig navnord; de kaldes saa fordi substanti- verne er navn, d. v. s., de naevner. Et substantiv (navn- ord) er altsaa et ord som naevner noget. Et substantiv kan naevne en gjenstand, eller flere gjenstande. Denne egenskap, at det samme ord kan naevne en eller flere, kaldes tal. Dersom substantivet naevner bare en, siges det at vaere ental; naevner det flere end en, siges det at vaere flertal. Ental kaldes ogsaa sin- gularis, og flertal kaldes pluralis. Substantivet bar ogsaa en anden egenskap, nemlig kj0n. Saadanne ord som hjem, hus, brev, o. s. v., sier vi er intetkj0n; saadanne som bok, mand, kvinde, f ami- lie, sier vi er ftzlleskjpn. Der er en liten ordklasse som viser os enten et substantiv er intetkj^n eller faelleskj^n. Disse ord heter artikler. 95 . Der er forskjellige slags artikler ogsaa. Der er den bestemte artikel og den ubestemte artikel. Den ube- stemte artikel har to former : en og ct. Et er intetkjjzfns- formen, og naar den brukes, viser det os at substantivet er intetkj^n. En er faelleskj^nsformen, og den viser os at substantivet er fselleskj^n. Saa er der den bestemte artikel. Den er igjen av to slags: substantivets bestemte artikel og adjektivets bestemte artikel. Den fo'rste er ikke no jet ord, men en endelse; faelleskj^nsendelsen er -en, og intetkj0nsendelsen -et. Man kan let se hvorfor artikelen kaldes bestemt og ubestemt. Ta til eksempel: en bok; det kan vaere denne bok, bin bok, eller hvilken som heist bok ; men sier vi boken, da kan det kun vaere en bestemt bok der er tale om. Derfor kaldes disse ar- tikler den bestemte og den ubestemte artikel. Naar et navnord har den bestemte artikel, sier vi at det staar be- stemt, eller at det staar i bestemt form. Den ubestemte artikel brukes kun i ental; substantivets bestemte artikel brukes ogsaa i flertal, og heter -ene i begge kj0n. Naar et adjektiv brukes med et substantiv, bruker man en anden artikel, nemlig adjektivets bestemte artikel. Denne heter den i faelleskjjzfn, det i intetkj^n, og de i flertal begge kj0n. Til eksempel: den h0ie bygning, det hjziie hus, og de hole bygninger, de hjzlie hus. Et substantiv danner flertal som oftest ved endelser. Disse flertalsendelser er -e, -er, -r. De fleste danner flertal paa -er, isaer saadanne ord som har mange stavelser. In- tetkj^nsord paa kun en stavelse har som oftest ingen fler- talsform, men samme form brukes baade i ental og fler- tal. Nogen ord danner flertal ved at forandre ordets vo- kal, og nogen baade forandrer vokal og tar endelse. Dette, at forandre ord saaledes for at vise tal, kj0n, o. s. v., kaldes brining. At saette til endelser, o. s. v., er at b0ie. Et substantiv, har vi laert, kan b0ies i tal. Det kan ogsaa bjzties i kasus. Naar et substantiv brukes som . 96 subjekt eller som objekt, siges det at staa i nominativ (kasus), eller i nccvneformen. Men det kan ogsaa brukes adjektivisk, saasom "guttens bok", hvor det viser at bo- ken tilhp'rer gutten. I denne form siges det at staa i geni- tiv (kasus), eller i eieform. Eieformen dannes ved at ssette til endelsen -s. Som vi ser av eksemplet, kan geni- tivsendelsen ogsaa saettes til substantivets bestemte artikel naar denne brukes. CONVERSATION. 1. Hvad bestaar et sprog av? 2. Hvilket fag laerer os hvordan et sprog er sat sammen? 3. Hvad er grammatik? 4. Hvad er et navnord? 5. Hvad er en artikel? 6. Hvordan boles artiklerne? 7. Hvilke egenskaper bar et substantiv? 8. Hvordan b^ies et substantiv i tal? 9. Hvordan boles det i kasus? LESSON XXII. VOCABULARY. en handling [nn], er, act; ut's*0telse, c. g., omission, action. eliding, en re 'gel, regMer, rule. egennavn, proper noun; en konsonant', er, conso- at beskn ve, to cescribe. nant. at laegge la lagt, to lay. en vokal , -er, vowel. at legge merke til> to pay en undta'gelse, r, excep- attention to. tion - at fordob'le, I, to double, et merke, r, sign. a t ut'st0te utst0tte ut- fordob'ling, c. g., doubling. st0tt, to drop. 97 at beto'ne, II, to emphasize. at kjende [nn], II, to know; recognize; be acquainted with. u , negative prefix. boielig, , e, (bendable), capable of being inflected. laerd, , e, learned; edu- cated. let, , te, light; easy. sort, , e, black. lens, , , devoid of. tilf reds', , e, satisfied. norsk, , e, Norse. indbildsk, , e, conceited. falsk, t, e, false. faelles, , , common (to two or more). avsides, , , remote; out- of-the-way. mid 'dels, , , mediocre; middling. stakkars, , , poor; piti- able. fri, r, free. st0, r, steady. blaa, t, , blue. ae'del, t, sd v le, noble. lydelig, , e, sounded; not silent. stum, t; me, silent. regelmaes'sig, , e, regu- lar. saerlig, specially. slut, c. g., end. til slut, to end with; in clos- ing. undta'gen, except. for 'an, before; ahead of. med hensyn til, with refer- ence to; as regards. at vaere tilfaelde(t) med , to be the case with. READING. Et substantiv kan naevne en person, en gjenstand, en egenskap, en handling, o. s. v. Men en person kan vaere stor eller liten, en gjenstand kan vaere ny eller gammel, en handling kan vaere god eller ond. Disse ord, stor, liten, ny, god, brukes sammen med substantivet for at beskrive det som substantivet naevner. De kunde derfor kaldes beskrivelsesord (descriptive words), men i gram- matikken kaldes de almindelig ad/ektiver. Uttrykket beskrive betyr egentlig at si hvordan en ting er, eller hvordan den ser ut. Et adjektiv er altsaa et ord som be- skriver det som substantivet naevner. Ogsaa adjektiverne har sin brining. Et adjektiv kan vaere ental eller flertal ; i ental kan det vaere fselleskj^n eller intetkjp'n. Den form adjektivet har naar det bare 9 8 naevnes (altsaa uten nogen b^iningsendelse), kaldes ental falleskjfln. Eks. : stor, gammel, o. s. v. Intetkjjzfas- formen dannes ved at saette til endelsen -t. Eks.: stort, gammelt, nyt, o. s. v. Flertalsformen dannes ved at saette til endelsen -e : store, gamle, nye. Naar et adjektiv danner intetkj0n ved endelsen -t, og flertal ved endelsen -e, sier vi at det b^ies regelmaessig. Men der er adjektiver som ikke tar -t (altsaa ub^ielige i kj0n) ; der er adjektiver som ikke tar endelsen -e (ub0ie- lige i tal) : og der er adjektiver som tar hverken -t eller -e (ub^ielige baade i kj0n og tal). Nu skal vi fjzfrst se paa dem som er ub^ielige i kj0n. Men fyrst maa vi naevne en regel med hensyn til lang og kort vokal. En vokal er almindelig kort foran to konso- nanter; men foran en konsonant kan den vaere enten lang eller kort. Nu, dersom vi tar adjektivet hvit (lang vokal), saa kan vi saette til endelsen -t, da blir intet- kj^nsformen hvitt, som uttales med kort vokal. Vi sier altsaa en hvit side, men et hvitt blad. Men dersom adjektivet ender paa -t med kort vokal (let), da kan ikke ordet forandres ved at saette til intet- kj^nsendelsen, ^ordi det ender paa -t, og vokalen er alle- rede kort. Altsaa sier vi en let bok og et let sprog. Ad- jektiver som ender paa -t med kort vokal, er altsaa ub0ie- lige i kj0n. Det samme er tilfaelde (is the case) med ad- jektiver som ender paa -t med konsonant foran, for ogsaa da er vokalen kort : en sort side, eller et sort papir. Ord som ender paa lydelig d (d. v. s. dersom d ikke er stum) tar heller ikke endelsen -t, da d foran t ikke kan utta- les : en lard mand, et lard uttryk. Ord som ender paa -s med konsonant foran, kan ikke b^ies i kj0n : gjangs, , -e. Adjektiver som dannes av egennavn, saasom engelsk, norsk, tysk, o. s. v., tar heller ikke -t (tysk, , -e), og ikke andre adjektiver paa -sk (indbildsk, , -e) undtagen saadanne som har bare en stavelse (falsk, t, -e). 99 Saa er der en stor klasse adjektiver som ender paa -ig, og -lig; disse er ogsaa ub0ielige i kj0n : lydelig, , -e. Adjektiver kan ogsaa vaere ub^ielige i tal. F0rst bar vi de adjektiver som ender paa vokal : blaa, t, . Disse tar ikke endelsen -e, undtagen ny, fri og st$, som bfties regelmaessig. Dernaest er der adjektiverne som ender paa -es: falles, , . Tilslut er der en klasse som en- der paa -s med konsonant foran i ubetonet stavelse: middels, , . Ub^ielige i kj0n er altsaa a. adjektiver paa t med kort vokal : let, , -te. b. adjektiver paa t med konsonant foran : kort, , -e. c. adjektiver paa lydelig d: lard, , -e. d. adjektiver paa j (ikke alle) : gjangs, , e. e. adjektiver paa sk (ikke alle) : indbildsk, , -e. f. adjectiver paa -ig og -lig: lydelig, , -e. Ub^ielige i tal er a. adjektiver paa vokal (ikke alle) : blaa, t, . b. adjektiver paa es i ubetonet stavelse : idles, , . I adjektivets brining er der to ting som saerlig maa laegges merke til. Det ene er konsonantfordobling, det andet er utstfitelse av vokal. Naar en konsonant kom- mer til at staa mellem to vokaler, og den f^rste er kort og betonet, da maa konsonanten fordobles : let -^- -e = lette. Naar ord som ender paa -el, -en, -er, tar endelsen -e, da maa den f0rste -e states ut: det var den f^rste halvskillingen de snakket om; den anden gik jeg og klemte mellem de vaate fingrene. Men da jeg kom ind i en gate hvor der ikke var nogen gutter, da graat jeg saa taarerne randt. Og det vaerste var, at da mor tok av mig de vaate klaerne og gav mig t^rre paa, saa sa hun : "Nu tror jeg du aldrig faar halvskillinger mere, for en- ten svelger du dem, eller ogsaa gaar du tilbunds med dem." Saa gik jeg til en bakerkone med halvskillingen min. "Jeg skulde ha for en halvskilling i sm^rkringler," sa jeg, endda jeg visste at man ikke faar mere end en sm0r- kringle for en halvskilling. Men bakerkonen tok i blusen min med den ene haand, og pakket hele fanget mit fuldt av varme smp'rkringler. "Jeg skal bare ha for en halv skilling, jeg," sa jeg og stirret paa hende. "Ja, men den halvskillingen der," sa hun, "den er me- get vaerd, den. Siike halvskillinger som har vaeret i fjor- den, de er like saa god som guld, de. Det er ikke vaerdt 6 du skiller dig av med 7 den," sa hun. Og saa fik jeg san- delig halvskillingen med mig hjem igjen. Men den 10r- dagskvelden var jeg kry. Notes. 1. at bli glad i, to like; to get an affection for. 2. at bli av med, to get rid of. 3. gik like i sjjien, fell right into the water (sea). 4. at hale, to haul or pull (sailor's term). 5. peke fingre av, point fingers at. 6. Det er ikke vaerdt, you better not. 7. at skille sig av med, to part with. COMPOSITION. I. This is a half-shilling. I got it when I came home from school. 2. Another boy and myself [I] had been so diligent that we got "A's" only. 3. He was rich, so he got more when he came home, than I did [got]. 4. I went down to the fjord to get rid of my half-shilling; I wanted to buy carrots for it. 5. There were several boats by the pier; the men had apples and pears to sell. 6. There was fruit to be (at faa) bought in the boats by the pier. 7. The boys pointed fingers at me when I walked up the street from the fjord. 8. They called me "half-shilling" because I happened (kom til) to swallow the first one I got. 9. I did not cry before I came to a street where the boys could not see me. 10. I wanted to buy some cakes, but the lady would not sell me any; she gave them to me [gave me them]. CONVERSATION. 1. Hvad handler denne fortselling om? 2. Hvad var det han fik halvskillingen for? 3. Hvor meget fik den andre gutten? 4. Hvad forskjel var der paa disse gutterne? 5. Hvad vilde gutten gj^re med halvskillingen sin? 6. Hvordan gik det til at han faldt i sj0en? 7. Hvorledes blev han reddet? 8. Hvad blev der av halvskillingen til slut ? LESSON XXIX. VOCABULARY. penge(r), money. ar v beide, n. g., work (at ar- bei'de, to work). en avis', er, newspaper. et trykkeri', er, printing office. en butik', ker, store. et kontor', er, office. pris, er, c. g., price. et svar, , answer. en erfa'ring, er, experi- ence. en disk, e(r), counter. en dol'lar, s, dollar. en kvart, quarter (of a dol- lar). forret'ning, er, c. g., busi- ness; place of business; business deal. vis, c. g., manner; way. at op'ta optok optat, to take up; to occupy. at jzfnske, I, to wish. at raekke rakte rakt, to reach; to hand (one some- thing). at forlang'e, II, to demand. at hente, I, to fetch (to call). at o'verraske, I, to surprise. at beslut'te, I, to decide. at beta'le, II, to pay. at av'gj0re avgjorde avgjort, to close; to come to an end. at by (byde) bjzfd budt, to offer. alvor'lig, , e, sober. endelig, finally. nylig, recently. 0ieblik'kelig, immediately; in the twinkling of an eye. naesten, nearly. tilste v de, present; (sted, place). bak, behind. tilba v ke, back; back again. frem, forward; forth. dog, nevertheless. READING. Tid er penge. En vakker solskinsdag var Franklin sterkt optat av arbeide for sin avis, da en dagdriver kom ind i butikken. Han stod en times tid og glante paa b^kerne ; saa tok ban endelig en i haanden og spurte krambodgutten om prisen. "En dollar," var svaret. "En dollar?" sa manden, "du kan vel saelge den litt billigere?" "Paa ingen maate. Prisen er en dollar." 120 Der var naesten gaat nok 1 en time da dagdriveren sa : "Er hr. Franklin tilstede?" "Ja, han er i trykkeriet." "Jeg 0nsker at tale med ham." Gutten gik 0ieblikkelig og sa til Franklin at der var en herre i butikken som vilde tale med ham. Franklin stod snart bak disken, og dagdriveren rakte frem boken og sa : "Hr. Franklin, hvad er det billigste De kan saelge denne bok for?" "En og en kvart dollar," var svaret. "En og en kvart dollar? Men gutten forlangte kun en." "Ganske sandt," sa Franklin, "og det vilde vaeret 2 en bedre forretning at faa en dollar da end en og en kvart nu jeg er hentet ut fra mit kontor." Manden var overrasket, men syntes dog besluttet paa at faa forretningen avgjort paa sin egen vis; han sa: "Nu, alvorlig talt, hr. Franklin, hvad er det mindste De kan saelge den for?" "En og en halv dollar." "Hvad? og nylig b^d De mig den for en og en kvart dollar." "Ja," sa Franklin, "og det vilde vaeret bedre at faa den pris da end en og en halv dollar nu, for min tid er penge." Dagdriveren betalte og gik til sin forretning hvis han hadde nogen , og Franklin vendte tilbake til tryk- keriet. Notes. 1. The force of nok may be observed by comparing with line 3. 2. vilde vaeret = vilde ha vaeret. COMPOSITION. i. It was a beautiful day. The sun was shining beautifully. 2. I have no time; I am all (helt) taken up with work for my paper. 3. I have been looking over books for about an hour. 4. He is at work 2 on his paper. 121 5. An idler came into the store and spent an hour look- ing 8 over books. 6. He sent the boy into the office to call Mr. Franklin. 7. Franklin's answer surprised him, but he had decided to close the deal in his own way. 8. Whom do you wish to see 4 ? Mr. Franklin is not present ; he has just gone home. 9- What did you say the price is? A dollar and a quarter is too much. Can't you sell it cheaper? Notes. 1. The progressive is expressed by the simple tenses: have been looking = bar set. But when the duration of the act is to be ex- pressed, the phrase at holde paa (med) is used : have been looking = bar holdt paa at se. (See 45, 2). 2. Han holder paa med at arbeide. 3 looking, = ....med at se. 4. at tale med; at se is not used in this sense. CONVERSATION. 1. Hvem er personerne i denne fortaelling? 2. Hvad er en dagdriver for noget? 3. Hvad var der at faa kjjzfpt paa denne butik ? 4. Hvem eide butikken? 5. Hvad var det Franklin holdt paa med ? 6. Hvorfor kjjzfpte ikke dagdriveren boken av gut- ten? 7. Hvor meget mere maatte han betale Franklin end gutten hadde forlangt? 8. Hvad kan vi laere av dagdriverens erfaring? LESSON XXX. VOCABULARY. en jernbane, r, (jern, iron, enpassager [passasjer'], er, bane, track), railroad. passenger, en bro, er, bridge. et liv, , life. et lokomotiv', er, loco- en kant, er, direction. motive. et fjeld [fjell], , mountain, en vogn [vangn], e(r), car. en ulykke, r, accident, et tog, , train. en lue, r, flame. 122 f81k, n. g., people. at vare, II, to last. d0d, c. g., death. at slukke, I, to put out; to ild [ill], c. g., fire. quench. at blaase, II, to blow. at skrike skrek skreket, to at fors0'ke, II, to try; to at- cry; to scream. tempt. at flytte, I, to move, at braende [nn"| II, to burn, at d0 d0de d0dt, to at haende [nn], II, to hap- die. pen. d0d (adj.), r, dead. at kj0re, II, to drive; to ride. lys (adj.), r, light; bright, at skj0nne skj0nte skj0nt, sint, , e, angry. to understand. endda, still. READING. Ely Rent. Der er en by som heter York, og jernbanen til York gaar over en h0i bro like ved byen. En gang faldt nogen kulgl^r fra lokomotivet ned paa broen da toget gik over den, og det tok ild i broen. Det blaaste sterkt, og snart stod hele broen i lys lue. Nu kom folk og forsjzfkte at slukke. Men det var for sent, og broen braendte op. Da ropte en at et nyt tog skulde komme fra samme kant om ti minutter. Og like ved veien stod et fjeld, som gjorde at en ikke kunde se broen fra jernbanen f0r en var like ved den. Nu kunde en stor ulykke haende. Den som styrte toget visste vel ikke at broen var brsendt, og saa kom ban til at fare ned i avgrunden med alle vognene. Der stod alle raadl^se, og visste ikke hvorledes de skulde faa varslet togf^reren 1 . Men saa var det en tolvaars gut. Ely Rem hette han, og han var mer snartaenkt end alle de andre. Han gav sig til 2 at springe bortover banen, og det varte ikke laenge fjzfr han saa det lange tog av vogner komme susende imot ham. Hvad gjorde saa Ely Rem? Det var ingen hjaslp i at rope ; ingen kunde hjzfre det, slik som vognene durte. Han hadde ikke stunder til at grunde laenge, Han stilte 123 sig midt paa banen, saa alle vognene maatte kj^re over ham dersom de skulde komme frem, og der stod ban og skrek og fegtet med armene alt det ban orket. F0reren trodde at gutten var tullet, og ban skrek og vinket at ban skulde gaa av veien. Men Ely Rem stod der ban stod. Han stod der med d^den for 0inene, og endda flyttet ban sig ikke av flekken ; for ban skj^nte at alle disse menne- skene maatte d0 dersom ban ikke blev staaende. Saa maatte fpYeren stoppe toget, ellers hadde ban kjjzfrt gutten ihjel. Men da var ban ogsaa sint ! Men nu kom folk springende fra broen, og fortalte hvor naer toget hadde vaeret ved 3 at gaa i avgrunden. Da kan du vel tsenke at togf^reren gjorde store 0ine, og snart fik alle passagererne vite hvorledes de naest Gud hadde Ely at takke for livet. Notes. 1. Togf^rer, en som f0rer et tog. Here the context shows the word to be used for engineer. 2. gav sig til, began ; started out. 3. nser....ved, near.... to. COMPOSITION. I. York is the name of [on] a town. 2. Not far from this town there is a high bridge. 3. The bridge caught [took] fire and burned up. 4. People tried to put out the fire, but the wind blew too hard. 5. There was a high mountain close by so the engineer could not see the bridge in time (i tide). 6. Ely Rem was only twelve years old. He was only a boy of [on] twelve years. /. He ran up along the track until the train came toward him. 8. He stood in the middle of (midt paa) the track yelling and waving his arms. 9. The engineer had to stop the train or he would have run (kj0rt) over him. 10. When the passengers came out of the cars, they un- derstood how near they had been to losing their lives. 124 CONVERSATION. 1. Hvor haendte det som der her fortaelles om? 2. Hvad hsendte med broen ? 3. Hvad var faren ved dette? 4. Hvorfor kunde ikke togfjzfreren faa stanset toget i tide? 5. Hvad var det Ely Rem gjorde? 6. Hvad taenkte togf^reren om gutten som stod der paa banen? Andre uttryk som brukes: at reise med jernbane; at reise med tog; at ta toget; at ta med toget, o. s. v. LESSON XXXI. VOCABULARY. et billede, r, picture. at stige steg steget, to et hav, , ocean. step; to rise. et fyr'taarn, , light-house. at beskytte [ sjyt'te], I, to en 0, er, island. protect, en holme, r, a small island. at seile, II, to sail, et skjaer, , skerry. veirbitt, , e, weather- en kyst, er, coast. beaten, en klippe, r, cliff. furet, , e, furrowed, en b01ge, r, billow. traeffende, striking. et syn, , view. ber0mt', , e, famous, en strand [nn], c(r), shore, steil, r, steep, en bugt, er, bay. fjern, r, distant, en bugtning, er, bend. jevn, r, even. en faedrelandssang, e, na- lun, r, cozy. tional song. hist og her, here and there. 125 READING. Den norske kyst. 1 Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, veirbitt over vandet med de tusen hjem, elsker, elsker det og taenker paa vor far og mor og den saganat som saenker drjzfmme paa vor jord. Norges kyst. Slik synger Bj^rnson i det f^rste vers av fsedrelands- sangen. I faa ord har han her git et traeffende billede av Norge slik som det viser sig fra havet. Men naar man saaledes ser landet stige frem furet og veirbitt over vandet, maa en undres over hvordan der i et saadant land kan vaere plads til tusen hjem; 'for alt en ser er nakne holmer og skjaer og saa den steile graa kyst av veirbitte fjeld. 126 Vistnok kan man hist og her se et fyrtaarn. Av saadanne er der mange langs den farefulde norske kyst. Om kvelden tar de sig vakkert ut 2 som de kaster sine blinkende lys ut over havet og fortaeller den sj^farende at her bor folk her ogsaa. Naer kysten kan en se en maengde baater, baade store og smaa. Det er fiskere, som er ute sent og tidlig. Naar en kommer endda naermere, kan en se de smaa fiskerhytter staa noksaa lunt inde Torungerne fyr ved Arendal. mellem klipperne, hvor de er delvis beskyttet ira det strenge veir som blaaser ind fra havet. Nu skal vi ta en seiltur langs denne merkelige kyst, den merkeligste i hele verden. Vi begynder ved Lin- desnes, Norges sydligste punkt. Nu er der to veier at ta. Vi kan laegge ruten utenom jzterne, holmerne og skjaerene, hvor det aapne hav bruser; eller vi kan laegge ruten indenfor disse jzfer og holmer skjaergaarden som den kaldes hvor havet er stilt ; for b^lgerne bry- tes paa de utallige skjaer f0r de naar ind til selve kysten. F0rst seiler vi mot nordvest til vi kommer til Sta- vanger; paa denne strsekning er der ingen skjaergaard, 127 saa havbjzllgerne ruller like ind paa stranden. Fra Sta- vanger seiler vi mot nord forbi Bergen og Aalesund. Saa b0ier vi av mot nord^st og seiler forbi Kristiansund og Trondhjem, og saa videre langs Nordland og Fin- marken til Nordkap, Norges nordligste punkt. Fra Lindesnes til Nordkap er det noo mil; men kystveien er meget Isenger. Langs hele kysten ser vi omtrent det samme syn: Nordkap, midnatssol. graa, veirbitte fjeldmasser med 0er, holmer og skjger. I den sydvestlige del er kysten lav saa vi kan se langt indover landet, som stiger jevnt mot fjeldene i det fjerne. Paa vestkysten og nordover blir klipperne stei- lere og h0iere. Som of test stiger de op av havet som en vaeldig mur. Men hist og her er der en aapning i muren, likesom en port der f^rer i mange bugtninger langt ind i landet. Det er de berp'mte norske fj order. I den nordligste del kan vi se solen baade nat og dag. Vi er kommet til midnatssolens land. Paa veien har vi set bugter hvor der er gode havner 128 og st^rre eller mindre byer. Herfra gaar der skib ut til alle verdens kanter. 3 Nordmaendene har altid vaeret et sjjzffarende folk. I vikingetiden 4 seilte de ut til for- skjellige land i Europa, til Island og Gr0nland, ja like til Amerika. I vor tid har Norge en av verdens st^rste handelsflaater. 5 Balstad, Lofoten. Notes. 1. In these lessons (31-35) it will be necessary to use a some- what large map of Norway. It is hoped that the teacher will give some more detailed facts in connection with the material here presented. The pictures may be used as material for conversation. For reference the following works may be suggested: "Norsk Konversations Leksikon" (6 volumes) ; Per Nissen : "Faedrelandet" ; "Lande og Folk," I. del. 2. at ta sig vakkert ut, to make a fine appearance. 3. alle verdens kanter, all parts of the world. 4. vikingetiden, the viking age, principally the 9th to the llth century. 5. The merchant marine of Norway is the 4th largest, those of Britain, Germany, and the United States being larger. COMPOSITION. i. This song is written by Bjjzfrnstjerne Bj^rnson; the melody is compo'sed by Rikard Nordraak. 2. The first verse gives a 'striking picture of the country as it appears (tar sig ut) 'from the sea. 3. The coast of Norway is very remarkable. 4. There are many sker- ries and islands. 5. Along the coast one can see light- 129 Svolvasr, Lofoten. houses and fishermen's huts. 6. These huts are pro- tected from the severe storms by the high cliffs. 7. We shall take a trip along the coast in a steamer. 8. From the boat we can see high mountains and deep fjords. Henningsvser fyr, Nordland, 130 LESSON XXXII. VOCABULARY. en vidde, r, plain. en gaard, e(r), farm. en bund, e(r), bottom. et dalf0re, r, valley. en elv, e(r), stream; river. korn, n. g., grain. kornbaand, , n. g., bundle. byg [bygg], c. g., barley. Havre, c. g., oats. rug, c. g., rye. hvete, c. g., wheat. jord [jor], c. g., soil; land. jorddyrkning, c. g., farming. a'kerbruk, n. g., farming. befolk'ning, c. g., population. en naeringsvei, e(r), branch of industry. at smelte, I, to melt, at speile, II, to mirror, at tiT'ate, lot, latt, to permit. at sammenligne [lingne], I, to compare. at ernae're, II, to support. at greie sig, de, d, to get along. at dyrke, I, to cultivate. at t0rke, I, to dry. at fortje'ne, II, to deserve. at fosse, I, to stream (vio- lently). brat, , te, steep. dyrkbar, r, tillable. praegtig, , e, splendid. bekvem, t, me, comforta- ble. en'kelte, some. hovedsa ' gelig, chiefly. faelles, (in) common. nogenlunde [noenlunne], somewhat. READING. De norske f /order. Fra Norges kyst gaar mange fj order langt ind i lan- det. Disse fjorder er ikke alle like, men bar dog meget faelles. Som oftest er de brede ute ved havet og smalere inde i landet. Paa begge sider av fjorden staar h0ie fjeld, mange med sne paa hele aaret. En del av sneen inde paa fjeldvidderne 1 smelter, og vandet gaar fossende ned over den bratte fjeldvaeg. Enkelte steder stiger stranden nogenlunde jevnt. Der er da som oftest dyrk- bar jord, og vakre gaarder ligger hint opimot fjeldsiden og speiler sig 2 i fjorden. Fra selve fjorden gaar der armer ut til begge sider; disse kaldes ogsaa fjorder og har sine egne navn. Her kan der ogsaa ligge gaarder langs strandene hvor disse ikke stiger alt for brat op fra vandet. Ved bunden av fjorden, det vil si ved fjordens ende, ligger landet nok- saa flatt. Der kan ogsaa vaere et langt dalf^re med Troldfjord i Nordland. fossende elv. Og i dalf^ret og opover siderne saa langt som fjeldene tillater det, ligger gaard i gaard 3 langt ind- over til dalens ende. Som vi ser av billederne, er ikke disse gaarder store sammenlignet med farmene paa praerien. Allikevel er akerbruk en av Norges vigtigste nseringsveier ; omtrent en tredjedel av landets befolkning erngerer sig hoved- sagelig ved jorddyrkning. Man dyrker omtrent de samme produkter som i Amerika : byg, havre, rug, og litt hvete, isaer i det sydlige Norge, hvor landet er flatere og gaardene st^rre. Paa de stjzfrre gaarder er dyrk- 132 Laerdals0ren i Sogn. ningsmetoden omtrent den samme som i Amerika; man bruker belt moderne maskiner. Men paa de mindre gaarder er metoden en helt anden 4 ; der maa man greie sig med mindre maskineri. Da det er vanskelig at faa Krigsskib i Sognefjorden. 133 sol nok til at t^rke h0i og korn, saetter de kornbaandene paa staur og haenger h0iet paa hesjer. 5 Saadanne hesjer kan man se paa flere av billederne. De norske fj order er ber^mte, og de fortjener at vaere det. Her kan man trygt seile med de mindste baater saa vel som med de store Atlanterhavsbaater. Endog store krigsskib gaar lige ind til bunden, over 100 mil ind i landet. En tur ind gjennem en saadan fjord Smaajenter i nationaldragt. byr paa den rikeste avveksling fra det vilde og stor- slagne til det milde og yndige. Hvert aar kommer der tusener av turister fra andre land. For at gj^re det bekvemt for disse reisende er der bygget mange praeg- tige hotelier. Notes. 1. fjeldvidde, literally a mountain-plain; but they are in reality mountainous plateaus. 2. speller sig, are reflected. Several such reflexive verbs are equivalent to passive voice. 3. gaard i gaard, one farm close to the other. 4. en helt anden, entirely different. 5. These are usually made of posts with many lines strung between them. 6. Present participle used substantively as adjectives are; = travele r 134 Balholm i Sogn. Nedre Vasenden i S0ndfjord. 135 COMPOSITION. I. The fjords are often broad out by the sea and narrow farther in between the mountains. 2. On the mountains lies snow, which melts and forms streams and waterfalls. 3. Many farms lie on the shores along the beautiful fjords. 4. Large battleships can sail clear in to the bottom of the fjord. 5. Many tourists come to Norway every summer and a great number also in winter. 6. Along the most noted fjords and valleys are built splendid hotels. LESSON XXXIII. VOCABULARY. et fjeld [fjel], , mountain. en tind [tinn], er, peak. en brae, er, glacier. en egn [ein], e, region. en indsjo [nn], er, sea, lake. en vandflate, r, water sur- face. en skog, e(r), forest. en havn, e(r), harbor. en fabrik', ker, factory. kraft, *er, c. g., power. en foss, e(r), water-fall. en kjede, r, chain. f0de, c. g., food, sustenance. en re 'gel, reg v ler, rule. at kjende [nn], II, to know. at rage, I, to tower. at begynde [bejyn'ne], II, to begin. at f0re, II, to carry. at o'verf0re, II, to transfer. at samle, I, to gather; to collect. at anvende [an'venne], II, to apply. at flyte fl0t flytt, to float; to flow. at vinde [nn] vandt vundet, to win; to secure. at vaage, I, to venture. at jage, I, to chase. at saette satte sat, to set; with adverbs denoting direction, motion is im- plied. at feile, I, to err. 0de, , , waste, desolate. evig, , e, eternal. modig, , e, brave. aerlig, , e, honest. haederlig, , e, honorable. taus, , e, reticent. alvor'lig, , e, serious. stenet, , e, stony. bega'vet, , ede, gifted. 136 READING. Fjeld og dal. Norge er et fjeldland. Bare 3 procent av landet er dyrket jord, omtrent 20 procent er bevokset med skog, resten er nakne fjeldtinder og 0de fjeldvidder og sne- braeer. Blandt de mest kjendte fjeldegne er Dovre, Jo- tunheimen og Hardangervidden. Disse ligger saa at si Troldvandet i Nordland. midt inde i landet. Fra fjeldegnene gaar store dalf^rer, og i dalfjzfrerne er der elver og indsjjzfer. Disse elver og indsj0er er meget vakre. I sjjzternes blanke vandflate speiler fjeldene sig som 1 de rager op med skogklaedte sider og den evige sne om tinderne. Landet nord for Dovre kaldes det nordenfjeldske, og landet syd for Dovre kaldes det sfindenfjeldske. Denne fjeldegn, som paa en maate er Norges midt- punkt, danner det egentlige vandskille: i det norden- fjeldske gaar dalene og elvene mot nord og nordvest; i det sjzfadenf jeldske gaar de i sydlig retning. To store dal- 137 f^rer begynder ved Dovre og gaar mot sydjztet. Det ene er 0sterdalen, som er bekjendt for sine store skoger. Gjennem denne dal gaar Glommen, Norges Isengste og vandrikeste elv. Den fpYer t^mmeret fra dalens mseg- tige skoger ned til havnene ved havet, eller ogsaa til de mange sagbruk og cellulose fabrikker, som drives med vandkraft fra elvens fosser. Det andre dalfjzlre er Gud- brandsdalen. Denne dal er bekjendt for sine store gaar- der og for sine gamle setter. Her bar den gamle kultur Paa vei til Folgefonnen, Hardanger. holdt sig lahgt op i vor tid. I Lillehammer, paa jzfstsiden av den vakre indsj'0 Mj0sen, er der samlet mange gamle bygninger som viser os hvordan vore forfaedre levde for flere hundrede aar tilbake. 2 Norges vildeste fjeldegn er Jotunheimen. Den ligger saa h^it over havet at sneen blir liggende fra aar til aar. Det er den evige sne. Op fra vidden rager fj eld- tinder, den ene efter den anden. Det hele ser ut som et stjzfrknet hav. Paa vidden mot vest ligger den bero'mte Jostedalsbrse. Det er en vaeldig ismark 50 mil lang og 50 mil bred. Den sender sine glitrende arme langt ned 138 i de nsermeste dalf^rer. Paa Hardangervidden er der ogsaa en bekjendt brae som kaldes Folgefonnen. Den er 37 mil lang og indtil 28 mil bred. Fra disse fjeldvidder gaar der fjeldkjeder med dal- f0rer mellem og store elver. I elvene er der mange maegtige fosser. Disse lover at bli Norges stpYste rig- domskilde. Efterhvert blir disse vaeldige fosser over- Valders, Bagn med Fjeldheim. f0rt til elektrisk kraft, som igjen anvendes til drivkraft ved forskjellige fabrikker. Ved Rjukan i Telemarken er verdens st^rste elektriske kraftstation. Som vi bar set, er Norge ikke et land der flyter med melk og honning. Den 3 som i et saadant land skal vinde Ievebr0d for sig og sine, maa vaere modig og ar- beidsom. Det skal mot til* at vaage sig ut paa det stormfulde hav, hvor sildestimen gaar jaget av hvalen. Det skal utholdenhet til at avtvinge den stenete jordbund lilstraekkelig korn til f0de for folk og fae. Der kraeves 139 et haardf^rt folk baade paa hav og i skog og mark. De haarde livsvilkaar bar da ogsaa sat sit stempel paa fol- kets karakter. Nordmanden er som regel taus og alvor- lig. Men han kan ogsaa vaere i besiddelse av et muntert lune, som kanske bedst viser sig i de norske eventyr. Nordmgendene har altid hat ord for at vaere et aerlig og hsederlig folk. Det er ogsaa et rikt begavet folk. "Feiler jeg vel naar jeg tror det har herlige kraefter?" Naer0dalen. sp0r Bj^rnson i ett av sine digt; og vor tid indr^mmer villig at han ikke tar feil. I folkeoplysning staar nord- msendene i f^rste raekke, og norske navn findes blandt de mest berjzfmte i videnskap, kunst, og litteratur. Notes. 1. som, adverbial conjuctive, as. 2. tilbake, back, ago. 3. den, the one. 4. skal til, requires. 5. at ha ord for, to have a reputation for. COMPOSITION. i. In Norway there are many high mountains and long, deep valleys. 2. The low mountains are covered 140 Fra Folgefonnen, Hardanger. with forests. 3. Rivers flow through the valleys to the lakes or to the fjords. 4. In these streams and lakes one can catch trout and salmon. 5. Gudbrandsdalen and 0sterdalen are two of the largest valleys in Norway. 6. Norway's largest glacier is Jostedalsbraeen ; the next (naest) largest is Folgefonnen. 7. It requires courage Snetunnel ved Haukelid. 141 Hardangerj0klen. to go out on the ocean in storms as the fishermen often must do. 8. The Norsemen have a reputation for being an industrious people. Utsigt over Kingerike. 142 Valdeis: mellem Skogstad og Grindaheim. Stalheim, Naer0dalen. H3 LESSON XXXIV. VOCABULARY. en bjelke, r, log. ttfm'mer, n. g., timber, en aare, r, fireplace. r0k, c. g., smoke, et ildsted [illste], er, fire- at lage, I, to make. place. at ligne [lingne], I, to re- et tak, , roof. semble. et hj0rne, r, corner. at flytte, I, to move, et hul, , hole. at op'bevare, II, to keep; to en pioner', er, pioneer. preserve, et bebo'elseshus, , dwel- at ut'vikle, I, to develop. ling (house). at skjaere skar skaaret, en kirke, r, church. to cut; to carve, et alter, e, altar. tidlig [ti'li], early. et teppe, r, tapestry. go'tisk, , e, Gothic, et m0n'ster, re, pattern. yndig, , e, charming, en stabbe, r, stump; block. rank, r, straight, erect, en sten, e(r), stone. faerdig, , e, ready. en rokk, er, spinning wheel. paa ' begyndt, begun, trae, n. g., wood. READING. Norske bygninger. Som vi har set, er Norge rikt paa skog. Det er da naturlig at nordmaendene bygget sine hjem av tjzfrnmer. Og da sagm^ller ikke kjendtes i gamle dage, maatte de lage sit tjzfmmer med 0ks, som nybyggerne gjorde her i Amerika. Saaledes bygget de sine bjelkestuer, som paa en maate ligner vore pionerers log cabins. De aeldste hus kaldtes aarestuer. De fik sit navn av aaren, som var opmurt av sten midt paa gulvet. R0ken steg op gjennem et hul i taket, som kaldtes Ijoren. I senere bygninger blev ildstedet flyttet til vaeggen eller ogsaa til et hj0rne. Et saadant ildsted kaldes peis, og er betydelig st^rre en vor moderne fireplace. Naer beboelseshuset stod stabburet, hvor man opbe- 144 varte sine matvarer. Som navnet antyder, var dette et "bur" som var bygget paa stabber, forat ikke rotter og mus skulde komme ind og spise op matvarerne. Som of test var stabburet vakkert utsmykket med traeskjaerin- ger. Nordmasndene hadde ticllig en h0it utviklet sans for kunst. I de lansje vinterkvelder kunde maendene Bygdb: stavkirke, aarestue, og stabbur. sitte med sine tollekniver og skjaere ut vakre m^nstre i trae, mens kvinderne spandt paa sine rokker og vaevet praegtige tepper. Endnu den dag i dag dyrkes denne kunst baade i by og bygd. I gamle dage blev ogsaa kirkerne bygget av bjelker. Disse kirker kaldtes stavkirker. Av disse bar der vaeret omtrent 600 i Norge. Nogen av disse kirker staar endnu. Som vi kan se av billedet, er stavkirkerne en efterligning av den gotiske arkitektur, som saerlig an- vendtes i kirker bygget av sten. De merkelige stav- 145 kirker passet udmerket i et yndig landska;> m:d ranke grantraeer og h0ie fjeld til alle sider. I senere tid har man i Norge opf0rt flere bygninger i den gamle stil. Av saadanne kan naevnes Sankthans- haugens restaurant, Kongssaeteren og Frognersaeteren. De to sidste staar i meget vakre omgivelser i de skog- klaedte holder nordvest fra Kristiania. Frognersaeterens skihal. Den merkeligste av Norges gamle bygninger er Trondhjems domkirke, Kristkirken i Nidaros som den ogsaa kaldes. Denne kirke blev paabegyndt i Olav Kyrres tid, i sidste halvdel av det ute aarhundrede ; men den blev ikke faerdig f0r ved slutten av det I3de aarhundrede. Det er en vaeldig korskirke omtrent 300 fot lang og 1 50 bred, med 28 altere. Den har flere ganger vaeret braendt og er endnu ikke helt gjenreist. Men siden 1869 har gjenreisningen foregaat med jevnt fremskridt, og snart vil den praegtige kirke staa fuldt faerdig som et storslagent minde fra sagatidens Xorge. 146 COMPOSITION. i. The Norsemen built their houses of timber cut out of the wild forests. 2. These houses were somewhat like our log cabins. 3. In the oldest houses the fireplace was built of stone in the middle of the floor. 4. The Domkirken i Trondhjem. storehouses were usually nicely decorated with wood- carving. 5. Many old buildings from earlier centuries have been moved (flyttet) to Lillehammer and to Bygd^, an island near Christiania. 6. Several new buildings have been erected in which the old style of architecture has been applied. 7. The largest and most famous church in Norway is the cathedral at Trondhjem. 8. It was built in memory of (til minde om) Olav Harald- s0n, one of Norway's kings. 147 Sankthanshaugens restaurant Frognerssterens restaurant. 148 LESSON XXXV. VOCABULARY. en by, er, town, city. en by 'del, e, section of a town. en gate, r, street. hovedgate, c. g., main street. hovedstad, c. g., capital. en indbygger, e, inhab- itant. han'del, c. g., trade, busi- ness. handelsforbindelse, c. g., commercial connection. en industri', er, industry. en ingeni0r [insjenijzfr'], er, engineer. et verk, , work; achieve- ment. statistik', c. g., statistics. en konge, r, king. et slot, , palace. en utsigt, er, view. en lund [lunn], e, grove. storting, n. g., congress. et bassin [basseng'], er, reservoir. omegn [ ein], c. g., en- virons. at an'se ansaa anset, to consider. at om'ringe, I, to surround. at dele, II, to divide. at vente, I, to expect. at bes0'ke, II, to visit. at sno (sig), III, to wind. folkerik, r, populous. ut'strakt, extended. vigtig, , e, important. alli'kevel, nevertheless. forholdsvis [11], compara- tively. READING. Norges hovedstad. Da Norge er et litet land paa mindre end to og en halv million indbyggere, kan man ikke vente at byerne skal holde maal med de store byer i folkerike land som England og Amerika. Men der er allikevel forholdsvis store byer; for Norge har en utstrakt handel og blir mer og mer et industriland. Av de st^rre byer kan nsevnes Drammen med 24,895 indbyggere, Stavanger med 37,261, Trondhjem med 45,335, Bergen med 76,867, og Kristiania med 241,834 indbyggere. Disse tal er fra statistikken av 1910. Kristiania er Norges hovedstad og vigtigste by. Her- 149 Karl Johans gate, Kristiania. Slottet i Kristiania. fra gaar gode veier og jernbaner til de forskjellige dele av landet. Banen til Bergen er anset for at vaere Europas mest storslagne ingeni^rverk ; den snor sig frem langs elv og dal, gjennem en msengde tunneller, over fjeld- vidder hvor der ligger evig sne, og saa nedover mot ha vet i vest. Fra Kristianias havn gaar en maengcle skib, store og smaa, til de forskjellige steder langs Kristiania, utsigt fra slottet. Norges kyst, og til de mange land over havet, som Norge staar i handelsforbindelse med. Byen ligger ved bunden av den bekjendte Kristiania- fjord, som gaar mot syd ut i Nordsjp'en. Paa de andre kanter er byen omringet av praegtige skogklsedte hjzfider: Ekeberg mot syd0st, Grefsenaasen mot nord^st, og Holmenkollen og Voksenkollen mot nordvest. Gjennem byen gaar Akerselven og deler den i en 0stlig og en vest- lig del. 0stenfor Akerselven ligger den gamle bydel, som kaldes Oslo. Kristianias hovedgate er Karl Johan. 0verst oppe paa en vakker hjzfide ligger kongens slot, omgit av en stor park. Fra slottet bar man en henrivende utsigt over by en og fjorden. Paa venstre side av gaten ser man en samling bygninger i graesk stil. Det er det norske universitet. Paa noire side ligger Studenterlunden, en vakker park med boulevard ; og nedenfor park en staar Kristiania, utsigt fra slottet mot fjorden. den massive stortingsbygning. I Studenterlunden, like over for universitetet, er opf^rt en prsegtig teaterbygning, Nationalteatret. Byen bar mange parker. En av de mest bes^kte er Sankthanshaugen. Her er der vakre spaserganger, mu- sikpaviljong, statuer, og en restaurant opfp'rt i gammel bygningstil. Paa toppen av haugen ligger et vandbasin. Her fra bar man den yndigste utsigt over by en, fjorden, og den storslagne omegn. Kristiania, utsigt fra Sankthanshaugen. COMPOSITION. i. Norway is not a large country; the cities there are not as large as in America. 2. Christiania is the largest and most important city. 3. It is the capital of Norway ; Skien. 153 Finse, langs Bergensbanen. the city has about 250,000 inhabitants. 4. The rail- way between Bergen and Christiania goes over moun- tains and through many long tunnels. 5. The oldest part of the city lies east of the river; it is called Oslo. 6. The capital has many parks and beautiful surroundings. 7. On one side is the fjord and on the other sides are forest-clad heights. 8. Out in the fjord are many beautiful islands, of which the largest is Bygd0. Bergensbanen ved Gravhalsen. 154 LESSON XXXVI. VOCABULARY. en jente, r, girl. en kant, er, edge. et hode, r, head. at spaende [nn], II, to kick. en hals, e(r), neck. at sarnie, I, to gather. en mund [nn], e(r), mouth. at smake, II, taste. et bryst, , breast. at klappe, I, to pat; to beat et hjerte, r, heart. or palpitate. et 0ie, 0ine, eyes. at taende [nn], II, to light. et knae, , (pi. also knaer), at hoppe, I, to jump. knee. at le lo ledd, to laugh. et berg, (or berge), moun- at lye lydde lyet or tain; cliff. lydd), (other form: at pust, c. g., breath. lytte, I), to listen. 10v, n. g., leaves; foliage. sen, r, slow. graes [graess], n. g., grass. dit, thither, there, omhu, c. g., care. neppe, hardly. READING. EN GLAD GUT. 1 Fprste kapitel. 0yvind het han, og graat da ban blev f0dt. Men alt era han sat opreist paa morens fang, lo han, og naar de taendte lys paa om kvelden, lo han saa det sang, men graat da han ikke fik komme tort til det. "Av den gutten maa der bli noget rart," sa moren. Der hvor han blev f0dt, hang det bare berg utover 2 , men det var ikke holt; furu og birk saa ned; heggen str^dde blomster paa taket. Men oppe paa taket gik en liten bukk som 0yvind aatte ; den skulde gaa der for ikke at tulle sig vsek 3 , og 0yvind bar Idv og grses op til den. En vakker dag hoppet bukken over og bort i berget ; den gik ende op 4 og kom dit den aldrig hadde vaeret f0r. 0yvind saa ikke bukken da han kom ut efter non, og 155 taenkte straks paa raeven. Han blev het over hele krop- pen, saa sig om og lyclde : "Kille-kille-kille-killebukken!" "Bae-ae-se-ae !" sa bukken oppe paa bergkanten, la ho- det paa skakke 5 og saa ned. Men vecl siden av bukken laa en liten jente paa knae. "Er den din, den bukken?" spurte bun. 0yvind stod med aapen mund og 0ine, stak begge haender i den kjolebuksen ban bar. "Hvem er du?" spurte ban. "Jeg er Marit, mor sin unge, felen til 7 far, huldra 8 i huset, datterdatter til Ola Nordistuen paa Heidegaardene. fire aar til hasten, to dage efter frostnaetterne, jeg!" "Er du det, du !" sa ban og drog pusten, for ban hadde ikke turdet slippe den saalaenge htm talte. "Er den din, den bukken?" spurte jenten op igjen. "Ja-ha," sa ban og saa op. "Jeg bar faat saadan lyst paa den bukken ; du vil ikke gi mig den?" "Nei, det vil jeg ikke." Hun laa og spaendte med benene og saa ned paa ham, og da sa hun : "End naar du faar en sm^rkringle for bukken, kan jeg saa faa den?" 0yvind var av fattigfolk; ban hadde spist sm0r- kringle bare en gang i sit liv; det var da bedstefar kom dit, og slikt hadde ban aldrig spist hverken f0r eller siden. Han saa op paa jenten. "La mig faa se den kringlen f^rst," sa ban. Hun var ikke sen paa det, viste en stor kringle frem som hun holdt i haanden : "her er den !" sa hun og ka- stet den ned. "Au, den gik i stykker," sa gutten, han samlet hver bit op med omhu; den allermindste maatte han smake 156 paa, og den var saa god at ban maatte smake paa en til, og f0r ban selv visste av det, hadde ban spist op hele kringlen. "Nu er bukken min," sa jenten. Gutten stanste med den-sidste bit i munden, jenten laa og lo, bukken stod ved siden, hvit i brystet, brunsort i ragget, og saa ned paa skakke. "Kunde du ikke vente saalaenge?" bad gutten; hjertet begyndte at klappe i ham. Da lo jenten endnu mere, skyndte sig op paa knae. "Nei, bukken er min, den," sa bun og slog armene om halsen paa den, l^ste et str^mpebaand og bandt om- kring. 0yvind saa paa. Hun reiste sig og begyndte at dra i bukken ; den vilde ikke gaa med og tjzfide halsen nedover mot 0yvind. "Bae-ae-ae-3e !" sa den. Men hun tok i ragget med den ene haand, drog i baandet med den anden og sa vakkert : "Kom, du bukken, saa skal du faa gaa i stuen og spise av mor sine fat og mit forklse," og saa sang hun: Kom, bukken til 7 gutten, kom, kalven til mor, kom, mjauende katten i snehvite skor. Notes. 1. With this lesson begins Bjtfrnson's little classic A Happy Boy. The story is given in full, with the omission ot a few letters and a story within the story. This omission is due to language difficulties. 2. hang . . . . utover, i. e., the cliff projected over part of the roof of the house. 3. at tulle sig vaek, to stray 'off; ramble about and get lost. 4. ende [enne] op, straight up. 5. paa skakke, to the side. 6. mor sin unge, mother's child (darling). In dialects the possessive pronoun is often used instead of the possessive case of the noun. 7. til is often used to express possession. 8. huldra, definite form, = huldren. ' COMPOSITION. i. The story, En glad gut, is written by Bj^rnstjerne Bj0rnson. He wrote it when he was a young man of twenty-seven. 2. In his stories Bjjzirnson shows us the 157 poetic side of [the] life in (paa) the country. 3. Bj0rn- son has written many short stories; some of them are longer and some are shorter than this one. 4. The hero in this story is called 0yvind. The first thing we hear about him is that he cried when he was born. 5. 0yvind let his goat go about on the roof. There he could not get lost. 6. One day the goat jumped from the roof [and] up on the edge of the cliff. 7. May I have [get] it? Couldn't I get it? What if I give you something for it, could I have it then ? 8. May I taste it ? Have you tasted it ? Does it taste good ? How does it taste ? 9. Do not taste it or you will eat it before you are aware of it. 10. Can't you wait a while? You will have to (faar) wait until later. CONVERSATION. 1. Hvad heter denne fortaelling? 2. Hvem har forfattet den? 3. Hvor gammel var han da han skrev den? 4. Hvordan saa det ut der hvor huset stod? 5. Hvor var det furuen, birken og heggen vokste? 6. Hvor kom blomsterne fra som blev str^dd paa taket ? 7. Hvad tsenkte 0vvind da bukken ikke var nogen- steds at se? 8. Hvad var det 0y vind skulde f aa for bukken ? LESSON XXXVII. VOCABULARY. en stemme, r, voice. en lekekamerat, er, play- maal, n. g., voice. mate. himmerike (himmel, heaven, gr0nsvaer, n. g., green-sward. rike, kingdom), heaven. tak, n. g., thanks. et suk, , sigh. mot, n. g., courage. 158 lov [lav], permission. at dr0mme dr0mte dr0mt, forla'telse, c. g., forgiveness; to dream. pardon. at f le n to feel - en beslut'ning, er, decision; at love [!ave], II, to promise. resolution. at ske t s J e l' HI ' to ha PP en ' en s8rg, -er, sorrow. at bringe-bragte-bragt, to en kop, per, cup; utensil ,. *V . at hgge laa hgget, to lie (in this case, of wood). , .. N (recline). at miste, I, to lose. at forstaa ^ _ 8to d [sto], at sovne, I, to go to sleep staat [ s taatt], understand. (often followed by ind at behol'de [11] beholdt [inn], in). _ beholdt, to keep. at danse, te, et, to dance. slem, t, me, mean. READING. Der stod gutten. Bukken hadde ban stellet med 1 siden i vinter den blev f0dt, og aldrig hadde han tsenkt sig at den kunde mistes ; men nu var det gjort paa en liten stund, og han skulde ikke se den mere. Moren kom trallende op fra fj0ren med kopper som him hadde skurt; hun saa gutten sitte og graate med benene under sig i graesset, og gik bort til ham. "Hvad graater du for?" "Aa, bukken, bukken!" "Ja, hvor er bukken?" spurte moren, hun saa op paa taket "Den kommer aldrig mere igjen," sa gutten. "Kjaere, hvordan skulde det gaa til?" Han vilde ikke straks tilstaa det. "Har raeven tat den?" "Ja, Gud gi det var raeven !" "Er du paa stel 2 !" sa moren ; "hvor er det blit av buk- ken?" "Aa, aa, aa, jeg kom i skade for 3 at saslge den for en kringle !" 159 Just i det samme ban sa ordet, forstod ban bvad det var at sselge bukken for en kringle ; f^r hadde ban ikke taenkt paa det. Moren sa: "Hvad tror du nu den lille bukken taenker om dig, naar du kunde saelge den for en kringle ?" Og gutten selv taenkte paa det, og forstod meget godt at ban aldrig kunde bli glad mere her i verden og ikke engang bos Gud, tsenkte ban siden. Saa megen sorg f01te ban at ban lovte med sig selv aldrig mere at gj^re noget gait, hverken at skjaere rokke- snoren, eller slippe sauerne, eller gaa ned til sj^en alene. I Ian sovnet ind der ban laa, og ban dr^mte om bukken at den var kommet til himmerike ; Vorherre sat med stort skjeg likesom i katekismen, og bukken stod og bet 10v av et skinnende trae; men 0yvind sat alene paa taket og kunde ikke komme op. Da stak noget vaatt like borti 0ret paa ham, ban skvat op. "Bse-ae-ae-ae !" sa det, og det var bukken, som var kommet igjen! "Nei, er du kommet igjen!" Han sprang op, tok bcgge forbenene op paa den og danste med den som en bror; ban rykket den i skjegget, og ban vilde netop ind til mor med den da ban h^rte nogen bak sig og saa jen- ten sitte paa gr0nsvseret like ved siden. Nu forstod ban altsammen. Han slap bukken. "Er det dig som er kommet med den?" Hun sat og rev graes op med haanden og sa : "Jeg fik ikke lov at beholde den; bedstefar sitter deroppe og venter." Mens gutten stod og saa paa hende, hjzfrte ban en skarp stemme oppe fra veien rope: "Naa!" Da husket bun hvad bun skulde gjofre; bun reiste sig og gik bort til 0yvind, stak den ene muldete haand i en av bans, saa bort i6o og sa: "Om forlatelse." 4 Men saa var ogsaa hendes mot forbi, hun kastet sig ned over bukken og graat. "Jeg mener clu faar beholde 5 bukken, jeg," sa 0yvind og saa vaek. "Skynd dig nu !" sa bedstefar oppi bakken. Og Marit reiste sig, og hun gik med dragende ben opefter. "Du glemmer nok strjzfrnpebaandet dit," ropte 0yvind efter hende. Da vendte hun sig og saa f0rst paa baandet og siden paa ham. Endelig fattet hun en stor beslutning og sa med tykt maal : "Det kan du beholde." Han gik bort til hende og tok hende i haanden : "Tak skal du ha !" sa han. "Aa, ikke noget at takke for," svarte hun, drog et uhyre langt suk og gik videre. Han satte sig ned igjen i graesset, bukken gik ved siden av ham ; men han var ikke laenger saa glad i den som fyfr. Notes. 1. at stelle med, to tend to; to take care of. 2. "Are you out of your wits?" 3. I had the misfortune to....; I unfortunately happened to 4. Om forlatelse = Beg your pardon. A short form for: Jeg her om forlatelse. 5. It is difficult to render this in English. The sentence expresses a willingness to_ give up his rights, and yet a willingness which is enforcad by the situation. 6. at fatte en beslutning, to make a resolution. COMPOSITION. i. The boy stood there thinking. What was he now to do? What could he do? Was he to do anything? Was there anything that could be done? 2. Now I under- stand what it means [or is] to sell it for a cake. Why did I not think of this before ? How could I do it ? What made me (fik til at) do it? 3. He had never felt such sorrow before. This was the first time he felt anything like [any such thing as] sorrow. 4. 0yvind lay think- ing how mean he had been to [with] his playmate. While thinking [he thought] about this he fell asleep. 5. He began dreaming. He lay dreaming about his playmate. He dreamt it was in Heaven. 6. Did you come back with it? Why didn't you keep it? 7. She begged his (ham om) pardon. But then she lost her courage and began to cry. 8. I have decided to come back. I have made a decision. CONVERSATION. 1. Hvad var det 0yvind aldrig hadde taenki: sig kunde ske? 2. Hvor hadde moren vseret? 3. Hvad saa hun da hun kom hjem? 4. Hvad var det gutten var kommet i skade for ? 5. Hvad var det gutten lovte han aldrig skulde gj0re mer? 6. Hvad gjorde han da han fik se bukken igjen? 7. Hvem sendte Marit tilbake med bukken? 8. Hvorfor var 0yvind mindre glad i bukken nu end LESSON XXXVIII. VOCABULARY. et eventyr, , tale; fairy et dyr, , animal. tale. en flue, r, fly. en elv, e(r), stream; river. et bryn, , (also 0ienbryn), en baek, ke(r), small stream; eyebrow. rivulet. forstand' [nn], c. g., sense; et hav, , ocean. understanding. en himmel, himle (def., him- ungdom, c. g. (def., men), melen or himlen, himlene). youth; young people. heaven; sky. en kat, te(r), cat. en sky [sjy], er, cloud. en vinge, r, wing. en fugl [fill], e(r), bird. at hilse, II, to greet. 1 62 at hvile, II, to rest. maet, , te, condition of at beskrive, to describe. satisfied hunger; satiated. at synes syntcs syntes, to traet, , te, tired; fatigued, think. forn0i'et, , cde, satisfied; amused. READING. Andet kapitel. Bukken gik bunden 1 ved stuevseggen ; men 0yvind gik og saa op over berget. Moren kom ut til ham og sat hos ham ; han vilde h0re eventyr om det som var langt borte ; ti nu var ikke bukken laenger nok. Saa fik han h0re om at engang kunde alting tale; berget talte til baekken og baekken til elven og elven til havet og havet til himmelen ; men saa spurte han om ikke himmelen talte til nogen? Og himmelen talte til skyerne, men skyerne til trserne, men traerne til graesset, men graesset til fluerne, men flu- erne til dyrene, men dyrene til b^rnene, men b^rnene til de voksne ; og saaledes gik det endnu videre til det gik rundt, og ingen visste hvem som begyndte. 0yvind saa paa berget, traerne, sj0en, himlen, og hadde i grunden 2 aldrig set dem f0r. Katten kom ut i det samme og la sig paa hellen i solskinnet. "Hvad sier katten?" spurte 0yvind og pekte. Moren sang: Solen skinner vakkert om kvelden, katten ligger doven ut paa hellen. "To smaa mus, fl0te av et krus, fire stykker fisk stjal jeg bak en disk og er saa god og maet, og er saa doven og traet," sier katten. Men hanen med alle hjzfnerne kom. "Hvad sier ha- nen?" spurte 0yvind og slog haenderne sammen. 163 Moren sang: Kyllinghjtfnen vingerne saenker, hanen staar paa et ben og taenker. "Den graa gaas styrer h0i nok 'kaas; men se til om den kan naa en hane i forstand! Ind, ind, hjzlner, under tak, solen kan gjerne faa lov for idag," sier hanen. Men to smaa fugler sat og sang oppe paa mjzfnen "Hvad sier fuglene?" spurte 0yvind og lo. "Herre Gud, det er godt at leve for den som slipper at straeve," sier fuglene. Og ban fik h0re hvad altsammen sa like ned til my- ren som kr0p gjennem mosen, og ormen som pikket i barken. Samme sommer begyndte moren at Isere ham at laese. B0kerne hadde han eid laenge og taenkt meget paa hvor- ledes det skulde gaa til naar ogsaa de begyndte at tale. Nu blev bokstaverne til dyr, fugler, og alt som til var 3 ; men snart begyndte de at gaa sammen to og to ; a stod og hvilte under et trae som bet b, saa kom c og gjorde det samme ; men da de kom sammen tre og fire, var det som de blev sinte paa hverandre; det vilde ikke rigtig gaa. Og jo laengere utover han kom, des mere glemte han hvad de var ; Isengst husket han paa a, som han holdt mest av ; den var et litet sort lam og var venner med alle; men snart glemte han ogsaa a, boken hadde intet eventyr, men bare lekser. Saa var det en dag moren kom ind og sa til ham: "Imorgen begynder skolen igjen, da skal du f^lge mig op til gaarden," 4 164 0yvind hadde h0rt at skolen var et sted hvor mange gutter lekte, og det hadde ban ingenting imot. Han var meget forn^id; paa gaarden hadde han vseret ofte, men ikke naar der var skole, og han gik fortere end moren op over bakkerne, for han Isengtet. De kom op til Iiv0re- stuen 5 ; en forfaerdelig surr som av kvernhuset hjemme stod imot dem, og han spurte moren hvad det var. 6 "Det er ungdommen som Iseser," svarte hun, og han blev meget glad; for saadan var det ogsaa han hadde laest f0r han kjendte bokstaverne. Da han kom ind, sat der saa mange barn omkring et bord at der ikke var flere i kirken; andre sat paa sine nistekopper langs vseggene, nogen stod i smaa hoper omkring en tabel ; skolemesteren, en gammel, graahaaret mand, sat paa en krak nede ved gruen og stoppet sin pipe. Da 0yvind og moren traadte ind, saa de alle op, og kvernhus-surret stanste som naar de daemmet i renden. Alle saa de paa de indtraedende, moren hilste paa skolemesteren, som hilste igjen. "Her kommer jeg med en liten gut som vil laere at laese," sa moren. "Hvad heter den kroppen?" spurte skolemesteren og grov ned i skindposen efter tobak. "0yvind," sa moren; "han kan bokstaverne, og han kan laegge sammen." 7 "Aa nei da," sa skolemesteren, "kom hit, du hvit- hode!" 0yvind gik bort til ham, skolemesteren fik ham paa fanget og tok huen av ham. "For en vakker liten gut!" sa han og str^k ham i haaret. 0yvind saa ham op i 0inene og lo. "Er det ad mig du ler?" han rynket brynene. "Ja, det er det," svarte 0yvind og skratlo. Da lo ogsaa skolemesteren, moren lo, b^rnene skj^nte ogsaa de fik lov at le, og saa lo de allesammen. Dermed var 0yvind kommet ind paa skolen. Notes. 1. picketed; tied by rope. 2. i grunden [nn], in fact; really. 3. alt som til var = alt som var til. At vaere til, to exist. 4. Qyvind's father was a husmand, that is, he had a small piece oi land belonging to a larger farm or gaard. This smaller piece of land was called en plads [plass]. For the privilege of using such a plads, the hus- mand was obliged to work for the owner. The people on the plads natur- ally refer to the home of the owner as gaarden. 5. Iiv0re, that which is reserved when one surrenders his property to an heir. 6. The children sat around a large table. In studying their lessons, all read aloud at the same time. 7. laegge sammen, read by spelling and adding syllable to syllable. COMPOSITION. I. 0yvind asked (bad) his mother to tell him fairy- tales. 2. She told him that once upon a time everything could talk. 3. 0yvind thought it was queer that moun- tains, streams, trees, and animals could talk. 4. He had gotten books, and now he was to begin to read. 5. His mother was to teach him. He expected that the books could also talk. 6. He had never been to school before. This was to be the first time. 7. 0yvind liked all that noise. It reminded him of how he read when he first began. 8. When they came in she greeted the school- master. 9. The schoolmaster asked him whom he was laughing at. 10. This was 0yvind's first day at [on the] school. CONVERSATION. 1. Hvorfor vilde 0yvind h0re eventyr? 2. Hvad var det han vilde h0re eventyr om ? 3. Hvad var det moren fortalte ham om ? 4. Fortsel hvordan det gik da 0yvind skulde til at laese. 5. Hvad trodde 0yvind at skolen var for noget? 6. Hvad saa han da han kom ind? i66 7. Beskriv skolemesteren, saadan som du tror ban ser ut. 8. Hvordan ser 0yvind ut? LESSON XXXIX. VOCABULARY. en b0n [b0nn], ner, prayer, at daekke, I, to cover, en albue, r, elbow. at ende [nn], II, to end. en plads [plass], e(r), at holde [11], to hold. a part of a gaard. See pre- at holde av, to think of; to ceding lesson, note 4. have affection for. en bas, ser, bass (bass at passe, I, to watch; to take singer; bass voice). care of. en diskant', er, treble at spille spilte spilt (or voice; soprano. spillet), to play. en virkning, er, effect; in- at synge sang sunget, to fluence. sing, en bygd, -er, neighborhood; rask, r, quick. community. rolig, , e, quiet, et sind [nn], , mind. duelig, , e, able, at gjemme gjemte gjemt, frygtelig, , e, fearful. to hide. READING. Da ban skulde saette sig, vilde de alle gj^re plads for ham; ban saa sig ogsaa laange om; de hvisket og pekte; ban dreide sig omkring til alle kanter med huen i haan- den og boken under armen. "Nu, hvad blir det saa til ?" spurte skolemesteren, ban holdt atter paa med pipen. Idet gutten skal vende sig mot skolemesteren, ser ban taet ved siden av ham nede ved gruestenen og sittende paa en liten r^dmalet 10p, Marit med de mange navn; hun hadde gjemt ansigtet bak begge haender og sat og- gljzfttet hen til ham. "Her vil jeg sitte!" sa 0yvind raskt, tok en 10p og satte sig ved siden. Nu l^ftet hun litt den armen som vendte imot ham, og saa paa ham under albuen; straks daekket ogsaa han sit ansigt med begge haender og saa paa hende under albuen. Slik sat de og skapte sig til indtil hun lo, saa lo ogsaa han, ungerne hadde set det og lo med ; da skar det ind med frygtelig sterk stemme, men som blev mildere efter hvert: "Stille, troldunger, smaatjzfi, spilleverk! 2 stille og vaer snilde mot mig, sukkergriser !" Det var skolemesteren, som hadde for vis at fyke op, men bli god igjen f0r han endte. Straks blev det rolig i skolen indtil pepperkvernene atter begyndte at gaa ; de laeste h0it hver i sin bok, de fineste diskanter spillet op, de grovere stemmer trommet h0iere og h^iere for at ha al overvegten, og en og anden hauket ind imellem ; 0yvind hadde i sine levedage ikke hat slik moro. "Er det slik her bestandig?" hvisket han til Marit. "Ja, slik er det," sa hun. Senere hen maatte de f rem til skolemesteren og laese ; en liten gut blev dernaest sat til at laese med dem, og saa fik de slippe og skulde gaa hen og sitte rolige igjen. "Nu har jeg ogsaa faat en bukk," sa hun. "Har du?" "Ja, men den er ikke saa vakker som din." "Hvorfor er du ikke oftere kommet op paa berget?" "Bedstefar er raed jeg skal falde utfor." "Men det er ikke saa h0it." "Bedstefar vil ikke allikevel." "Mor kan saa mange viser," sa han. "Du kan tro bedstefar ogsaa kan." "Ja, men han kan ikke om det som mor kan." "Bedstefar kan om en dans, han. Vil du h^re den ?" i68 "Ja, gjerne det." "Men saa maa du komme laenger hit, at ikke skole- mesteren skal merke det." Han flyttet sig, og saa sa hun frem en liten visestump fire-fern ganger saa gutten laerte den, og det var det f0rste han laerte paa skolen. "Op, unger !" ropte skolemesteren ; "idag er det f^rste dagen, saa skal I slippe tidlig; men f0rst maa vi holde b0n og synge." Der blev et leven i skolen, de hoppet av bsenkene, sprang over gulvet, snakket i munden paa hverandre. "Stille fantunger, skarvunger! stille, og gaa vak- kert over gulvet, smaabarn !" sa skolemesteren, og de gik rolige hen og stillet sig op, hvorefter skolemesteren gik foran dem og holdt en kort bjzfn. Siden sang de ; skole- mesteren begyndte med sterk bas, alle bjzfrnene stod med foldede hsender og sang med, 0yvind stod nederst ved djzfren sammen med Marit og saa paa; de foldet ogsaa haenderne, men de kunde ikke synge. Dette var den f^rste dag i skolen. Tredje kapitel. 0yvind vokste til og blev en rask gut ; i skolen var han blandt de f^rste, og hjemme var han duelig i arbeide. Det kom derav at hjemme holdt han av moren og i sko- len av skolemesteren ; faren saa han litet til ; ti enten laa han paa fiske, 3 eller han passet deres kvern, hvor den halve bygd malte. Det som i disse aar hadde mest virkning paa hans sind, var skolemesterens historic,* som moren fortalte ham en kveld de sat ved aaren. Den gik ned i hans b0- ker, den la sig under hvert ord skolemesteren sa, og sm0g omkring i skolen naar der var stilt. Den gav ham lydig- het og aerb^dighet og likesom et lettere nemme for alt der blev laert. Notes. 1. at skape sig til. to cut up, make faces. 2. troldunger, a naughty child is sometimes called a troldunge. smaa- tjii, lit., little things, spilleverk, spille + verk (works), music boxes. 3. at ligge paa fiske, to be out fishing. 4. The story of Baard takes up one chapter. This is omitted as the language offers some difficulties. The main facts are given in the com- position exercises of this and the succeeding lesson. COMPOSITION. Baard was the name of the schoolmaster. He had a brother whose name was Anders. They thought much of each other. They became soldiers and went to war to- gether. After they had returned, their father died. There was much property. They agreed to hold an auction and divide the money. Among other things there was a gold watch. Baard wanted to buy it, and so did Anders. Baard expected Anders to let him have [get] it, and An- ders expected the same of Baard. After a while Baard bid fifty dollars. Anders raised him [bid over]. Then Baard laughed: "One hundred dollars, and my brother- hood on the bargain (paa kj^pet)," he said, and walked out. Soon after, some one came and told Baard that the watch was his; Anders had given in [given himself]. Then he realized [understood] what it meant. Now he thought only of [on] his brother, not of the watch. He stood a long while thinking about this. The people came out, and among them Anders. When he saw Baard stand- ing by his horse, he said : "Tak for uret, Baard. Du skal ikke se det gaa den dag din bror trader dig i h&lene." "Heller ikke den dag jeg rider tilgaards igjen," answered Baard, mounted his horse (steg tilhest) and rode away. CONVERSATION. 1. Hvem var Marit? Fortael om Marits og 0yvinds f^rste m^ter. 2. Hvorfor fik ikke Marit komme oftere paa berget? 3. Hvad var det f^rste 0yvind Iserte paa skolen ? 170 4. Hvad var det som hjalp til at 0yvind blev saa flink? 5. Hvad var det bans far hadde at gj^re? 6. Hvad var det som hadde en saadan virkning paa 0yvinds sind? LESSON XL. VOCABULARY. en religion', er, religion. en opdra'ger, e, educator (lit., one who brings up). en ildebrand [11-nn], e, fire. en kjaelke, r, sled; coaster, en bakke, r, hill, ski [shi] (pi.), ski. en me'ster, mestere, master; champion, en fri'stund [nn], er, free hours. en have, r, orchard, en gang, e(r), entry, jagt, c. g., chase. f01ge [11], n. g., company, konfirmation' [sjon], c. g., confirmation. at blinke, I, to gleam. at konfirme're, II, to con- firm. at liste, I, to move cautious- ly; to sneak. at gj0, III, to bark. at bry, III, to bother. at bry sig om, to show con- cern for; to care for. at laane, II, to loan; to lend. ualmin'delig, , e, unusual. underlig, , e, queer; strange. mun'ter, t, re, lively; cheerful. graa, t, , gray (graat, n. g. sing., short vowel; graat, imp. of at graate, long vowel). Fjerde kapitel. Om bans videre opvekst til ett aar f0r konfirmationen, er ikke stort at melde. Han laeste om morgenen, arbeidet om dagen, og lekte om kvelden. Da ban hadde et ualmindelig muntert sind, varte det ikke laenge f0r den naermeste ungdom i fristunderne gjerne fandtes der hvor ban var. Der 10p en stor bakke nedover til bugten foran pladsen, langs berget paa den ene side og skogen paa den anden, som f0r meldt, og den hele vinter var her hver godveirskveld og sjzfndag kjaelkebakke for bygdens akende ungdom. 0yvind var master i bakken, eide to kjaelker, "Skarptraaveren" og "Skabeistet" 1 ; den sidste laante ban ut til st^rre f01ger, den f^rste styrte han selv og hadde Marit i fanget. Det fjzfrste 0yvind i den tid gjorde naar han vaaknet var at se ut om det var t^veir, og saa han at det hang graat over buskene paa hin side bugten, eller h0rte han det dryppet av taket, da gik det saa sent med paaklaed- ningen som om der intet var at utrette den dag. Men vaaknet han og heist en s0ndag til knitrende kulde og klarveir, de bedste klaer og intet arbeide, bare over- hjzfring eller kirkegang om formiddagen, og saa hele ef- termiddagen og kvelden fri, hei ! da stod gutten med et byks ut av sengen, klsedte sig som til ildebrand, og kunde naesten intet spise. Saa snart eftermiddagen var der og den f^rste gut kom staaende paa sine ski langs veikanten, svinget skistaven over hodet. og ropte saa det gjaldet i aasene omkring vandet, og saa en efter veien paa kjaelke, og nok en, nok en, ' da gutten avsted med "Skarptraa- veren", sprang hele bakken og stanste op imellem de sidstkomne 2 med en lang, skingrende hauking der lo langs bugten f ra aas til aas og d^de fyfrst langt borte. Han saa da gjerne efter Marit; men var hun fjzfrst kommet, brydde han sig heller ikke mere om hende. Men saa kom der en jul da gutten saavelsom jenten kunde vaere saapas som i sit i/de aar og skulde begge konfirmeres til vaaren. Fjerde dag jul stod et stort lag paa den 0vre av Heidegaardene hos Marits bedstefor- seldre, hos hvem hun var opdraget, og som hadde lovt hende dette lag nu paa tredje aaret, men endelig den helg maatte ut med det. Hit blev 0yvind indbudt. Det var en halvklar, ikke kold kveld, ingen stjerner saaes ; dagen efter maatte der komme regn. Der gik en 172 noget djzteig vind over sneen, som var avf^ket hist og her paa de hvite Heidemarker, andre steder hadde den lagt skavl. Langs efter veien hvor ikke netop sneen laa, var der haalke, og den laa blaasort imellem sneen og den bare mark, og blinket stykkevis bortover saa langt en kunde se. Langs fjeldene hadde der gaat fonner; efter dem var der m0rkt og tomt, men paa begge sider av deres leie, lyst og sneklaedt undtagen hvor birkeskogen stak sig sammen og gjorde sort. Vand var ikke at se, men halv- nakne moer og myrer laa op under fjeldene, s^nderrevne og tunge. Gaardene laa i svaere klynger midt paa flaten ; de saa i vinterkveldens mpYke ut som sorte klumper hvor- fra lys skar ut over marken, snart fra ett vindu, snart fra et andet; det syntes paa lysene at man hadde det travelt 3 inde. Ungdommen, den voksne og halvvoksne, flokket sig sammen fra forskjellige kanter; de faerreste gik veien, eller forlot den i alle fald naar de kom naer gaardene, og listet sig da frem, en bak fj^set, et par under stabburet, nogen for 4 laenge bak laaven og skrek som rsever, andre svarte langt borte som katter, en stod bak ildhuset og gj0dde som en gammel, sint hund for hvem kvinten var brusten, indtil der skedde almindelig jagt. Jenterne kom dragende i store flokker, hadde no- gen gutter, heist smaagutter, med sig, som sloges om- kring dem langs veiene for at synes karer. 5 Naar en saa- dan jenteflok kom tilgaards, og en eller anden av de voksne gutter fik se dem, skilte jenterne sig, flp'i ind i gangene eller ned i haven og maatte drages frem og ind, en for en. Somme var saa rent undselige at der maatte gaa bud efter Marit; hun kom da ut og stivnjzfdde 6 dem. Somme tider kom der ogsaa en som oprindelig ikke var buden, og hvis hensigt det slet ikke var at gaa ind, men bare se paa, indtil det blev saa at hun blot skulde ta en eneste dans. De som nu Marit likte godt, bad hun ind 173 til selve kaarfolkene i et litet kammer, hvor gamlen sat og r0kte, og bedstemor gik omkring; de blev da skjaenket 7 og vel tiltalt. 0yvind var ikke blandt dem, og dette faldt ham noget underlig. Notes. 1. Skarp, sharp, traaver, trotter, = fast trotter. Ska, dam- age, + beist, beast. 2. sidstkomne, perf. part, kommen, pi. komne. 3. at ha det travelt, to be busy. 4. for [o long and closed], imp. of at fare, = ran about. 5. faught....to show off. 6. stiynddde, stiv -j- imp. of at n0de (or n0), to urge. 7. skjaenket, treated to drink of some kind, most likely home-made ale. COMPOSITION. Anders and Baard were no longer friends. They did not speak to each other. Anders had a gaard. One eve- ning his barn burned. That same evening people had seen Baard go down toward Anders' home. From that day on [av] Anders began drinking. At last he took [became] sick. His wife came and told Baard [it]. He accompanied her home. Now the two brothers began talking together, and everything was [became] explained. It had happened this way (det vcr gaat til paa denne maate) : Baard had often wanted to go to his brother, but there was always something in the way. One evening he had gone as far as to the door. He heard voices inside : "Baard went to communion today. I believe he was thinking about you." "I know him. He thinks only of himself," was answered (blev det svaret). Soon Anders came out. He drew a deep sigh and said: "Ja ja ja; herre Gud, herre Gud!" Then he went in. Baard wanted to have spoken to him, but he was not able to do so. Baard went to the barn, lit a torch and hung the watch where Anders could find it the next morning. That night the barn burned. Now all was ex- plained; but that day Anders died. Baard provided for (tok sig av) his wife and child. But now Baard wanted to do some good, and so he became schoolmaster. 174 Se, denne historic var det som gik om den gamle skolemester, og i 0yvinds sind fik en saadan vekst at den blev ham baade til religion og opdrager. CONVERSATION. 1. Hvor gammel var 0yvind da vi sidst h^rte om ham, og hvor gammel er han nu? 2. Fortael om 0yvind og kjaelkebakken. 3. Hvad menes der med at 0yvind ikke brydde sig mere om Marit naar hun f^rst var kommet ? 4. Beskriv aftenen da laget skulde finde sted. 5. Hvordan bar ungdommen sig ad da de kom til- gaards ? 6. Hvorfor syntes 0yvind det var underlig at han ikke blev budt med ind hvor de gamle var ? 7. Hvorfor blev han ikke budt? LESSON XLI. VOCABULARY. en skulder, re, shoulder, know (to have knowledge en tand [nn], *er, tooth. of). en prest, er, pastor. at kjende [nn], II, to feel en kamerat', er, chum. (also to know, i. e., be ac- en smerte, r, pain. quainted with). en tone, r, tone. rp"d [r0], r, red. en spjzlk (no pi.), joke. blaa, t [blaatt], , blue. at kaste, I, to throw. sort, , e, black. at stirre, I, to stare (at nid- voksen, t, ne, grown up. stirre, nid is an intensive). stolt, , e, proud, at sp0ke, II, to joke. fin, r, fine; pretty. at glo, III, to stare. ben, r, straight. at vokse vokste vokset, to ti, because (seldom used in grow. speech). at smile, II, to smile. for, because (most common). at vite visste visst, to fordi', because. 175 READING. Bygdens gode spillemand kunde ikke komme fjzfr se- nere, saa de indtil da maatte hjaelpe sig 1 med den gamle, en husmand som de kaldte Graa-Knut. Han kunde fire danser, 2 nemlig to springere, en hailing og en gammel saakaldt Napoleonsvals ; men litt efter litt hadde ban maattet gjjzfre hallingen om til skotsk ved at forandre tak- ten, og en springdans maatte paa samme maate bli til polka mazurka. Han spillet nu op og dansen begyndte. 0yvind turde ikke gaa med straks, ti her var for mange voksne; men de halvvoksne slog sig snart sammen, puf- fet hverandre frem, drak litt sterkt 01 til hjaelp, og da kom ogsaa 0yvind med 3 ; hett blev der i stuen, lystigheten og 01et steg dem til hodet. Marit var mest paa gulvet den kveld, ventelig fordi laget stod hos hendes bedste- foraeldre, og dette gjorde at ogsaa 0yvind saa ofte til hende; men altid danste hun med andre. Han vilde gjerne selv danse med hende; derfor sat ban over en dans for at kunne springe bort til hende straks den sluttet, og det gjorde ban; men en h0i, sortsmusket kar med sterkt haar kaster sig foran ham. "Vsek, unge !" ropte ban og puffet til 0yvind saa ban naer var faldt baklsengs over Marit. Aldrig var noget saadant hsendt ham, aldrig hadde folk vaeret andet end snilde med ham, aldrig var ban blit kaldt "unge" naar ban vilde vaere med ; ban blev blussende ro'd, men sa intet og trak sig tilbake dit hvor den nye spillemand netop var kommet og sat og stemte op. Der var stilt inde imellem flokken, man ventet paa at hjzJre de f^rste sterke toner av "ham selv"; ban pr0vde og stemte, det varte laenge ; men endelig hug ban i* med en springer, gutterne skrek og kastet sig, par for par, svingende ind i kredsen. 0yvind ser paa Marit der hun danser med den sterk- baarete mand ; hun lo over mandens skuldre saa de hvite taender vistes, og 0yvind kjendte en forunderlig stik- kende smerte i brystet fpYste gang i sit liv. Han saa laenger og laenger paa hende ; men hvorledes ban end saa, forekom det ham at Marit var ganske voksen ; det kan ikke vaere saa, tsenkte ban, ti bun er jo med i kjselkebakkerne endnu. Men voksen var bun dog, og den sterkhaarede mand drog hende efter endt dans ned paa fanget; bun slet sig 10s, men blev dog sittende ved siden. 0yvind ser paa manden ; ban hadde fine blaa klaedes- klaer, blaaternet skjorte og silket^rklaede ; et litet ansigt hadde ban, blaa, sterke 0ine, leende, trodsig mund ; ban var vakker. 0yvind saa mere og mere, saa endelig ogsaa paa sig selv; ban hadde faat nye bukser til jul, som ban var meget glad i; men nu saa ban det var bare graat vadmel ; trplen var av samme slags, men gammel og m0rk, vesten av rutet hvergarn, ogsaa gammel, og med to blanke og en sort knap. Han saa omkring sig og syn- tes meget faa var saa daarlig klaedt som ban. Marit hadde sort livkjole av fint tpl, s01je i halstp'rklaedet og et sammenlagt silketjzfrklaede i haanden. Over bakhodet hadde hun en liten, sort silkehue, som var faestet med store randete silkebaand under haken. Hun var r0d og hvit, lo, manden talte med hende og lo; det spillet atter op, og de skulde atter danse. En kamerat kom og satte sig ved siden av ham. "Hvorfor danser du ikke, 0yvind?" sa ban blit. "Aa nei," sa 0yvind ; "jeg ser ikke saadan ut." 5 "Ser ikke saadan ut?" spurte kameraten; men f0r ban kunde komme videre, sa 0yvind: "Hvem er ban i de blaa klaedesklaerne, som danser med Marit?" "Det er Jon Hatlen, ban som laenge bar vaeret borte paa en agronomskole og nu skal ta gaarden." 177 I det samme satte Marit og Jon sig. "Hvem er den gutten med det lyse haaret, som sitter der bortved spillemanden og glor paa mig?" spurte Jon. Da lo Marit og sa: "Det er husmandsgutten paa Pladsen." 0yvind hadde jo altid visst han var husmandsg'tt ; men ifir nu hadde han aldrig f^lt det. Han kjendte sig likesom saa liten i kroppen, kortere end alle andre ; for at holde sig oppe maatte han forsake at taenke paa alt det som hittil hadde gjort ham glad og stolt, like fra kjsel- kebakken til de enkelte ord. Da han ogsaa tsenkte paa sin far og mor, der sat hjemme og trodde at han nu hadde det godt, syntes han naesten ikke at kunne holde graaten. Omkring ham lo og sp^kte allesammen, felen Ijomte like ind i 0ret paa ham; der var et jzfieblik hvor der likesom steg noget sort op; men saa husket han skolen med alle kamerater, og skolemesteren som klappet ham, og presten som ved sidste eksamen hadde git ham en bok og sagt han var en dygtig gut; faren hadde selv sittet og h0rt paa og smilt bortover til ham. "Vaer nu snild, du 0yvind," syntes han skolemesteren si idet han blev tat paa fanget som da han var liten. 7 "Herre Gud, det er saa litet vaerdt altsammen, og i grun- den er alle mennesker snilde ; det ser bare ut som de ikke er det. Vi to skal bli dygtige, 0yvind, likesaa dygtige som Jon Hatlen; skal nok faa gode klaer og danse med Marit i en lys stue, hundrede mennesker, smile og tale sammen, to brudefolk, presten, og jeg i koret, som ler over til dig, og mor i huset, og stor gaard, tyve kjjzfr, tre hester, og Marit god og snild som paa skolen " Notes. 1. maatte hjaelpe sig med, had to get along with. 2. four tunes. 3. kom . . . . med, joined in the fun. 4. hug i med, struck up (a tune). 5. ser ut, look (appear). 6. ta gaarden, take charge of the gaard. 7. All in quotation marks is what it seemed to him that the school- master was saying. COMPOSITION. I. Near 0yvind's home was a big hill. There the young people came together on Sunday afternoons and coasted. 2. 0yvind was cheerful and had many friends. He had no brothers and sisters (use one word). 3. When he awoke in the morning, the first thing he did was to look out through the window. 4. 0yvind had two sleds. One he used himself (selv) and the other he lent to others. 5. There was to be a party at Mark's home. 0yvind was also invited. 6. When the guests had ar- rived [were come], Marit's best friends were taken into another room to [for to] greet (hilse paa) her grand- parents. 7. "Marit is already grown up," he thought to himself. "But she can't be entirely grown up either ; she is along coasting yet." 8. He began to compare his clothes with Jon Hatlen's (J. H. sine). He felt that he was poorly dressed. He had not paid attention to such things (saadant) before. 9. Marit was talking with Jon Hatlen. "Who is that light complexioned boy sitting [who sits] over there," he asked. "Husmandsgutten," she answered. 10. 0yvind had always known that he was only a simple "husmandsgut." But now he felt it. CONVERSATION. 1. Hvem var Graa-Knut? 2. Hvorfor danste Marit mere end de andre? 3. Hvorfor sat 0yvind over en dans? 4. Hvad syntes 0yvind om at bli kaldt en "unge"? 5. Hvorfor likte ban ikke at Marit var blit voksen? 6. Hvad syntes han da han hadde sammenlignet an- dres klaer med sine egne ? 7. Hvem er Jon Hatlen? 8. Hvad forskjel er der paa Jon Hatlen og 0yvind? 179 LESSON XLII. VOCABULARY. en feil, , mistake. at taale, II, to endure. et skridt, , step. at feile, II, to err; to ail. en skive [sjive], r, slice. at f01ge, [11], fulgte en lomme, r, pocket. fulgt, to follow. en lysning, er, light (as of at holde [11] op, to stop, a fire in the distance). come to end. en grund [nn], e, reason at stanse stanste stan- (grund til, reason for). set, to stop, at b0ie b0ide b0iet (or at briste brast brustet, boid), to bend. to break; to burst, at koste, I, to cost. dum, t, me, stupid, at t0rre, I, to dry; to wipe. forle'gen, t, ne, embar- at rtfre, II, to stir. rassed. at foregaa gik, gaat frem'over, forward; ahead. [gaatt], to take place. allerede, already. READING. Dansen holdt op. 0yvind saa Marit foran sig paa baenken og Jon ved siden med ansigtet tset op til hendes ; en stor, stikkende smerte kom igjen i brystet, og det var som om ban sa til sig selv: det er jo sandt, jeg bar ondt. 1 I det samme reiste Marit sig, og bun kom bent over til ham. Hun bjzfide sig ned ove~ ham. "Du skal ikke sitte saadan og nidstirre paa mig," sa hun; "du kan skj^nne folk Isegger merke til det; ta dig nu nogen og dans med." Han svarte ikke, men saa paa hende og kunde ikke for det 2 : 0inene 10p fulde. Hun hadde allerede lettet sig for at gaa, da hun saa det og stanste ; hun blev med en gang ildr^d, vendte sig om og gik til sin plads ; men der vendte hun sig igjen og satte sig et andet sted. Jon gik straks efter. Han reiste sig fra bsenken, gik ut mellem folket, ut i8o paa gaarden, satte sig inde i en sval og visste saa ikke hvad ban skulde 3 der, reiste sig, men satte sig igjen ; ti han kunde jo likesaa godt sitte der som et andet sted. At gaa hjem brydde han sig ikke om, gaa ind igjen heller ikke; det var ham det samme. Han var ikke istand til at samle noget av hvad der var foregaat; han vilde ikke taenke paa det ; fremover vilde han heller ikke taenke ; ti der var intet som han losngtes til. Men hvad er det ogsaa 4 jeg tsenker paa? spurte han halvh^it sig selv, og da han hadde h0rt sin egen stemme, taenkte han: tale kan du endnn, kan du le? og han pr^vde paa: jo, han kunde le, og saa lo han, h0it, endnu h^iere, og da syntes han det var kostelig at han sat der og lo ganske alene, og lo. Men Hans, den kamerat som hadde sittet ved siden av ham, kom ut efter ham. "I Guds navn, hvad ler du ad?" spurte han og stanste foran svalen. Da holdt 0yvind op. Hans blev staaende som 5 han ventet hvad der videre vilde ske; 0yvind reiste sig, saa sig forsigtig om, og da sa han sagte: "Nu skal jeg si dig, Hans, hvorfor jeg har vseret saa glad f0r; det har vaeret fordi jeg ikke rigtig har holdt av nogen ; men f ra den dag vi holder av nogen, er vi ikke laenger glade," og han brast i graat. "0yvind !" hvisket det ute paa gaarden ; "0yvind !'' Han stanste og lyttet. "0yvind," sa det en gang til, litt sterkere. Det maatte vsere den han tsenkte. "Ja," svarte han, ogsaa hviskende, turret sig raskt av og traadte frem. Da kom et kvindfolk stille over gaarden. "Er du der?" spurte hun. "Ja," svarte han og stod. "Hvem er hos dig?" "Det er Hans." Men Hans vilde gaa ; "nei, nei !" bad 0yvind. Hun kom nu taet hen til dem, men langsomt, og del var Marit. "Du kom saa snart bort," sa hun til 0yvind. Han visste ikke hvad ban dertil skulde svare. Der- ved blev ogsaa hun forlegen ; de taug alle tre. Men Hans listet sig vaek saa smaat efterhaanden. 7 De to stod igjen, saa ikke paa hinanden, men rjzfrte sig heller ikke. Da sa hun hviskende: "Jeg bar i hele kveld gaat med noget julegodt i lom- men til dig, 0yvind; men jeg bar ikke kunnet gi dig det f0r." Hun trak op nogen epler, en skive av en bykake og en liten paelflaske, 8 som hun stak 9 til ham og sa ban kunde beholde. 0yvind tok det ; "tak," sa ban og gav haanden f rem ; hendes var varm, ban slap den straks som hadde ban brsendt sig. "Du bar danset meget i kveld." "Jeg bar saa," svarte hun; "men du bar ikke danset stort," la hun til. "Jeg bar ikke det," svarte ban. "Hvorfor bar du ikke det?" "Aa " "0yvind !" "Ja." "Hvorfor sat du og saa saadan paa mig!" "Aa " "Marit!" "Ja." "Hvorfor likte du ikke at jeg saa paa dig?" "Der var saa mange folk." "Du danste meget med Jon Hatlen ikveld." "Aa, ja." 182 "Han danser godt." "Synes du?" "Synes ikke du?" "Aa, jo." "Jeg vet ikke hvorledes det er, men i kveld taaler jeg ikke at du danser med ham, Marit !" ban vendte sig bort ; det hadde kostet ham at si det. "Jeg forstaar dig ikke, 0yvind." "Jeg forstaar det heller ikke selv ; det er saa dumt av mig. Farvel, Marit, nu vil jeg gaa." Han gjorde et skridt uten at se sig om. Da sa hun efter ham: "Det er feil, det du bar set, 0yvind." Han stanste: "At du alt er voksen jente er ikke feil set." Han kom ikke med det hun hadde taenkt, derfor taug hun ; men under dette ser hun lysning av en pipe ret 'for- an sig ; det var hendes bedstefar, som netop hadde dreiet om hj^rnet og kom forbi. Han stanste : "Erdet her du er, Marit?" "Ja." "Hvem taler du med?" "0yvind." "Hvem, sa du?" "0yvind Pladsen." "Aa, husmandsgutten paa Pladsen ; kom straks og f01g med ind." Notes. 1. at ha ondt, to be ill. 2. kunde ikke for det, couldn't help it. 3. skulde der, was there for, had there to do. 4. A peculiar use of the word, but common in the spoken language; = What was I thinking about, anyhow. 5. som = som om. 6. at komme bort, to get away, to leave, to disappear. 7. saa smaat efterhaanden, gradually, little by little (efterhaanden is here used as an adverb of time). 8. pael, liquid measure; half pint. 9. Stale til ham, handed him so no one could see it. COMPOSITION. i. "Why are you staring at me? Don't you see that people are noticing [pay attention to] it?" 2. 0yvind did not feel (reflexive) well. He got up and went out. There he sat all by himself [alone]. He did not understand what [there] had happened. 3. He did not care to think of the past; neither did he care to think of the fu- ture. There was nothing to long for. 4. He was sur- prised [it surprised him] to find that he could talk aloud. Then he tried to find out if he could laugh. 5. When he heard himself laugh, it struck him so funny that he laughed still more. While he sat there, one of his friends came out. 6. What were you laughing at? Oh (aa), nothing much (ikke noget videre). Why are you not dancing? Why have you not been dancing any this even- ing? 7. What is the reason? Are you sure [on that] there is no other reason? Perhaps there is, but I don't understand exactly what it is. 8. Are you ill ? Are you not feeling well? Is there anything the matter with you (er det noget som feiler dig) ? What is the matter [what is it] ? CONVERSATION. 1. Hvad mente 0yvind med at han hadde ondt? 2. Hvorfor vilde ikke Marit at folk skulde laegge merke til at 0yvind saa paa hende? 3. Hvorfor satte ikke Marit sig paa sin plads, men gik et andet sted og satte sig? 4. Hvorfor hadde 0yvind vseret glad f0r? 5. Hvorfor var han ikke glad nu laenger? 6. Hvad var det py vind hadde set f eil ? 184 LESSON XLIII. VOCABULARY. en leilighet [leilihet], er, occasion. en skog, e(r), woods. en figur', er, figure; de- sign. en farve, r, color. en nakke, r, neck (see note). en vot, ter, mitten. en haug, e(r), pile; hill. s0vn, c. g., sleep (see at sove, at sovne). s01v [sjzfll], n. g., silver. ved [ve], c. g., wood (see ved, prep.). at vaakne, I, to awake. at glimre, I, to glitter. at huske, I, to remember. at tynge, I, to depress (adj. tung) ; to weigh heavily. at stunde [nn], I, to aspire to; to long for. at skraemme skraemte skraemt, to scare. at naevne, II, to mention. stiv, r, stiff. taus, , e, reticent. tyst, , e, hushed; silent. ussel, t, usle, miserable; poor. tungsindig, , e, sober (lit., heavy-minded); mel- ancholy. pludselig [plusseli or plut- seli; ds = ss or ts], sud- denly. skikkelig, , e, proper. READING. Femte kapitel. Da 0yvind den fyflgende morgen slog 0inene op, var det fra en lang, kvaegende s0vn og lykkelige drummer. Marit hadde ligget paa berget og kastet 10v ned paa ham, ban hadde tat imot 1 og kastet op igjen; det var gaat 2 op og ned i tusen farver og figurer ; solen stod paa, 3 og hele berget glimret opunder. Idet han vaaknet, saa han sig om for at finde alt igjen; da husket han gaarsdagen, og den samme stikkende, saare smerte i brystet begyndte straks. Denne blir jeg nok aid rig mere kvit, 4 taenkte han og fyflte en slaphet som 5 faldt hele fremtiden fra ham. "Nu bar du sovet laenge," sa moren, hun sat ved siden og spandt. "Op nu og spis ; din far er alt i skogen og faelder ved." Det var som denne stemme hjalp ham; ban stod op med litt mere mot. Moren husket nok sin egen danse- tid ; ti hun sat og trallet ved rokken mens ban klaedde sig og spiste ; derfor 7 maatte ban reise sig f ra bordet og gaa til vinduet ; den samme tyngsel og ulyst la sig over bam, ban maatte ta sig sammen 8 og taenke paa arbeide. Veiret var slaat om, 9 der var kommet litt kulde i luften, saa det der igaar truet med at falde som regn, faldt idag som vaat sne. Han tok paa sig 10 snesokker, en lodden hue, sj^mandstr0ie og votter, sa farvel og gik med 0ksen paa nakken. 11 Sneen faldt langsomt i store vaate dusker ; ban straev- de opover kjaelkebakken for til venstre 12 at b^ie ind i skogen; aldrig, vinter eller sommer, var ban f0r gaat kjaelkebakkerne uten at huske noget som gjorde ham glad, eller som ban lasngtes til. Nu var det en d0d, tung vei ; ban gled i den vaate sne, knaerne var stive enten av dansen igaar, eller av ulyst; nu f01te ban det var forbi med kjaelkebakkerne for iaar, og dermed for bestandig. Noget andet laengtes ban til der ban gik ind mellem stam- merne, hvor sneen faldt tyst; en skraemt rype skrek og flakset et par favne borte, og ellers stod alting som ven- tet det paa et ord der aldrig blev sagt. Men hvad de.t var ban stundet efter, visste ban ikke tydelig, kun var det ikke hjem, heller ikke bort, ikke til lystighet, ikke til arbeide ; det var noget h0it tilveirs, like 13 op som en sang. Litt efter samlet dette sig i et bestemt 0nske, det var at bli konfirmert til vaaren, og ved den leilighet at vsere num- mer en. 14 Brystet banket mens ban taenkte derpaa, og f^rend ban endnu kunde h0re farens 0ks i de skjaslvende smaatraer, hadde dette 0nske sterkere slag 16 i ham end noget siden ban blev f^dt. i86 Faren sa, som sedvanlig, ikke stort til ham ; de hug-get begge to 10 og drog sammen i hauger. De kunde en og anden gang m^tes, og ved et saadant m0te lot 0yvind tungsindig falde : "En husmand maa slite meget ondt." "Han som andre," sa faren, spyttet i naeven og tok 0ksen. Da traeet var fseldet, og faren drog det op i velten, sa 0yvind: . "Var du gaardmand, 17 slaepte du ikke saa." "Aa, da var der vel andre ting som tynget," han tok i med begge hsender. Moren kom op med middagsmat til dem ; de satte sig. Moren var munter, hun sat og trallet og slog f^tterne sammen efter takten. "Hvad skal du ta dig for 18 naar du blir stor, py- vind?" sa hun pludselig. "For en husmandsgut er der ikke mange veier," svarte han. "Skolemesteren sier du maa 19 paa seminariet," sa hun. "Kommer en frit dit?" spurte 0yvind. "Skolekassen betaler," svarte faren, han spiste. "Har du lyst til det?" spurte moren. "Jeg har lyst til at laere noget, men ikke til at bli skolemester." De taug alle tre en stund; hun trallet igjen og saa ut for sig. 20 Men 0yvind gik bort og satte sig for sig selv. Notes. I. at ta imot, to receive or catch. 2. var gaat op og ned, i. e., the showers of leaves had been going etc. 3. solen stod paa, the sun shone against the leaves and the cliff (see beginning of story). 4. at bli kvit, to get rid of. 5. som faldt = som om faldt. Notice the inverted order with om left out ; this is very common. Om is also omitted with the regular word order. 6. husket nok , i. e., it was plain to 0yvind that she remem- bered. 7. derfor, because of this (note 6). 8. ta sig sammen, to compose himself; to make an effort to control himself. i8 7 9. slaa om, change. 10. at ta paa sig, to put on. This idiom is used in connection with articles of dress : at ta paa sig batten, hanskerne, skoene etc. 11. The word for neck is hals ; nakke means the back of the neck. The English idiom would here use "his shoulder." 12. for til venstre at b0ie o. s. v., i. e., he walked up the hill, then turned to the left. 13. like, straight. 14. According to custom, those who were to be confirmed were ^placed in a certain order in the center aisle, the boys on one side, the girls on the other. It was considered a distinct honor to be placed at the head of the row. 15. slag, stroke; = took a firm hold. 16. begge to, lit., both two; a parallel form to alle tre, alle fire, etc. 17. gaardmand, owner of a gaard. Var du...., notice inverted order to designate condition, and past tense because of condition contrary to fact. 18. at ta sig for, to take to, to take up, to do (as an occupation, a life work). 19. The verb is here omitted after the modal auxiliary. 20. saa ut for sig, looked out into vacancy. COMPOSITION. I. It was late when 0yvind woke up the next morn- ing. The sun was shining through the window. 2. He had slept well [good]. He had been dreaming. He dreamt about his first meeting with Marit. 3. When he awoke he remembered all that had taken [found] place the evening before. 4. "How shall I get rid of this sting- ing pain?" he asked himself, but could find no answer. 5. 0yvind had lost all his courage. His future seemed dark to him [him dark]. 6. I must take hold and begin to work. This will not do (gaar ikke an). 7. It was snowing. The snow was falling thick and heavy. It was hard [heavy] walking up the hill. 8. 0yvind did not know clearly what he was longing for. But after a while it became clear to him. 9. He wanted to win honor, and the highest honor he knew of was to be number one at his confirmation. 10. Now you are nearly grown up. What are you going to do ? Are you going to school ? CONVERSATION. 1. Hvor hadde 0yvind vaeret kvelden f0r? 2. Hvordan var det gaat ham der? 3. Hvad var det 0y vind hadde drjzfmt ? 4. Hvor var det 0yvind og far hans arbeidet ? i88 5. Hvad er en kjaelkebakke ? 6. Hvilket 0nske var det 0y vind gik og taenkte paa ? 7. Hvad er en gaardmand? 8. Hvad er en husmand? 9. Hvad var det 0yvind hadde lyst til? 10. Hvorfor vilde han ikke bli skolemester ? LESSON XLIV. VOCABULARY. en sjael, e, soul. at betrag'te [kt], to view; to en fristelse, r, temptation. consider. en f01else, r, feeling. at staenge, II, to bar; to hem et maal, , aim; goal. in. en kvern, e(r), mill. at tvile, II, to doubt. en tvil, , doubt. at male, II, to grind (also to en maate, r, manner; way paint). (in which things are done). at ake akte aket (or flid, c. g., diligence. akt), to coast. lyst, c. g., desire; (at ha lyst, at skille skilte skilt, to to like, as to like to do, part (transitive; skilles is etc.). used for intransitive). at angre, I, to regret. READING. "Vi behjtfver just ikke at laane av skolekassen," sa hun da gutten var 1 gaat. Manden saa paa hende: "Fattigfolk som vi?" "Jeg liker ikke, There, du bestandig gir dig ut fcr 2 fattig, naar du ikke er det." De skottet begge ned efter gutten om 8 han ikke kunde h0re det. Derefter saa faren kvast paa konen : "Du snak- ker som du har vetet til." Hun lo ; "det er likesom 4 ikke at takke Gud for at det er gaat os vel," sa hun og blev alvorlig. "Han kan vel takkes uten med s^lvknapper paa," niente faren. "Ja, men ved at la 0yvind gaa som igaar til dansen, takkes ban heller ikke." "0yvind er husmandsgut." "Derfor kan ban klsedes skikkelig, naar vi bar raad 5 til det." "Snak om det saa ban selv h^rer det!" "Han h^rer det ikke; ellers kunde jeg nok ha lyst til det," sa hun, og saa tappert paa manden, som var m0rk og la skeen bort for at ta sin pipe. "Slik ussel plads som vi bar," sa ban. "Jeg maa le ad dig, som altid taler om pladsen ; hvor- for naevner du aldrig kvernene?" "Aa, du og de kvernene ; jeg tror du taaler ikke h0re dem gaa." "Jo, Gud ske 6 lov og tak ; bare de vilde gaa baade nat og dag." "Nu bar de staat siden f0r jul." "Folk maler da ikke om juledagene." "De maler naar der er vand; men siden de fik kvern ved Nystr^mmen, gaar det skr0pelig." "Han sa ikke saa, skolemesteren, idag." "Jeg skal la en tausere kar styre med vore penger end skolemesteren." "Ja, ban burde sidst tale med din egen kone." Thore svarte ikke herpaa, ban hadde netop faat ild paa pipen, heldet sig nu op til en risbundt og flydde med blikket f^rst for konen, siden for s0nnen og heftet det ved et gammelt kraakerede som hang halvkvaelvt bortpaa en furugren. 0yvind sat for sig selv med fremtiden foran sig som en lang, blank is, hvorefter ban for f^rste gang lot det staa strykende avsted fra den ene strand til den anden. At fattigdommen staengte til alle sider, fyflte ban; men derfor gik ogsaa al bans tanke ut paa at komme den forbi. Fra Marit hadde den vistnok skilt ham for bestandig; hende betragtet ban halvt som bortlovet til Jon Hatlen; men al bans tanke stod til 7 at kapl^pe med ham og hende hele livet bortover. Ikke oftere at bli puffet som igaar, derfor holde sig borte til ban var noget ; og saa med den almaegtige Guds hjaelp bli noget, det tsenkte ban paa, og der faldt ikke en tvil i bans sjsel om at det vilde lykkes. Han hadde en dunkel fjzflelse av at gjennem laesning vilde det gaa bedst; hvad maal den skulde bane, maatte ban senere selv tsenke paa. Det blev kjaelkefjzfre 8 om kvelden, barnene l kom paa bakken, men ikke 0yvind. Ved aaren sat ban og laeste, og ban hadde ikke et 0ieblik at spilde. Barnene ventet laenge, tilsidst blev en og anden utaalmodig kom op, la ansigtet til ruten og ropte ind ; men ban lot 9 som ban ikke h0rte. Der kom flere, og kveld efter kveld; de gik utenfor i stor forundring; men ban vendte ryggen til og laeste, kjaempet trolig for at samle mening. Senere h0rte ban at Marit heller ikke kom. Han laeste med en flid som selv faren maatte si gik for vidt. 10 Han blev alvorlig; ansigtet, der hadde vaeret saa rundt og bl0dt, blev ma- grere, skarpere, 0iet haardere; sjelden sang ban, aldrig lekte ban; det var som tiden ikke slog til. 11 Naar fri- stelsen kom paa ham, var det som nogen hvisket : "siden, siden!" og bestandig: "siden." Barnene rendte, ropte og lo en stund som f0r ; men da de ikke kunde kalde ham ut til sig hverken med sin egen akende lystighet eller sine rop ind med ansigtet paa ru- ten, blev de efterhaanden 12 borte; de fandt andre leke- pladser, og snart stod bakken torn. Notes. 1. at vsere used as tense auxiliary in place of at ha. 2. at gi sig ut for, to pretend ; fattig, to pose as poor. 3. i. e., to see if he could 4. likesorn, as if. The exact shade of meaning is not expressed in the 191 literal translation. Det er refers to his way of acting and talking, to his attitude. 5. at ha raad til, to have the means, to afford. 6. ske. subjunctive (47), lit., (to) God happen praise and thanks, = thank God. 7. stod til, was bent on. 8. In such composite words, 0re is used to designate favorable con- dition; kjaclkef0re = snow in fine condition for coasting; skif 0re . . . . for skiing. 9. at la (late) som, to act as if; to pretend. In English the negative expression would be used : did not let on that 10. at gaa for vidt, to go too far (in a figurative sense) ; to overdo. At gaa for langt is usually taken literally, but may also be used for going beyond bounds, limits, etc. 11. i. e., time seemed too short, at slaa til (of time), to reach. 12. efterhaanden, by and by. COMPOSITION. i. Is that your book, or have you borrowed it? 2. Whose book have you borrowed? 3. May I take your book [can I get to borrow]. 4. He pretended to be poorer than he really was. 5. He was not poor ; he had money in the bank. 6. We have nothing to be thankful [to thank] for. 7. I have a notion to say this so he can hear [he hears] it. 8. I can't stand to hear all this noise. 9. I couldn't bear to hear those mills grinding (use inf.) day and night. 10. 0yvind sat by himself thinking about his poverty and his future, n. He saw that his poverty [the poverty] stood in the way of [for] his future. 12. I must try to overcome that first of all. 13. He wished to attain to [to become] something and he did not doubt [doubted not on] that he would succeed [it would be suc- ceeded him]. 14. He wanted to study, but he did not know what the goal would be. 15. He began to be [be- come] very diligent ; he studied constantly. 16. His friends came to get him along coasting, but he pretended he did not hear them. CONVERSATION. 1. Hvorfor beh^vde ikke 0yvinds foraeldre at laane av skolekassen? 2. Hvorledes tjente de pengene? 3. Hvem var det som stelte med deres penger? 1 92 4. Hvad visste 0yvind om disse penger? 5. Hvorfor trodde 0yvind at fattigdommen skilte ham fra Marit? 6. Hvorfor vilde ban "bli noget"? 7. Paa hvilken maate taenkte 0yvind ban skulde bedst naa frem (i. e., attain his aim, succeed) ? 8. Hvad bar vi f0r laest om kjaelkebakken? 9. Hvad menes der med at selv faren syntes det gik for vidt? LESSON XLV. VOCABULARY. et syn, , view; sight. is, c. g., ice. at merke, I, to notice. at lokke, I, to coax. at lete lette lett, to search. at kraenke, I, to offend; to hurt (one's feelings). at sukke, I, to sigh, at speile, I or II, to mirror, at be (or bede) bad [ba] bedt, to ask; to request, at tilstaa, to confess; to own up. at gli (or glide) gled glidd (gledet), to glide, at bevaege, I, to move (be- vaeget, moved emotionally; agitated). at baere bar baaret, to carry. (This verb is used intransitively as a verb of motion; the exact meaning depends upon the subject and context. Maanen bar utover, the moon sailed forth above it all). skamfuld [11], r, ashamed. slik, r, (adj.), such; (adv.), in the same way or manner. n0dvendig, , e, necessary. aergjer'rig, , e, ambi- tious (aere, honor, gjerrig. greedy). flink, r, able (in text: become a good student). READING. Men skolemesteren merket snart det var ikke den gamle 0yvind, der laeste fordi det faldt sig saa, og lekte fordi det var n^dvendig. Han talte ofte med ham, lokket 193 og lette ; men del vilde ikke lykkes ham at finde guttens hjerte saa let som i gamle dage. Han talte ogsaa med forseldrene, og if01ge samraad kom han ned en s^ndags- kveld sidst paa vinteren og sa, da han hadde sittet en stund : "Kom nu, 0yvind, saa skal vi gaa ut, jeg vil gjerne tale med dig." 0yvind tok paa sig 2 og fulgte. Det bar opover mot Heidegaardene, samtalen gik godt, men om intet vigtig; da de var kommet naer gaardene, b0ide skolemesteren av mot en som laa i midten, og da de kom laenger frem, h0rte de rop og lystighet derifra. "Hvad er her paafaerde 3 ?" spurte 0yvind. "Her er dans," sa skolemesteren; "skal vi ikke gaa ind?" "Nei." "Vil du ikke gaa med paa dans, gut?" "Nei, ikke endnu." "Ikke endnu? Naar da?" Han svarte ikke. "Hvad mener du med : endnu ?" Da gutten ikke svarte, sa skolemesteren : "Kom nu, ikke slik snak." "Nei, jeg gaar ikke !" Han var meget bestemt og dertil bevaeget. "At 4 din egen skolemester skal staa her og be dig gaa til dans!" Der blev lang taushet. "Er der nogen derinde som du er raed for 6 at se?" "Jeg kan jo ikke vite hvem som 9 er der." "Men kunde der vaere nogen?" 0yvind taug. Da gik skolemesteren like bort til ham, la haanden paa hans skulder: "Er du raed for at se Marit?" 194 0yvind saa ned, aandedraettet blev tungt og kort. "Si det til mig, du 0yvind." 0yvind taug. "Du er kanske skamfuld for at tilstaa det, siden du ikke er konfirmert; men si mig det allikevel, du pyvind, og du skal ikke angre det." 0yvind saa op, men kunde ikke faa ordet frem og gled til side med plet. "Du er heller ikke 7 mere glad paa det sidste 8 ; hol- der hun mere av andre end av dig?" 0yvind taug fremdeles, skolemesteren f01te sig litt kraenket og vendte sig fra ham; de gik tilbake. Da de hadde gaat et langt stykke, stanste skole- mesteren saa vidt 9 at 0yvind kom paa siden av ham. "Du laenges vel efter at b!i konfirmert?" sa han. "Ja." "Hvad tsenker du saa at ta dig for?" "Jeg vilde gjerne ind paa seminariet." 10 "Og saa bli skolemester ?" "Nei." "Du synes ikke det er stort nok?" 0yvind taug. De gik atter et langt stykke. "Near du har vseret paa seminariet, hvad vil du saa?" "Jeg har ikke rigtig taenkt paa det." "Dersom du hadde penger, vilde du nok gjerne 11 kj^pe dig en gaard?" "Ja, men beholde kvernene." "Da er det bedst at du tar paa 12 agronomskolen." "Laerer de saa meget der som paa seminariet?" "Aa, nei; men de laerer hvad de siden skal bruke." "Faar de nummer 13 der ogsaa?" "Hvorfor sp0r du saa?" "Jeg vilde gjerne bli flink." "Det kan du vist bli uten nummer." 195 De gik atter tause, til de saa Pladsen; der skar lys ut av stuen, berget hang sort over nu i vinterkvelden, vandet laa nedenfor med blank, blinkende is, skogen stod omkring den stille bugt, men uten sne, maanen bar utover og speilte skogen i isen. "Her er vakkert paa Pladsen," sa skolemesteren. 0yvind kunde sommetider se paa den med de 0ine hvormed han saa da moren fortalte eventyr, eller med det syn han hadde naar han rendte i bakken; nu gjorde han dette: alt laa 10ftet og klart. "Ja, her er vakkert," sa han, men sukket. "Far din har hat nok i den plads ; du kunde ogsaa ha nok i den." Det glade syn av stedet var med en gang borte. Skolemesteren stod som han ventet svar; han fik intet, rystet paa 13 hodet og gik med ind. Han sat der en stund hos dem, men var mere taus end talende, hvor- ved ogsaa de andre blev tause. Da han sa farvel, fulgte baade manden og konen ham uterifor d0ren; det var som de begge ventet paa at han skulde si noget. De blev imidlertid staaende og se 15 op i kvelden. "Her er blit saa uvant stille," sa endelig moren, "siden barnene har flyttet bort med sin lek." "I har heller ikke laenger noget barn i huset," sa skolemesteren. Moren forstod hvad han mente. "0yvind er ikke glad paa det sidste," sa him. "Aa, nei; den som er aergjerrig, er ikke glad," han saa med den gamles ro op i Guds stille himmel. Notes. I. det faldt sig saa, it so happened; it was convenient. 2. at ta paa sig, to put on (articles of dress). 3. paafaerde [ faere], = going on. 4. Elliptical statement beginning with a subordinate clause. Supply "The idea that (or of) " 5. In this idiom Norse requires the preposition, English does not: raed for at se. afraid to see. 6. Rel. pro. after inter, pro. is used in dependent interrogative sen- tences. 196 7. heller ikke = nor. . . .either; not. . . .either. 8. paa det sidste, of late. 9. saa vidt at....kom, long enough for.... to come. 10. Et seminarium corresponds to our Normal School. 11. vilde du nok gjerne, I presume (dare say) you would like to gjerne (60, 3). 12. tar paa agronomskolen, go (off) to (attend) the agricultural school. 13. nummer, grades of rank. 14. at ryste paa hodet, the Norse idiom requires the preposition instead of the possessive pronoun. 15. In place of using two participles, the second verb takes the in- finitive form : not blev staaende og seende, but blev staaende og se. COMPOSITION. I. 0yvind was not as happy as he used to be. 2. Be- fore he used to read because he had to, and play because it was necessary. 3. Now he had quit playing [with to play] and used all his time for reading (til Isesning; til at laese i). 4. He asked if 0yvind would come out, he wanted to talk with him. 5. 0yvind asked what [there] was going on. 6. The schoolmaster answered that there was a dance, and asked him if he wouldn't come along in. 7. When 0yvind would not go in, the schoolmaster asked him if there was anyone in there whom he was afraid to meet (se; trgeffe). 8. 0yvind answered that he did not know who was there. 9. 0yvind was not confirmed yet ; he was to be confirmed the following [to the] summer. 10. They stood a long time [long] looking at the beauti- ful view. CONVERSATION. 1. Hvorfor hadde 0yvind laest, og hvorfor hadde han lekt? 2. Hvad var grunden til at han laeste saa meget nu ? 3. Hvorfor vilde ikke 0yvind ind i dansestuen ? 4. Hvorfor fjzflte skolemesteren sig krsenket? 5. Hvad var det 0yvind taenkte at ta sig for naar han blev konfirmeret? 6. Hvorfor vilde han ikke bli skolemester? 7. Hvorfor vilde 0yvind vite om man fik nummer ved agronomskolen? 197 8. Naar var det bans mor hadde fortalt ham eventyr ? 9. Hvad var det hun fortalte ham om ? 10. Hvordan saa pladsen ut nu mens han taenkte paa den tid da moren fortalte eventyr? 11. Hvordan saa den ut da skolemesteren mente han "kunde ogsaa ha nok" i pladsen? 12. Hvorfor var ikke 0yvind glad laenger? LESSON XLVI. VOCABULARY. en bi'bel, ler, Bible; bibel- historie, Bible-history. en profet', er, prophet. et bud, , commandment. en fot, f0t'ter, foot. en st0vle, r, boot; shoe. ros, c. g., praise. angst, c. g., fear, dread; anx- iety. en pr0ve, r, test; trial. en draape, r, drop (regn- draape, rain-drop). adfaerd, c. g., behavior; con- duct. at hulke, I, to sob. at velsig'ne [ singne], I, to bless, (velsignet mand, kind man). at slippe slap sluppet, transitive: to let go; intr. : to escape; (here used for passing the confirmation test). at gripe grep grepet, to catch (as with a grip. Compare Eng. gripe). at ut'saette utsatte ut. sat, to postpone. at ut'ta (uttage) uttok uttat (uttaget), to select (to take out). sik'ker, t, re, certain; se sikkert, see clearly. forun'derlig, , e, strange. kjaerlig, , -e, kind; affec- tionate (kjaer, dear; kjaer- lighet, love). inderlig, , e, heartfelt; an intensive expressing hearti- ness; inderlig venskap, in- timate friendship; inderlig- het, cordiality. umu'lig, , e, impossible. omkring', about, around. nemlig, namely. iblandt', among. slet, an intensive adverb; slet ikke, not... at all. 198 READING. Sjette kapitel. Et halvt aar efter, om hasten nemlig (konfirmatio- nen var blit utsat til da), sat hovedsognets konfirman- ter i prestens borgestue for at uttages; iblandt dem 0yvind Pladsen og Marit Heidegaardene. Marit var netop kommet ned fra presten, hvor hun hadde faat en vakker bok og megen ros; hun lo og snakket med sine veninder til alle sider og saa omkring sig mellem gut- terne. Marit var fuldvoksen jente, let og fri i al sin adfaerd, og gutterne saavelsom jenterne visste at byg- dens bedste ungkar, Jon Hatlen, gik paa frieri 2 til hende; hun kunde sagtens vsere glad, 3 der hun sat. Nede ved d0ren stod nogen j enter og gutter som ikke var sluppet frem; de graat, mens Marit og hendes ven- inder lo; iblandt dem var en liten gut i sin fars st^vler og sin mors kirket^rklsede. "Gud, aa Gud!" hulket han, "jeg t0r ikke gaa hjem igjen." Og dette grep dem der endnu ikke hadde vaeret oppe, med samf01elsens magt ; der blev almindelig taus- het. Angsten stod dem i hals og 0ine, de kunde ikke se sikkert og heller ikke svelge, hvortil de fjzllte en bestan- dig trang. En sat og regnet over 4 hvad han kunde, og skj^nt han blot nogen timer i forveien hadde fundet ut at han kunde alt, fandt han nu like saa sikkert ut at han kunde intet, ikke engang laese indenad. 5 En anden la sammen sit synderegister 6 fra han var saa stor han kunde huske til nu han sat der, og han fandt det just ikke underlig av Vorherre om han lot ham gaa tilbake. 7 En tredje sat og tok merke av alle utvortes ting 8 ; dersom klokken, som netop skulde slaa, ikke fik slaget 199 f rem f0r han kom til 20, saa slap han ; dersom den han h^rte i gangen, var gaardsgutten Lars, saa slap han; dersom den store regndraape som arbeidet nedover ru- ten, kom saa langt som til listen, saa slap han. Den sidste og avgj^rende proVe skulde vaere om han fik den h0ire fot snodd omkring den venstre, og dette var ham aldeles umulig. En fjerde visste med sig selv at blev han bare h0rt om Josef i bibelhistorien, og om daapen i forklaringen, eller om Saul, eller i hustavlen, eller om Jesus, eller i budene, eller han sat endnu og pr0vde da han blev ropt ind. En femte hadde lagt en forunderlig elsk paa 9 bjerg- praekenen; han hadde dr^mt om bjergpraekenen, han var viss paa at bli h0rt i bjergprsekenen, og han ram- set op bjergpraekenen for sig selv; han maatte gaa ut^ ved husvaeggen for at laese over bjergpraekenen, da han blev kaldt op for at eksamineres om de store og smaa profeter. En sjette tsenkte paa presten, som var en velsignet mand og kjendte saa godt hans far, taenkte ogsaa paa skolemesteren, som hadde et saa kjaerlig ansigt, og paa Gud, som var saa inderlig god og hadde hjulpet mange f0r, baade Jakob og Josef, og saa taenkte han paa at mor og hans sjzteken sat hjemme og bad for ham, saa det visst vilde hjselpe. Den syvende sat og slog av paa 10 alt det han hadde taenkt at bli her i verden. Engang hadde han taenkt at ville drive det til 11 konge, engang til general eller prest, nu var den tid forbi; men like til han kom hit, hadde han dog taenkt at ville gaa tilsj^s og bli kaptein, kanske sj0r0ver, og handle sig frygtelige rigdommer til 12 ; nu slog han f^rst av rigdommen, saa sj0r0veren, saa kapteinen, styrmanden, han stanste ved matrosen, i 200 det h^ieste baatsmanden, ja, det var mulig han slet ikke gik tilsj^s, men tok plads under sin fars gaard. 13 Notes. 1. This refers to a fixed custom. Before confirmation, all candidates meet for private examination in the Forklaring (explanation to the Catechism) and in Bible-history. Those who pass (slipper frem) get confirmed; those who fail must attend classes for another year (gaa tilbake). Each gets a number which shows his grade and deter- mines his position in the aisle at the ceremony. 2. at gaa paa frieri (til), to court. 3. kunde sagtens vaere glad, of course she ought to be happy ; well, she ought to be happy, der nun sat is added for emphasis ; this addage is very common in colloq. language : Du er bra fin, der du gaar. 4. at regne over, (at regne, to count, to figure), reckoning over; figuring out : testing himself. 5. indenad, in or from the book ; utenad, by heart ; from memory. 6. synd, sin, register, index, at laegge sammen, to sum up. 7. gaa tilbake, note 1. 8. i. e., took note of (made omens of) external things. 9. at laegge elsk paa, to take a liking to. 10. at slaa av paa, to renounce. 11. at drive det til, to work (himself) up to become. 12. at handle sig rigdomme til, (handle til sig ), to gain riches through trading. 13. at ta plads (part of a gaard), to become husmand. COMPOSITION. I. The confirmation had been postponed from [the] summer till [the] autumn. 2. It is now half a year since the schoolmaster came [for] to get 0yvind along to a dance [on dance]. 3. The boys and girls of the neighborhood had [were] met up at the pastor's home. 4. Some were confident [sure on] that they would pass, but others were afraid they would not [afraid for they not should]". 5. Those who had [were] passed were laugh- ing, while those who had not passed sat crying. 6. One sat thinking about [on] what he would do if he passed. 7. Another was figuring out what he knew and what he did not know. 8. Only a little while ago he found he knew it all by heart ; now he finds that he can't even read from the book. 9. One sat taking note of things about him; the last test was to twist one (at sno det ene) leg around the other. 10. Another was sure that he would be examined on (hjzfrt i) the Sermon on the Mount; he was called in and asked about the prophets. 2OI CONVERSATION. 1. Hvad hadde Marit faat ros for? 2. Hvem er Jon Hatlen? 3. Hvor bar vi laest om ham f 0r ? 4. Hvorfor turde ikke gutten gaa hjem? 5. Her fortaelles om syv av gutterne; hvordan bar den fjzfrste sig ad? Den anden? den tredje? osv. LESSON XLVII. VOCABULARY. en nabo, er, neighbor. et ansvar, , responsibility. en dommer, e, judge. en byrde, r, burden. en tanke, r, thought. et haap, , hope. en begyn'delse, r, begin- ning. et forsaet, ter, resolution. en negl [neil], e(r), finger nail. uorden, c. g., confusion; dis- order. naade, c. g., mercy. ret, c. g., right; justice. at tygge, I, to chew. at sladre, I, to gossip; to tattle. at lyve 10i 10iet, to lie. at vaenne sig til, I, to accus- tom oneself to; to get used to. at vaenne sig av med, to break one's habit of . at naerme sig, I, to draw near. at undre sig, I, to wonder at; to marvel. blid [bli], r, gentle; mild. at smyge sm0g sm0get, to slink; to creep. glat, , te, smooth. maegtig, , e, mighty. ledig, , e, idle; super- fluous. v e m o ' d i g, , -e, sad ; mournful. bestan'dig, , e, constant (adv., always). selv [sel], adv.: even. READING. Den ottende var mere viss i sin sak, dog ikke sik- ker; ti selv den flinkeste var ikke sikker. Han taenkte paa de klaer ban skulde konfirmeres i, hvad de skulde 202 brukes til hvis ban ikke slap. Men slap ban, skulde ban til by en og faa klaedesklaer og komme hjem igjen og danse i julen til misundelse for alle gutter og for- bauselse for alle j enter. Den niende regnet anderledes; ban oprettet en liten kontrabok med Vorherre, hvori ban paa den ene side satte som "debet": ban skal la mig slippe frem, og paa den andre siden som "kredit": saa skal jeg aldrig mere lyve, aldrig mere sladre, bestandig gaa i kirke, la jen- terne vsere 1 , og vaenne mig av med at bande. Men den tiende taenkte at hadde Ole Hansen slup- pet ifjor, var det mere end uretfaerdighet om ikke ban slap iaar, som altid hadde vaeret bedre paa skolen og desuten var av bedre folk 2 . Ved siden av ham sat den ellevte, som droges 3 med de raedsomste hevnplaner i tilfaelde av 4 at ban ikke slap, enten at braende ned skolen, eller rjzfmme bygden og komme igjen som prestens og hele skolekommissio- nens tordnende dommer, men h^imodig la naade gaa for ret. Til en begyndelse 5 vilde ban ta tjeneste 6 i nabobygden hos nabopresten og der til naeste aar staa nummer i og svare saa hele kirken maatte undre sig. Men den tolvte sat for sig selv under klokken med begge haender i lommen og saa vemodig ut over for- samlingen. Ingen her visste hvad byrde ban bar, hvilket ansvar ban stod i. Hjemme var der en som visste det; ti ban var forlovet. En stor, langbenet kongle gik hen ad gulvet og naermet sig bans fot; ban pleide at trae paa det ekle insekt; men idag 10ftet ban kjserlig foten for at den i fred kunde gaa dit den vilde. Hans stemme var blid som en kollekt 7 , bans 0ine sa vedholdent at alle mennesker var gode, bans haand gjorde en ydmyg bevaegelse ut av lommen og op i haa- ret for at laegge det mere glat. Blot ban kunde smyge lempelig igjennem dette farlige naale^ie, vilde ban nok 203 vokse ut igjen paa den andre siden, tygge tobak og gjjzfre forlovelsen offentlig. Men nede paa en lav skammel med benene i krok 8 op under sig sat den urolige trettende; hans smaa, gnistrende pine Ipp hele stuen rundt tre ganger i se- kundet, og under det sterke, stride hode veltet alle de tolvs tanker i en broget uorden, fra det maegtigste haap til den mest s^nderknusende tvil, fra de ydmygste for- saetter til de mest bygde-^delaeggende hevnplaner, og imidlertid hadde ban spist op alt det ledige kj0t paa sin hplre tommelfinger, holdt nu paa med neglene og sendte store stykker bortover gulvet. Notes. 1. at la en vaere, to let (leave) one alone. 2. av bedre folk, i. e., as to social rank. 3. droges, imp. tense of at drages, to wrestle. 4. i tilfaelde av, in the event that ; in case of. 5. til en begyndelse, to begin with. 6. at ta tjeneste, to take service ; to hire out. 7. This refers to the reading of a portion of Scripture in the church ritual. 8. = with his legs drawn up under him. COMPOSITION. i. What shall I use my confirmation suit [clothes] for if I don't pass? 2. The ninth decided that if he passed he would neither lie nor swear, but always go to church. 3. When he passed, I ought to pass too ; I used to know my lessons better than he did. 4. If I don't pass, I shall skip the country [neighborhood] and never come back for a long time (paa Isenge). 5. To begin with I shall hire out in a neighboring district and be confirmed there. 6. No one knows what a burden I bear, nor what responsibility I am in. 7. If I only can slink through this needle's eye, I shall bulge out on the other side all right. 8. The thirteenth was sitting on a low stool by the door; in his head tumbled the thoughts of the other twelve in motley confusion. 204 CONVERSATION. 1. Hvad var det den ottende taenkte paa? 2. Hvad lovte den niende at gj^re dersom han slap frem? 3. Av hvilke grunde ventet den tiende at slippe frem? 4. Hvad vilde den ellevte gj^re dersom han ikke slap? 5. Hvorfor vilde den tolvte saa gjerne tro at alle mennesker er gode? 6. Hvad vilde han (den I2te) gj^re dersom han slap? 7. Hvordan saa den trettende ut? 8. Hvad taenkte han paa? LESSON XLVIII. VOCABULARY. et blik, , glance. at ryste, I, to shake, en an ' strengelse, r, exer- at storme, I, to storm. tion. at trykke, I, to press, en forsa'gelse, r, self-de- endelig, , e, final. nial; renunciation. at forla'te forlot' for- kund'skap fnn], c. g., knowl- latt', to leave; to forsake. edge. fore!0big, , e, temporary; lykke, c. g., luck; good for- adv.: for the present. tune. faerdig, , e, ready; through. 10n [10nn], c. g., reward. omhyg ' gelig, , e, careful; op'muntring, c. g., encour- painstaking. agement. streng, r, strict. lat'ter, c. g., laughter. overlegen, t, ne, superior, at skuffe, I, to disappoint. heller. . .end, rather. . .than. READING. 0yvind sat borte ved vinduet, hadde vaeret oppe og hadde svaret paa alt hvorom han blev spurt; men ikke 205 hadde presten sagt noget, ei heller skolemesteren ; ban hadde i over et halvt aar taenkt paa hvad begge vilde si naar de fik vite hvad han hadde arbeidet, og han f01te sig nu meget skuffet, tillike kraenket. Der sat Marit, som for ulike mindre anstrengelse og kundskap hadde faat baade opmuntring og 10n; det var netop for at staa stor i hendes 0ine han hadde arbeidet, og nu naadde hun leende hvad han hadde arbeidet til med saa megen forsagelse. Hendes latter og spas braendte ham paa sjaelen ; den frihet hvormed hun bevaeget sig, gjorde ham ondt. Han hadde undgaat omhyggelig at tale med hende siden hin kveld ; der skal gaa aar hen, taenkte han; men synet av hende, saa glad og over- legen hun sat der, det trykket ham til jorden, og alle hans stolte forsaetter hang som vaatt 10v. Han fors^kte dog litt efter litt at ryste av. Det kom an paa 2 om han idag blev nummer en, og herpaa ventet han. Skolemesteren pleide at bli litt efter hos presten for at ordne 3 ungdommen, og siden gaa ned og fortaelle dem utfaldet; det var jo i'kke den endelige avgj^relse, men det var hvad presten og han forel^big var kommet overens* om. Samtalen i stuen blev liv- ligere efterhvert som flere blev privet og slap; men nu begyndte de aergjerrige at sondre sig sterkt ut fra de glade; de sidste gik saa snart de hadde faat fjzflge, for at meddele foraeldrene sin lykke, eller de ventet for andres skyld, som ikke var faerdige; de f^rste derimot blev mere og mere stille, 0inene saa spaendt mot djzfren. Endelig var ungdommen faerdig, de sidste var kom- met ned, og skolemesteren take altsaa 5 nu med presten. 0yvind saa til Marit; hun var like gla'd, men blev dog sittende, om for sin egen skyld eller andres, visste han ikke. Hvor vakker Marit var blit; blendende fin i huden var hun som ingen 6 han f0r hadde set, naesen var litt opkastet, munden smaaleende 7 . 0inene var 206 halvlukkede naar hun ikke netop saa paa en, men der- for kom blikket altid med uventet magt naar det kom, og som hun selv vilde Isegge til at hun ikke mente noget med det, smilte hun halvt i det samme. Haaret var heiler mp'rkt end lyst, men det var smaakruset, og laa langt frem til begge sider saa at det sammen med de halvlukkede 0ine gav noget dulgt som man aldrig kunde bli fserdig med. Man var ikke ganske sikker paa hvem det var hun saa efter naar hun sat for sig selv og imellem flere; heller ikke hvad hun egentlig taenkte naar hun saa vendte sig til en og talte; ti hun tok likesom straks tilbake hvad hun gav. Indunder alt dette er vel egentlig 8 Jon Hatlen gjemt, taenkte 0y- vind, men saa dog bestandig paa hende. Da kom skolemesteren. Enhver forlot sin plads og stormet omkring ham. "Hvad nummer har jeg?" "End jeg?" "End jeg, jeg?" "Hys, opl^pne unger, intet spektakel her! ro- lige 9 , saa skal I faa h0re det, barn !" Han saa sig lang- somt om. "Du er nummer 2," sa han til en gut med blaa 0ine, der saa b^nlig paa ham, og gutten danste ut av kredsen. "Du er nummer 3," han slog paa en r^dhaaret, rask liten en som stod og slet ham i trplen ; "du er nummer 5, du nummer 8," osv. Han fik se Ma- rit: "Du er nummer i av jenterne"; hun blev blussende r0d over ansigt og hals, men fors^kte at smile. "Du nummer 12, har vaeret doven, din knegt, og en stor skp'ierfant; du nummer u, ikke bedre at vente, gutten min; du nummer 13, maa laese dygtig, m^te frem til overtyping, ellers gaar det dig gait!" 0yvind kunde ikke holde det ut laenger; nummer I var vistnok ikke nsevnt ; men han stod den hele tid saa- ledes at skolemesteren kunde se ham. 207 "Skolemester !" ban h0rte ikke; "skolemester !" tre ganger maatte han gjenta det f0r det blev h0rt. Endelig saa skolemesteren paa ham. "Nummer 9 eller 10, busker ikke sikkert hvilket," sa han og vendte sig til en anden. "Hvem er nummer i da?" spurte Hans, som var 0yvinds bedste ven. "Det er ikke dig, du krushode!" sa skolemesteren og slog ham paa haanden med en papirrulle. "Hvem er det da?" spurte flere, "hvem er det, ja hvem er det?" "Det faar den vite som bar nummeret," svarte skolemesteren strengt; han vilde ikke ha flere sp0rs- maal. "Gaa nu vakkert hjem, barn, tak eders Gud, og glsed eders forseldre! Tak ogsaa eders 10 gamle sko- lemester; I hadde sittet der net og gnaget ben 11 , hadde ikke han vseret!" De takket ham og lo, de drog jublende avsted; ti i dette 0ieblik da de skulde hjem til foraeldrene, var de alle glade. Blot en var igjen, som ikke straks kunde finde sine b^ker, og som, da han fandt dem, satte sig ned som skulde han paany til at laese dem over. Notes. 1. ei heller = not either. 2. det kommer an paa, it depends on (upon). 3. ordne, give them their respective places. 4. at komme overens, to agree (come to an agreement). 5. See sentence having note 3. 6. ingen also excludes Marit. Such expressions are logical errors, but they are allowed in usage. 7. smaa (pi. of liten) + leende (pres. part, of at le). Such composite forms with smaa are very common. 8. vel egentlig, used to express supposition (vel, 60, 5.) 9. rolige, = vsr rolige. 10. eders. See 11, note 2. 11. i. e., you would have been in a pretty fix, etc. COMPOSITION. I. 0yvind had answered all the questions, and now he expected the minister to say something. 2. But the minister had not said anything when he was through (ready). 3. This was what pyvind had been working 208 for, and now he felt very much disappointed. 4. Marit, who had merely been playing and amusing herself, was given (file) both praise and presents. 5. Everything de- pends on my getting number one. 6. It was not always the one who was most diligent who received this number. 7. It was often given to those who had rich parents. 8. The children rushed toward him to find out which num- ber each was to get. 10. There was one who did not leave [go] with the rest [others], but took his books and sat down as though [som om] he was going to begin reading again. CONVERSATION. 1. Hvad ventet 0yvind at presten og skolemesteren skulde si? 2. Hvorfor hadde han laest saa flittig? 3. Hvad var det 0yvind hadde "forsaget" for at laere saa meget? 4. Hvad menes der med "de aergjerrige"? 5. Hvad menes der med "de glade"? 6. Hvordan ser Marit ut? 7. Hvem er Hans? Hvor har vi f0r h0rt om ham? 8. Hvordan gik det med 0yvind? LESSON XLIX. VOCABULARY. en pagt, er, covenant. taknem'melighet, c. g., grati- en utsigt, er, chance; op- tude. portunity. sedvane, c. g., custom. et aandedrag [nn], , breath kris'tendom, c. g., Christian- (lit. breath-draw). ity. en stilling, er, position. f orf aen ' gelighet, c. g., vanity, en synd [nn], er, sin; syn- aergjer ' righet, c. g., ambition. der [with d pronounced], vrede, c. g., anger. sinner. hast, c. g., hurry. 2O9 at haeve, I, to raise. travel, r, busy. at lette, I, to lift; to raise. barnslig, , e, childish; heftig, , e, violent. childlike. READING. Skolemesteren gik bort til ham: "Nu, 0yvind, skal du ikke gaa med de andre?" Han svarte ikke. "Hvorfor slaar du op 1 dine bjzfker?" "Jeg vil se hvad jeg bar svart gait idag." "Du bar vistnok ikke svart noget gait." 0yvind saa da paa ham, taarerne stod ham i jzfinene, ban saa ufravendt paa ham, mens en efter en randt nedover; men ban sa ikke et ord. Skolemesteren satte sig foran ham: "Er du ikke glad nu, at du er sluppet frem?" Det baevret om munden, men ban svarte ikke. "Din mor og far vil vsere meget glade," sa skole- mesteren og saa paa ham. 0yvind kjaempet laenge for at faa et ord frem, en- delig spurte ban sagte og avbrutt: "Er det. . .fordi jeg . . er husmandsgut, . . at jeg staar nummer 9 eller 10?" "Vistnok er det derfor," svarte Skolemesteren. "Saa nytter det jo ikke mig at arbeide," sa ban klangl^st og sank sammen over alle sine drummer. Pludselig 10ftet ban hodet, hsevet den h0ire haand, slog den i bordet med al sin magt, kastet sig ned paa sit an- sigt og br0t ut i den heftigste graat. Skolemesteren lot ham ligge og graate, rigtig graate ut. Det varte Isenge; men Skolemesteren ventet til graaten blev barnsligere. Da tok ban om bans bode med begge haender, lettet det op og saa ind i det for- grsedte ansigt. 2IO "Tror du det er Gud som nu har vasret hos dig?" sa ban og holdt ham venlig imot sig. 0yvind hulket endnu, men kortere, taarerne randt mere stille; men ban turde ikke se paa ham som spurte, ei heller svare. "Dette, 0yvind, har vaeret 10n som forskyldt 2 . Du har ikke laest av kjserlighet til din kristendom og dine foraeldre; du har laest av forfaengelighet." Der blev stilt i stuen mellem hver gang skolemeste- ren talte, 0yvind kjendte hans blik hvile paa sig, og ban blev opt^dd og ydmyg under det. "Med saadan vrede i dit hjerte kunde du ikke ha m0tt frem for at ta pagten av din Gud; kunde du vel, 0yvind?" "Nei," stammet ban saa godt som ban formaadde. "Og stod du der med forfsengelig glaede over at du var nummer i, stod du da ikke frem med en synd?" "Jo," hvisket ban og skalv om munden. "Du holder endnu av mig, 0yvind?" "Ja"; ban saa op for f^rste gang. "Saa skal jeg si dig at det var mig som fik dig flyttet ned; ti jeg holder saa av dig, 0yvind." Den anden saa paa ham, blinket nogen ganger, og taarerne randt taet ned. "Du har ikke noget imot mig derfor?" "Nei"; ban saa fuldt og klart op, skj^nt stemmen var kvalt. "Mit kjsere barn; jeg vil vaere om 3 dig saa laenge jeg lever." Kan ventet paa ham til ban fik ordne sig og samle sine b^ker, sa saa at ban vilde f^lge ham hjem. De gik langsomt hjemover, i begyndelsen var 0yvind end- nu stille og kjaempende; men litt efter litt vandt ban paa sig selv 4 . Han var saa overtydet om 5 at det forefaldne 6 var det bedste som nogensinde kunde ha truffet ham. og fjzfr han kom hjem, var troen derpaa blit saa sterk at han takket sin Gud og sa det til skolemesteren. "Ja, nu skal vi tsenke paa at naa noget i livet," sa skolemesteren, "og ikke 10pe efter blindmaend 7 og numre. Hvad sier du om seminariet?" "Jo, jeg vilde gjerne dit." "Du mener agronomskolen?" "Ja." "Den er vistnok ogsaa den bedste; den gir andre utsigter end en skolemesterstilling !" "Men hvorledes skal jeg komme dit? Jeg har in- derlig lyst, men ikke raad." "Vaer flittig og bra, saa> skal der nok bli raad!" 0yvind f01te sig ganske overvseldet av taknemmelig- het. Han fik denne tindren 8 for 0iet, det lette aande- drag, den uendelige kjaerlighetens ild som bserer frem naar man f01er menneskers uventede godhet. Hele fremtiden forestiller man sig et jztieblik som at vandre i frisk fjeldluft; man baeres mere end man gaar. Da de kom hjem, var begge foraeldre i stuen og hadde sittet der i stille venten, skj0nt det var arbeids- tid og travelt. Skolemesteren kom f^rst ind. 0yvind efter, begge smilte. "Nu?" sa faren, han la en salmebok bort, hvor han netop hadde laest "en konfirmants b0n." Moren stod ved gruen, turde ingenting si ; hun lo, men hun var usikker paa haanden ; hun ventet 0iensyn- lig noget godt, men vilde ikke r0be sig. "Jeg maatte bare f^lge med for at glsede eder med at han svarte paa alt han blev spurt om, og at presten sa, da 0yvind var gaat, at han ikke hadde hat flinkere kon- firmant." "Aa, nei 10 !" sa moren og blev meget bevaeget. "Det var jo bra," sa faren og r^mmet sig usikkert. 212 Efterat det hadde vaeret laenge stilt, spurte moren sagte: "Hvad nummer faar ban?" "Nummer 9 eller 10," sa skolemesteren rolig. Moren saa paa faren, denne f0rst paa hende, saa paa 0yvind. "En husmandsgut kan ikke vente mere," sa ban. 0yvind saa paa ham igjen; det var som atter noget vilde op i halsen ; men ban betvang sig ved i en hast at huske paa kjserlige ting, den ene efter den anden, saalaenge til det gik ned igjen. "Nu er det bedst jeg gaar," sa skolemesteren, nik- ket og vendte sig. Begge foraeldrene fulgte efter sedvane ut paa sten- hellen; her tok skolemesteren sig en skraa og sa smi- lende : "Han blir nummer en allikevel; men det er ikke vaerdt 11 ban faar vite noget om det f0r dagen kommer." "Nei, nei," sa faren og nikket. "Nei, nei," sa moren, bun nikket ogsaa; derpaa tok him skolemesteren i haanden; "du faar ha tak for alt du gj0r imot ham," sa bun. "Ja, du faar ha tak," sa faren, og skolemesteren gik; men de stod endnu laenge og saa efter ham. Notes. 1. at slaa op (speaking of books), to open; at slaa op ide...., to turn to page 2. 10n som forskyldt (reward as deserved or caused), = you have gotten what you deserve. 3. at vaere om, to stand by (as a protector). *. vandt paa sig selv, gained self-control. 5. at vaere overtydet om, to be convinced. 6. forefaldne, that which has taken place. 7. blindmaend (lit., blind men), bubbles, illusions. 8. tindren, verbal noun from at tindre, to sparkle. 9. venten, from at vente (n. 8). 10. Negative particle used as interjection. 11. ikke vaerdt, i. e., it is best not to ; better not to COMPOSITION. I. The schoolmaster asked him why he did not leave when the others did [with the others], but he would not answer. 2. Did I answer wrong? What have I an- 213 swered wrong? What was wrong in my answers? 3. Don't you think your parents will be very much pleased to hear that you have passed ? 4. It is of no use to work if one is to be kept [held] back because he is poor. 5. You have gotten what you deserve, neither more nor less; you have read from [of] ambition and vanity. 6. Now, take your books and we shall go home and tell your parents how well you have done [able you have been]. 7. 0yvind was satisfied with going to the agricultural school; he was tired of chasing after numbers. 8. I merely came to tell you that 0yvind is the most able can- didate (konfirmant) the minister has ever had. 9. After a while the mother asked what number he was to have. 10. The schoolmaster told them that he was to have number one just the same; but he was not to find it out yet. CONVERSATION. 1. Hvorfor slog 0yvind bjzfkerne sine op? 2. Hvad var st^rst for 0yvind, at bli konfirmert, el- ler at staa nummer i ? 3. Hvad menes der med at han sank sammen over sine drummer? 4. Hvilke drummer tales der her om ? 5. Hvilke drummer har vi ifir h0rt om? 6. Fortjente 0yvind den "10n" han fik? Hvorle- des? 7. Hvorav kom det at skolemesteren hadde saa- dan magt over 0yvind? 8. Hvorfor fik skolemesteren ham flyttet ned? 214 LESSON L. VOCABULARY. en b0n [bjzJnn], net, prayer, acre, c. g., honor. en pligt, er, duty. trods [tross], spite; defiance. et mid 'del, mid v ler, means. at trackke trak trukket, et indtryk, , impression. to draw. et speil, , mirror. at beun'dre, I, to admire. en krave, r, collar. at forberede, II, to prepare. en vilje, r, will. at reise, II, to leave. et alter, e, altar. at syncs om, to like. altergang, c. g., communion; at 0ve, I, to practice. at gaa til alters, to go to at 0ve sig, to train oneself. communion. lykkelig, , e, happy, reise, c. g., journey; depar- b!0t, r, soft. ture. varsom, t, me, careful, avsked favsje], parting; atta tidlig [ti'li], , e, early. avsked, to bid farewell. vant (til or med), accustomed tillid, c. g., confidence. to; used to. tro, c. g., faith. READING. Syvende kapitel. Skolemesteren hadde tat rigtig jzfiemerke 1 da ban bad presten pr^ve om 0yvind taalte at staa nummer en. I de tre ukers tid som hengik indtil konfirmatio- nen, var ban bos gutten hver dag; ett er at en ung, b!0t sjael kan gi efter for 2 et indtryk, et andet er hvad den med tro skal besidde. Mange m^rke timer faldt paa gutten f^rend ban laerte at ta sit fremtidsmaal av bedre ting end aere og trods. Ret 3 som ban sat i fuldt arbeide, slap ban lysten og arbeidet: hvortil, hvad vin- der jeg? og saa en stund efter husket ban skole- mesteren, bans ord og bans godhet; men dette menne- skelige middel trsengte ban at stige op igjennem hver gang ban paa ny faldt ned fra forstaaelsen av sin h^iere pligt. 215 I de dage man paa Pladsen forberedte sig til kon- firmationen, forberedte man sig ogsaa paa bans reise til landbruksskolen ; ti dagen efter skulde den foregaa. Skraedder og skomaker 4 sat i stuen, moren bakte i kj^kkenet, faren arbeidet paa en kiste. Der taltes me- get om hvad ban vilde koste dem i to aar, om at ban ikke kunde komme hjem den fjzfrste julen, kanske hel- ler ikke den anden, og hvor tungt det vilde vaere at findes skilt saa laenge. Der taltes ogsaa om den kjaer- lighet ban maatte ha til sine foraeldre, der vilde strsekke sig saa langt 5 for sit barns skyld. 0yvind sat som den der hadde vaeret ute og forsjzikt paa egen haand, men hadde kuldseilet og nu var tat op av kjaerlige menne- sker. En saadan fjzflelse gir ydmyghet, og med den kom- mer meget andet. Da den store dag naermet sig, turde ban kalde sig forberedt og turde se fremover med til- lidsfuld hengivenhet. Hver gang Marits billede vilde vaere med, skj0t ban det forsigtig til side, men kjendte smerten ved at gjp're det. Dette forsjzlkte ban at five sig i, men blev dog aldrig sterkere derved, tvertimot, det var smerten som vokste. Derfor var ban traet den sidste kveld, da ban efter en lang selvprjzfvelse bad at i dette stykke 6 maatte Vorherre ikke pr^ve ham. Skolemesteren kom da det led 7 paa. De satte sig ind i stuen, efterat alle hadde vasket og redt 8 sig som sedvanlig aftenen f0r man skal gaa til alters eller hjzfi- messe. Moren var bevaeget og faren taus; avskeden laa bak morgendagens holtid, og det var uvisst naar de atter kunde sitte sammen. Skolemesteren tok salme- b^kerne frem, de holdt andagt og sang, og bakefter sa ban en liten b0n, saadan som ordene vilde falde 9 . Disse fire mennesker sat nu sammen til det led langt paa kvelden, og tanken drog ind til sig selv; de skiltes da med de bedste Brisker for den kommende dag 2l6 og hvad den vilde bringe. 0yvind maatte indr^mme da ban la sig, at aldrig hadde ban lagt sig saa lykkelig; i kveld gav ban nemlig dette en egen fortolkning, ban forstod dermed: aldrig bar jeg lagt mig saa hengiven i Guds vilje og saa glad i den. Marits ansigt vilde straks frem igjen, og det sidste ban endnu sanste var at ban laa og fristet sig selv : ikke ganske lykkelig, ikke ganske, og at ban svarte: jo, ganske ; men atter igjen: ikke ganske, jo ganske; nei, ikke gan- ske . Da ban vaaknet, husket ban dagen straks, bad og f01te sig sterk, som man gj0r om morgenen. Han hadde siden i sommer ligget paa lemmen 10 for sig selv; ban stod nu op, if^rte sig sine nye, smukke klser var- somt; ti ban hadde aldrig hat saadanne paa f0r. Isaer var der en rund klsedestr^ie som ban mange ganger maatte f01e paa f0r ban blev vant til den. Han fik op et litet speil da ban hadde faat kraven paa og for fjerde gang ogsaa trak tr^ien paa. Da ban nu saa sit eget fornjzfiede ansigt med det ualmindelig lyse haar om- kring ligge og le i speilet, faldt det ham ind 11 at dette atter bestemt var forfaengelighet. Ja, men velklaedt og ren maa da folk faa vsere, svarte ban idet ban trak ansigtet fra speilet som var det synd at se deri. Vistnok, men ikke fuldt saa glad i sig selv for den saks skyld. Nei visst ; men Vorherre maa da ogsaa like at en synes om at se godt ut. Kan vel vaere; men ban likte vel bedre du var det uten selv at laegge saa meget merke dertil. Det er sandt ; men se, det kommer nu av at alting er saa nyt. Ja, men saa maa du ogsaa litt efter litt Isegge det av. Han grep sig i at ban snart over dette emne, snart over hint gik og f^rte saa- dan selvpr^vende samtale, at ikke en synd skulde falde ned paa dagen og plette den; men ban visste ogsaa at der maatte mere til 12 . 217 Notes. 1. at ta 0iemerke, to size up; to judge. 2. at gi efter for, to yield to. 3. ret som ban sat, = while sitting. 4. Tailors and shoemakers would go from house to house and do the work needed. 5. at strackke sig saa langt, to put themselves so much out. 6. stykke, matter (i. e., in the matter of keeping her picture out of his thoughts of the future). 7. led, imp. tense of at lide, a verb which expresses passing of time. Det led ut paa kvelden, it was late in the evening. 8. redt, p. part, of at rede, somewhat equivalent to the expression "fix up". It is used in various idioms. 9. i. e., not a prayer committed to memory. 10. lem, upstairs. 11. at falde en ind, to occur to one. 12. maa mere til, more is required. COMPOSITION. i. There ~. r ere three weeks left till the day of confirmation. During [in] this time they were to- gether every day. 2. They were preparing for the confirmation. At the same time they were getting [kept on to make themselves] ready for his depar- ture. 3. This was to take place the day after the con- firmation. 4. He was to leave for (han skulde paa) the agricultural school and stay (bli) there two years. 5. This was the last evening. The next day he would be confirmed and then he was to leave. 6. There were two things 0yvind had to struggle with: the thought of Marit, and his vanity. 7. Whenever [each time] he felt happy, either the one or the other and some- times both would come up in his thoughts, against his will. 8. He awoke early and remembered 'imme- diately what was to take place that day. 9. He lay a long time thinking about that he was to leave the next day and be gone (bli borte) two long years. 10. He caught [took] himself in admiring his looks in the mir- ror. "This is vanity," he thought, and turned [looked] away. CONVERSATION. 1. Hvordan pr^vde presten 0yvind? 2. Hvad menes der med at 0yvind hadde tat livs- maal av acre og trods? 2l8 3. Hvad slags forberedelser blev der gjort da 0yvind skulde reise? 4. Naar skulde ban avsted? 5. Hvor skulde ban hen? 6. Hvorlaenge skulde ban bli der? 7. Hvad var det 0yvind hadde forsjzlkt paa egen l.aand ? 8. Hvad menes der med at ban hadde kuld- seilet ? 9. Hvor bar vi f0r h0rt om 0yvinds klaer? 10. Hvorf or trak ban ansigtet f ra speilet ? LESSON LI. VOCABULARY. en samling, er, collection. alvor, n. g., earnestness. en skare, r, crowd; multi- at jage, I, to chase. tude. at dirre, I, to quiver. en ordre, r, order. at grue grudde gruet et 01ge [11], r, company. (grudd), to dread, et bedrag', , deception. at savne, I, to miss, en plan, er, plan. at skimte [sj ], I, to catch en lyk^nsk'ning, er, con- a glimpse of. gratulation. at klage, I, to complain; hellighet, c. g., holiness; sane- over, to complain of. tity. at tilskrive, to ascribe to. opmerk'somhet, c. g., atten- at saette til, to add (to some- tion. thing), helse, c. g., health. lummer, t, re, sultry, fravaer, n. g., absence bar, r, bare, undervis ' ning, c. g., instruc- fort, fast. tion. READING. Da ban kom ned, sat foraeldrene fuldt paaklsedt og ventet ham med maten. 1 Han gik bort og tok dem i haanden med tak for klaerne, og et "slit dem med 2IQ helsen 2 " fik han igjen. De satte sig til bords, bad stille 8 og spiste. Moren tok av bordet og bar ind nistel^pen til kirkefserden. Faren drog paa sig tr^ien, moren hef- tet sine t^rklaer, de tok sine salmeb0ker, laaste huset og gik opover. Saa snart de var kommet op paa den 0vre vei, m0tte de kirkefarende folk, kjjzfrende og gaa- ende, konfirmanter indimellem, og i ett og andet f01ge hvithaarete bedsteforaeldre som endnu denne ene gang maatte avsted. Det var en h^stdag uten solskin, som naar veiret er ved at slaa over*. Der gik skyer sammen og skiltes igjen, somme tider blev der av en stor samling tyve mindre, scm jaget bortover med ordre til uveir; men nede paa jorden var der endnu stilt, l^vet hang avsjae- let og dirret ikke engang 5 , luften var litt lummer; folk bar med sig reiseplag, men brukte dem ikke. En ual- mindelig stor skare hadde samlet sig omkring den frit- liggende kirke; men konfirmationsungdommen gik straks ind i kirken for at bli stillet op 6 f0r gudstjene- sten begyndte. Da var det at skolemesteren i blaa klaer, frakke og knaebukser, h0ie st^vler, stivt halsbind og pipen stikkende frem av baklommen, kom nedover, nikket og lo, slog en paa skulderen, talte et par ord til en anden om at svare h0it og tydelig, og kom under alt dette 7 nedover til fattigblokken hvor 0yvind stod og svarte paa alle sin ven Hans's sp^rsmaal i anledning av reisen. "God dag, 0yvind, vakker dag," han tok ham ved tr^iekraven som vilde han tale med ham; "h0r du, tror alt godt om dig. Nu har jeg talt med presten; du faar beholde pladsen din ; gaa op paa nummer en og svar tydelig!" 0yvind saa forbauset op paa ham, skolemesteren nikket, gutten gik nogen skridt, stod, atter nogen 22O skridt, stod; jo visst er det saa, han bar talt til presten for mig; og gutten gik fort opover. "Du skal jo vaere nummer en allikevel," hvisker en til ham. "Ja," svarte 0yvind sagte, men visste endnu ikke rigtig om han turde. Opstillingen var faerdig, presten kommet 8 , de ringte sammen, og folk holdt paa at str0mme ind. Da saa 0yvind Marit Heidegaardene staa like foran sig, him saa ogsaa paa ham ; men begge var saa bundne av stedets hellighet at de turde ikke hilse. Han saa blot him var skinnende vakker og hadde bart haar, mere saa han ikke. 0yvind, som i over et halvt aar hadde byg- get saa store planer paa at staa like overfor hende, glemte, da det kom til stykket 9 , baade pladsen og hende, og at han nogensinde hadde taenkt paa dem. Efterat alt var endt, kom slegtninger og kjendin- ger for at avlaegge sine Iyk0nskninger, dernaest kom bans kamerater for at ta farvel med ham, da de hadde h0rt han skulde reise den naeste dag; saa kom mange smaa som han hadde aket med i bakkerne, og som han hadde hjulpet paa skolen, og det var ikke frit at de putret litt ved avskeden. Sidst kom skolemesteren, tok ham og foraeldrene taust i haanden og gjorde tegn til at gaa; han vilde f01ge. De fire var atter sammen, og det skulde nu vaere sidste kveld. Paa veien var der endnu mange som tok farvel og 0nsket ham til lykke 10 ; men ellers taltes de ikke ved indbyrdes f0r de sat hjemme i stuen. Skolemesteren pr^vde paa at holde dem ved godt mot; det var ikke mere end saa at de alle tre grudde nu, naar det kom til stykket, for hele to aars fravaer, da de hittil ikke hadde vaeret skilt en dag; men ingen vilde vaere ved det 11 . Jo laenger det led, jo mere be- 221 klemt blev 0yvind, ban vilde gaa ut for at komme Htt til ro 12 . Det var halvmjzfrkt nu, og en forunderlig susning i luften; ban blev staaende paa stenhellen og saa op. Da h^rte ban fra bergkanten sit eget navn naevne, gan- ske sagte, det var intet bedrag; ti det gjentokes to ganger. Han saa op og skimtet at et kvindfolk sat paa huk 12 mellem trserne og saa ned. "Hvem er det?" spurte ban. "Jeg h^rer du skal reise," sa bun sagte, "saa maatte jeg gaa til dig og si farvel, siden du ikke vilde komme til mig." "Kjaere, er det dig, Marit! Jeg skal komme op til dig." "Nei, gj^r ikke det; jeg bar ventet saa laenge, og da maatte jeg vente endnu laenger; ingen vet hvor jeg er > g J e g m aa skynde mig hjem." "Det var snildt av dig at du vilde komme," sa ban. "Jeg kunde ikke holde ut at du skulde reise slik, 0yvind; vi bar kjendt hinanden fra vi var smaa." "Vi bar saa." "Og nu bar vi ikke talt med hinanden paa et halvt aar." "Nei, vi bar ikke det." "Vi skiltes ogsaa saa rart den gang." "Ja; jeg tror jeg maa komme op til dig." "Aa, nei ; gj^r ikke det! Men si mig: du er vel ikke sint paa mig?" "Kjaere, hvor kan du tro det?" "Farvel da, 0yvind, og tak for det vi bar hat sam- men!" "Nei Marit!" "Jo, nu maa jeg gaa; de savner mig." "Marit, Marit 1" 222 "Nei jeg t0r ikke vgere laenger borte, 0yvind. Far- veil" "Farvel !" Siden gik han som i en dr0m, og svarte langt borte fra naar de talte til ham; de tilskrev det avreisen, som ventelig kunde vaere 18 , og denne hadde ogsaa bans hele opmerksomhet i det 0ieblik skolemesteren om kvel- den tok avsked og gav ham noget i haanden, som han siden saa var en femdalerseddel. Men siden, da han la sig, taenkte han ikke paa avreisen, men paa de ord der var kommet ned fra bergkanten og gik op igjen. Som barn fik hun ikke lov til at komme paa bergkanten fordi bedstefaren var raed hun skulde falde nedfor. Kanske kommer hun nedfor allikevel! Notes. I. = waited breakfast for him. 2. Wear them with good health. 3. said grace in silence. 4. var ved...., was about to change. 5. ikke engang, did not.... even. 6. stillet op, put in their places according to the number each had been given. 7. under alt dette, while doing this ; meanwhile. 8. Presten var kommet. The original has presten. . . .kommen, the participle being inflected for agreement in gender. 9. when it came to the point. 10. at pnske en til lykke, to congratulate. 11. at ville vaere ved, to admit; let on. 12. to calm himself. 13. som ventelig kan vaere, as might be expected. COMPOSITION. i. 0yvind was away for [in] three years. After he had been there two years, the school gave him one year's instruction free. 2. During these years he wrote many letters home to his parents. 3. The school- master read them. He also wrote to the schoolmaster. Once he sent him a letter for [to] Marit. 4. He wanted to know how she was getting along [how she had it]. She answered with a short letter. He was to burn it. 5. The next letter from 0yvind was some- what (noget) longer. He wanted to know how she was getting along "in every way" (i alle maater). 223 6. She answered that she ate well, slept well, and went to church when there was not too much snow. 7. She added in a joking (spjzfkefuld) way that if he hadn't gotten to know what he wanted to know, he would have to (saa fik han) write again. 8. He answered that he was no longer the boy who sat with tears in his eyes watching (og saa paa) her dance. 9. She must have understood what he meant. He ended with a last farewell. Soon 0yvind got a letter from the schoolmaster. 10. He complained [over] that Marit's tears and sweet words had made him [gotten him] to send a letter with hers. n. 0yvinds answer is very friendly and full of hope. With this the chapter ends. CONVERSATION. 1. Hvad var det som skulde foregaa den dag som vi nu laeser om? 2. Hvad tid paa aaret var det? 3. Naar skulde konfirmationen ha fundet sted ? 4. Hvordan var veiret? 5. Hvordan saa skolemesteren ut? 6. Ved hvilke anledninger har vi f0r h0rt om Hans? 7. Hvad menes der med at skolemesteren nu trodde alt godt om 0yvind? 8. Hvorfor blev 0yvind forbauset? 9. Hvem kom for at lyk^nske 0yvind efterpaa? 10. Hvad menes der med den sidste ssetning? 224 LESSON LII. VOCABULARY. en baat, er, boat. sigte, sight. en aare, r, oar. etsteds [etstes], some place. en ovn, e(r), stove; range. fart, speed. en stok, ke(r), staff; cane. at snuble, I, to stumble. en besty'rer, e, president; at tindre, I, to beam; to spar- manager of a school. kle. en f or ' beredelse, r, prepa- at straale, II, to radiate, ration. at pakke, I, to pack; at pakke en attest', er, certificate. ut, to unpack. en kraft, kraefter, power; at ro, III, to row. force. at str0, III, to strew. indbild ' ningskraf t [nn-11], c. at skynde [nn] sig, II, to g., imagination (power of hurry. ). at undres undredes un- st0v, n. g., dust. dres, to wonder. stans, c. g., stop. READING. Niende kapitel. En 10rdag midsommers rodde There Pladsen over vandet for at hente sin sjzfoi, som om eftermiddagen skulde komme fra landbruksskolen, hvor ban var faer- dig. Moren hadde hat leiekone flere dage i forveien, alt var rent og skurt, kammeret var gjort i stand 1 for lang tid siden, ovn var sat ind, og der skulde 0yvind bo. Idag bar moren friskt 10v derind, la rent linned tilrette, redte sengen og saa ut alt imellem, 2 om nogen baat skulde ro over vandet. Inde var stor opdaekning, og altid noget som manglet, eller finer at jage vsek, og i kammeret var st0v, bestandig st0v. Endnu kom in- gen baat; hun hvilte sig paa vinduskarmen og saa ut- over; da h^rte hun skridt taet ved sig oppi veien og vendte hodet; det var skolemesteren, som langsomt kom nedover, st^ttende sig til en stok; ti hoften var 225 daarlig. De kloke 0ine gik rolig i hodet; ban stanste og hvilte, nikket til hende: "Endnu ikke kommet?" "Nei, jeg venter dem hvert 0ieblik." "God h^it^rke idag." "Men hett at gaa for gammelt folk." Skolemesteren saa smilende paa hende: "Har ungt folk vaeret ute idag?" "Har saa, men er gaat igjen." "Ja visst, ja; skal vel traeffes i kveld etsteds." "Skal vel saa, ja; Thore sier de skal ikke mjzftes i bans bus f0r de bar de gamles samtykke." "Rigtig, rigtig." Om en stund ropte moren: "Der tror jeg naesten de kommer." Skolemesteren saa laenge bortover. "Jo, det er dem;" bun gik fra vinduet, og ban gik ind. Da ban hadde hvilt li'" og drukket, drog de ned til sj^en; men baaten pilte fremover mot dem med sterk fart; ti baade far og s0n rodde. De roende 3 hadde kastet tr^ien, det hvitnet under aaren, derfor var baa- ten snart side om side med dem. 0yvind vendte hodet og saa op, ban traf de to ved st0en, hvilte aarene og ropte: "God dag, mor, god dag, skolemester !" "For voksent maal ban bar faat!" sa moren, bun tindret i ansigtet; "aa nei, aa nei, ban er like lys," la him til. Skolemesteren tok st0t 4 mot baaten, faren la aarene ind, 0yvind sprang forbi ham og op, gav f0rst moren haanden, saa Skolemesteren, ban lo og lo igjen, og gan- ske mot binders skik 5 fortalte ban straks i en rivende str0m om eksamen, reisen, bestyrerens attest og gode tilbud; ban spurte om aarsveksten, kjendinger und- tagen en. Faren holdt paa og bar op av baaten, men vilde nok 8 ogsaa hjzfre, mente 7 derfor det kunde staa 226 hen, og fulgte med. Og saa bar det opover, 0yvind lo og fortalte, moren lo med, for hun visste slet ikke hvad hun skulde si. Skolemesteren drog sig langsomt ved siden og saa klokt paa ham, faren gik serb^dig litt laenger borte. Og saadan kom de hjem. Han var glad* over alt han saa, f0rst over at huset var malt, saa over at kvernhuset var utvidet, saa over at blyvindu- erne var uttat i stuen og kammeret, hvitt glas kommet i stedet for gr^nt, og vinduskarmen stjzfrre. Da han kom ind, var alting saa forunderlig smaat, som han slet ikke hadde husket det, men saa muntert. Klokken kakket som en fet h0ne, stolene var utskaarne 8 , naesten som de vilde snakke, hver kop paa det daekkede bord kjendte han, gruen smilte saa hvitkalket velkommen; 10v stod og duftet langs vseggene, ener 9 laa str^dd paa gulvet og talte om h^itid. De satte sig ned for at spise ]> men der blev dog ikke stort spist, ti han snakket uten oph^r. De betragtet ham nu hver enkelt med mere ro, opdaget forskjel og likhet, saa paa det som var aldeles nyt ved ham, like til de blaa klaedesklaer han gik i. Engang han hadde fortalt en lang historic om en av sine kamerater og endelig sluttet saa der blev en liten stans, sier faren: "Jeg forstaar naesten ikke et ord av hvad du sier, gut, du taler saa overhsendig fort." De slog i en latter allesammen, og 0yvind ikke mindst; han visste meget godt det var sandt, men det var ham ikke mulig at tale langsommere. Alt det nye han paa sin store utfasrd hadde set og laert, hadde saa- ledes grepet hans indbildningskraft og opfatning, og saaledes jaget ham ut av vante forhold at kraefterne, der laenge hadde hvilt, var som opskraemte, og hodet kom i uavladelig arbeide. Endvidere la de merke til at han hadde for vane 10 hist og her rent vilkaarlig at ta to, tre ord op igjen, atter og atter op igjen av lutter 227 travelhet; det var som ban snublet over sig selv. Som- me tider faldt det latterlig, men saa lo ban, og glemt var det. Skolemesteren og faren sat og speidet om noget av omtanken var gaat bort; men det lot ikke saa 11 : ban husket alt, var selv den som mindte om at de burde losse baaten, pakket straks ut sit t0i og haengte op, viste frem sine b^ker, sit ur, alt det nye, og det var vel bevaret, sa moren. I sit lille vaerelse var ban overmaate glad; ban vilde vaere hjemme for det f^rste, sa ban, hjaelpe til med hjzfionnen, og Isese. Hvor ban siden skulde hen, visste ban ikke ; men det var ham ak- kurat det samme. Han hadde faat en raskhet og kraft i taenkningen som forfrisket, og en livlighet i at ut- trykke sin f^lelse, som gj0r den saa godt der hele aaret igjennem blot laegger an paa 12 at holde tilbake. Skolemesteren blev 10 aar yngre. "Nu er vi kommet saa langt med ham," sa ban straalende, da ban reiste sig for at gaa. Da moren var kommet ind fra det sedvanlige f^lge til stenhellen, bad bun 0yvind ut i kammeret. "Der er en som venter paa dig kl. 9," hvisket hun. "Hvor?" "Oppaa berget" Notes. 1. at gj0re istand, to put in order; to fix up. 2. alt imellem, every now and then ; meanwhile. 3. roende, the ones rowing ; the oarsmen. 4. i. e., braced against....; drew in the boat. 5. The peasants are usually quiet and reserved. 6. Observe the force of nok. 7. := remarked that it could be put off till later. 8. utskaarne, perf. part, plural, of at skjaere ut, to carve. The artistic wood-carving of the Norse peasants has won renown. 9. ener (sing., ene), juniper. Refers to the custom of strewing juniper twigs on the newly washed floors before festive occasions like Christmas, Easter, etc. 10. at ha for vane, to be in the habit of. 11. this did not seem to be the case; it didn't seem like it. 12. at laegge an paa, to endeavor to; to strive to. COMPOSITION. i. She was waiting for [on] some one. She stood looking out through the window, 2. From there one 228 could see far out on the water. The boat must soon be in sight (sigte) she thought. 3-. I wonder if he has changed much in these three years he has been away? 4. While she stood thinking about this, she heard some one come walking. 5. She turned to see who it was. It was the schoolmaster. 6. Soon a boat came into view (til syne). It came toward land with great speed. 7. There were two rowing [who rowed] ; both were in their shirtsleeves. 8. "There they come," cried the mother. She hurried from the window and started for (la ivei mot) the shore. 9. Everything seemed smaller now than it did before. He had been sure he remembered how everything looked. 10. He found it all interesting. CONVERSATION. 1. Hvilke forberedelser var der blit gjort for 0y- vinds hjemkomst? 2. Fortael hvor han hadde vaeret, og om hvordan det var gaat ham. 3. Hvad menes der med at "ungt folk" hadde vae- ret ute? 4. Hvad var det gamle ved 0yvind? 5. Hvad var det nye ved ham? LESSON LIII. VOCABULARY. et ekorn, , squirrel. et stevnemctte, r, tryst, en hund fnn], e(r), dog. at m0te m0tte m0tt, to en opda'gelse, r, discov- meet; at m0tes, to meet ery. each other, en beskri ' velse, r, descrip- at passe, I, to watch; at tion. passe op, to keep an eye et 0ielok [ lak], , eyelid. on, to keep watch of. et m0te, r, meeting. at nynne, I, to hum. 229 at knurre, I, to snarl, growl. at klyve k!0v k!0vet, at gj0, III, to bark. to climb. at r0re, II, to stir. st0i, c. g., noise. at 10se, II, to loosen. pynt, c. g., finery; ornament at begri'pe begrep be- (see note 5). grepet, to understand; to troskyldig , c, unsuspect- comprehend. ing. at kjende igjen, to recognize. gal, r, crazy; frantic, at frelse, II, to save. rasende, furious. READING. 0yvind saa paa klokken, og den gik til 9. Inde kunde han ikke vente, men gik ut, k!0v op over berget, stanste deroppe og saa. Hustaket laa taet opunder; buskene paa taket var blit store, alt ungtrse omkring hvor han stod, var ogsaa vokset, og han kjendte hvert ett. Han saa nedover veien, som gik langs berget og hadde skogen paa den andre siden. Veien laa graa og alvorlig, men skogen stod med alt slags 10v; traerne var h0ie og bent voksne, inde i den lille bugt laa et far- t0i for slappe seil 1 ; det var lastet med planker og ventet vind. Han saa ut over vandet, som hadde baaret ham frem og tilbake ; det laa stille og blankt, nogen sj0- fugle fl0i over, men uten skrik; ti det var sent. Faren kom gaaende fra kvernen, stanste paa stenhellen, saa utover likesom sjzfnnen, gik derefter ned mot vandet for at forsyne 2 baaten mot natten. Moren kom ut paa den ene side av huset; ti hun kom fra kj^kkenet; hun saa op mot berget idet hun gik over tunet med noget til h0nsene, saa atter op og nynnet. Han satte sig ned for at vente; smaaskogen vokste taet saa han ikke kunde se langt indover, men han lyttet til den mindste st0i. Lasnge var det blot fugl 3 der fljzfi op og narret ham, snart igjen et ekorn som hoppet over i et andet trae. Men endelig knaker det laenger borte, stanser litt, knaker igjen; han reiser sig, hjertet banker og blodet 230 sprjzfiter 4 ham til hodet; da bryter det i buskene txt ved ham; men det er en stor, lodden hund, som kommer og sei ham, stanser da paa tre ben og rjzfrer sig ikke. Det var hunden paa 0vre-Heidegaardene, og taet bak den knaker det igjen, hunden vender hodet og logrer; nu kommer Marit. En busk holdt kjolen, hun vendte sig for at 10se, og saadan stod hun da han {first saa hende. Hun hadde bart, oprullet haar, saadan som jenterne pleide at gaa i hverdagslaget, hun hadde en sterk, rutet livkjole uten aermer, intet om halsen uten den nedfaldende lin- nedkrave; hun hadde stjaalet sig like fra markarbeidet og hadde ingen py,nt turdet gj0re 5 . Nu saa hun op paa skakke og smilte; det lyste i de hvite taender og under de halvlukkede 0ielok; hun stod saadan litt og pillet; men saa kom hun og blev mere og mere r0d for hvert skridt. Han gik hende til m0te, tok hendes haand mel- lem begge sine. Hun saa dypt ned, og saadan stod de. "Tak for alle dine brev," var det f^rste han sa, og da hun nu saa op litet grand og lo, f01te han at hun var det mest skjelmske trold 6 han kunde m0te i en skog; men han var fangen, og hun var det nok ikke mindre. "Hvor stor du er blit!" sa hun, og mente noget ganske andet. Hun saa mere og mere paa ham, lo mere og mere, han lo ogsaa; men de sa ingen ting. Hunden hadde sat sig paa skrenten og saa ned paa gaarden; Thore bemerket dette hundehode nede fra vandet, og kunde for sit liv ikke begripe hvad det var som viste sig oppaa berget. Men de to hadde nu sluppet hinanden og begyndte saa smaat at tale. Og da han f^rst hadde begyndt, blev han snart saa kringmaelt at hun maatte le ham ut. "Ja, ser du, det er naar jeg er glad, rigtig glad, ser 231 du; og da det blev godt imellem os to, da var det som der sprang op en laas inden i mig, sprang op, ser du." Hun lo. Siden sa hun: "Alle de brev du sendte mig, kan jeg naesten utenad." "End jeg dine da ! Men du skrev bestandig saa kort." ' "Fordi du bestandig vilde ha det saa langt." "Men det er sandt; aldrig har du sagt mig hvor- ledes du blev kvit Jon Hatlen!" "Jeg lo." "Hvorledes?" "Lo ; vet du ikke hvad det er at le ?" "Jo, le kan jeg!" "Faa se 7 !" "Har du h0rt slikt! jeg maa da ha noget at le ad." "Det behoVer ikke jeg naar jeg er glad." "Er du glad nu, Marit?" "Ler jeg nu da?" "Ja, det gj0r du!" han tok begge hendes haender og slog dem sammen, klask i klask, mens han saa paa hende. Her begyndte hunden at knurre, siden reiste 8 den haar og satte i at gj0 bent ned, den blev sintere og sin- tere, tilsidst ganske rasende. Marit sprang forskraek- ket tilbake, men 0yvind frem og saa ned. Det var hans fai den gj0dde paa; han stod taet under berget med begge haender i lommen og saa op paa hunden. "Er du der, du ogsaa? Hvad er det for en gal hund du har deroppe ?" "Det er en hund fra Heidegaardene," svarte 0yvind noget forlegen. "Hvordan pokker er den kommet derop?" Men moren hadde set ut fra kj0kkenet ; ti hun hadde h0rt den skraekkelige st0i, og hun forstod alt, lo og 232 sa: "Den hunden farer her hver dag, saa det er ikke noget underlig." "Det er da ogsaa en glubsk hund." "Den blir bedre naar en klapper den," mente 0y- vind og gjorde saa; hunden taug, men knurret. Faren gik troskyldig ned, og de to var frelste for opdagelse. "Det var nu den gang," sa Marit da de atter mattes. "Blir det vaerre siden, mener du?" "Jeg kjender en, jeg, som vil passe os op." "Din bedstefar?" "Netop." "Men han skal ikke gjjzfre os noget." "Aldrig det slag." 9 "Og det lover du?" "Ja, det lover jeg, 0yvind." "Nu maa jeg gaa, 0yvind." "Jeg skal fylge dig, jeg." "Men ikke ut av skogen; da kan bedstefar se dig." "Nei, ikke ut av skogen. Kjaere, 10per du?" "Vi kan da ikke gaa side om side her." "Men sligt er da ikke f jzflgeskap !" "Ta mig da!" Hun 10p, han efter, og hun hang snart fast saa han tok hende. "Har jeg nu tat dig for bestandig, Marit?" han hadde haanden om hen- des liv. "Jeg tror det," sa hun sagte og lo, men var baade r0d og alvorlig. Nei, nu maa det ske, taenkte han, og han tok og vilde kysse hende; men hun b0ide hodet ned under hans arm, lo og 10p. Hun stanste dog borte ved de sidste traer; "naar skal vi saa m^tes igjen?" hvisket hun. "Imorgen, imorgen !" hvisket han tilbake. "Ja, imorgen ! Farvel !" hun 10p. "Marit !" og hun stanste. "Du, det var rart at vi mattes oppe paa berget." 233 "Ja, det var saa," him Ijzfp igjen. Han saa laenge efter hende, hunden for foran og gj0dde, hun efter og hysset. Han vendte sig, tok huen og kastet den ende op, tok den igjen og kastet; "nu tror jeg nok jeg begynder at bli glad, jeg," sa gutten og sang hjemover. Notes. 1. laa for slappe seil, lay with slack sails. 2. at forsyne, to provide; here, to fasten, or to take the boat under cover. 3. fugl, concrete nouns used in indefinite form, have the force of collective nouns. 4. We would say rushed, or surged (str0mmet). 5. at gj0re pynt, to dress up ; to fix up. 6. In wanderer and fang en. 7. faa se = la mig faa se. 8. reiste haar, i. e., the dog's hair bristled. 9. Not in the least. ji0re pynt, to dress up ; to fix up. Norse folk-lore, the sylvan elfs would bewitch the lonesome and take him away. This is the allusion in the words trold, COMPOSITION. I. What time is it? Can you tell me what time it is? It is past eight. It is a quarter of nine. 2. He recognized every bush and tree. The smaller ones had become much larger than when he left. 3. But the older ones stood straight and proud as they used to do. 4. It was late. Below, the water lay without the least ripple. 5. A few boats were gliding to and fro, and a large ship lay waiting for wind. 6. Thore had been down to the shore [sea] to see to the boat. When he came back he noticed a dog on the edge of the cliff [upon the cliff-edge]. 7. He stood a long time looking up. He could not imagine what that meant [should mean]. 8. Have you learned it by heart? Let me see if you can read them from mem- ory. 9. This was 0yvind's first evening at home. He had been gone a long time. 10. Much had been [was become] changed since he left. But it was himself who had changed the most. 234 CONVERSATION. 1. Hvad skulde 0yvind paa berget? 2. Hvor har vi f0r h0rt om at hustaket laa taet opunder berget? 3. Hvordan saa Pladsen ut derfra hvor 0yvind stod og saa utover? 4. Hvor har vi f0r hat en beskrivelse av Pladsen? 5. Hvilken tid av aaret var det da, og hvilken er det nu? 6. Hvordan saa Marit ut den kveld hun m^tte 0yvind paa berget? 7. Naar hadde de f0r m0tt.es paa berget? 8. Hvad mente hun da hun sa han var blit stor? 9. Hvem er det som vil komme til at passe dem op? 10. Hvorfor fik ikke 0yvind og Marit traeffes hjemme hos hans foraeldre? LESSON LIV. VOCABULARY. et erende [nn], r, errand. at springe sprang sprun- et las [lass], , load; bur- get, to run. den. at b0rste, I, to brush. et hop, , jump; leap. at t0rre, I, to dry; to wipe. en mark, er, meadow; at trille, I, to trill; to roll, ground. at bestille, II, to do. en sed'del, sedMer, note. ubelei'lig, , e, inoppor- en trille, r, trill. tune(ly). h0i, n. g., hay. pudsig [ds=ss], , e, c om- en h0isaate, r, hay-cock; ical. small pile of hay. trodsig [ds=ss], , e, stub- laave, c. g., hay-mow. born. at 10pe 10p 10pet, to hidsig [ds=ss], , e, quick- run, tempered. at rake, II, to rake. 235 READING. Tiende kapitel. En eftermiddag ut paa sommeren, da moren og en pike rakte hjzfi sammen, faren og 0yvind bar ind, kom en liten barfotet og barhodet gut hoppende nedover bakkerne og bortover marken til 0yvind, som ban gav en seddel. "Du 10per godt, du !" sa 0yvind. "Jeg har betaling for det," svarte gutten. Paa sp^rsmaal om ban skulde ha svar, 10d det nei, og ban tok veien hjem igjen over berget; ti der kom nogen efter ham oppi veien, sa ban. 0yvind aapnet brydsomt seddelen; ti den var f^rst lagt sammen i en strimmel, dernaest var den knyttet, saa forseglet og til- lakket, og i sedlen stod: "Nu er ban paa marsen 2 ; men det gaar langsomt. Spring paa skogen og gjem dig! Den du vet." 'Nei om jeg gj^r," 3 taenkte 0yvind og saa trodsig opover bakkerne. Det varte heller ikke laenge f0r en gammel mand viste sig 0verst i bakkerne, hvilte, gik litt, hvilte igjen; baade Thore og konen stanste for at se paa. Men Thore smilte snart, konen derimot skiftet farve. "Kjender du ham?" "Ja, her er just ikke let at ta feil." Far og s0n begyndte paa ny at bsere h0i ; men den sidste passet det saa at de altid fulgtes. Den gamle oppi bakken kom langsomt naermere likesom et tungt vestenveir. Han var meget h0i og noget f^rlig; ban hadde onde ben, og gik fot for fot med svser holdning* og stav. Han kom snart saa naer at de kunde se ham ndie; ban stanste, tok huen av hodet og turret svetten med et t^rklae. Han var ganske skaldet langt bak- 236 over; han hadde et rundt, sammenfoldet ansigt, smaa gnistrende, plirende 0ine, buskete bryn, og alle taender i munden. Naar han talte, var det med en .skarp, gnel- drende stemme, der hoppet som over grus og sten ; men paa et og andet "r" hvilte den med stort velbe- hag, trillet saa henover det i flere alens laengde og gjorde i det samme et vseldig hop i tonen. Han hadde i yngre dage vaeret bekjendt for en munter, men hidsig mand; paa sine gamle 5 var han ved mange slags mot- gang blit ilter og mistaenkelig. Thore og s^nnen gjorde mange vendereiser f0r Ole kunde vinde f rem ; de forstod begge at han ikke kom for det godes skyld, der for var det saa meget pud- sigere at han aldrig naadde 6 . De maatte begge gaa der meget alvorlige og tale ganske sagte; men da dette aldrig tok ende, blev det 10ierlig. Blot et halvt ord som traeffer, kan. under saadanne omstaendigheter taende latter, og allerhelst naar der er fare forbundet med at le. Da han tilsidst var nogen favner borte, men som aldrig tok ende, sa 0yvind ganske tfirt og sagte: "Han maa f0re tungt lass, den mand," og mere skulde der ikke til 7 . "Jeg mener du er ikke klok," hvisket faren, skj^nt han nok selv lo. "Hm, hm!" kremtet Ole oppi bakken. "Han lager 8 halsen til," hvisket Thore. 0yvind faldt paa knae foran h^isaaten, stak hodet ind i h0iet og lo. Faren b0ide sig ogsaa ned. "La os gaa ind paa laaven," hvisket han, tok et fang h0i og travet i vei 9 ; 0yvind tok en liten dusk, sprang efter, kroket av latter, og slap sig f0rst ned indpaa laaven. Faren var en al- vorlig mand ; men fik nogen ham ind paa latteren, smaa- klukket det f^rst i ham, derpaa blev det altid laenger, men avbrutte triller, indtil de fl0t sammen i en eneste lang ulyd, hvorefter der kom tyzllge paa bjzflge med altid 237 laengere sug 10 . Nu var ban kommet i vei, s^nnen laa paa gulvet, faren stod over, og begge lo saa det brakte. De hadde sig en gang imellem slikt lattertak; men "dette kom ubeleilig," sa faren. Tilsidst visste de ikke hvorledes dette skulde gaa; ti den gamle maatte jo vaere kommet tilgaards. "Jeg vil ikke ut," sa faren; "jeg bar ingenting med ham at bestille." "Ja, saa gaar heller ikke jeg," svarte 0yvind. "Hm-hm," 10d det like utenfor laavevaeggen. Faren truet til gutten: "Vil du bare ut med dig!" "Ja, gaa du f0rst!" "Nei, vil du bare pakke dig!" "Ja, gaa f0rst!" og de b^rstet av hinanden og gik meget alvorlige frem. Da de kom nedenfor kloppen, saa de Ole staa venclt mot kj0kkend0ren som om han betaenkte sig; han holdt huen i den haand hvormed han holdt staven, og turret med et t^rklce svetten av det skaldete hode, men rusket ogsaa op i bustene bak 0ret og i nakken saa de stak ut som pigger. 0yvind holdt sig bak faren; denne maatte derfor staa stille, og for at gjfae en ende paa det sa han uhyre alvorlig: "Er saa gammelt folk ute og gaar?" Ole vendte sig, saa kvast paa ham og satte huen til- rette f0r han svarte : "Ja, det laeg's til 12 ." "Du kan 18 vaere traet, vil c!u ikke gaa ind ?" "Aa, jeg kan hvile her jeg staar; jeg har ikke langt erende." Notes. 1. 10d, sounded, = there was answered. 2. mars = marsj, march. 3. i. e., I'll dp no such thing. 4. svaer holdning, erect carnage (svaer, great, ponderous). 5. Supply dager. 6. Supply frem. 7. more was not needed. 8. at lage til, to prepare. 9. trave ivei, laegge ivei: ivei in these idioms is equivalent to off. 10. sug, gasp. 11. at pakke (reflexive), to be off; to get away. 238 12. lag's til = Isegges til; passive of at laegge til, to add. The idea is: things come to pass so one must (in his case, take this long walk). 13. See 77, d. COMPOSITION. Write in your own words a summary of the story in lessons 36 and 37. CONVERSATION. 1. Hvad keste vi om i sidste time? 2. Hvad tid paa aaret finder det sted som vi idag leeser om? 3. Hvad var det folket paa Pladsen holdt paa med? 4. Hvad stod der i seddelen? 5. Hvorfor sprang ikke 0yvind paa skogen? 6. Hvordan saa bedstefaren tit? 7. Vet vi noget om hvad motgang ban bar hat? 8. Hvad er det ban vil? LESSON LV. VOCABULARY. en stav, e(r), cane. at nytte, I, to be of use en ei N end6m, me, property. (transitive: to make use of), en hindring, er, hindrance; at s0rge for, I, to take care obstacle. of; to provide for. beta' ling, c. g., pay; recom- at hindre, I, to hinder. pense. at gifte sig, I, to marry, vaerdighet, c. g., dignity. at slutte, I, to quit. vagt, c. g., watch; guard. at sdke, II, to seek, harme, c. g., anger. at leve're, II, to deliver; to skyld [111, c. g., fault; blame. hand over, at beskyl'de [11], II, to blame; at bevi'se, II, to show; to to accuse. prove. at op'drage, to bring up. at sope, II, to sweep. 239 tryg, t, ge, safe. skikkelig [sj-] ( , e, de- gift, , c, married. cent; respectable, uviss, r, uncertain. alde'les, entirely, lovlig [a], , e, lawful. natur'ligvis, of course. READING. Der var en som gl^ttet paa kj0kkend0ren ; imellem hende i kj0kkend0ren og There stod gamle Ole med hueskjermen nedover 0inene ; ti huen var for stor nu siden haaret var gaat bort. For at kunne se heldet ban hodet dygtig bakover, staven holdt ban i h0ire haand, og den venstre holdt ban spaendt i siden 1 naar ban ikke gestikulerte ; men det gjorde ban aldrig sterkere end ved at sende den halvt ut fra sig og holde den stille der som en vagt om sin vserdighet. "Er det sjzfn din som staar bak dig?" begyndte ban med rask stemme. "De sier saa." "0yvind heter ban, ikke saa?" "Jo, de kalder ham 0yvind." "Han bar vseret paa en av disse akerskolerne 2 der syd'paa?" "Det var noget slikt, ja." "Nei, jenten min, bun datterdatter min, Marit ja, hun er blit gal paa det sidste." "Det var leit 3 ." "Hun vil ikke gifte sig." "Nu da?" "Hun vil ingen ha av alle de gaardgutter som byr sig til 4 ." "Ja saa!" "Men det skal vsere bans skyld, bans som staar der." "Ja saa?" 240 "Han skal ha gjort hende hodetullen 5 ; ja, ban der, sjzfn din, 0yvind." "Det var som pokker." "Ser du, jeg liker ikke at nogen tar hestene mine naar jeg slipper dem tilfjelds, liker heller ikke at no- gen tar djzftrene mine naar jeg slipper dem til dans, liker det slet ikke." "Nei, det forstaar sig." "Jeg kan ikke gaa efter; jeg er gammel, jeg kan ikke passe paa." "Nei-nei ; nei-nei !" "Ja, ser du, jeg vil holde skik og orden 6 ; der skal stabben staa, og der skal dksen ligge, og der kniven, og der skal de sope, og der skal de kaste ut, ikke utenfor djzfren, men der i kroken, der netop, ja, og ikke noget andet sted. Altsaa, naar jeg sier til hende: ikke ham, men ham! saa skal det vaere ham . og ikke ham!" "Naturligvis." "Men slik er det ikke; i tre aar bar hun sagt nei, og i tre aar bar det ikke vaeret godt imellem os. Dette er ondt; og det er ham som er grunden; saa vil jeg si ham saa du h0rer det, du som far er, at det nytter ham ikke; ban faar slutte." "Ja ja." Ole saa en stund paa There, da sa ban: "Du svarer saa kort!" "Den p01se er ikke laenger 7 ." Her maatte 0yvind le, skj0nt bans sind ikke var til det. Men hos freidige mennesker staar frygten altid paa graensen av latter, og nu fik ban heldning til det sidste. "Hvad ler du ad?" spurte Ole kort og skarpt. Ler du ad mig?" Be Gud bevare mig!" men bans eget svar gav 241 ham latterlyst. Dette saa Ole og blev aldeles rasende. Baade Thore og 0yvind vilde bjzfte av 8 med alvorlig ansigt og b0n om at gaa ind ; men det var tre aars har- me som spflcte luft, og derfor var den ikke til at stanse. "Du maa ikke taenke at gj^re nar av mig," be- gyndte han ; "jeg gaar i lovlig erende, jeg s0rger for mit barnebarns lykke saaledes som jeg forstaar den, og hvalpungers latter hindrer mig ikke. En opdrar ikke j enter for at kaste dem ned i den f^rste husmands- plads som vil lukke op, og man styrer ikke bus i firti aar for at levere altsammen til den fjzfrste som narrer jenten. Datter min gik og skapte sig 9 saa laenge til hun fik gifte sig med en fark, og han drak dem over- ende 10 begge to, og jeg maatte ta barnet og betale mo- roen; men, dyre d0d" om det skal gaa datterdatter min paa samme maate, nu vet du det! Jeg skal si dig, at saa sandt jeg er Ole Nordistuen paa Heidegaardene, skal presten f0r lyse 12 til bryllups for huldrefolket oppe i Nordalsskogen end han skal slippe slike navn ned fra praekestolen som Marits og dit, din julebukk 13 ! Skal du kanske gaa og skraemme skikkelige friere fra gaarden, du? Ja, pr0v paa at komme. saa skal du faa slik en reise nedover bakkerne at skoene skal staa bak efter dig som en r0k. Din fliremikkel 14 ! Du tror kanske jeg ikke vet hvad du taenker paa, baade du og hun? Jo, I taenker at gamle Ole Nordistuen skal vende nsesen i veiret bortpaa kirkegaarden, og saa vil I trippe frem til alteret. Nei, nu bar jeg levd 66 aar, og jeg skal bevise dig, jeg, gut, at jeg skal leve saa I skal faa bleksot av det begge to! Jeg skal gi dig det til 15 , jeg, at du skal faa Isegge dig omkring vseggene som nysne og endda ikke se hendes fotsaaler; for jeg sen- der hende ut av bygden, jeg sender hende dit hun er tryg, saa kan du flakse om her som en latterskrike og gifte dig med regn og nordenvind. Og saa taler jeg 242 ikke mere til dig ; men nu vet d u som far er, min mening, og vil du hans vel som det her gjaelder, da maa du faa ham til at b0ie elven dit den kan 10pe; over min eiendom er det forbudt." Han vendte sig med smaa, forte 16 skridt, idet ban 10ftet h0ire fot litt sterkere end venstre og smaaskjendte for sig selv. Notes. 1. akimbo. 2. akerskolerne instead of agronomskolerne. 3. leit, = too bad. The meaning of this word (lei) varies with different idioms. Jeg er lei det, tired of it. Han er saa lei, He is so mean. 4. at by sig til, to volunteer. 5. hode + tullen (loony, to be out of one's right mind). Han skal (66, c) o. s. v., = They say he has turned her head. 6. skik [sjik] og orden, = system in things. 7. Evidently a current saying, = that is all there is to it. 8. at b0te av, to make amends so as to ward off the outburst of anger. 9. skapte sig, acted up. 10. = drank them both to ruin. 11. dyre dpd, dear (costly) death, used as an oath. 12. at lyse til bryllups refers to the custom of announcing weddings from the pulpit at the close of services preceding the day of the ceremony. 13. julebuk (Christmas-goat). From the custom of making Christmat visits dressed up like clowns. 14. flire, to snicker, Mikkel, popular name for fox. 15. til, in addition; besides. Notice throughout the repetition of personal pronouns. 16. adv. used as adj. COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 38 and 39. CONVERSATION. 1. Beskriv Ole saadan som ban stod der og take. 2. Hvad var det ban beskyldte 0yvind for? 3. Hvad var det 0yvind lo ad? 4. Hvad faar vi vite om Oles motgang? 5. Paa hvilken maate vilde ban holde 0yvind og Marit fra hinanden? 243 LESSON LVI. VOCABULARY. et opgj0r, , settlement. en tunge, r, tongue. en harpe, r, harp. en sang, e, song. spcfk, c. g., joke; jest. ct var'sel, ler, warning; omen. skraek, c. g., fear; scare. glans, c. g., lustre. at blande [nn], I, to mix. at tone, I or II, to sound. at juble, I, to exult; to ex- press joy. at true, I, to threaten. at klinge klang klinget, to ring (the ring of a bell). aldrig, never. at tigge, I, to beg. at svinge svang svun- get (or I), to swing. at bryte br0t brutt, to break. at avstaa (av + staa), to de- sist. READING. Der var faldt fuldkommen alvor over de tilbake- staaende, et ondt varsel hadde blandet sig i deres sp0k og latter, og huset stod et 0ieblik tomt som efter en skraek. Moren, som fra kj0kkend0ren hadde h0rt alt, saa bekymret paa 0yvind, naesten til taarer 1 , og hun vilde ikke gj0re det tyngre for ham ved at si et eneste ord. Da de alle stiltiende 2 var gaat ind, satte faren sig ved vinduet og saa ut efter Ole med meget alvor over sit aasyn 3 . 0yvinds 0ie hang ved hans mindste mine- spil*; ti i hans f^rste ord maatte jo naesten de to unges fremtid ligge. Satte Thore sit nei sammen med Oles, stod det neppe til at komme forbi 5 . Tanken 10p skraemt fra hindring til hindring; han saa et jzfieblik bare fattig- dom, motvilje, misforstaaelse og kraenket aeresfyflelse, og enhver st^tte han vilde ta til, gled under tanken. Det for^kte hpns uro at moren stod med haanden paa kjjzfkkend^rsklinken, uviss om hun hadde mot til at vaere inde og vente opgj^r, og at hun tilsidst ganske tapte motet og listet sig ut. pyvind saa ufravendt paa 244 faren, som aldrig vilde dra blikket ind ; s^nnen turde heller ikke tale, ti den anden maatte jo faa taenke fuldt ut. Men netop i samme stund hadde sjaelen 10pet sin angstens bane 6 belt ut og tok holdning igjen; "ingen uten Gud kan dog til syvende og sidst 7 skille os," taenkte ban ved sig selv og saa paa farens rynkede bryn; nu kom der snart noget. Thore drog et langt suk, reiste sig, saa indover og traf s^nnens blik. Han stanste og saa laenge paa ham. "Min vilje var 8 det at du opgav hende; ti man skal n^dig tigge eller true sig frem. Vil du ikke avstaa derfra, saa t0r 8 du ved leilighet si mig til, og kanske jeg saa kan hjaelpe dig." Han gik til sit arbeide, og s^nnen fulgte. Men om kvelden hadde 0yvind sin plan faerdig; ban vilde s0ke om at bli amtsagronom og be bestyreren og skolemesteren hjselpe sig. "Holder bun saa ut, skal jeg med Guds hjaelp vinde hende gjennem mit arbeide." Han ventet forgjaeves paa Marit den kveld; men ban sang, mens ban gik der, den sang ban holdt mest av. L0ft dit hode, du raske gut! Om et haap eller to blev brutt, blinker et nyt i dit 0ie, straks det faar glans av det hjzfie! 1 * L0ft dit hode og se dig om! Noget er der som roper: kom! noget med tusende tunger, som om freidighet sjunger." L0ft dit hode; ti i dig selv blaaner" ogsaa et utstrakt hvaelv" hvor der med harper klinger, jubler, toner og svinger! Ljzfft dit hode og sjung det ud:" Aldrig kuer du vaarens skud; 245 hvor cler er gjaerende kraefter, skyter det aaret efter. L0ft dit hode, og ta din daap av det h0ie, straalende haap som over verden hvaelver og i hver livsgnist skjaelver! Notes. 1. i. e., worried nearly to tears. 2. stiltiende, pies. part, of at tie stille. 3. aasyn, ansigt. 4. mine, facial expression, -j- s pi'. P'ay- 5. i. e.. the refusal of both Ole and his father would form an obstacle which could hardly be overcome. 6. angstens bane, (the) course of anxiety. 7. til syvende og sidst, ultimately; when it comes to the utmost, to a final issue. 8. imperfect used for present, to make it less direct. 9. t0r si mig til, may let me know, ved leilighet, at (your) con- venience; here, when time comes. 10. ay det h0ie, = from on high. 11. sjunger = synger. 12. at blaane, verb formed from adj. blaa; = to become blue. 13. utstrakt hvaelv, expanded dome. 14. ud (= ut) an older spelling to rhyme with skud (budding leaves, stems, etc.). COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 40 to 42. CONVERSATION. 1. Hvad betyr ordet tilbakestaaende ? 2. Hvor for var der faldt alvor over dem? 3. Hvorfor var det saa vigtig for 0yvind hvad bans far vilde si? 4. Hvad var Thores mening? 5. Paa hvilken maate kan faren hjselpe ham? LESSON LVII. VOCABULARY. en void [voll], c, sward; et foredrag, , lecture; at lawn. holde , to deliver . en slette, r, plain; meadow. en forbe'dring, er, improve- et tak, , hold. ment. en hensigt, er, purpose. et vae'sen, er, being. 246 at vise, II, to show ( sig, at rinde [nn] randt run- to appear). det, to flow. at forlan'ge, II, to demand. tilfaeldig [11], , e, acci- at beha'ge, I, to please. dental. at forbe'dre, I, to improve. hemmelig, , e, secret. at hive, de, et, to throw; utaalmo'dig , e, impa- to fling. tient. at beskytte [besjyt'te], to traet, , te, tired, protect. bange, afraid. READING. Ellevte kapitel. Midt i middagshvilen var det; folkene sov paa de store Heidegaarde, h0iet laa kastet efter dem paa vol- den, og riverne stod staket i jorden. Nedenfor laave- kloppen stod hjzfislaederne, saelet^iet laa avspraettet ved siden, og hestene gik i tjor et stykke derifra. Foruten disse og nogen h0ns som var kommet borti akeren, saaes ikke et levende vaesen paa den hele slette. I fjeldet over gaardene var,der et skar, og der gik veien ind til Heidegaardssaetrene 1 , store, graesrike fjeld- sletter. Oppe i skaret stod idag en mand og saa ned- over sletten, ret 2 som om ban ventet nogen. Bak ham laa et litet fjeldvand, hvorifra den baek 10p x ned som gjorde skar 3 i fjeldet; omkring dette vand gik paa begge sider kreaturveier indover mot ssetrene, som ban kunde se langt borte*. Men 0yvind var det som sat deroppe i middags- solen og ventet. Han sat i skjorteaermerne tset ved den back som randt ut av vandet. Ingen viste sig endnu paa Heidegaardssletten, og ban begyndte saa smaat 5 at bli bange, da pludselig en stor bund kom tungt dra- gende 8 utav en d^r i Nordistuen, og efter den en jente i skjorteaermerne ; bun sprang bortover voldene op mot berget; ban hadde stor lyst til at hauke ned, men turde ikke. Han saa opmerksomt paa gaarden om 247 nogen tilfaeldig skulde komme ut og bemerke hende; men beskyttet var hun, og ban reiste sig flere ganger av utaalmodighet. Saa kom hun endelig arbeidende sig frem langs med baekken, hunden litt foran og lugtende i luften, hun med tak i smaabuskene og trsettere og traettere gang. 0yvind sprang nedover, hunden knurret, og der blev hysset paa den; men straks Marit saa ham kom- me, satte hun sig paa en stor sten, r0d som blod, traet og forkommen av varme. Han hivde sig op paa stenen ved siden av : "Tak for det du kom !" "For varme og vei 7 ! Har du ventet laenge ?" "Nei. Siden de passer os op om kvelden, maa vi bruke middagen? Men herefter taenker jeg vi ikke skal ta det saa hemmelig og m^isomt; det er netop derom jeg vil tale med dig." "Ikke hemmelig?" "Jeg vet nok at alting behager dig mest som gaar hemmelig til 8 , men at vise mot behager dig ogsaa. I dag kommer jeg til at tale laenge med dig, og nu maa du h^re." "Er det sandt du sjzfker om at bli amtsagronom ?" "Ja, og jeg blir det nok. Dermed bar jeg en dob- belt hensigt, f^rst den at vinde stilling, og dernaest og isaer den at utrette noget som din morfar kan se og skjjzfane. Det traeffer sig saa heldig at de fleste op- sittere paa Heidegaardene er unge folk som vil 9 for- bedringer og forlanger hjaelp; penger har de ogsaa. Saa begynder jeg der; jeg skal rette paa alt, fra deres fj0s til deres vandledninger, jeg skal holde foredrag og arbeide, jeg skal saa at si beleire gamlingen med gode gjerninger." "Dette er kjaekt talt; mere, 0yvind!" Notes. 1. en saeter is an open plain up among the mountains where the peasants keep their cattle in summer. The name may also apply 248 to the cabin (chalet) where the dairy-girl (saeterjenten, the chalet- girl) stays. 2. ret som om, just as if. 3. gjorde skar (note the omission of art.), i. e., not only had been, but was still making a glen or pass. 4. In the original follows a splendid description which here has been omitted because of language difficulties. (About 20 lines. See Bj. Fortaellinger, Jubilaeumsutgave, p. 283.) 5. saa smaat, little by little. 6. tungt dragende, (dragging heavily), descriptive of the dog's move- ments. 7. For, = what, in exclamation ; vei may refer to the path, to the distance, or to both. 8. gaar hemmelig til, takes place secretly. 9. = desire improvement. COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 43 to 45. CONVERSATION. 1. Hvad var det som haendte i sidste kapitel? 2. Hvad kunde man se nede paa Heidegaardene fra der hvor 0yvind stod? 3. Hvorfor begyndte 0yvind at bli bange? 4. Hvad var det ban vilde tale med Marit om? 5. Hvad hensigt hadde 0yvind med at ville bli amtsagronom ? LESSON LVIII. VOCABULARY. en hemmelighet, er, secret. lydighet, c. g., obedience. en gjerning, er, act; deed. undseelse [unnse'else], c. g., et 0nske, r, wish. shyness. en fare, r, danger. skam, c. g., shame. en vogn [vaangn] e(r), stand [nn], c. g., rank; posi- wagon; carriage. tion. en mil, , mile. takt, c. g., time; rhythm, en vise, r, song (used espe- at 0nske, I, to wish. cially in speaking of folk- at frygte, I, to fear. songs). at plage, I, to torment, tjaerlighet, c. g., love. at angaa (an + gaa), to con- <*apenhet, c. g., openness. cern. 249 at traede traadte traadt, of'fentlig, , e, public. to step. aapen, t, ne, open, at baktale, II, to back-bite; pHgtig, fplikti], , e, to slander. obliged; in duty bound. READING. "Ja, det andet skal handle om os to. Du maa ikke reise." "Naar ban befaler det?" "Og ikke ha noget hemmelig, hvad os to angaar." "Naar han plager mig?" "Men vi opnaar mere og beskytter os bedre ved at la alt bli offentlig. Vi skal netop vsere saa meget un- der folks 0ine at de altid maa tale om hvor 1 vi holder av hinanden; des 2 snarere 0nsker de at det maa gaa os vel. Du maa ikke reise. Der er fare for dem som skilles, og der kan bryte snak ind imellem dem. Vi tror ikke noget det f^rste aar; men vi kan begynde saa smaat at tro det andet. Vi to skal mjzites en gang om uken og le bort alt det onde som de vil saette imel- lem os; vi skal kunne 3 m0tes paa en dans og trae takten saa det synger, mens de sitter rundt om som bak- taler os. Vi skal m^tes ved kirken og hilse til hinan- den saa alle de ser paa det som kunde ^nske os hun- drede mil fra hinanden. Digter nogen en vise om os, saa sitter vi sammen og pr^ver paa at lage en som kan svare ; det maa altid gaa naar vi hjselpes ad 4 . Ingen kan naa os naar vi holder sammen, og ogsaa v i s e r folk at vi holder sammen. Al den ulykkelige kjaerlighet tilh^rer enten raedde folk, eller svake folk, eller syke folk, eller beregnende folk som gaar og venter paa en viss leilighet, eller listige folk som tilsidst svier for sin egen list, eller sanselige folk som ikke holder saa vidt av hinanden at stand og forskjel kan glemmes, de gaar og stikker sig vsek 5 , sender brev, skjaelver ved et 250 ord, og frygten, clenne bestandige uro og stikken i blo- det, tar de saa tilsidst for kjserlighet, f^ler sig ulykke- iige og 10ses op som sukker. Pyt, sa'n, holdt de rig- tig av hinanden, saa frygtet de ikke, saa lo de, saa gik de aapent like paa kirkeporten i hvert smil og hvert ord. Jeg har laest om det i b^kerne, og jeg bar set det selv ogsaa : det er skralt med den kjaerlighet som gaar bakveier. Den maa begynde i hemmelighet, fordi den begynder i undseelse; men den maa leve i aapenhet, fordi den lever i glsede. Det er som i 10vskiftningen 7 , at det ikke kan gjemme sig, det som skal vokse, og i alt fald saa scr du at alt det som er t0rt paa traeet, falder av i den samme stund 10vspraettet begynder 8 . Ho-i, jente, de skal bli glade av at se os glade; to forlovede som holder ut, gj0r folk en velgjerning, for de gir dem et digt som deres barn Iserer utenad til de vantro for- aeldres skam. Jeg har laest om saa mange saadanne, der lever ogsaa nogen i folks mund 9 her i bygden, og netop b^rnene av dem som engang forvoldte alt det onde, er det som nu fortaeller og r^res. Ja, Marit, nu skal vi to gi hinanden haanden, saadan, ja, og saa skal vi love hinanden at holde ihop, saadan, ja, og saa skal det gaa, hurra ! " Han vilde ha fat i hodet ; men hun vendte det vaek og lot sig glide ned av stenen. Han blev sittende, hun 'kom igjen, og med armene paa bans knae blev hun staaende og talte med ham, idet hun saa op. "H0r nu, 0yvind, naar han nu vil jeg skal reise, hvad saa?" "Saa skal du si nei, rent ut." "Kjaere, gaar det an 10 ?" "Han kan da ikke baere dig ut i vognen!" "Om han ikke netop gj0r det, saa kan han paa mange andre maater tvinge mig." "Det tror jeg ikke ; lydighet er du jo pligtig 11 saa- laenge den ikke er synd; men du er ogsaa pligtig at la 251 ham vite fuldt ut hvor tungt det denne gang er dig at vaere lydig. Jeg mener ban betaenker sig naar ban ser det; nu tror ban som de fleste, at det bare er barne- fjas. Vis ham det er noget mere." "Du kan tro ban er ikke grei 12 . Han vogter mig som en tjoret gjet." "Men du sliter tjoret flere ganger om dag." "Det er ikke sandt." "Jo, hver gang du hemmelig taenker paa mig, saa sliter du det." "Ja saadan. Men er du ogsaa viss paa at jeg taen- ker saa ofte paa dig?" "Ellers sat du ikke her." "Kjsere, du sendte jo bud at jeg skulde komme!" "Men du gik fordi tankerne drev." "Heller fordi veiret var saa vakkert." "Du sa nylig det var for varmt." "Til at gaa imot bakkerne, ja, men ned igjen!" "Hvorfor gik du saa op ?" "For at kunne springe ned." "Hvorfor er du ikke alt sprunget?" "Fordi jeg maatte hvile." "Og tale med mig om kjaerlighet?" "Jeg kunde gjerne gj0re dig den glaede at h0re paa." "Mens fugler sang " " Og de andre sov " _ Qg de klokker klang " . " I den gr^nne skov 18 ." Notes. 1. hvor = how (much) we think of each other. Noticft that hvor is used without adverb in this case. Compare: Hvor glad han er I Hvor han maa vaere glad 1 2. des snarere, the sooner. 3. See 77. 4. at hjaelpes ad = at hjaelpe hinanden. 5. at stikke sig vaek, to hide. 6. Pyt, interjection expressing indifference or unimportance ; sa'n sa sa han. 7. 10v. foliage, + skiftning, verbal noun of at skifte, to change. 8. A few lines omitted. 252 9. i. e., in tradition ; in current stories. 10. gaar det an, would that do? at gaa an, is a difficult idiom. Compare: Dette gaar ikke an, This won't do. Det gik an saalznge vt var sammen, It was alright as long as we were together. 11. du er pligtig til lydighet = til at vaere lydig. 12. grei, clear; not tangled. Han er ikke grei, It is not easy to have anything to do with him. 13. skov [skaav] = skog. COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 46 and 47. CONVERSATION. 1. Hvilke planer talte 0yvind om i sidste lekse? 2. Hvilke planer fortaeller ban om i denne lekse? 3. Hvor bar vi f0r h0rt om at Marit skulde reise bort ? 4. Hvor er det 0yvind og Marit er mens de taler sammen ? 5. Hvorfor var de kommet sammen der? 6. Hvor skulde de trseffes fra nu av? LESSON LIX. VOCABULARY. en kjaempe, r, giant. en snor, e(r), line; rope, en 01ge [11], r, effect; con- at ringe, II, to ring. sequence. at fore'ne, I or II, to join. et utfald [11], , outcome; re- at ane, te, et, to suspect. suit. at plukke, I, to pick, et spark, , kick. at rusle, I, to saunter. et hyl, , howl. s0vnig, , e, sleepy. et baer, , beVry. vred, , e, angry, en klokke, r, bell; klokke- tilsidst [sst], at last; to the snor, bell-rope. last. READING. Her saa de begge Marits bedstefar komme ruslende ut paa gaarden og saa gaa hen til klokkesnoren for at ringe folkene op. Folkene 1 drog sig frem av laaver, 253 skjul og stuer, gik sjzfvnige til hestene og riverne, spredte sig paa marken, og om en stund var alt liv og arbeide paa nyt. Kun* bedstefaren gik ut av det ene bus og ind i det andet, tilsidst op paa den hjzfieste laave- klop og saa utover. En liten gut kom springende hen til ham, ventelig hadde han ropt paa ham. Gutten ganske rigtig nedover 8 i den retning Pladsen laa, bed- stefaren imidlertid rundt om gaarden, idet 'han ofte saa opover, og ante vel mindst at det sorte oppe paa "Skor- stenen" var Marit og 0yvind. Men anden gang var Marits store hund til uleilighet*. Den saa en fremmed hest kjjzfre ind paa Heidegaardene, og idet den trodde at den stod midt i sin gaardsforretning, gav den sig til at gj0 av alle livsens 5 kraefter. De hysset paa hun- den ; men den var blit vred og vilde ikke holde op ; bed- stefaren stod nede og stirret ende i veiret. Men det blev endnu vaerre; ti alle gjaeternes hunder h0rte med forbauselse den fremmede stemme og 10p til. Da de saa at det var en stor, graabenlignende 6 kjaempe, for- ente alle de stridhaarte finnehunder sig om denne ene. Marit blev saa forskraekket at him 10p uten farvel, 0yvind midt op i slagsmaalet, spsendte og slog; men de bare flyttet kampplads og saa 7 atter isammen under grusomme hyl og spark, han efter paa nyt, og saaledes like til de valset sig bort til baekkebrinken ; da 10p han til, hvorav fjzflgen var at de vaeltet allesammen ned i vandet just et sted hvor det var rigtig dypt, drog sig da skamfulde fra hverandre, og saaledes endtc dette skogslag. 0yvind gik skogen 8 bortover til han naadde bygdeveien; men Marit m0tte bedstefaren oppe ved ski- garden; det hadde hunden forvoldt hende. "Hvor kommer du fra?" "Fra skogen!" "Hvad gjorde du der?" "Plukket bser." 254 "Det er ikke sandt." "Nei, det er det heller ikke." "Hvad gjorde du da?" "Jeg talte med en." "Var det med Pladsegutten ?" "Ja." "H0r nu, Marit, imorgen reiser du." "Nei." "H0r nu, Marit, jeg vil bare si dig en eneste ting, bare en : du s k a 1 reise." "Du kan ikke 10fte mig i vognen." "Ikke? Kan jeg ikke?" "Nei, for du vil ikke." "Vil jeg ikke? H0r nu, Marit, bare for moro, ser du, bare for moro vil jeg fortaelle dig at jeg skal slaa rygstykkerne 9 i^tykker paa den fillegutten 10 din." "Nei, det t0r du ikke!" "T0r jeg ikke? Sier du jeg ikke t0r? Hvem skulde gjjzfre mig noget, hvem?" "Skolemesteren." "Skole-skole-skolemesteren ? Bryr ban sig om ham, mener du?" "Ja, det er ham som har holdt ham paa agronom- skolen." "Skolemesteren?" "Skolemesteren !" Notes. 1. folkene = the servants. When used as a collective; the def. is folket. 2. i. e., All went to work_ again except the grandfather, who kept on going out of one house and into another, etc. 3. Gutten nedover, verb omitted, commonly so in spirited style. Other examples in this passage: bedstefaren rundt Qyvind midt op i (de) ... .alter isammen . . . . han efter 4. at vsere til uleilighet, to be to inconvenience : to cause trouble. 5. livsens (sign of gen. added both to noun and article; so regularly in Old Norse) = livets; alle livsens kraefter, for dear life; of all (his) might. 6. graaben, wolf, lignende, from at ligne, to resemble or be alike. 7. Saa atter, then again. See note 3. 8. skogen, used adverbially, = he walked along (or through) the woods. 9. ryg, back, + stykker, pieces, = backbone. \0. fille, rag, often prefixed to show worthlcssness. 255 COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 48 and 49. CONVERSATION. 1. Fortael hvad der staar i de f^rste linjer i dette kapitel. 2. Fortacl hvad der staar i de f^rste linjer i denne lekse. 3. Hvorfor 10p gutten nedover mot Pladsen? 4. Naar hadde hunden f0r vaeret til uleilighet? 5. Fortsel om slagsmaalet. 6. Hvad blev der sagt da Marit m^tte bedste- f aren ? LESSON LX. VOCABULARY. en sorg, er, sorrow; grief. at s0rge for, to tend to; to en a'ker, a v kre(r), field; culti- take care of. vated ground. at banke, I, to thrash. en nar, narre, fool. at forstyr're, I, to disturb. bedr0'velse, c. g., sadness. at spaa, III, to foretell; to f0de, c. g., food; daily bread. prophesy, folkesnak, n. g., talk (of the fornuf'tig, , c, sensible. people). forfaer'det, , ede, terri- at fors0r'ge, I, to provide for. fied. READING. "H0r nu, Marit, jeg vil ikke vite av 1 dette rend 2 , du skal ut av bygden. Du gj0r mig 3 bare sorg og be- dr^velse. Jeg er en gammel mand, jeg vil se dig godt fors^rget, jeg vil ikke leve i folkesnak som en nar for den saks skyld 4 ; jeg. vil bare dit eget bedste; du skal skj^nne paa 5 det, Marit. Snart er det forbi med mig, saa staar du der 6 ; hvordan vilde det ha gaat mor din 256 hadde ikke jeg vaeret? H0r nu, Marit, vaer vitug 7 , lyd paa 8 hvad jeg sier; jeg vil 9 bare dit eget bedste." "Nei, det vil du ikke." "Saa? Hvad vil jeg da?" "Ha din vilje frem, det vil du; men du sp0r ikke om min." "Du skulde kanske ha vilje, du, din maaseunge ? l Du skulde kanske forstaa dit eget bedste, du, din nar? Jeg skal gi dig litt ris 12 , skal jeg, saa stor og lang du er. H0r nu, Marit, la mig godsnakke med dig. Du er i grunden ikke saa gal, men du er forstyrret 12 . Du skal h0re paa mig, jeg er en gammel og fornuftig mand. Vi skal godsnakke litt, det staar ikke saa rart til 13 med mig som folk tror; en fattig, 10s fugl kan snart flyve vaek med det lille jeg bar; far din tok haardt paa det, ban. La os s^rge for os selv i denne verden, den er ikke bedre vaerd. Skolemesteren bar godt for at snakke, for ban bar penger selv; det bar presten med 15 , de kan prseke, de. Men vi som skal traelle for fjzfden, med os er det en anden sak. Jeg er gammel, jeg vet meget, jeg bar set mange ting; kjserlighet, ser du, det kan vaere vel nok saadan til at snakke om, ja, men det duger ikke ; det er godt nok for prestefolket og de dele 16 ; bjzfaderne maa ta det paa en anden maate. F0rst maten, ser du, saa gudsord, og saa litt skrivning og regning, og saa litt kjaerlighet, hvis det saa kan lage sig; men det nytter bitterd0d 17 ikke at begynde med kjaerligheten og ende med maten. Hvad svarer du nu, Marit?" "Jeg vet ikke." "Vet du ikke hvad du skal svare?" "Jo, det vet jeg." "Nu da?" "Skal jeg si det?" "Ja visst skal du si det!" 257 "Jeg holder meget paa den kjserligheten." Han stod et 0ieblik forfaerdet, husket saa hundrede lignende samtaler og med lignende utfald, rystet paa hodet, vendte ryggen til og gik. Han eglet sig ind 18 paa husmaendene, overfuste jenterne, banket den store hund, og skrasmte naesten livet av en liten h0ne som var kommet i akeren; men til hende sa han intet. Den kveld var Marit saa glad da hun gik op for at laegge sig, at hun -aapnet vinduet, laa i karmen, saa ut -og sang. Hun hadde faat en liten fin kjaerlighetsvise, den sang hun : Holder du av mig, holder jeg av dig alle mine levedage; sommeren var kort, graesset blegner bort, kommer med vor lek tilbage. 1 * Hvad du sa ifjor, husker jeg iaar, sitter som en fugl i karmen, kakker paa 20 og slaar, synger litt og spaar lykke under solevarmen. Notes. 1. vil ikke vite av dette will have none of this 2. rend, run (or mnning), refers to her going to meet 0yvind. 3. gj0r mig , causes me 4. for den saks skyld, on account of this matter. 5. skj0nne paa, understand and appreciate. 6. saa staar du der, nearly equivalent to : and there you are. 7. vitug = fotnuftig. 8. lyd [ly] paa = mind; obey. 9. vil, = desire; intend. 10. Maase, dialect word for maage, gull or sea-gull. Notice use o* possessive din where English requires pers. pro. nominative. 11. ris, a switch of twigs used to punish with; corresponds to the proverbial "rod" or "shingle". 12. i. e., not so bad but you have lost your senses. 13. det staar ikke saa rart til, things are not in such very good con- dition; I am not as well fixed as 14. han har godt for (at snakke), it is easy for him 15. med, used colloquially; = ogsaa. 16. og de dele, and the like. 17. bitter + dffd, bitter death. 258 18. picked up quarrels with. 19. tilbage (= tilbake) to rhyme with levedage. 20. at kakke paa, to rap (on a door). COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 50 and 51. CONVERSATION. 1. Fortael om Marits mor. 2. Hvad er det bedstefaren vil efter hvad ban selv sier? 3. Men hvad sier Marit han vil? 4. Hvordan er det med hans rigdom? 5. Hvad var Marit glad for? LESSON LXI. VOCABULARY. et optrin, , scene. at slaenge, II, to throw care- en ti'tel, tit v ler, title. lessly; to sling, en perm, er, cover of a at bpie bplde b^iet (also book. I), to bend, en act, ter, family (includ- at lukke, I, to shut. ing ancestors). at lukke op, to open, et aetled, , generation. at glaede, I, to please; to et bud, , message; mes- make happy. senger. at haenge, II, to hang, briller, pi., glasses. at gro, III, to grow (in speak- dyrkning, c. g., cultivation. ing of vegetation; see pleie, c. g., care; tending. vokse). bryderi', n. g., trouble. likegyldig, , e, indifferent; at blade, I, to page (through careless. a book); to turn over the for'an, adv. prep.: before; leaves. ahead of; in front of. READING. Tolvte kapitel. Nogen aar er gaat hen siden sidste optrin. Det er ut paa hasten, skolemesteren kommer gaa- 259 ende op til Nordisluen, lukker op den ytre d0r, finder ingen hjemme, lukker op en til, finder ingen hjemme, gaar saa stedse videre ind til det inderste kammer i den lange bygning; der sitter Ole Nordistuen alene for- an sengen og ser paa sine haender. Skolemesteren hilser og hilses; ban tar en krak og saetter sig foran Ole. "Du bar sendt bud paa 1 mig," sier ban. "Jeg bar saa." Skolemesteren bytter skraa 2 , ser sig om i kammeret, tar en bok som ligger paa baenken, og blader i den. "Hvad var det du vilde mig?" "Jeg sitter just og taenker paa det." Skolemesteren gir sig god tid 3 , leter frem* sine bril- ler for at laese bokens titel, t^rrer dem og saetter dem paa. "Du blir gammel mi, Ole." "Ja, det var derom jeg vilde tale med dig. Det gaar bakover; jeg ligger snart." "Da faar du se til at du kan ligge godt, Ole," ban lukker boken og sitter og ser paa vinduet. "Det er en god bok, den du der bar imellem haen- derne." "Den er ikke ilde; er du ofte kommen forbi per- men, Ole?" "Nu paa det sidste, saa 5 " Skolemesteren laegger boken bort og gjemmer bril- lerne. "Du bar det nok ikke som du vil, nu, Ole?" "Det bar jeg ikke hat saa langt tilbake som jeg kan mindes." "Ja, det var ogsaa laenge slik med mig. Jeg levde usams med en god ven og vilde at h a n skulde komme til mig, og saa laenge var jeg ulykkelig. Da fandt jeg paa at gaa til ham, og siden bar det vaeret bra." Ole ser op og tier. 260 Skolemesteren : "Hvorledes synes du det gaar med gaarden, Ole?" "Bakover som med mig selv." "Hvem skal ta den naar du gaar bort?" "Det er dette jeg ikke vet; det er ogsaa dette som graver 6 mig." "Med naboerne dine gaar det godt nu, Ole." "Ja, de har den agronomen til hjaelp, de." Skolemesteren, mens ban likegyldig vender sig mot vinduet : "Du skulde ha hjselp, du ogsaa, Ole. Stort kan du ikke gaa, og litet kjender du av det nye stelV Ole : "Der er nok ingen som vil hjaelpe mig." "Har du bed torn det?" Ole tier. Skolemesteren: "Jeg hadde det laenge slik med Vor- herre, jeg. Du er ikke god mot mig, du, sa jeg til ham. Har du b e d t mig om det ? spurte han. Nei, jeg hadde ikke det; saa bad jeg, og siden har det rigtig gaat godt." Ole tier, men nu tier ogsaa Skolemesteren. Endelig sier Ole : "Jeg har et barnebarn ; hun vet hvad som vilde glaede mig ifir jag bares bort; men hun gj^r det ikke." Skolemesteren smiler: "Kanske det ikke vilde glaede hende." Ole tier. Skolemesteren: "Der er mange ting som graver dig; men saa vidt jeg kan forstaa, dreier de sig dog tilsidst allesammen om 8 gaarden." Ole sier stille: "Den har gaat gjennem mange aetled og er god i jorden 9 . Alt det far efter far har slitt sammen, ligger i den; men nu gror det ikke. Ei heller vet jeg, naar de kj^rer mig bort, hvem som skal kj^re ind. Av aetten blir han ikke." "Hun som er datterdatter, vil opholde aatten." "Men han som tar hende, hvorledes vil han ta gaar- 26l den? Dette maatte 10 jeg vite fjzfr jeg la mig. Det har hast, Baard, baade med mig og gaarden." De tier begge ; da sier skolemesteren : "Skal vi gaa litt ut og se paa gaarden i det gode veir?" "Ja, la os det; jeg har arbeidsfolk oppe i lien 11 , de tar l^v, men arbeider ikke uten hver gang jeg ser paa." Han stolprer hen efter den store hue og stokken og sier imidlertid : "De liker nok ikke at arbeide hos mig; jeg forstaar det ikke." Da de var vel kommet ut, og de bjzfide om huset, stanste han. "Her, ser du? Ingen orden; veden slaengt utover, 0ksen ikke hugget i stabben, han b0ide sig med bryderi, 10ftet den og hug den fast. "Her ser du en feld som er faldt ned; men har npgen haengt den op?" han gjorde det selv. "Og her stabburet 12 ; mener du trappen er tat bort?" han bar den til side. Da stanste han og saa paa skole- mesteren og sa: "Saaledes hver eneste dag." Notes. 1. bud paa = bud efter. 2. takes another '"chew" (or quid) of tobacco. 3. at gi sig tid, to take one's time. 4. at lete Frem, to hunt up. 5. saa , this is often added in colloquial style ; it is equivalent to a repetition of what has gone before. 6. i. e., worries. 7. You are not able to walk about much, and you know very little about the new ways of doing things (lit., management). 8. dreier sig om, turns about ; centers on. 9. god i jorden, good soil. 10. See 78. 11. li, a gently sloping mountain-side, where leaves and grass cat, often be gathered and used as fodder. 12. stabbur, a building where the food-supplies were stored, built on low pillars and so constructed that rats or other animals could not get in. COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 52 and 53. CONVERSATION. 1. Hvad var det som haendte i lite kapitel? 2. Hvor laenge er det siden? 3. Hvor for hadde Ole N. sendt bud efter skole- mesteren ? 262 / 4. Hvem var det skolemesteren hadde vaeret "usams" (uvenner) med? Fortael om det 5. Hvem var Ole uvenner med? 6. Hvad menes der med at det hadde hast baade med Ole og med gaarden? LESSON LXII. VOCABULARY. en gren, e(r), branch. luft, c. g., air. en busk, e(r), bush. at savne, I, to miss (here: en top, pe(r), top. shows lack of). en niste, lunch; lunch-bag or at nikke, I, to nod. basket. at risle, I, to pur4; to ripple, en dal, e, valley. at rulle, I, to roll. et kind [kjinn], er, cheek. at sn0re, II, to lace; to tie up. magt, c. g., power; strength. at bruse, II, to rush (as a tilsyn, n. g., supervision; care. turbulent stream), tvang, c. g., restraint. at fylde [11], to fill, skarp'het, c. g., sharpness; kvik, t, ke, quick; lively. shrillness. kostbar, r, expensive; costly. ensomhet, c. g., loneliness. mun'ter, t, re, merry. READING. Som det 1 gik opover, h^rte de en munter sang fra lierne. "Nu, de synger til arbeidet," sa skolemesteren. "Det er lille Knut 0stistuen som synger; han tar 10v for sin far. Derborte arbeider mine folk ; de synger nok ikke." "Det er ikke av bygdens viser, dette!" "Nei, jeg hpfrer det." "0yvind Pladsen har vaeret meget derborte i 0sti- stuen; kanske det er av dem han har f0rt til bygden; ti der fjzflger megen sang med ham." Herpaa svartes ikke. 263 Marken de gik over, var ikke god ; den savnet pleie. Skolemesteren bemerket 2 dette, og da stanste Ole. "J e g bar ikke magt til mere," sa ban naesten rjzfrt. "Fremmede arbeidsfolk uten tilsyn falder for kost- bart 3 . Men det er tungt at gaa over slik mark, kan du tro." Da der blev tale fremover mellem dem om hvor stor gaarden var, og hvad som mest traengte dyrkning, besluttet de at gaa op i lien for at overse det hele. Da de langt om laenge* var naadd op til et h0it sted og tok det i 0iesyn 5 , var den gamle bevaeget: "J e g" vilde ret ikke gjerne gaa fra den slik 6 . Vi bar arbeidet der- nede, baade jeg og mine foraeldre, men det vises ikke." Da skar der en sang like ned over deres hoder, men med den eiendommelige skarphet som en guttestemme bar naar den rigtig stormer paa. De var ikke langt fra det trse i hvis top lille Knut 0stistuen sat og faeldte 10v for sin far, og de maatte lye 7 paa gutten. Naar du vil paa fjeldesti* og skal nisten sn^re, laeg saa ikke mere i end du let kan fjzfre! Drag ei med dig dalens tvang i de gr0nne lider,' skyl den i en freidig sang ned ad fjeldets sider! Fugler hilser dig fra gren, bygdesnakket viger, 10 luften bliver mere ren, hjztoere du stiger." Fyld dit glade bryst og syng, og smaa barneminder nikke vil blandt busk og lyng frem med r0de kinder. Stanser, lytter du engang, vil du faa at hpfre 264 ensomhetens store sang bruse til dit 0re. Blot en fjeldbask risler kvikt, blot en smaasten ruller, f^res hit din glemte pligt med en verdens bulder. Baev, men bed, du bange sjael, mellem dine minder! Gak" saa frem: den bedre del du paa toppen finder. Der som f0r gaar Jesus Krist med Elias, Moses; ser du dem, skal ganske visst farten" evig roses. Ole ha'dde sat sig ned og gjemt hodet i sine haen- der. "Her vil jeg tale med dig," sa skolemesteren og satte sig ved siden. Notes. 1. The impersonal dct gik (it went) for de gik (they walked). 2. bemerket, mentioned, commented upon. 3. falder for kostbart, comes too high ; is too expensive. 4. langt om laenge, after some (a long) time ; at length. 5. at ta i 0iesyn, to take a view of. 6. I should not like to leave it in this condition. 7. lye paa = h0re paa. 8. fjeldesti = fjeldsti (fjeld 4- sti, path). 9. lider = lier, the d retained to rhyme with sider. 10. at vige (or vike), to yield; to recede. 11. h0iere = jo h0iere (des h0iere), the higher. 12. gak = gaa. 13. fatten, the journey. COMPOSITION. Give summary of story in lessons 54 to 56. CONVERSATION. 1. Hvor er Ole og skolemesteren? 2. Hvad var det arbeidsfolkene holdt paa med? 3. Hvorfor syntes Ole det var tungt at gaa over marken ? 4. Fortael med egne ord hvad der staar i f^rste vers. 26 5 LESSON LXIII. VOCABULARY. en m011e, r, mill. en hylde [11], r, shelf. en erin'dring, er, memory; recollection. et saar, , sore; wound, et kors, , cross; i kors, crosswise. et tilbud, , offer. et gevaer', , gun. et bes0k', , visit. mel, n. g., flour (compare: m011e, male, mel). vind [nn], c. g., wind. sno, c. g., biting wind (sno conveys more the idea of "biting" than of wind). korn, n. g., grain, tor 'den, c. g., thunder. lynild, c. g. (or lyn, n. g.), lightning. at laene, I or II, to lean, at mangle, I, to lack; to be lacking. at begja're, II, to desire; to wish; to ask for. at saa, III, to sow (as to sow grain). at h0ste, I, to reap. at 10nne sig, I, to pay (as: it pays to do this). at stryke str0k str0ket, to stroke; to sweep, or do something with a sweeping gesture. at gjengi, gav, git, to give (again) ; to reproduce. at utbryte, br0t, brutt, to exclaim (lit., to break out). at tordne [torne], I, to thun- der. at lyne, II, to lighten. undse'lig [nn], , e, em- barrassed. blek, r, pale (see blegne). ihjeV, to death. READING. Nede paa Pladsen var 0yvind netop kommet hjem fra en Isengere 1 reise, skydsen var endnu for d^ren, da hesten hvilte. Skj0nt 0yvind nu hadde god fortje- neste som amtsagronom, bodde ban endnu i sit lille kammer nede paa Pladsen og hjalp til i hver mellemtid. Pladsen var opdyrket fra ende til anden 2 , men den var saa liten at 0yvind kaldte det hele 3 dukkespillet til mor; ti det var isaer hende der drev 4 med jordbruket. Han hadde netop nu byttet 5 , faren var kommet ind fra m^llen, hvit av me!, og hadde ogsaa byttet De 266 stod just og snakket om at gaa litt f0r kveldsmaten, da moren kom ganske blek ind: "Her gaar rart fremmed- folk til bus; kjaere, se ut!" Begge masnd til vinduet, og 0yvind var den som fyfrst utbrjzft: "Det er skolemesteren og ja, jeg tror det naesten ; jo visst er det ham !" "Jo, det er gamle Ole Nordistuen," sa ogsaa Thore, idet ban vendte sig f ra vinduet for ikke at sees ; ti de to var alt foran huset. 0yvind fik et blik av skolemesteren i det samme ban forlot vinduet; Baard smilte og saa tilbake paa gamle Ole, der straevde i vei med stok og de smaa, korte skridt, hvortil et ben stadig 10ftedes h^iere end det andet Utenfor h0rtes skolemesteren at si: "Han er nok nylig kommet hjem," og Ole to ganger at si : "Naa- naa.'' De stod Isenge stille ute i gangen, moren var kr^pet op i en krok hvori melkehylden stod, 0yvind hadde sin yndlingsplads, nemlig ryggen laenet op til det store bord og ansigtet mot d0ren, faren sat der ved siden av. Endelig banket det paa, og ind traadte da skole- mesteren og str^k batten av, siden Ole 6 og str0k huen av, hvorefter ban vendte sig mot d0ren for at lukke den ; ban var lang i vendingen 7 , ban var aabenbart undselig. Thore reiste sig, bad dem sitte indpaa; de satte sig side om side paa baenken foran vinduet, Thore satte sig ned igjen. Men saaledes som nu skal fortaelles, gik frieriet til. Skolemesteren: "Vi fik et vakkert veir allikevel i hjzlst." Thore: "Det bar laget 8 sig nu paa det sidste." "Han 9 staar nok ellers lasnge, siden ban er sprunget over paa den kant." "Er I faerdige med h^stningen 10 deroppe?" "Ikke det; Ole Nordistuen her, som du kanske 267 kjender, 0nsker gjerne din hjaelp, du 0yvind, hvis ellers intet var i veien." 0yvind: "Naar den blir begjaert, skal jeg gj^re hvad jeg kan." "Ja, det var ikke saa ganske for det snare 11 han mente. Det gaar ikke frem med gaarden, synes han, og han tror det er den rette driftsmaate og tilsyn som mangier." 0yvind: "Jeg er saa litet hjemme." Skolemesteren ser paa Ole. Denne f^ler han nu maa rykke i ilden, 12 rammer sig et par ganger og be- gynder fort og kort. "Det var, det er ja, det er meningen, at du like- som skulde ha fast, . . at du skulde, ja, likesom ha det hjemme deroppe hos os, vaere der naar du ikke var ute." "Du skal ha mange tak for tilbudet, men jeg vil gjerne bo hvor jeg bor." Ole saa paa skolemesteren, som sier: "Det gaar nok likesom i bulder 13 for Ole idag. Saken er at han har vaeret her en gang f0r, og erindringen derom laeg- ger ordene litt i kors for ham." Ole rask: "Saaledes er det, ja; jeg for 1 * galmands- faerd, jeg droges saa laenge med jentungen til traeet fliste sig 15 . Men glemt skal vaere gjemt; vind bryter kornet ned, men ikke sno; regnbaekken 10ser ikke stor sten ; sneen i mai blir ikke laenge liggende ; det er ikke tordenen som slaar folk ihjel." De ler alle fire; skolemesteren sier: "Ole mener at du skal ikke huske dette laenger, og heller ikke du, There." Ole ser paa dem og vet ikke om han t0r begynde igjen. Da sier Thore: "Klungeren tar i med mange taender, men river ikke saar. I mig sitter visst ingen tagger igjen." 268 Ole: "Jeg kjendte ikke gutten den gang. Nu ser jeg det gror der ban saar; h0st svarer vaar; der sitter penger i fingerenderne paa ham, og jeg vilde gjerne ha fat i ham." 0yvind ser paa faren, denne paa moren, hun fra dem paa skolemesteren, og saa alle paa ham. "Ole mener at han har en stor gaard " Ole avbryter: "Stor gaard, men ilde brukt; jeg kan ikke mer, jeg er gammel, og benene gaar ikke hodets erender. Men det kan l^nne sig at ta i deroppe." "Den st^rste gaard i prestegjeldet og vel saa det," falder skolemesteren ind. "Den stjzfrste gaard i prestegjeldet; det er netop ulykken ; for stor sko falder av ; det er bra gevaeret er godt, men det maa kunne Ip'ftes." (Med rask vending mot 0yvind). "Du kunde kanske ta et tak i med, du?" "Jeg skulde altsaa vsere gaardbestyrer ?" "Netop, ja; du skulde faa gaarden." "Skulde jeg faa gaarden?" "Netop, ja; saa skulde du styre den." "Men " "Vilduikke?" "Jo, naturligvis." "Ja, ja; saa er det avgjort da, sa hjzfrien, hun fl0i paa vandet." "Men " Ole ser forundret paa skolemesteren. "0yvind sp0r nok om han ogsaa skal faa Marit?" Ole fort: "Marit paa kjp'pet, Marit paa kj^pet!" Da slog 0yvind i en latter og hoppet ende op, efter ham lo alle tre, 0yvind gned haenderne, for frem og tilbake paa gulvet og gjentok uoph^rlig: "Marit paa kj^pet, Marit paa kj^bet !" Thore lo med dype klunk, 269 moren oppe i kroken med 0inene uavvendt paa s^nnen til de fik taarer. Notes. 1. latnger. the comparative used for the positive. 2. fra ende til anden, from one end to the other. 3. det hele, the whole (thing). 4. drev med (imp. tense of at drive), carried on the work; did the work on the farm. 5. at bytte, to change (clothes). 6. siden (traadte) Ole (ind) og 7. i. e., slow in his movements. 8. i. e., the weather has turned out alright (changed for the better). 9. han, the wind, the weather. 10. hostningen or indh0stningen, from, at (ind)h0ste, to harvest. 11. snare, wk. form of snar, = a short time. 12. Military term: enter the fray. 13. i. e., things sort of get mixed up 14. for, imp. tense of at fare, to go. From this we get faerd in gal- mandsfzrd. 15. at flise sig, to become splintery, as a worn piece of wood, an apt comparison with his irritability on his former visit. 16. og vel saa det, and more than that ; and then some (see 60, 5). COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 57 to 60. CONVERSATION. 1. Hvordan er det gaat med 0yvind siden vi sidst h^rte om ham? 2. Fortael om Oles fjzfrste bes0k paa Pladsen. 3. Hvordan er det gaat med Ole siden den gang? 4. Beskriv Oles og skolemesterens bes^k (saa langt som til samtalen). 5. Gjengi samtalen med egne ord. LESSON LXIV. VOCABULARY. et lys, , light; candle. g!0d [g!0], c. g., glow, et hjul, , wheel. kul, n. g., coal; coals, et kor, , chancel. leiefolh, hired people, en kone, r, wife. at passe, te, et, to fit; to en hustru, er, wife. match, forbau' seise, c. g., surprise; at betragte [betrak'te], I, to astonishment. look at; to watch. 270 at st0ie, I, to make noise. at gni(de) gned gnedet at gape, II, to gape. (or gni, III), to rub. at komme sig, to recover. sedvan'lig, , e, usual. READING. Ole meget spaendt: "Hvad metier du om gaarden?" "Ypperlig jord!" "Ypperlig jord, ikke sandt?" "Makers buhavn." "Makers buhavn! Det kan gaa?" "Det skal bli den bedste gaard i amtet!" "Den bedste gaard i amtet! Tror du det? Mener du det?" "Saa sandt jeg staar her!" "Ja, er det ikke det jeg har sagt!" De talte begge like fort og passet hinanden som to hjul. "lien penger, ser du, penger! Jeg har ingen pen- ger." "Det gaar langsomt uten penger, men det gaar." "Det gaar ! Ja visst gaar det ! Men h a d d e vi pen- ger, gik det fortere, sier du?" "Mange ganger fortere." "Mange ganger? Vi skulde hat 1 penger! Ja, ja; den kan ogsaa tygge som ikke har alle taender; den kommer nok frem som kj^rer med okser." Moren stod og blinket til Thore, der saa kort. men ofte paa hende fra siden av, mens han sat og vugget med overkroppen og str0k sine hsender ned over knaerne; skolemesteren pliret til ham, Thore hadde munden oppe, kremtet lit og fors^kte; men Ole og 0y- vind talte uavladelig i munden paa hinanden, lo og strict saa en ikke kunde faa lyd. "I faar tie litt; Thore har noget han vil si," falder skolemesteren ind. De stanser og ser paa Thore. Denne begynder en- 271 delig ganske sagte: "Det har vaeret slik paa denne plads at vi har hat en kvern ; i den sidste tid har det vaeret slik at vi har hat to. Disse kverner har altid git en liten skilling mellem aar og dag; men hverken far min eller jeg har brukt av de skillinger uten den gang 0yvind var borte. Skolemesteren har styrt med dem, og han sier at de har trivdes godt der de stod; men nu er det bedst 0yvind faar dem til Nordistuen." Moren stod borti kroken og gjorde sig ganske liten, mens hun med tindrende glaede betragtet Thore, som sat meget alvorlig og saa naesten dum ut: Ole Nordi- stuen sat overfor ham med gapende mund; 0yvind var den fpYste som kom sig av forbauselsen, brjzft ut: "Er det ikke som lykken fyflger mig?" gik dermed over gulvet til faren, slog ham paa skulderen saa det sang. "Du far!" sa han, gned haenderne og gik videre. "Hvor mange penger kan det vaere?" spurte endelig Ole, men sagte, skolemesteren. "Det er ikke saa litet." "Nogen hundreder?" "Litt til." "Litt til? 0yvind, litt til! Gud bevare dig for gaard det skal bli !" Han reiste sig og storlo. "Jeg maa fyflge med dig op til Marit," sier 0yvind; "vi bruker skydsen som staar utenfor, saa gaar det fort." "Ja, fort, fort ! Vil d u ogsaa ha alting fort ?" "Ja, fort og gait." "Fort og gait! Akkurat som da jeg var ung, ak- kurat!" "Her er huen og stokken; nu jager jeg dig!" "Du jager mig, ha, ha! men du fyflger, ikke sandt, du f01ger? Kom I andre med; i kveld maa vi sitte sammen saa laange der er g!0d i kullet; kom med!" 272 De lovte dette, 0yvind hjalp ham i vognen, og de kj^rte avsted op til Nordistuen. Deroppe var ikke den store hunden den eneste som blev forundret, da Ole Nordistnen kjjzfrte ind paa gaarden med 0yvind Plad- sen. Mens 0yvind hjalp ham ut av vognen, og tjenere og leiefolk gapte paa dem, kom Marit ut i gangen for at se hvad hunden gj0dde saa vedholdende paa, men stanste som fasttryllet 2 , blev sprutende 3 r0d og 10p ind. Gamle Ole ropte imidlertid saa forfserdelig paa hende, da han kom i stuen, at hun maatte m0te frem igjen. "Gaa hen og fli* dig jente; her er han som skal ha gaarden !" "Er det sandt?" sier hun, uten selv at vite av det og saa h0it at det klang. "Ja, det er sandt!" svarer 0yvind og klapper i haen- derne ; dermed svinger hun om paa taaen, kaster det hun har i haanden langt fra sig og 10per ut; men 0y- vind efter. Snart kom skolemesteren, Thore og konen; den gamle hadde faat lys paa bordet, dsekket med hvit duk; vin og 01 b0des, og selv gik han bestandig omkring, Ijzff- tet benet endnu h0iere end sedvanlig, men dog bestan- dig h^ire fot laenger op end venstre. * Fjzfrend denne lille fortselling ender, kan meldes om at fern uker efter blev 0yvind og Marit viet i sognets kirke. Skolemesteren styrte 5 selv sangen den dag, da hans hjaelpeklokker 6 var syk. Han var brusten i maa- let nu, for han var gammel ; men 0yvind syntes det gjorde godt at h0re ham. Og da han hadde git Marit haanden og f0rt hende op til alteret, nikket skolemeste- ren mot ham fra koret, akkurat som 0yvind hadde set det da han s^rgmodig sat ved hin dans; han nikket igjen mens taarerne vilde op. 273 Hine taarer ved dansen var indgangen til disse her, og imellem dem laa bans tro og bans arbeide. Her ender fortaellingen om en glad gut. Notes. 1. skulde hat = skulde ha hat 2. fasttryllet, rooted to the spot as by magic; from fast, + trylle, to charm. 3. sprutende is here merely an intensive adverb, = blushed crimson. 4. at fli sig, to fix up ; to dress up. Used only in vulgar speech. 5. styrte sangen = ledet sangen. 6. The klokker assists the pastor ; he announces the hymns and leads in the singing. COMPOSITION. Write a summary of the remainder of the story. APPENDIX THE ALPHABET. I. Both the Roman and the German characters are used; but the latter are rapidly yielding to the former. Roman. German. Roman. German. A a 91 Q P P * D B b % b Q q d q C c < c R r 91 r D d 5> b S s @Sf E e < e T t S t F f S f U u 11 u G g 9 V v 58 b H h $ W w 2B to I i 3 i X x * I J j 3 i Y y D i) K k ft f Z z 3 3 L 1 fi I JE ae 2@ oc M m 2ft m 0(0}* N n 9 n Aa (A) aa 2ta QQ O o O o PRONUNCIATION. CONSONANT GROUPS. 2. d before s is either assimilated or hardened to t. a. ds = ss: bedst, sidst, aldst, plads, hidsig, pudsig, ensteds, spids. b. ds = ts: tilfreds, pludselig, r&dsel, fpdsel. 275 c. In some words d may be pronounced as s or as t : gods [goss or gots] trods [tross or trots.] 3. dt is pronounced as tt: godt, r0dt, fpdt. 4. gj has the sound of Norse / : g]0re, gjerne. 5. As a rule the group gn causes the preceding vowel to become nasal: agn [angn], vogn [vangn], ligne [lingne]. Words with the root vowel e followed by gn vary in pronunciation: regn [rengn or rein], egn [engn or ein]. 6. gs is pronounced as ks: krigsmand. 7. gt is pronounced as kt: pligt, z'igtigst. 8. h before / and v is silent: hjem, hvem. 9. kj has no exact equivalent in English. It is a weaker fricative sound than ch in chair. A nearly correct sound may be obtained in the following manner : Pronounce at you; notice the fricative produced by the escaping breath between the words. Apply this sound in kjcer. It will be found that this sound of kj requires the tongue to be placed farther forward than in pro- noucing ch. 10. Id is usually pronounced //: fjeld, skulde, snild, fuld, falde. Exceptions are derivatives in -ig: fyldig, skyldig. There are also other exceptions not easily classified: alder, aldre, vald, hulder, skulder, gylden. 11. Iv is pronounced // in selv, s0lv, tolv, tolvte, hah. 12. nd is usually pronounced nn in primitive words : mand, kvinde, hende, kjende, ind. Derivatives as a rule have d pronounced: a. derivatives in -ig: mandig. b. derivatives in -lig: mandlig. c. derivatives in -elig: kvindelig, kjendelig. d. derivatives in -el: handel, vandel. e. derivatives in -\e\ handle, vandle. 276 f. derivatives in -else: kjendelse, frikjendelse. g. most words in which nd is followed by r or er (except present tense): aander (pi. of aand [aann]), andre, hindre, synder; also synde [synde], but synd [synn]. 13. nk has the sound ngk: tanke [taengke], so-nice, Iccnke. 14. In many words with rd, the d is silent, the vowel remaining long as though followed by one con- sonant: ord, ford, nord, bord, fjord, gaard, haard, gjarde, (paa)f(erde. Others have retained the sound of d and short vowel : byrde, f&rd, or den, ordre, verden, v the later by grave ac- cent (^). Musical accent is in a sense the melody of the language, especially marked in words spoken in- dividually and in the words receiving emphasis in con- nected speech. Unemphasized words of course lose their respective musical accent along with the syllable stress. The musical accent is also affected by the falling inflection at the end of a sentence. We may speak of musical accent in terms of musical intervals. In simple accent the voice rises a fourth. In composite accent the voice falls about a third on the stressed syl- lable, then rises about a fourth. Musical accent varies, however, in the different parts of Norway. The accent presented here is that of cultured speech in eastern Norway. (Christiania). Simple musical accent. Composite musical accent. ven vennen Ser du solen ven-ner ven - ner-ne ven-in - der-ne. 19. Composite musical accent belongs to words of more than one syllable. The definite forms of nouns, however, take the same accent as the indefinite. Thus a plural ending may change the accent of a word (ven' ; veri^ner} while the postpositive article does not (ven'nen). For words of more than one syllable with simple musical accent see next paragraph. 20. Simple musical accent belongs primarily to words of one syllable. In such words the postpositive article singular does not affect the accent, nor does the 279 plural postpositive article in words that have the same form in both numbers. There are a great many words of more than one syllable that also take the simple musical accent. Note the following: a. Some native words which originally had one syl- lable : aker, finger, skulder, huldcr, fager, diger, t0mmer. b. Some native words with plural in -er and change of root vowel: hander, bpker, natter, ander, slander, lander, fitter, ratter. c. The present tense of strong verbs : skr'wer, griper; also several verbs that now are weak but have been strong verbs : laser, blaaser, tigger, vokser, galer, maler, kraver. By analogy other weak verbs are pronounced with simple musical accent, while conversely the present tense of strong verbs are often pronounced with com- posite musical accent which is the correct pronunciation of all genuine weak verbs of two or more syllables. d. All words with the prefixes be-, er-, ge-, have simple musical accent. See 17, c. e. Foreign words which are but partly assimilated or "naturalized," are pronounced with simple musical accent. f. The definite form of nouns have the same musical accent as the indefinite. But in the case of neuter nouns of one syllable that now do not take a plural ending but formerly had plural -e, the pronunciation varies be- tween simple and composite musical accent : gulvene, fjel- dene, husene, brevene, ordene, bladene, bordene, takene, togene, skibene, etc. Preference should be given the composite accent. g. The following comparatives have simple musical accent: bedre, mindre, si^rre, varre, yngre, aldre, farre, langer, tyngre. h. Simple musical accent occurs in compounds (i) 280 when the first member is in the possessive: krigsmand: (2) when the first member is a verb stem: trakfugl, stikord, slangord; (3) when the following are prefixed to verbs : av, fra, frem, ind, med, ned, mot, und, op, an, gjen. (N.B. Nouns derived from verbs by adding -ing and -else have the same accent as the verb : frem' stilling, mot'sigelse) . ARTICLES. INDEFINITE ARTICLE. 21. The indefinite article is derived from the numeral en, from which it differs in not taking stress. It is evident that this article can only be used in the singular; its place in the plural may be filled by the indefinite pronoun no gen: Her er en mand (no gen mand*) som vil tale med dig. It is also evident that the indefinite article can only be used with the real common nouns, that is, nouns designating classes of things that can be counted. But when so used the article does not designate one of the class as opposed to a certain other number, but as opposed to all the other members of the same class. However, this article is sometimes used with abstract nouns : en uendelig kjcerlighet. In such cases that which is designated by the noun becomes in- dividualized. The same principle holdes good in the case of the indefinite article used with names of sub- stances. The use of the indefinite article differs from English chiefly in the following: The article is not used with unmodified predicate nouns (i) that denote position or profession : Han er Icerer, Han er prest, Han er farmer; (2) that denote religion: Han er lutheraner; (3) that denote nationality; Han er amerikaner. (The predicate 28l nouns in 2 and 3 must not be confused with predicate adjectives in similar English expressions. Note the difference: He is American (adj.) ; He is an American). In some expressions words denoting relationship do not take the article: Han er s0n til den gamle; but, Han er en s0n av den gamle. Note also the following distinc- tion: Som mor (being a mother) taalte him det. Hun taalte det som en mor. In brief : when the class is thought of, the article is omitted; when an individual member or part of the class is thought of, the article is used. Hence the article may be used in all the above examples when an adjective is supplied: Han er en flink larer. Han er en god lutheraner. Han er en rik amerikaner, etc. DEFINITE ARTICLE. 22. According to its position the definite article is spoken of as prepositive and postpositive. For con- venience grammarians often speak of two separate definite articles. While they are derived from different demonstrative pronouns and have different form, the function of the articles as such is in reality one ; to make a noun definite. Whether one or the other form of the article is to be used depends generally upon the syn- tactical relation of the noun: nouns modified by adjec- tives generally take the prepositive article. While the function of the definite article is always the same, the meaning may vary. a. The article may signify that a noun designates an object or objects previously referred to or known: Han fik et brev; brevet var fra hans bror. b. The article may single out an object or objects from the class in general (separative meaning), in which case the noun is modified by an adjective: densorte hest. 282 c. The article may be used with a noun to designate the class (generic meaning) : Hesten er et nyttig dyr. d. The article may be used with a singular noun in a distributive sense: Han tfener to dollars (om) dagen (i.e., each day). By analogy the definite article has come to be used in many instances in which the noun is already definite. Thus Norse often uses the definite article with abstract nouns where English does not: Livet er kort (Life is short). Other instances are given in the discussions of the separate forms of the definite article. Postpositive Article. 23. The postpositive article is derived from the demonstrative pronoun hin. This demonstrative was originally placed after the noun, followed by a modify- ing adjective as in "Peter the Great." In course of time the demonstrative became fused with the noun as a suffix. In the modern language this postpositive ar- ticle has obtained extensive use also in cases where a definite article would logically seem unnecessary. Its use is naturally more common in the spoken language than in strict literary style. This article is principally used with unmodified nouns: a. With a noun previously mentioned : Nu er buk- ken min, sa jenten. b. With nouns whose reference is clearly under- stood : Men alt da han sat opreist paa morens fang, lo han. This use of the article is very common (i) in referring to relatives of the person spoken about (ex- ample given); (2) in referring to parts of the body: Gutten stanste med den sidste bit i munden; (3) in re- ferring to personal belongings: Han vendte sig, tok huen og kastet den ende op; (4) in referring to things about a given place: Heggen strpdde blomster paa 283 taket. Other examples: Han reiste fra by en (where he lived). Han er paa kontoret (his own office or the one in which he is employed). Han gik til Ice gen (the usual one ; but this definite form is really equivalent to the indefinite). Observe that in the first three examples the article is equivalent to a possessive pronoun (his mother, his mouth, his cap). c. With nouns followed by a word denoting pos- session : hatten min; huset hans; bukken til gutten; taket paa huset (of the house). d. With geographical names and other place names of which a common noun is a component part: Sogne- fjorden, Nordsj0en, Mjpsen, Telemarken, Heidegaar- dene, 0stlandet, Vestlandet, Sprlandet. (But other names with land do not take the article : England, Tysk- land, Nordland.) e. With abstract nouns, names of materials and diseases, when used in a general sense: kjarligheten, livet, guldet, gigten. f. With a common noun used to represent the class (generic use) : Hesten er et nyttig dyr. Ulven er et rovdyr. g. With a noun used in a distributive sense: fire kroner dagen; en krone pundet; fern ganger om uken. h. With nouns modified by the adjectives hel, halv, al, samme, begge, self, hele dagen, halve natten, alle gangene, samme stedet, begge guttene, selve kongen. Other adjectives are occassionally used in the same manner, especially ordinals and superlatives : paa slette marken, $dje gangen, i 0verste toppen. Notice that these adjectives have the weak or definite form as they have with the prepositive article. But in rare cases the adjective may have the strong form: Han var ikke stot gutten dengang. 284 i. The postpositive article is also commonly used with nouns preceded by the prepositive article and de- monstrative pronouns : Hvad tror du nu den lille bukken tanker om dig? Er den din, den bukken? Prepositive Article. 24. The prepositive article is derived from the de- monstrative pronoun den (det, de), from which it differs in not taking stress. This article is used before nouns that are to be made definite, when modified by adjectives (except selv, al, begge). The article is also used with names modified by adjectives: det store Amerika, den vakre Mjpsen, den rike Hansen. But when a certain adjective becomes closely associated with a name, the article may be omitted : gamle Norge, vesle Lisbet, store Per. In Biblical language the prepositive article may precede the noun without an intervening adjective: Brevet til de Hebrceer, Johannes den dfiper, det Guds lam. NOUNS. GENDER. 25. From a syntactical point of view gender merely signifies that the noun requires certain forms of the inflected modifying words such as articles, adjectives, possessive and demonstrative pronouns. Thus mand and kvinde are said to be common gender nouns, while barn and menneske are said to be neuter. As many of the modifying words have a final -n when used with a common gender noun and -t when used with a neuter noun, some grammarians prefer to call the former n- nouns and the latter Miouns. The genders of nouns can best be learned by associating each noun with an article, definite or indefinite. The following classifica- tion may be of some help. Common Gender. a. Names of living beings: en bukk, en kat, en 0rn, en flue. b. Names of trees and plants : en ek, en rose. c. Natural divisions of land and water: en 0, en sj0, en fjord. d. Names of the heavenly bodies : maanen, solen. en stjerne. e. 'Names of the seasons and most divisions of time : sommeren, en uke, en dag. But et aar, et sekund, en or ' et minut. f. A great many derivatives, especially those having the suffixes -dom, -else, -het, -ing, -sel: barndom, ska- belse, kjarlighet, Iccsning, advarsel. Neuter Gender. a. Names of towns and places: det store New York, det vakre Italien. b. Nouns denoting substances : det r0de guld, det blanke S0lv. c. Names of letters and parts of speech: et a, et b; et adjekt'w, et verbum; also words that are not nouns but spoken of as nouns: et men, dit fa. d. Nouns derived from verbs without the addition of an ending : et slag, et hop. e. Most nouns with the suffixes -ri, -skab, -d0mme, -maal: frieri, venskap, konged0mme, sp0rsmaal. Possessive Case. 26. The possessive case is formed by adding-^ to the nominative. If a noun ends in s, -es or -s is added ; only the later form is permissible with proper nouns. When a group of words denotes a person or thing, the sign of possession is added to the last word : Kongen av Norges trone. 286 27. The possessive case is used to express several relations for which the preposition of is or may be used in English: a. Logical subject for the action implied in the modified word: en larers arbeide, a teacher's work, the work of a teacher (i. e., the work a teacher does). b. Logical object for the action implied in the modified word: Amerikas opdagelse, the discovery of America. This relation may also be expressed by av\ opdagelsen av Amerika; but possession can not be ex- pressed by av: c. The relation of source or origin: vindens sus, the sighing of the wind; bplgernes brusen, the roar of the waves. 28. In many instances prepositional phrases take the place of possessives. a. Guttens bukk, bukken til gutten. b. Husets tak, taket paa huset. c. Bo kens blad, bladene i bo ken. d. Amerikas opdagelse, opdagelsen av Amerika. RELATIVE PRONOUNS. 29. The relative pronouns are som, der, hvem, hvil- ken, and hvad. The possessive is hvis. a. Som is the relative generally used. When governed by a preposition, the preposition comes last: Her er pennen som han skrev med. When used objec- tively, som may be omitted: Her er pennen han skrev med. b. Der is used as subject only. This relative is quite common in literature, but seldom used in spoken language. Der is used instead of the relative som when the adverbial conjunction som occurs in the same 287 sentence: Han talte som (like) en der ikke har Icert sproget. c. Hvilken is inflected for number and gender: neuter hvilket, plural hvilke. This relative is used with a predicate as antecedent: Han har last mange bftker, hvilket jeg ikke har (also hvad jeg ikke har). This relative is used adjectively: Han kan l&se godt, hvilken kunst er vanskelig at l conj., and. 6g, adv., also. ogsaa [os'saa or ok'saa], also. okse, r, c. g., ox. okto'ber, October. om [omm or 6mm], about. See 53. omegn [omein], c. g., en- virons. omgi'velser, surroundings; environment. om' handle, I, to treat of. omhu, c. g., care. omhyg'gelig, , e, careful. omkring', (a) round; about. om'ringe, I, to surround. omstaen ' dighet, er, c. g., circumstances. omtanke, c. g., discretion; forethought. omtrent', about; nearly. ond [onn], r, bad; evil. onkel [ong'kel], ler, c. g., uncle. ons'dag, Wednesday. * op [6p or opp], up. op'ad, upward. op'bevare, II, to keep; to preserve. op'dage, I, to discover. opdagelse, r, c. g., discov- ery. op'drage, drog, draget, to bring up; to educate. opdrager, e, c. g., educator; one who b(ring3 (one) up. 319 op'daekning, c. g., used in speaking of a set table. op'fatte, I, to understand; to construe. op'fatning, cr, c. g., under- standing; construction. op'f0re, II, to build; to erect. op'gi, gav, git, to give up. opgj0r, , n. g., settlement (of affairs). ophSld [11], , n. g., stay; sojourn; intermission; sup- port. op'holde, holdt, holdt, to support; to delay. opholde sig, to stay (at a place). oph0r, n. g., cessation. op'10pen, t, ne, over- grown. opmerk'som, t, me, at- tentive. opmerk'somhet, c. g., atten- tion. op'muntre, I, to encourage. op'muntring, c. g., encour- agement. op 'mure, II, to build up (of stone). op'naa, III, to reach; to at- tain. op 'pi (oppe i), up in. op'reist, , e, erect. op'rette, I, to erect; to estab- lish. oprin'delig, , e, original. op'rulle, I, to roll up. opsitter, e, c. g., land-owner. op'stille, I or II, to place. op 'stilling, c. g., arrange- ment. op'ta, tok, tat, to take up. optrin, , n. g., scene. op't0, III, to thaw; to melt. opvar'te, I, to wait (on a table). opvar'ter, c, c. g., waiter. opvart'ning, c. g., waiting. opvekst, c. g., growing up. ord [or], , n. g., word. orden, c. g., order (in things). ordne, I, to arrange. ordre, r, c. g., order; com- mand. orm, e(r), c. g., snake; worm. ost, c. g., cheese. o'ver, over. See 54. overende [ en v ne], over, down. overens', at komme , to agree. o'verfor, opposite; above. o'verfuse, II, to abuse. o'verf0re, II, to transfer. overhaendig, , e, excess- ive; tremendous. o'verh0re, II, to hear; to ex- amine. o'verh0ring, c. g., examin- ing; examination. o'verkrop, c. g., upper part of the body. o'verlate, lot, latt, to give over; to surrender. overlegen, t, ne, superior; supercilious. o'verraske, I, to surprise. o'vertyde, I, to convince, 320 o'vervegt, c. g., over-weight; balance. o'verveie, I, to consider; to think (something) over, o'vervaelde, I, to overwhelm. 8vn, e(r), c, g., oven; stove. P. paa, on. See 57. paafaerde [ fae v re], going on. paa ' klaedning, c. g., dress- ing. paany', anew; over again. paa ' staa, stod [sto] , staat [staatt], to claim; to as- sert. pagt, er, c. g., covenant. pakke, I, to pack. pakke ut, to unpack. pakke sig, to be gone; to get (oneself) gone. pande [nn], r, forehead. papir', n. g., paper. papir'rulle, r, c. g., paper- roll. par, , n. g., couple. particip'(ium), ier, n. g., participle. passager [passasjer'], er, c. g , passenger. passe, I, to watch; to be ap- propriate. passe (en) op, to keep watch of. paviljong', r, c. g., pa- villion. peke, II, to point. pen, ne(r), c. g., pen. pen, r, fine; nice, penge(r), money, pepper, c. g., pepper, pepperkvern, e(r), c. g., pepper-mill, perm, er, c. g., cover (of a book). person', er, c. g., person. pigger, pegs, pike, r, c. g., girl. pile, II, to move swiftly, pille, I, to pick (at some- thing). pioner', er, c. g., pioneer, pipe, r, c. g., pipe, plads [plass], er, c. g., place; part of a gaard. plage, I, to torment, plage, r, c. g., torment; trouble. plan, er, c. g., plan, planke, r, c. g., plank, pleie, c. g., care; tending. pleie, de, d ( et), to be wont to. plette, I, to stain; to mar. pligt, er, c. g., duty. plire, II, to blink; to wink rapidly, pludselig [plutselig], , e, sudden. plukke, I, to pick, pluskvamperfek'tum, past perfect tense, poesi', c. g., poetry. pol'ka, c. g., polka. pose, r, c. g., bag. po'sitiv, r, positive, potet', er, c. g., potato, prent, print. 321 present [presang'], er, c. g., present; gift. prest, er, c. g., pastor. prestegjeld, , n. g., parish. pris, er, c. g., price. privat', , -e, private. procent [ sent'], per cent. produkt', er, n. g., product. profes'sor, so'rer, c. g., professor. profet', cr, c. g., prophet. prono'men, ^-er, c. g., pro- noun. praedikat', er, n. g., predi- cate. praedikatsord, predicate (or attribute) complement. praegtig, , e, grand; splendid. praekestol, c. g., pulpit. proposition' [ sjon], er, c. g., preposition. prae'sens, present tense. pr0ve, de, d ( et), to try. pr0ve, r, c. g., test; trial. pudsig [pussig], , e, queer; comical, puf, , if. g., push. puffe, I, to push. pult, er, c. g., (writing) desk. punkt, er, n. g., point. pust, , n. g., puff; breath. puste, I, to breathe. pute, r, c. g., pillow. putre, I, to bubble; to cry. pynt, n. g., finery (in dress). paere, r, c. g., pear. p^lse, r, sausage. R. raad, n. g., means. raad!0s, r, bewildered. rad, er, c. g., row. rage, I, to rise; to tower. ra -gg n. g., the he-goat's "whiskers." rak, r, erect; straight. rake, II, to rake. ramse, I, to repeat hurriedly. ran, see rinde. rand [nn], *'der, c. g., brim; edge; streak. rank, r, straight. rar, r, strange; remarkable. rasende, , , furious. rask, r, quick; brisk. rask'het, c. g., briskness. ravn, e, c. g., raven. real'kursus, ser, n. g., sci- entific course. redde, I, to save. rede, r, n. g., nest. rede, II, to put in order. re'fleksiv, r, reflexive. re 'gel, regMer, c. g., rule. regelmaes'sig, , e, regu- lar. regn [rein], n. g., rain. regnbaek [reinbek], ke(r), c. g., rivulet. regne [reine], I or II, to rain. regne, I or II, to reckon; to figure. regning [reining], n. g., reck- oning; computation. reise, r, c. g., journey; trip. reise, II, to travel; to leave. 322 reiseplag, , article of cloth- ing for travel; plaid. re'lativ, r, relative. religion', cr, c. g., religion. ren, r, pure. rend [nn], n. g., run; running (about). rende [nn], r, c. g., pipe; channel conducting water to the water-wheel. restaurant [ rang'], er, c. g., restaurant. ret, ter, c. g., dish (of food); (dinner) course. ret, , te, right; correct. retning, er, c. g., direction. rigdom, me(r), c. g., wealth. rigdomskilde, er, c. g., source of wealth. rigtig, , e, correct; right. rik, r, rich. rinde [nn], ran(dt) run- det, to flow; (of time) to pass. ringe, II to ring. ringe, , , small; insig- nificant. risbundt, er, c. g., bundle of fagots. risle, I, to purl; to ripple. rive, r, c. g., rake. rive rev revet, to tear. ro, c. g., rest; quiet. ro, III, to row. rSk, ke(r), c. g., spinning- wheel. rokkesnor, e(r), c. g., belt on a spinningwheel. rolig, , e, quiet. roman', er, c. g., novel; romance. rop, , n. g., call, shout, rope, II, to call; to cry (out), ros, c. g., praise, rotte, r, c. g., rat. rug, c. g., rye. rulle, I, to roll. rum [romm], , n. g., room, rundt, around, ruske, I, to muss, rusle, I, to saunter. rute, r, c. g., route, rutet, , e, checkered, ryg, ge(r), c. g., back, rykke, I, to jerk, rynke, r, c. g., wrinkle, rynke, I, to wrinkle, rype, r, c. g., grouse, ryste, I, to shake. raed [red], , de, timid; scared, rasdsom, t, me, fearsome; dreadful. raekke, r, c. g., row, rank. raekke rakte rakt, to reach; to extend (the hand), raek'verk, , n. g., railing. raev, e(r), c. g., fox. r0be, I, to betray; to dis- close, rjzfbe sig, to give oneself away. r0d [r0], r, red. r0dmalet or malt, painted red. r0k, c. g., smoke. r0mme, I, to skip; sig, to "hum and haw." r0re, II, to stir; to move (emotionally). 323 8. saa, III, to sow. saa, so; thus; then; as. saa 'dan, r, such; (adv.) thus. saakaldt, so-called. saa'ledes, thus; in this man- ner. saalaen v ge, as long (as); a while. saa 'pas, about. saar, , n. g., wound. saare, sorely. saasnart', as soon. saavel'som, as well as. dagbruk, , n. g., sawmill. sagm011e, r, c. g., sawmill. sagte, slowly; softly. sag 'tens, easily; = I should think; I dare ny. sak, c. g., case; matter. salme, r, c. g., hymn. salmebok, c. g., hymn book. salt, n. g., salt. samfolelse, c. g., sympathy. samle, I, to gather. samling, er, c. g., collec- tion. samme, , , same. sam'men, together. samraad, n. g., joint consid- eration. samtale, r, c. g., conversa- tion. sam'tykke, n. g., consent. sand [nn], r, true; real. sandelig, certainly. sand'het, er, c. g., truth. sang, e, c. g., song. sans, c. g., sense. sanse, te, et, to notice; to remember. sanselig, , e, sensuous. savne, I, to miss; to lack. sau, er, c. g., sheep. se saa set, to see. sed'del, ler, c. g., note. sedvane, r, c. g., custom; habit. sedvan'lig, , e, usual (ly). seiltur, e, c. g., sailing trip. sekund' [nn], er, n. g., second. selskap, er, n. g., company; party. selv [sell], self. selvf01'gelig, of course. selvpr0velse, r, c. g., self- examination. semes 'ter, re, n. g., semes- ter. semina'rium, ier, n. g., sem- inary; normal school. sen, r, late; slow. sende [nn], II, to send. seng, e(r), c. g., bed. sengekammer, , n. g., bed- room. sen'nep, c. g., mustard. septem'ber, September. serve 're, II, to serve. serviet', ter, c. g., napkin. si(ge) sa(gde) sagt, to say; pres. sir, sier or siger. side, r, c. g., side; page. siden, later; since. sidst [sist], last. sigte, sight; view. sik'ker, t, v re, sure; cer- tain; safe. sildestim, c. g., shoal of her- ring. silke, c. g., silk. 324 sim'pel, t, Me, simple. sin, possessive pro. corre- sponding to the reflexive sig. sind [nn], , n. g., mind, sine, pi. of sin. sint, , e, angry. sit, n. g. of sin. sitte sat sittet, to sit. sjelden, t, ne, rare; adv. seldom. sjael, e, c. g., soul. sj0, er, c. g., sea; wave. sj0mand, c. g., seaman; sailor. sj0mandstr0ie, er, c. g., sailor's jacket. sj0r0ver, e, c. g., pirate. sj0fugl [ ful], e(r), c. g., sea-bird, skaal, e(r), c. g., bowl; saucer. skade, c. g., damage, skak, t, ke, bent; awry. skal, shall; pres. tense of at skulle. See 76. skaldet, , e, bald, skam, c. g., shame, skamfuld [ full],r, ashamed, skam'mel, c. g., stool, skape, II, to make; sig til, to act up, to make faces. skar, , n. g., cut; glen. skare, r, c. g., crowd; host. skarp, r, sharp. skarp'het, c. g., sharpness; keenness. skarvunger, skarv, scamp; unge, child. skavl, er, c. g., snow-drift. ske [sje], cr, c. g., spoon. ske, III, to happen. ski [sji], , c. g., ski. skib, , n. g., ship. skifte, I, to change. skigard [sji 'gar], er, c. g., fence. ski'stav, er, c. g., a staff used in skiing. skik, ke(r), c. g., custom. skikkelig, , e, decent. skille, I, to part. skil'ling, er, c. g., shilling, about equal to one cent. skimte, I, to catch a glimpse of. skin, n. g., light; shine. skind [nn], , n. g., skin. skindpose, r, c. g., leather- bag. skingre, I, to ring (with a shrill sound). skinne skinte skint, to shine. skive, er, c. g., slice. skjeg [sjeg], n. g., beard. skjelm, e(r), c. g., rogue. skjorte, r, c. g., shirt. skjorteaerm, e(r), n. g., shirt-sleeve. skjul, , n. g., cover; hiding- place. skjaelve skalv skjaelvet, to quiver. skjaenke, II, to treat; to give. skjaer, , n. g., skerry. skjaere skar skaaret, to cut. skj0n [sj^nn], t, ne, beau- tiful. skj0n'litteratur, c. g., fiction. skj0nne skj0nte skj0nt, 325 to understand; to compre- hend; to surmise. skj0nt, though. sko, (or skor), c. g., shoe. skog, c(r), c. g., forest; woods. skogslag, , n. g., forest- fight. skole, r, c. g., school. skolekasse, c. g., school fund. skolemester, e, c. g., school master. skoma'ker, c, c. g., shoe- maker. skotte, I, to glance. skotsk, schottish. skraa, e.g., quid (of tobacco). skral, r, frail. skratlo, laughed boisterously. skrent, er, c. g., edge of a cliff. skridt, , n. g., step; pace. skrike skrek skreket, to scream. skrive skrev skrevet, to write. skraedder, e, c. g., tailor. skraek [skrek], c. g., fright. skraemme skraemte skraemt, to scare. skr0pelig, , e, fragile; feeble; bad (condition). skuffe, I, to disappoint. skul'der, v re, c. g., shoul- der skulle skulde [11] skul- let, to be obliged. See 76. skure, II, to scour. skvaette skvat skvaettet, to jump, to start. sky [sjy], er, c. g., cloud, sky, III, to shun, skyds [sjyss], c. g., convey- ance. skyld [11], c. g., fault; guilt, skylle, I, to wash, skynde [nn], II, to hurry. skyte skj0t skutt, to shoot; to push (aside). sk0i'erfant, er, c. g., rogue, slaa slog [slo] slaat [slaatt], to strike. sladre, I, to slander; to tell tales. slag, , n. g., strike (of a clock). slags, kinds of. slags'maal [gs = ks], , n. g-, fight. slap, t, pe, slack; dull, slap'het, c. g., slackness; apathy. slegtning, er, c. g., relative, slem, t, me, bad; horrid, slet, , te, bad; wicked, slet ikke, not at all. slette, r, c. g., plain, slik, r, such; like that; thus, slippe slap sluppet, to let go; to pass, slite slet slitet (slitt), to pull (off); to wear out; to drudge. slot, te(r), n. g., palace, slukke, I, to quench; to put out. slut, c. g., end; close, slutte, I, to quit; to close. 326 slaenge, II, to throw (care- lessly). slaepe, II, to drag; to work hard. smaa, plural of liten; used as diminutive prefix with nouns and verbs. smaaklukke, I, to chuckle. smaakruset, slightly curly. smaaskjende [nn], skjende, to scold. smake, II, to taste. smelte, I, to melt. smerte, r, c. g., pain; smart. smil, , n. g., smile. smuk, r, pretty; nice. smule, r, c. g. particle; tri- ne. smyge sm0g smjzfget, to slink; to sneak. sm0r, n. g., butter. sm0r(re)br0d, n. g., dish (corresponding to sand- wich). smprkringle, r, a kind of pastry in the shape of a figure 8. snak, n. g., talk. snakke, I, to talk. snar, r, quick. snart, soon. snartaenkt, quick (of thought). sne, c. g., snow. sne, III, to snow. snesok, ker, c. g., snow- sock; legging. snestorm, e(r), c. g., snow- storm. snild [snill], r, kind, good. sno, c. g.. biting wind. sno, III, to wind; to bend. snor, e(r), c. g., string; rope. snuble, I, to stumble. sn0re, II, to lace; to tie up. so 'fa, er, c. g., sofa. sogn [songn], , n. g., par- ish. sol, e, c. g., sun. soldat', er, c. g., soldier. solskin, n. g., sunshine. som, (rel. pro.) who; which; that. som, (conj.) as; oftest, usually. somme, some. sommer, re, c. g., summer. sommetider, sometimes. sondre, I, to sunder; to part. sope, II, to sweep. sorg, er, c. g., sorrow; grief. sort, , e, black. sortsmusket, with dark com- plexion and beard. sove [save] sov sovet, to sleep. sovekammer, sleeping- room; bed-room. sovevaerelse, r, n. g., bed- room. sovne, I, to go to sleep. spaa, III, to predict. spark, , n. g., kick. spas, c. g., jest. spasser'gang, e(r), c. g., walk, path for promenad- ing. speide, I, to spy; to look for. speil, , n. g., mirror. 327 speile, II, to reflect; sig, to look in a mirror, spekta'kel, ler, n. g., racket, spilde [11], II, to waste; to spill. spillemand, c. g., fiddler, spinde [nn] spandt spundet, to spin, spise, II, to eat. sprede, II, to spread, springe sprang sprun- get, to run. springer, e, c. g., a Norse dance. sprog [sprag], , n. g., lan- guage. sprute, I, to spurt. spr0ite, I, to squirt; to surge. spytte, I, to spit, spaende [nn], II, to strain; to kick. spaendt, intently. sp0k, , c. g., joke. sp0ke, II, to joke. sp0rre spurte spurt (pres. sp0r), to ask. staa stod [sto] staat [staatt], to stand, stabbe, r, c. g., block; stump, stabbur, , n. g., s t o r e- house built on pillars. stake, I, to stake, stamme, r, c. g., stem; trunk (of a tree), stand [nn], c. g., condition; rank (in social position), stanse stanste stanset, to stop. staur, er, c. g,. pole, statu'e, r, c. g., statue, stav, er, c. g., cane; staff. sted [ste], er, n. g., place, steil, r, steep, stemme, r, c. g., voice, stemme (op), II, to tune (a violin). stem 'pel, n. g., stamp, sten, e(r), c. g., stone; mur, stone wall, stenet, , e, stony, sterk, r, strong, stevne, r, n. g., tryst. stevnem0te, r, n. g., tryst. stige steg steget, to rise; to step, stikke stak stukket, to stick, stille, , , quiet; adv. also stilt. stille, I, to place, stilling, er, c. g., position, stirre, I, to stare, stiv, r, stiff. stivn0(de), III, to urge, stjerne, er, c. g., star. stjaele stjal stjaalet, to steal. stok, ke(r), c. g., cane, stol, e(r), c. g., chair. stolpre, I, to stagger; to walk awkwardly, stolt, , e, proud, stoppe, I, to stuff; to stop, stor, r, large; great, storle, lo, ledd, to laugh boisterously. storm, e(r), c. g., storm, storme, I, to storm, storslagen, t, ne, grand. 328 straale, r, c. g., beam; ray. straale, II, to beam; to ra- diate. straf, fe, c. g., punishment, straffe, I, to punish, straks, immediately. strand [nn], c(r), c. g., strand; shore. strong, e(r), c. g., string, streng, r, strict; rigorous, strid, c. g., strife. strid [stri], r, coarse; bristly, strim'mel, v ler, c. g., strip, stryke str0k str^ket, to stroke; to sweep, straekke strakte strakt, to stretch; to extend, straekke strak strukket, (intransitive), to reach, straskning, er, c. g., stretch, straev, n. g., toil, straeve, -de, d (or I), to toil. str0, III, to strew. str0m, me(r), c. g., stream. str0mpe, r, c. g., stocking. str0mpebaand [nn], , n. g., garter, student', er, c. g., student (at a college or university), stude're, II, to study, stu'dium, ier, n. g., study; subject of study. stue, r, e.g., room; parlor, stum, t, me, silent; mute. stund [nn], er, c. g., time; while. stunde [nn], I, to yearn, styg [stygg], t, ge, ugly, styggeveir, n. g., bad weather. stykke, r, n. g., piece; short distance. stykkevis, part by part. styre, II, to manage. styr'mand, *, c. g., mate (on a ship). staenge, II, to bar. st0, r, steady. st0i, c. g., noise. st0ie, I, to make racket. st0rre, larger. st0rrelse, r, c. g., size. st0tte, I, to support; to sus- tain. st0v, n. g., dust. st0vle, r, c. g., boot. subjekt', er, n. g., subject (of a sentence). sub'stantiv, er, n. g., sub- stantive; noun. sug, , n. g., gasp. suk, , n. g., sigh. sukke, I, to sigh. suk'ker, n. g., sugar. super 'lativ, superlative. suppe, c. g., soup. sur, r, sour. surr, n. g., buzz. susning, c. g., murmuring; whizzing. svak, r, weak. sval, r, cool. sval, er, c. g., the entry outside the door. svar, , n. g., answer. svare, II, to answer; svare til, correspond to. svelge [11], I, to swallow. svette, c. g., sweat; perspira- tion. svi, III, to burn; to smart. 329 svinge svang svunget, to swing. svaer, r, huge; ponderous, syd, c. g., south, sydlig, , e, southerly, syk, r, sick. syltet0i, n. g., sweet-meats; preserves. syn, , n. g., sight; view, synd [nn], er, c. g., sin. synder, e, c. g., sinner, synderegister, n. g., catalogue of sins, syncs syntes syntes, to seem; om, to like, synge sang sunget, to sing. synke sank sunket, to sink. saelet0i, n. g., harness, saelge [11] solgte solgt, to sell. saenke, II, to sink; to lower. saerlig, , e, special; espe- cially. saerskilt, , e, distinct, saete, r, n. g., seat, sae'ter, v re, c. g., plain for grazing up among the mountains; chalet, saetning, er, c. g., sentence, saette satte sat, to set. s0ke, II, to seek. s01je, r, c. g., brooch. s01v [11], n. g., silver. s0n, ner, c. g., son. s0n'dag, Sunday. s0n'der, to pieces, asunder. s0nderreven, ct, ne, torn (to pieces). s0nderknuse, II, to break (to pieces). s0ndre, southern. s0rge, I, to grieve; to mourn. s0rgmodig, , e, sad; sor- rowful. s0sken(de), n. g., collective for brother(s) and sis- ter(s). s0skendebarn, , n. g., cousin. s0ster, re, c. g., sister. s0vn, c. g., sleep. s0vnig, , e, sleepy. T. taa, taer, c. g., toe. taale, II, to bear. taalmo'dig, , , patient. taalmodighet, c. g., patiem -. taare, r, c. g., tear. ta tok tat, to take. tabel', ler, c. g., table. tagg, er, c. g., peg. tak, thanks. tak, , n. g., roof; hold (of something). takke, I, to thank. taknem'melig, , e, grate ful. taknem ' melighet, c. g., grati tude. takt, c. g., time; rhythm. tal, , n. g., number. tale, r, c. g., speech. tale, II, to speak. taler, e, c. g., speaker. taller 'ken, er, c. g, plat- ter. tand [nn], *'er, c. g., tooth. 330 tanke, r, c. g., thought. tante, r, c. g., aunt. tap' per, t, v re, brave. taug, imp. tense of at tie, to be silent. taus, r, silent; reticent. taus' het, c. g., silence. tavle, r, c. g., slate. te, c. g., tea. tea'tcr, e, n. g., theater. tegn [tein], , n. g., sign; mark. teppe, r, n. g., cover; car- pet; tapestry. termin', er, c. g., term. ternet, , e, checkered. terskel, ler, c. g., thresh- old. ti, because. tid [ti], er, c. g., time. tidlig [ti'li], , e, early. tigge, I, to beg. til, to. tilba v ke, back (again). tilbakestaaende, (those) re- maining. tilbringe, bragte, bragt, to spend (time). tilbud, , n. g., offer. tilbunds', to the bottom. tilfjelds' [11], lit. to mountain. tilfreds [ frets], , , sat- isfied. tilfaelde, r, n. g., case; in- stance. tilfaeldig, , e, incidental. tilgaards' [ gaars], to the gaard. til'la(te), lot, latt, to per- mit. til 'lave, I, to prepare. tillid, c. g., confidence. tillidsfuld, r, confident. tilli ke, nlso. til'lukke, I, to seal. tilreVte, aright. tilsidst', to the last. tilsj0s', to sea. til'skrive, to ascribe. til'staa, to confess; to admit. til'stase, II, to fix up. tilste v de, present; at the place. tilstraek'kelig, , e, suffi- cient. til'svare, to answer to. tilsvarende, corresponding. tilsyn, n. g., supervision. til 'tale, II, to address. tilveirs', up in the air. time, r, c. g., hour. tind [tinn], er, c. g., (moun- tain) peak. tindre, I, to sparkle. tin'dren, sparkling. tirs'dag, Tuesday. ti'tel, ler, c. g., title. titt, often. tjene, II, to serve; hos , to work for . tjener, e, c. g., servant. tjeneste, service. tjor, , n. g., picket-rope. tjore, I, to tether. tobak', g., tobacco. tog [tog or tag] , c. g., train. toilet [toaleV], n. g., toilet. tollekniv, er, c. g., sheath knife. torn ' melfinger, c. g., thumb. 331 tomt, er, c. g., lot; ground for building. tone, r, c. g., tone; tune. tone, II, to sound. top, pe(r), c. g., top. tor 'den, c. g., thunder. tordne, I, to thunder. tors 'dag, Thursday. tralle, I, to hum. trang, c. g., need; desire. tran'sitiv, transitive. trap(pe), r, c. g., stair. tra'vel, t, le, busy. tra'velhet, c. g., bustle. trille, r, c. g., trill. trille, I, to trill; to roll. trin, , n. g., step. trippe, I, to mince. trive trev trevet, to snatch. , trives, des, to thrive. tro, c. g., faith. tro, III, to believe. tro, , , true. trods [tros], defiance. trodsig [ss], , e, defiant. trold [trol], , n. g., troll; elf. trolig, , e, credible. tromme, I, to drum. troskyldig [ sjy ], , e, unsuspecting. true, I, to threaten. tryg [trygg], t, ge, safe. trykke, I, to press. trykkeri', er, n. g., printing- office. trae, r, n. g., tree; wood. trae(de) traadte traadt, to tread; to step. traeffe traf truffet, to hit; to find; to meet. traekke trak trukket, to drag; to pull. traelle, I, to drudge. traenge, II, to need. traeskjaering, c. g., wood- carving. trast [tret], , te, tired. tr0ie, r, c. g., coat; jacket. tr0iekrave, r, c. g., coat- collar. tr0isam, t, me, tiring. tun, , n. g., farm-yard. tung [tong], r, heavy. tunge, r, c. g., tongue. tungsindig, , e, melan- choly. turde, to dare; see 80. turist', er, c. g., tourist. tvang, c. g., restraint. tvert'imot', on the contrary; against. tvil, c. g., doubt. tvile, II, to doubt. tydelig, , e, clear. tygge, I, to chew. tyk [tykk], t, ke, thick. tynge, I, to weigh; to be heavy. tyng'sel, c. g., burden. tysk, German. tyst, , e, hushed; quiet. taelle talte talt, to count. taende [nn], to light; to ig- nite. taenke, II, to think. taet [taett], , te, close. tjzff'fel, ler, c. g., slipper. t0i, n. g., cloth; trash. 332 t0ie, I, to stretch. t0i v eri, n. g., foolery. t0m'mer, n. g., timber. t0r, dare; pres. tense of at turde. See 80. t0r [t0rr], r, dry. t0rke, I, to dry. t0rklae(de), r, n. g., hand- kerchief. t0rre, I, to dry; to wipe. t0veir, n. g., thawing weather. U. ualmin ' delig, , e, uncom- mon; extremely. uavla' delig, , e, contin- ual; ly. u'avvendt, unaverted. ubelei'lig, , e, inoppor- tune. udmerket, , ede, splen- did. uen' delig, , e, endless. u'fravendt, fixed; intent; -ly. uhy're, , , enormous; huge. uke, r, c. g., week. ulei'lighet, c. g., that which is inopportune. ulike, unequal. ulyd, , c. g., noise. ulykke, r, c. g., misfortune. ulyk'kelig, , c, unhappy. ulyst, c. g., dislike. umu'lig, , e, impossible. under [nn], under. un'der, un v dre, n. g., won- der; miracle. underlig, , e, queer; strange. undervi'se, II, to instruct, undervisning, c. g., instruc- tion. und'gaa, gik, gaat [gaatt], to avoid, undre (sig), I, to wonder; to marvel. undres undredes un- dres, to wonder. undse'lig, , e, bashful; embarrassed. undse'else, c. g., bashfulness. undta'gelse, r, c. g., excep- tion. undta'gen, except. ung [ong], r, young. ungdom, c. g., youth; young people. unge, r, child; youngster. ung'kar, c. g., young man. ungtrae, n. g., young tree; sapling. universitet ' , er, n. g., uni- versity. uoph0r'lig, , e, cease- less. u or den, disorder. uro, c. g., uneasiness; unrest. uro'lig, , e, restless. usams, unfriendly. us'sel, t, us v le, poor; wretched. ut, out. utaalmo'dig, , e, impa- tient. utaalmo'dighet, c. g., impa- tience. utal'lig, , e, numberless. 333 ut'bryte, br0t, brutt, to break out; to exclaim. ute, out. uten, without. utenad, by heart; from mem- ory. utenfor, outside (of). utenfra, from the outside. utenom, outside (of). utfald [11], n. g., outcome; re- sult utfor, off; down. utfaerd, c. g., trip. utholdenhet, c. g., endurance. ut'rette, I, to accomplish. ut'raekke, rakte, rakt, to extend. ntsigt, c. g., view. ut'smykke, I, to decorate. ut'saette, satte, sat, to postpone. ut'ta, tok, tat, to select; to pick out. ut'tale, II, to express; to pronounce. ut'trykke, I or II, to ex- press. uttryksmaate, r, c. g., mode of expression. ut'st0te, II, to drop: to elide. ut'st0telse, r, c. g., drop- ping (of a letter) ; eliding. ut'vi(de), I, to extend (a surface). ut'vikle, I, to explain; to de- velop. utvortes, , , external; ly. uvant, , e, unaccustomed; unusual: ly. uveir, n. g., storm. uventet, , ede, unex- pected, uviss, r, uncertain. V. vaage, I, to dare; to risk. vaakne, I, to awake. vaar, c. g., spring. vaat, r, wet. vadmel, c. g., homespun. vagt, cr, c. g., watch; guard. vak'ker, t, vak v re, beauti- ful. vals, er, c. g., waltz. valse, te, et, to waltz. vand [nn], n. g., water. vandflate, c. g., water sur- face. vandledning, er, c. g., aque- duct; canal for supplying water or draining. vandre, I, to wander. vandskille, n. g., divide. vanskelig, , e, difficult. vanskelighet, er, c. g., dif- ficulty. vant, , e, accustomed. van'tro, , , incredulous; disbelieving. vare, II, to last. varm, r, warm. varme, c. g., warmth; fire. var'sel, ler, n. g., omen. varsle, I, to signal. varsom, t, me, careful. ved [ve], c. g., wood. ved [ve], with; by; at. vedholdende, incessant. vedholdent, continually 334 vedhugger, e, c. g., wood- cutter. vei, e(r), c. g., way; road. veikant, er, c. g., road side. veir [veir or vaer], n. g., weather. veirbitt, , e, weather- beaten. vekst, c. g., growth. vel, n. g., welfare. vel, well. See 60, 5. vel'behag, n. g., delight, pleasure. velgjerning, er, good deed. velklaedt, , e, well dressed. vellyd, euphony. velsigne [ sing v ne], I, to bless. velt, c. g., pile (of wood). vemodig, , e, sad. ven, net, c. g., friend. vende [nn], II, to turn. vendereise, r, c. g., trip (back and forth). venin v de, r, c. g., lady friend. venlig, , e, friendly. vente, I, to expect; to wait. ventelig, presumably. ver'bum, ber, n. g., verb. ver'den, er, c. g., world. verk, er, n. g., works (of an author, etc.). vers, , n. g., verse. vers, verse; poetry. vert, er, c. g., host. vertin v de, r, c. g, hostess. vest, c. g., west. vest'enveir, n. g., storm from the west. vestlig, , e, westerly. vestre, western. vet, n. g., sense. vi, we. vidde, r, c. g., plain; ex- panse. videnska'belig, , e, sci- entific. vi'denskap, er, c. g., science. videre, further. vie, I, to wed. vigtig, , e, important; smart. vigtighet, c. g., importance. vilje, r, c. g., will. ville vilde [11] villet, to will. See 76. villig, , e, willing. vin, e, c. g., wine. vind [nn], e, c. g., wind. vinde [nn] vandt vun- det, to win. vindu, er, n. g., window. vinduskarm, er, c. g., win- dow sill. vinge, r, c. g., wing. vinke, I, to wave. vin'ter, v re, c. g., winter. virkning, er, c. g., effect. vis, n. g., manner; way. vis, r, wise. vise, r, c. g., (folk-) song. visestump, c. g., a short song. vise, II, to show. viss, r, certain. visst, certainly. vist, adv. expressing possi- bility. vistnok, no doubt. vite visste visst (pres. vet), to know. vitug, r, sensible. 335 vogn [vongn], e(r), car- riage; wagon. v8gte, I, to watch. vokal', cr, c. g., vowel. vokse vokste vokset. to grow. vokscn, t, ne, grown (-up). v81d [11], c. g., sward; green plain. vor [vaar], r, our (-s). Vorherre, our Lord. vSt, ter, c. g., mitten. vred, r, angry. vrede, c. g., anger. vugge, r, c. g., cradle. vugge, I, to rock. vaeg [veg], ge(r), c. g., wall. vaegtavle, r, c. g., black- board. vaeldig, , e, mighty. vaelte, I, to tip. vaenne, I or II, to accustom. vaerdighet, c. g., dignity. vaere var vaeret fv?ert], (pres. er),'to be. vaerd(t), worth. vaerelse, r, n. g., room. vaerre, worse. vaerst, worst. vae'sen, er, n. g., being. vaeve, I, to weave. Y. y'derst, outmost, ydmyg, r, humble, ydmyghet, c. g., humility. yndig, , e, charming. yndlingsplads [nn ss], fa- vorite place, yngre, younger, yngst, , e, youngest, ypperlig, , e, excellent, ypperste, most excellent, ytrc, outer, yt'terst, , c, outmost. JB. ae'del, t, ae gjVre gjorde gjort. dog, hund, e(r), c. g. door, d0r, e(r), c. g. doubled fist, knyttede haand. doubt, tvil, , c. g.; tvile, II. down, ned; nede. drama, drama, er, n. g. draw, drage drog dra- get. dream, drjzfmme dr^mte drjzfmt; (noun) drjzfm, me(r), c. g. dress, klae (sig), III. drink, drikke drak druk- ket. E. each, hver, c. g.; hvert, n. g. each other (of two), hinan- den; (of more than two), hverandre. ear, 0re, pi. 0re(r) or jzlren, c. g. early, tidlig, , e. east, 0st, c. g. easy, let, , te. eat, spise, II. edge, kant, er, c. g. edge (of a cliff), bergkant. egg, egg, , n. g. either.. or, enten..eller; not . . either, ikke . . heller, else, ellers; anything else, noget andet. end (v.), ende, II; slutte, I. engineer, togf^rer; lokomo- tivf^rer, e, c. g. entirely, aldeles. entrance, indgang, e ( r ), c. g. erect, opfjzfre, II. especially, isaer. evening, kveld, e(r), c. g.; aften, er, c. g. ever, (= all time), altid; (= any time), nogen gang, every, hver, c. g. ; hvert, n. g. everything, alting; alle ting. exactly, akkurat; njzfiagtig. expect, vente, I. explain, forklare, II. F. fairytale, eventyr, , n. g. fall, h0st, c. g. fall, falde faldt faldt 34i far, langt. farewell, farvel. farm, farm, e, c. g. farmer, farmer, e, c. g. farther, laenger(e). father, far (fader), c. g. feel, f01e, II. few, faa (comp. faerre, supl. faerrest). fiction, skj^nlitteratur, c. g. figure, regne, I. find, finde fandt fundet. finger, finger, re, c. g. fire, ild, c. g.; varme, c. g. fireplace, ildsted, er, n. g.; aare, r, c. g.; peis, c. g. fjord, fjord, e(r), c. g.; strand, e, c. g. floor, gulv, , n. g. flow, flyte fl0t flytt. fluently, flytende. for, for; for today, til idag. forest, skog, e(r), c. g. forget, glemme glemte glemt. fork, gaffel, gafler, c. g. form (v.), danne, I. free, fri, r. friend, ven, ner (masc.).' veninde, r, (fern.), from, fra; av. fruit, frugt, c. g. funny, (adj.) rar, r, (adv.) rart. furniture, nimbler; m b 1 e- ment. future, fremtid, c. g.; futu- rum. future perfect, futurum eks- aktum; f^rfremtid. G. gender, kj^n, (def. net), n. g. genitive, genitiv, c. g.; eie- form, c. g. gentleman, herre, r, c. g. get, faa fik faat. get lost, gaa sig bort; tulle sig vaek. get rid (of), bli kvit. give, gi gav git. glacier, (sne)brae, er, c. g. glide, gli(de) gled gle- det. glove, hanske, r, c. g. go, gaa gik gaat. goal, maal, , n. g. goat (he-goat), bukk, e(r), c. g. god, gud, er, c. g. gold, guld, n. g. gold watch, guldur, n. g. good, god, r. great, stor, r; storslagen, t, ne. Greek, graesk; (adj.) graesk, greet, hilse, II. grind, male, II. grow, vokse; grown up, vv ksen, t, ne. guest, gjest, er, c. g. H. half, halv, r. hang, haenge, II. happen, haende, II; ske, III. happy, glad, , e; lykkelig, 342 hard, haard, r; vanskelig, , hat, hat, ter, c. g. head, hode, r, n. g. heart, hjerte, r, n. g., to know by heart, at kunne utenad. Heaven, him(me)len; him- merike (less common). heavy, tung, r. heights, hjzfider (pi.), here, her. hero, belt, e(r), c. g. high, h0i, r. hill, bakke, r, c. g. hire out, ta tjenestc. hold, take , ta fat. home, hjem, , n. g.; at home, hjemme. honor, sere, c. g. horse, best, e(r), c. g. hotel, hotel, ler, n. g. hour, time, r, c. g. house, bus, , n. g. how, hvorledes, hvordan; how (many), hvor (mange). hurry, skynde (sig), II. hut, hytte, r, c. g. idler, dagdriver, e, c. g. if, om; dersom. ill, syk, r. imagine (^understand), be- gripe begrep begre< pet. immediately, straks. imperative, imperativ. important, vigtig, , e. in, i; om; ind(e). indicative, indikativ. inflect, bjzfie bjzfide (-et) b0id (-et). inflection, brining, er, c. g. inhabitant, indbygger, e, c. g- ink, blaek, n. g. inside, inde; indenfor. instruction, undervisning, c. g. interesting, interessant, , interrogative, sp^rgende. into, ind; ind i. invite, indby indbjzJd indbudt; be bad budt. island, 0, er, c. g. J. jump, hoppe, I. K. keep, beholde beholdt beholdt. keep on, holde paa (med). kind (n.), slag, n. g.; many kinds of, mange slags; (adj.) snild, r. king, konge, r, c. g. kitchen, kjjzfkken, er, n. g. knife, kniv, e(r), c. g. know, kjende, II; vite visste visst (pres. t. vet); kunne kunde kunnet (pres. t. kan). 343 lad, gut, ter, c. g. lady, dame, r, c. g. lake, indsjjzf, er, c. g.; vand, , n. g. land, land, n. g. large, stor, r. last, sidst, , e. late, sen, r. Latin, latin, c. g.; (adj.) la- tinsk, , e. laugh, le lo ledd; latter, c. g. leaf, blad, (e), n. g. learn, laere, II. least, mindst. leave, (v.) gaa gik gaat; reise, II. left, (adj.) venstre; (adv.) igjen. leg, ben, n. g. lend, laane, II. less, mindre. lesson, lekse, r, c. g. let, la lot latt. letter (of alphabet), bokstav, er, c. g. letter (of correspondence), brev, , n. g. library, bibliotek, er, n. g. lie (recline), ligge laa ligget. lie, lyve 10i 10iet; (n.) 10gn, e, c. g. light (weight), let, , te; (color), lys, r. light, (v.) tasnde, II. lighthouse, fyrtaarn, , n. g. like, (v.) like, II; (adj.) lik, r. line, linje, r, c. g. literature, litteratur, c. g. little, (ad.) liten, c. g.; litet, n. g.; smaa, pi.; def. lille. live, leve levde levet (to exist); bo, III (to reside), long, lang, r. long, Isengte, I; stunde (efter noget), I. look, se saa set. looks, utseende, n. g. lose, miste, I. low, lav, r. If. man, mand, *, c. g. many, mange. march, mars j ere, II; (n.) marsj, er, c. g. mathematics, matematik, c. g. may, kan. See kunne. meal, maaltid, er, n. g. mean, bety, III; (adj.) slem, t, me. meat, kj0t, n. g. meet, mjzite m0tte m0tt; traeffe traf truffet. meeting, m0te, r, n. g. melody, melodi, er, c. g. melt, smelte, I. memory, hukommelse, c. g.; read from memory, laese utenad. merely, bare. middle (of), midt (i or paa). might, magt, c. g. milk, melk, c. g. minute, minut, ter, c. g. mirror, speil, , n. g. mirror, speile, II. mode (mood), modus; maate. 344 money, penger, (def.) pen- gene. month, maaned, er, c. g. moon, maane, r, c. g more, mere; flere. morning, morgen, er, c. g. mother, mor (moder), m0- dre, c. g. motley, broget, , ede. mountain, fjeld, , n. g. much, meget. must, maa maatte maat- tet. N. name, navn, , n. g. narrow, smal, r. near, naer. nearly, naesten. necessary, n^dvendig, , e. needle, naal, e(r), c. g.; needle's eye, naale^ie, n. g. neighborhood, b y g d, er, c. g- neighboring district, nabo- bygd, er, c. g. neither, teller (ikke); neither of them, ingen av dem; neither . . nor, hverken . . el- ler. neuter gender, intetkjjrfn. never, aldrig. new, ny, r. next, (adj.) naeste; (adv.) naest. nicely, fint; vakkert. night, nat, *ter, c. g. no, nei. noise, stjzfi, c. g. nominative, nominativ; naev- neform, c. g. Norse, horsk, c. g.; (adj.) norsk, , e. not, ikke. note, take note of, ta merke av. noted, bekjendt, , e. nothing, ingen ting; intet; ikke noget notice, merke, I; laegge merke til. notion, have a notion to, ha lyst til. noun, substantiv, er, n. g.; navnord, , n. g. now, nu. number, nummer, numre, n. g.; antal. O. ocean, hav, , n. g. of (sign of poss.) -s; (prep.) av; i. office, kontor, er, n. g. often, ofte; titt. old, gammel, t, gamle. oldest, aeldst. once, en gang; (adv.) engang. one (numeral), en; ett. one (indef. pro.), man; en. only, bare. or, eller. other, anden, c. g.; andet, n. g.; andre, pi. other things, andre ting; an- det. ought, burde. out, ut; ute. over, over; over the're, der- borte. 345 overcome, overvinde, vandt, vundet. own, (adj.) egen, eget, egne; (v.) eie eide eid (or eiet). P. pain, smerte, r, c. g. paper, papir, , n. g.; avis, er, c. g. parents, foraeldre; grand par- ents, bedsteforaeldre. park, park, er, c. g. parlor, stue, r, c. g.; salon, er, c. g. participle, particip, ier, n. g. part, part, er, c. g.; del, e, c. g. party, selskap, er, n. g. pass, slippe (frem) slap sluppet. passenger, passager, er, c. g. past, fortid, c. g. past perf-ct, pluskvamperfek- tum; fdrfortid. past tense, fortid, imperfek- tum. pay, betale, II; pay attention to, lasgge merke til. pear, paere, r, c. g. pen, pen, ner, c. g. pencil, blyant, er, c. g. people, folk, n. g. perhaps, kan haende, II; kan- ske. physics, fysik, c. g. picture, billede, r, n. g. pier, brygge, r, c. g. place, sted, er, n. g.; plads, -e(r), c. g. plate, tallerken, er, c. g. play, sKuespil, , n. g. play, leke, II; spille spilte spilt. playmate, lekekamerat, er, c. g. poem, digt, , n. g. poetic, poetisk, , e. poetry, poesi, c. g.; vers. point, peke, II. polite, h^flig, , e. poor, fattig, , e; daarlig, e. poorly, daarlig. positive, positiv, r. postpone, utsaette utsatte utsat. potato, potet, er, c. g. poverty, fattigdom, c. g. praise, ros, c. g. praise, rose, II. predicate, praedikat, er, n. g. predicate complement, prae- dikatsord, , n. g. prepare, forberede, II. preposition, proposition, er, c. g. present, gave, r. c. g. present tense, praesens; nu- tid. present perfect, perfektum; fyfrnutid. pretend, late (som) lot latt. price, pris, er, c. g. principal tense, hovedtid. private, privat, > e. 346 production, verk, er, n. g. pronoun, pronomen, er, n. g- pronounce, uttale, II. property, gods, n. g. protect, beskytte, I. proud, stolt, , e. proove, bevise, II. pupil, elev, er, c. g. Q. quarter (of an hour), kvar- ter or kvart, n. g.; ( of a dollar), kvart, c. g. queer, rar, r. question, sp^rsmaal, , n. g. quit, slutte, I. quite, ganske; noksaa. R. railway, jernbane, r, c. g. raise, Ijztfte, I. read, laese, II. reading, (gerund) at laese; (abst. n.) laesning. ready, faerdig, , e. really, virkeli egentlig. reason, grund, e, c. g. receive, faa fik faat. recognize, kjende igjen, II. reflexive, refleksiv. relative, relativ. remarkable, merkelig, , e. remember, huske, I; komme ihu. remind, minde, II. reputation, ord, n. g.; rygte, r, n. g. require, krseve, de, et. responsibility, ansvar, , n. g- return, (v.) komme tilbake; (n.) hjemkomst. rich, rik, r. 'rid, get rid , bli kvit . ride (a horse), ride red redet. ripple, krusning, er, c. g. river, elv, e(r), c. g. road, vei, e(r), c. g. 'roof, tak, , n. g. room, vaerelse, r, n. g. row, ro, III. rug, teppe, r, n. g. run, springe sprang sprunget. rush, storme, I. S. salmon, laks, c. g. same, samme. satisfied, tilfreds, , e. saucer, skaal, e(r), c. g. say, si(ge) sa sagt. school, skole, r, c. g.; at school, paa skolen. schoolmaster, skolemester, c. g. scientific, vtdenskabelig; sci- entific course, realkursus. sea, sjV, er, c. g. season, aarstid, c. g. seat, baenk, e(r), c. g. second, sekund, er, n. g. or c. g. secondary tense, bitid, er, c. g. see, se saa set. 347 seem, syncs syntes syn- tes. sell, sselge solgte solgt. send, sende, II. sentence, saetning, er, c. g. serve, servere, II. several, mange; flere. severe, streng, r. shall, skal. See skulle. shine, skinne, II. ship, skib, , n. g. shirt-sleeves, skjorteaermer. shore, strand, e(r), c. g. short, kort, , e. should, skulde; burde. show, vise, II. sick, syk, r. side, side, r, c. g. sigh, suk, ; (def.) sukket. sign, tegn, , n. g. simple, simpel, , le. sing, synge sang sun- get. sister, sjzfster, s0stre, c. g. sit, sitte sat sittet. skerry, skjaer, , n. g. skip, rename rjzfmte sled, kjaelke, r, c. g. sleep, sove sov sovet; (n.) sjzfvn. slink, smyge s.m0g sm0- get. small, liten, litet, smaa (pi.). snow, (v.) sne, III; (n.) sne, c. g. snowstorm, snestorm, e(r), c. g. so, saa. soil, jord(bund), c. g. soldier, soldat, er, c. g. some, nogen, c. g.; noget, n. g.; nogen (pi.), somehow, paa en ellcr anden maate. someone, nogen. something, noget. sometimes, sommetider. son, s0n, ner, c. g. soon, snart. sorrow, sorg, er, c. g. speak, tale, II; snakke, I. speaker, taler, e, c. g. speed, fart, c. g. spend (time), tilbringe til- bragte tilbragt. splendid, praegtig, , e. spoon, ske, er, c. g. spring, vaar, c. g. stairway, trap, per, c. g. stand, staa stod staat. stand (to bear), taale, II. star, stjerne, r, c. g. stare, stirre, I. stay, bli blev blit. steamer, damper, e, c. g.; dampbaat, er, c. g. step, trin, , n. g. still, stille; still more, endnu mer. sting, stikke stak stuk- ket. stool, brenk, e(r), c. g.; krak, ke(r), c. g. stop, stoppe, I; stanse stanste stanset. store, butik, ker, c. g. storehouse, stabbur, , n. g. story, fortaelling, er, c. g.; ( in a building), etage, r, c. g. straight, ben, r. 348 stream, str0m, me, c. g.; elv, e(r), c. g.; baek, ke(r), c. g. street, gate, er, c. g. strike, slaa slog slaat. striking, traeffende; slaaende. struggle, kjaempe, I. student, elev, er, c. g.; stu- dent, er, c. g. study, studere, II; laese, II. style (of building, writing, etc.), stil, c. g. subject, fag, , n. g.; (gram.) subjekt, er, n. g. subjunctive, konjunktiv. succeed, he would succeed, det vilde lykkes ham. such, saadan, t, ne. sugar, sukker, n. g. summer, sommer, re, c. g. sun, sol, e, c. g. Sunday, s0ndag. sunshine, solskin, n. g. superlative, superlativ. supper, aftensmat, c. g. sure, sikker, t, re. surprise, overraskelse, r, c. g. surroundings, omgivelser (PU. swallow, svelge, I. swear, bande, II. sweet, s0t, r. T. take, ta tok tat; take dinner, spise middag. taste, smake, II. tea, te, c. g. teach, laere, II; undervise, II. teacher, laerer, e, c. g. tear, taare, r, c. g. tell, fortaelle fortalte fortalt. tense, tid, er, c. g. term, termin, er, c. g. test, pr0ve, r, c. g. than, end. thankful, taknemmelig, , that, (rel. pron.) som; (conj.) at. the, definite article. See 17. then, da. there, der. thick, tyk, t, ke; taet, , te. thing, ting, , c. g. think, taenke, II; think of , holde av . through, (i)gjennem. thought, tanke, r, c. g. till, til; indtil. timber, tjzfmmer, n. g. time, tid, c. g.; gang, c. g. tired, tract, , te. to, til. today, idag. together, samrnen. too, for; ogsaa. torch, tyrispik, ke(r), c. g. toward, imot; henimot. town, by, er, c. g. track, spor, , n. g.; sporvei, e(r), c. g. train, tog, , n. g. tree, trae, r, n. g. trip, tur, e, c. g. trout, 0rret, c. g. truth, sandhet, er, c. g 349 try, pr^ve pr^vde pr0vd (or et). tumble, tumle, I. tunnel, tunnel, ler, c. g. U. uncle, onkel, ler, c. g. understand, forstaa forstod forstaat. until, indtil. up, op; oppe. use, (v.) bruke, II; (n.) bruk, c. g.; It is of no use, Det nytter ikke. usual, almindelig, , e. usually, som of test; alminde- Hg. V. vacation, ferie, r, c. g. valley, dal, e(r), c. g.; dal- fjzjre, r, n. g. vanity, forfaengelighet, c. g. vegetables, gr^nsaker. verb, verbum, verber, n. g. very, meget. view, syn, , n. g. voice, stemme, r, c. g. voice (gram.), genus; form. passive , passiv genus; lideform; active , aktiv genus; handleform. volume (of books), bind, , n. g. vowel, vokal, er, c. g. W. wait, vente, I; on table, opvarte, I. walk, gaa gik gaat. want, vil ha; want to, vil (plus infinitive). war, krig, e, c. g. warrior, kriger, e, c. g.; krigsmand, *, c. g. watch, ur, , n. g. water, vand, , n. g. water fall, foss, e(r), c. g. wave, vifte, I. way, vei; in the way, iveien. week, uke, r, c. g. well, godt; vel. See 60, 5. what if, end om. when, naar; da. See 30. where, hvor. whether ... or, enten . . . eller. while, mens. white, hvit, r. whole, hel, r. why, hvorfor. wife, hustru, er, c. g. wild, vild, r. wind, vind, c. g. window, vindu, er, n. g. winter, vinter, re, c. g. wish, (v.) jzfnske, I; (n.) 0n ske, r, n. g. with, med. without, uten. wonder, undre sig, I; unclres undredes. wood-carving, traeskjaering, c. g. word, ord, , n. g. work, (v.) arbeide, I; (n.) ar- beide, r, n. g. works (books), verk, er, n. g. 350 worse, vaerre. Y. worst, vaerst. yeaj . f aar> _ n g would, vilde. See ville. yell> skrikc _ skrek _ skre . write, sknve skrev skre- ket; (n .) skrik> _ g vet - yesterday, igaar. writing (gerund), to write; yet, endnu. (abs. noun), skrivning. young, ung, r; young people, wrong, gait. ungdom. c. g. A 0010345$*'