HENRIK IBSEN KONGSEMNERNE EDITED FOR SCHOOL USE BY J. A. HOLVIK, A. M. Instructor in Norse, Waldorf College. Author of 'Beginners' Book '" Norse" and "Second Book in Norse" AND P. J. EIKELAND, A. M. Professor of Norse, St. Olaf College. Author of ' 'Norsk Grammatik 1915 AUGSBURG PUBLISHING HOUSE MINNEAPOLIS, MINN. COPYRIGHT, 1916, BY AUGSBURG PUBLISHING HOUSE MINNEAPOLIS, MINN. PREFACE. TN preparing this edition of "Kongsemnerne," the editors ^- have had in mind the needs and capacities of the more advanced classes in Norse. As the language does not present any special difficulties in diction or syntax, the drama could be read quite early in the course. But because of its historical background, profound thought, and symbolism, one can well afford to reserve the study of this masterpiece for the latter part of the course whether it be in a secondary school or in college. As a fair reading knowledge of the language is presupposed, the introduction and the greater part of the notes are given in Norse. The aim in so doing is primarily to encourage and facilitate the use of the language in the class-room. The vocabulary includes most of the words used in the introduction, text, and notes. It has not been thought necessary that the vocabulary should be complete, as the student is expected to have acquired previously the more common words and the main principles of pronunciation and inflection. It is an unpleasant task to alter the form of a classic, even though the alterations be but changes in spelling, inflection, and punctuation. But the Norse language has undergone marked changes in the last fifty years, and as uniformity in the language of the material used for instruction is well nigh imperative, the editors have thought it best to normalize the text in accordance with the usage sanctioned by the Royal Resolution of 1907, great care having been taken not to do violence to either rhythm or rhyme. The editors sincerely wish that this book may be of some service in the study of Norse language and literature. J. A. HOLVIK. January, 1915. 2028979 CONTENTS. PAGE 1. Indledning 9 2. "Kongsemnerne" og historien 9 3. Lift om dramatisk digtning 30 4. Den dramatiske plan i "Kongsemnerne" 36 5. Sprog og stil i "Kongsemnerne" 43 6. "Kongsemnerne" og Ibsen 45 7. Stamtavle 50 8. "Kongsemnerne" 51 9. Notes 208 10. Vocabulary 219 INDLEDNING A. "Kongsemnerne" og historien. I. "KONGSEMNERNE" SOM HISTORISK DRAMA. "l^"ONGSEMNERNE" er nok fyrst og fremst hvad vi kalder et psykologisk drama eller et karakter-drama. Da Ibsen skrev "Kongsemnerne", bar det nemlig ikke vasret bans egentlige hensigt eller maal at stille frem til beskuelse et stykke av Norges-historien; heller ikke at gi os et livagtig billede av Haakon Haakonss0n, Skule Baardss0n, bisp Niko- las, og de mange andre personer ban bar tegnet. Han bar gjort begge dele, og ban bar gjort det med saa stort et me- sterskap at bans historiske dramaer og ikke mindst "Kongs- emnerne" blev epokegj0rende paa dette omraade. Naar vi sitter og laeser "Kongsemnerne", synes vi det er som om vi sat og laeste en av de bedste sagaer, saa egte og naturlig, saa saga- agtig er den aand og tone som gaar gjennem det hele. Ikke bare kjender vi igjen bine tiders tankeliv og f01elsesliv, blir likesom deltagere i alle de kampe og brytninger som bin tid var saa rik paa, og tvinges til at ta parti for eller mot de per- soner som optraer; men ban bar forstaat at gj0re disse per- soners sprog og stil saa skuffende likt sagaens at vi naesterr glemmer at "Kongsemnerne" er skrevet i midten av det 19de aarhundrede og paa norsk-dansk. Vistnok bar Ibsen behandlet det historiske stof ganske frit. 1 INDLEDNING Hvad personerne angaar, cr nok de fleste av dem under Ibsens haand blit betydelig st0rre end de var. Haakon Haakonsspn f. eks. er blit saa stor at alle andre tar sig ut som dverger ved siden av ham. Saa stor var ban nok ikke. Og ban besat vel heller ikke et saa overlegent klart og genialt blik, specielt med hensyn til tidens krav, som det Ibsen bar utrustet ham med. Det er vel ogsaa Ibsen som bar laant ham den store "kongs- tanke". Skule var heller ikke if01ge sagaen nogen saa kom- plet Iegemliggj0relse av tvil og skrupler og kan vi f0ie til aerefrygt for "retten" som Ibsen bar gjort ham til. Like- ledes er vel ogsaa Jatgeir skald og ikke mindst alle "Kongs- emnernes" kvinder blit noksaa meget idealisert. Og bisp Ni- kolas bar maattet finde sig i at staa model til et av de mest djaevelske mennesker som nogen gang en digterhaand bar teg- net. Saa ond var den historiske bisp Nikolas neppe. Ogsaa med hensyn til begivenheterne bar Ibsen tat det frit. Han har, eftersom ban hadde bruk for det, omdigtet og tildigtet, og trukket flere begivenheter sammen som kronologisk kan vaere skilt ved flere aar. Som f. eks. jernbyrden (1218) og kongevalget (1223). 1 Men trods al denne vilkaarlighet med hensyn til stoffet har ban nu allikevel, som sagt, evnet at skape et historisk drama mere tro mot sagatidens aand, tone og farve end nogen digter f0r ham hadde magtet. "Det er i opfatningen og fremstillingen av den nordiske oldtid at Ibsen og litt senere Bj0rnson sastter graenseskjel i lite- raturhistorien" (H. Jaeger). Og netop naar ban fik behandle det historiske stof paa denne maate, kunde ban bruke det til det ban egentlig vilde: at fremstille sine egne tanker og ideer, sine egne erfaringer og oplevelser. Historien fra denne tid (Iste halvdel av det 13de aarh.) saaledes tillempet har altsaa, kan vi si, bare vaeret det springbret hvorfra ban har sprunget over i sin egen tid og sin egen aandelige verden. Han har brukt de mest fremtrae- dende perscner i "Kongsemnerne" som typer paa eller legem- Iiggj0relsen av denne eller bin ide som ban hadde trang til at gi et klart og anskuelig uttryk. (Det naermere herom se side 45.) INDLEDNING 1 1 "Kongsemnerne" kunde saaledes kanske med noget utbytte lapses bare som et psykologisk drama uten hensyn til det historiske. Men av det som ovenfor er sagt, vil det vel frem- gaa at man ogsaa med noget utbytte kunde laese "Kongsem- nerne" bare som historisk drama. For, som allerede antydet: han har ikke git os noget vraengebillede hverken av personerne eller av det tidsrum det her gjaelder. I sine grundtraek var personerne som han har skildret dem; han har bare gjort dem st0rre, rikere, mere betydelige, mere skj0nne eller stygge end de var. Og likedan med tidsrummet i det hele. Han har git os et sandt og tradfende billede av denne tids karakter, hvor meget han end har stelt med de forskjellige begiven- heter efter eget tykke. 2 Ogsaa det han har lagt ind av eget fabrikat, kunde vseret sandt. Det passer til tiden. Men saa vil det nu vaere let at skj^nne at det fulde utbytte av studiet av "Kongsemnerne" faar vi f0rst naar vi studerer det baade som et historisk og som et psykologisk drama. For at kunne studere "Kongsemnerne" som et historisk drama forutsaettes der selvf01gelig noget kjendskap til Norges- historien, og specielt er der en side ved denne historic vi tra?n- ger at ha nogen greie paa, nemlig hvad det norske kongedpmme* var for noget, og dette konged0mmes historic. For: 1) Kon- ged0mmets historic er likesom det centrale i hele sagatidens historic. Det staar "som midtpunktet for folkets aandelige og politiske liv. Op gjennem middelalderen (sagatiden) og nyere tid kom konged0mmets historic og rikets historic i vigtige henseender til at falde sammen: Tilbakegang for konged0m- met betydde op!0sning og vanmagt for selve staten, konged0m- mets fremgang blev hele nationens aere og storhet". (Osc. Alb. Johnson.) 2) Det er netop det norske konged0mme vi paa saa mange maater faar med at gj0re under studiet av "Kongsemnerne". 12 INDLEDNING II. DET NORSKE KONGED0MME. i. Det norske konged^mme f0r Harald Haarfagre. De gamle smaakonger eller fylkeskonger hadde liten magt og myndighet. Kongen var i forhold til de andre h0vdinger inden fylket naermest at betragte som den f0rste blandt like- ma?nd (primus inter pares). Fremfor alt var han fylkets over- anf0rer i krig. Hermed kunde han ogsaa i somme fylker for- binde gode- (uttalt: gaade) eller presteva?rdigheten. Men kongsnavnet gav ham gjerne en anseelse og betydning som var langt st0rre end bans formelle magt eller myndighet. Kongens magt var arvelig, og alle bans s0nner hadde like stor ret til tronen. Konged0mmet blev betragtet som en "odel", en privateiendom, og tilh0rte den eet i hvis besiddelse det nu engang var kommet. Det var med kongen og konge- d0mmet som med en odelsbonde og hans odelsgaard. Odels- bonden eide sin gaard med den mest uindskraenkede ret; men gaarden maatte gaa i arv til hans s0nner, og alle s0nnerne hadde like stor arveret. Efterlot en konge sig flere s0nner, avgjorde fylkestinget hvem av disse der skulde ha fortrinnet, og der blev ingen forskjel gjort paa egte og uegte f0dsel. 2. Harald Haarfagre gj0r Norge til ett rike. Saa kom Harald Haarfagre, og de 31 fylker eller smaa- riker hvori Norge hittil hadde vaeret delt, gj0r han til ett rike. Han skaper kongeriket Norge. Like overfor de to andre kon- geriker i Norden, som alt laenge bar vzeret samlet, det danske og det svenske kongerike, stiller han nu et tredje: det norske kongerike. Dette var noget nyt, og det var selvf01gelig i flere hen- seender et voldsomt brud med det som hittil hadde gja?ldt som ret og orden i Norge. Idet Harald gjorde sig selv til ene- konge, tok han altsaa konged0mmet fra hver og en av de 31 smaakonger som hittil hadde sittet inde med det hver i INDLEDNING 13 sit lille rike. Disse smaakonger fik nu finde sig i enten at bli Haralds lendermaend eller ogsaa forlate landet. Men Ha- rald gjorde sig ikke bare til enekonge, men ogsaa til eneveeldig konge. Han tilegnet sig al magt, ret til at styre og regjere efter egen vilje. Som vi let kan skj^nne, maatte dette falde meget haardt for Norges mange og selvraadige stormaend, som hittil ikke hadde vaeret vante med at b0ie sig for nogen mand uten for saa vidt som de selv hadde bestemt hvor stor magt denne mand skulde ha. Og isaer fandt de det utaalelig at Harald Haarfagre tiltok sig ret til at lasgge skat paa jorden. Skat paa odelsgaarden! Det var noget en odelsbonde aldrig hadde h0rt om. Og det var mere end mange av dem vilde taale. De vilde ikke vasre kongens "leilasndinger" (tenants). F0r vilde de r^mme land og rike og s0ke sig et nyt hjem i frem- med land. Og rnange gjorde det isaer fra de tre sydvestlige fylker, som paa den tid stod hjziiest baade i ytre magt og i kultur: Hordaland, Rogaland, og Agder. Men utenom disse tre fylker blev vistnok de fleste av stormaendene igjen. Ha- rald var nu engang konge vistnok bare med den sterkeres ret; men denne "ret" betydde meget i de dage; seieren gjaldt som en gudsdom. Saa man fik finde sig i det. Men kamp mellem det norske konged0mme og de norske stormasnd blir det helt fra nu av og like til slaget paa Stiklestad (1030), og denne kamp blir netop det ledende traek i hele Norges historic i dette tidsrum. Det norske konged^mme slikt som det nu var blit grund- lagt av Harald Haarfagre, stillet for det f0rste to krav: Norge skal vaere ett rike, og det skal vaere arvelig i Harald Haarfagres aet. Men av disse to principper fulgte med n0d- vendighet et tredje og meget vigtig princip: Norge skal vaere selvstasndig; for hverken enhetsprincippet eller arveprincippet kunde haevdes uten at selvstaendigheten blev hsevdet. Og for at haevde snart det ene, snart det andet av disse tre princip- per, men heist alle tre paa en gang, er det at det norske kon- ged0mme faar denne lange, tunge kamp med stormandsvaeldet. 4 14 INDLEDNING Det lyktes for Harald at haevde alle tre principper. Det kunde nok synes som om ban selv gav avkald netop paa det princip ban hadde kjasmpet mest for: enhetsprincippet. Sa- gaen fortasller nemlig at da Harald var 70 aar gammel, alt- saa i 920, sammenkaldte han sine mange og ustyrlige sinner til et m0te paa Oplandene, 5 og her gav han dem alle egte eller uegte kongenavn og hver sin del av riket. Selv vilde han vaere "overkonge", og efter ham skulde Erik Blod0kse, hans yndlingss0n, vaere det. Der blev altsaa igjen mange konger i Norge; men det var uundgaaelig paa grund av arve- princippet, et princip som var saa rotfaestet at det vistnok ikke faldt hverken Harald eller nogen anden ind at det kunde gj0res anderledes. Men dette med "overkonge" var noget nyt, og dette nye fandt han paa netop for at bevare enheten. Men vi kan nu godt forstaa at denne ordning med de mange underkonger og denne ene "overkonge" let kunde bli en kilde til ende!0s og bitter strid, og det blev den nu ogsaa, som vi senere skal se. Men det kunde nu egentlig ikke Harald hjaelpe for. Han gjorde vistnok det eneste som var mulig naar han baade skulde bevare rikets enhet og tillike haevde det gamle arveprincip. 3. Det norske konged0mme fra Erik Blodpkse (930) til slaget paa Stiklestad (1030). Forholdsvis let hadde Harald kunnet hasvde sig baade like overfor stormasndene og i de sidste 10 aar som overkonge like overfor sine sinner. Men hvad der hadde vasret let for Ha- rald med hans masgtige personlighet, hans evne til at styre, og hans rundhaandethet, det blev umulig for hans s0n Erik. Som haermand var Erik kanske likesaa stor som sin far; men som styrer eller konge dugde han ikke. Han var desuten haard og grusom, og lot sig lede av sin fagre, men onde dron- ning, Gunhild, som var meget vaerre end han. Hans br0dre vilde ikke gjerne staa under ham, og Erik draspte da Here av dem, og Gunhild egget ham til at draepe allesammen. Han kraenket ogsaa flere av de andre stormasnd i landet. INDLEDNING 1 5 Man kan saaledes ikke undre sig over at misn0ien blev stor, og at stormaendene grep den f0rste den bedste leilighet til reaktion. Man fik Haakon, Haralds yngste s0n, som var blit opfostret hos kong Adelstein i England, og som derfor i historien er kjendt under navnet Haakon Adelsteinsfostre, til at komme hjem fra England, og Sigurd Lade-jarl, 6 som vistnok da var den masgtigste av alle de norske stormaend, f0rte hans sak saa godt at ban uten vanskelighet blev hyldet som konge, f0rst i Nidaros 7 og siden rundt om i hele landet. Erik og Gunhild maatte da med sine otte s0nner flygte ut av landet. Haakon kom altsaa paa tronen ved stormaendenes hjaelp. Det var derfor naturlig at stormaendene s0rget for at Haakon ikke fik den samme magt som hans far hadde tiltat sig. Vistnok fik ban betydelig flere og st0rre rettigheter end de gamle smaakonger hadde hat; men disse rettigheter hadde stormaen- dene frivillig gaat ind paa. F0rst og fremst maatte Haakon opgi retten til paa egen haand at ilaegge b0nderne skat. "Han gav b0nderne deres odel tilbake", heter det i sagaen. Skat fik ban vistnok, men if01ge overenskomst med stormaendene. Saa med enevasldets dage var det altsaa forbi. Men hvad konged0mmet saaledes hadde tapt i magt, vandt det igjen ved at det fra nu av fik mere rot i folkets anerkjendelse og yndest. Haakon styrte i mange aar, og styrte godt, hvorfor ban fik tilnavnet "den gode". Men Erikss0nnerne, eller Gunhilds- s0nnerne, som de gjerne kaldes, satte sig om en tid i bevas- gelse for at gj0re det av med Haakon og komme i besiddelse av sin arv, og de fik hjaelp av danekongen. Haakon greide sig imidlertid godt i to slag. Det tredje og sidste slag stod paa 0en Stord, 8 og her faldt Haakon (961). F0r sin d0d gav ban hele Norge til dem av Gunhildss0nnerne som endnu var i live, og Harald Graafeld, den aeldste, skulde vsere over- konge. Harald Graafeld eg hans br0dre blev nu konger i Norge, men under dansk overh0ihet som 10n for at danekongen hadde hjulpet dem i kampen mot Haakon. Norges selvstaendighet blir altsaa ved denne leilighet ofret. 16 INDLEDNING Men det var nu isaer Gunhild som fik raa, og hendes s0n- ner og deres regjering blev snart almindelig forhatt. Da de nu var ukloke nok til at braende den maegtige Sigurd Lade-jarl inde, flygtet Sigurds s0n, den siden saa bekjendte Haakon Lade-jarl, ned til Danmark og fik danekongen, Harald Blaa- tand, til at lokke Harald Graafeld ned til Danmark, hvor ban blev draept. Gunhild og hendes to gjenlevende sinner maatte for anden gang gaa i landflygtighet. Danekongen og Haakon drog saa til Norge og m0tte liten eller ingen motstand. De delte nu landet mellem sig, og dane- kongen lot sin del styre ved underkonger; men baade Haakon og disse underkonger skulde betale danekongen skat. Og nu saa det for alvor ilde ut for Harald Haarfagres verk: Norge var under dansk overh0ihet, var splittet, og var ute av Haar- fagre-aetten. "Faktisk var den politiske tilstand som den hadde vaeret f0r Harald Haarfagre." Da Haakon jarl hadde vundet over jomsvikingerne 9 i sla- get ved Hj0rungavaag (986), styrte ban over sin del av landet som selvstasndig fyrste belt til 995. Men saa optraer Olav Tryggvess0n, den mand som bar aeren av at ha gjenreist det norske konged0mme. Og ikke bare gjenreist det, men ogsaa styrket det. Olav var fremfor alle andre som den norske saga gir frasagn om, nordmaendenes ideal av en mand, og ved denne sin glimrende personlighet kastet ban ny glans over konged0mmet. Og som den der gik i spidsen med at ind- f0re kristendommen, gjorde ban konged0mmet til kristendom- mens repraesentant. Og det betydde meget. Konged0mmet hadde like fra f0rst av vaeret demokratisk, reprzesentant for det hele folk like overfor aristokratiet eller stormandsvaeldet. Fra nu av blev det ogsaa repraesentant for en ny, seirende aandsmagt like overfor det gamle, utlevde, og svindende heden- skap. Han gav altsaa konged0mmet et nyt, aandelig grund- lag. Olav Tryggvess0n var sterk, og ban brukte den "ster- keres ret" mere end nogen konge f0r ham siden Harald Haar- fagres dage. Han gik ogsaa meget grusomt frem ved ind- f0relsen av kristendommen. Men av en mand som Olav kunde man i de dage taale naesten hvad det skulde vasre. INDLEDNING 17 Trods alt har der vistnok aldrig i Norge vaeret en konge saa almindelig avholdt som netop Olav Tryggvess0n. Derfor voldte Olavs fald i slaget ved Svolder 10 (1000) almindelig landesorg i Norge. Seierherrerne ved Svolder: sveakongen, danekongen, og Erik jarl, s0n efter Haakon jarl, delte nu Norge mellem sig. Vistnok lot de to utenlandske konger sine dele styre av Erik og hans bror, Svein; men allikevel: Harald Haarfagres verk syntes atter at vaere "en saga blot". Saa optraer i 1015 after en aetling av Harald Haarfagre, Olav Haraldss0n. Og snart skulde det vise sig hvilket sterkt tak alle de tre princip- per Harald Haarfagre hadde kjaempet for, hadde faat paa det norske folk. Paa mindre end ett aar var Olav, praktisk talt, konge over hele Norge% Det norske konged0mme var atter gjenreist. Og under Olav skulde det da ogsaa klart vise sig hvad det norske konged0mme nu var for noget. Under hele sin regjering hadde Olav egentlig bare disse to saker paa sit program: alle skal lyde loven, storfolk saa vel som smaafolk, og alle skal vasre kristne, ikke bare offentlig, men ogsaa privat. Men intet kunde vaere stormasndene mere usmakelig end saa- ledes at bli hemmet i hvad man ansaa for sin personlige fri- het. De la Olav for hat, og de st0rste og maegtigste av dem gik over til den dansk-engelske konge, Knut den maegtige. Den endelige fylge blev slaget paa Stiklestad. 4. Fra slaget paa Stiklestad (1030) til Sigurd Jorsal- farers d0d (1130). Med slaget paa Stiklestad 11 er vi kommet til klimaksen eller vendepunktet i hele sagatidens historic. Stiklestad-slaget er paa en og samme tid det mest tragiske nederlag og den her- ligste seier som norsk saga kjender. Ved sit nederlag og sin d0d vandt Olav seier for sin sak. Allerede fyfr slaget set vi at lederne for den fiendtlige haer hadde en dunkel f01else av at de egentlig kjaempet mot en god mand og en retfaerdig sak. Der var nemlig ingen av dem som vilde vaere anf^rer i sla- get Og den fuldstaendige seier de vandt, synes bare at ha 1 8 INDLEDNING gjort denne f01else saa meget klarere og sterkere. Og da nu Knut stik imot sine 10fter til de norske storma?nd ind- satte sin s0n, Svein, til konge, og denne Svein regjerte meget ufornuftig og likesom beint fram la an paa at kraenke nord- maendene, grep denne f01else saa masgtig og saa hurtig alles sind at man allerede inden et aar fik Olav oph0iet til helgen. Hermed hadde man jo i virkeligheten erklaert at Hellig Olavs sak var Guds sak, og hermed hadde Hellig Olavs sak seiret. Kristendommen bar seiret over hedenskapet, og kongedprnmet over stormandsv&ldet. I 1035 blir Svein jaget ut av landet, og Magnus den gode sat paa tronen. Men Magnus den gode er Hellig Olavs s0n, og dermed er Haarfagre-aetten atter kommet til sin ret. Og fra nu av gaar konged0mmet ikke.helt ut av denne aet f0r der i 1319 ikke er flere igjen av disse "ervingar dyre". Og stormaendenes kamp mot konged0mmet er det ogsaa forbi med. Ikke mot, men gjennem kongen kan stormasndene fra nu av ha noget haap om at komme til magt og indflydelse igjen. For saa vidt som der i det f01gende hundredaar (1035 1130) er nogen indbyrdes kamp i landet, er det ikke mellem kongen og stormaendene, men mellem konger som regjerer samtidig. Saaledes var der rivninger mellem Magnus den gode og hans farbror, Harald Haardraade; likeledes mellem Magnus Barfot og hans s0skendebarn, Haakon Magnuss0n. Endnu vaerre saa det ut under Magnus Barfots s0nner, 0istein og Sigurd Jorsalfarer. 0istein var imidlertid en saa aedel og fredsasl mand at det aldrig kom til likefrem krig. 5. Fra Sigurd Jorsalfarers d0d (1130) til Sverres optraeden (1177). Men ved Sigurd Jorsalfarers d0d begynder det lange tids- rum i Norges historic som man kalder "Borgerkrigene", og hvis sidste optrin netop er Skule Baardss0ns d0d (1240). Og- saa nu er det stormzendene som voider ugreien, og hvorledes de nu gaar til verks, skal vi snart se. Sigurd Jorsalfarer hadde kun en s0n, Magnus, og andre INDLEDNING 1 9 konges0nner visste man ikke om. Men kort f0r Sigurds d0d kom en ung mand fra Irland hjem til Norge, som hette Ha- rald Gille. Han utgav sig for at vaere en s0n av Magnus Barfot med en irsk kvinde. Han godtgjorde sin ret ved jern- byrd, og Sigurd anerkjendte ham som sin bror, men tok det 10fte av ham at han ikke skulde gj0re krav paa kongsnavn saa- laenge han selv (Sigurd) eller hans s0n, Magnus, levde. Men neppe var Sigurd d0d og Magnus (Blinde) kommet paa tronen f0r et parti blandt stormaendene satte igjennem at ogsaa Harald skulde vasre konge. Og hermed begynder lender- mandsvtfldet. Men hvad er saa forskjellen mellem dette lendermands- vaelde og det gamle stormandsvaelde? En "lendermand" vil si: en mand som har faat "land" eller jord av kongen paa den betingelse at han skal yde kongen visse tjenester: indkraeve skatten i sit distrikt, hjaelpe kongen i krig med saa og saa mange intend osv. Det var Harald Haarfagre som fandt paa denne ordning. Da han hadde vundet hele Norge, gjorde han saa mange som mulig av de gamle stormasnd (herser, jar- ler, smaakonger) til sine lendermaend. Han gjorde dem alt- saa til sine embedsmaend. Men disse lendermaend satte mere pris paa at vaere hvad de hadde vaeret f0r: selvstaendige bon- deh0vdinger. De vilde raa sig selv, og derfor var det at de saa ofte kom i strid med kongen. Dette var det gamle stor- mandsvaslde, og det var altsaa det stormandsvaelde som det blev slut med efter slaget paa Stiklestad. Men efter Sigurd Jorsalfarers d0d er det netop som lendermand, som kongens tjenere, de s0ker at faa sin gamle magt igjen. Og jo svakere kongen var, og jo mere han traengte til lendermaendenes hjaelp, des mere magt kunde disse faa. Og var der saa attpaa flere konger som slos med hverandre om magten, gjaldt det for hver av dem at faa saa mange lendermaend til sig som mulig, og lendermasndene flokket sig gjerne om den som gav dem mest magt og indflydelse. Harald Gille var svak og "lot sine maend raa med sig i alt hvad de vilde". De fleste lendermaend flokket sig derfor om ham. Men hans regjering blev allikevel kort. Magnus blev 20 INDLEDNING om nogen faa aar fanget av Harald, avsat og blindet (derfor kaldt Magnus Blinde). Men saa dukker der op en hittil ukjendt s0n av Magnus Barfot. Det var Sigurd Slembe. Denne Sigurd var en baade til legeme og sjael ualmindelig utrustet mand, og stormaendene satte sig derfor av al magt imot at ban skulde bli anerkjendt som konges0n. Saa blev Harald Gille draept av Sigurd Slembe 12 (1136). Men Ha- rald efterlot sig tre sinner, allesammen barn mellem to og seks aar, og stormasndene flokker sig alle som en om disse barnekonger. Sigurd Slembe gj0r nu faelles sak med Magnus Blinde, som efter sit nederlag hadde levd som munk i Nidar- holms 13 kloster; men i slaget ved Holmengraa, 14 h0sten 1139, fik stormaendene ryddet begge disse fiender av veien. Som formyndere for disse barnekonger: 0istein, Sigurd Mund, og Inge Krokryg, kan nu stormaendene skalte og valte 15 som de vil, og da kongerne blir myndige, ligger de for det me- ste i strid med hverandre, og alter viste det sig at den svakeste fik de fleste stormaend ved sin side. Dette var Inge Krok- ryg, en viljesvak og helse!0s mand, og blandt de mange stor- maend som flokket sig om ham, var ogsaa den dygtige og maeg- tige Erling Skakke fra S0ndhordland. 10 I 1155 falder Sigurd Mund, og 0istein i 1157; men de lendermaend som bar fulgt dem, vil ikke gaa over til Inge. De opstiller Sigurd Munds s0n, Haakon Herdebred, til konge; kampen holdtes gaaende til 1161. Da faldt Inge. Nu blir det sp0rsmaal om Inges maend vil gaa over til Haa- kon Herdebred. Men nei, det vil de nok ikke. F0r vil de hylde en som ikke er kongef0dt. Erling Skakke var gift med Sigurd Jorsalfarers datter, Kristina, og hadde med hende s0n- nen Magnus, som nu er fern aar gammel. Av kongelig aet er ban altsaa, men ikke paa mandslinjen, og bar saaledes ikke arveret til tronen. Allikevel blir han tat til konge av hele Inges parti. Aaret efter, 1162, blir Haakon Herdebred over- vundet og draept. Samme skjaebne m0ter kort efter en anden s0n av Sigurd Mund, Sigurd Markusfostre, som man hadde stillet op mot Magnus Erlingss0n. Men skj^nt nu Erling hadde ryddet vaek alle som vilde INDLEDNING 2 1 staenge veien for bans s0n, f01te ban dog at det ikke var rigtig som det skulde vaere, at bans s0n ikke var kongef0dt. For at raa hot 17 paa denne mangel s0kte ban st0tte bos kirken. Paa et riksm0te i Bergen (1163) fik ban rikets geistlige og verdslige stormaend til at enes om en ny arveffilgelov, If01ge denne lov skulde konged0mmet berefter vaere udelelig; aeldste egtef0dte konges0n skulde arve det hele, medmindre "ondskap og uvet" gjorde ham uskikket. I saa fald skulde naermeste gtef0dte slegtning, ogsaa gjennem kvindeled, vaere arveberet- tiget. Men i ethvert fald skulde et utvalg av rikets geistlige og verdslige stormaend, med erkebispen i spidsen, avgj0re om den arveberettigede var vaerdig til at baere kronen. Norge blev saaledes i virkeligheten et valgrike, og det blev stormaen- dene, og f0rst og fremst de geistlige stormaend, som nu fik ret til 'at avgj0re hvem som skulde vaere konge. Hemmelig tok endog Magnus, for sig og sine efterf01gere, landet i len 18 av Hellig Olav, "Norges evige konge". Derpaa blev Mag- nus salvet og kronet av erkebispen, hvilket ogsaa var noget belt nyt. Fra nu av er Magnus Erlingss0n i udelt besiddelse av mag- ten belt til 1177. Der reiste sig vistnok den ene flok efter den anden mot ham ; men Erling slaar dem allesammen uten stor vanskelighet. Den sidste flok ban spraengte, var birkebeinerne, en flok av lavaettede og fattige, men djerve og haardf0re maend, som hadde faat 0istein M0ila, en s0n efter 0istein Haralds- s0n, hyldet som konge. I slaget paa Re 19 1177 faldt baade 0istein M0ila og en stor del af birkebeinerne, og resten tok flugten. Birkebein-navnet hadde hittil gjaeldt som et 0kenavn; de var fattige folk, og naar de hadde slitt ut sine sko, maatte de spsende birkebark om benene. Men de skulde snart faa sig en anf0rer som gjorde det til en aere at bete birkebein. Denne anf0rer var Sverre. 22 INDLEDNING 6. Fra Svcrres optraeden (1177) til Inge Baardss^ns d0d (1217). Sverre Sigurdss0n blev fostret hos bispen paa Fasr0erne 20 og oplaert til prest. Men saa fortalte hans mor ham at han var s0n til kong Sigurd Mund, og fra nu av blev det hans maal at "kuldkaste forfatningen av 1163, knuse lendermands- vasldet, og f0re utviklingen tilbake til det gamle, av Olav den hellige optrukne monarkiske spor". Og det skulde ogsaa lykkes ham, om kun efter en naesten utrolig anstrengelse og kamp. Han kom 1177 til Norge, finder at alle der er tilfredse med Magnus Erlingss0n og hans regjering, og reiser saa mismodig paa et bes0k til sin sister, Cecilie, i Vermeland. 21 Der traef- fer han den lille rest av birkebeiner som endnu var til, 70 i tal- let, klaedes!0se, vaaben!0se, og syke, somme av dem. De tvang Sverre til at bli deres anf0rer. De drar da langs gra?nsen gjennem Dalarne og Jemteland, 22 og flere slutter sig til dem. Saa kommer de til Nidaros, og tr0nderne maa paa 0reting 23 hylde Sverre som konge. Men da Sverre faar h0re at Erling og Magnus naermer sig, maa han flygte med sine birkebeiner, og fra nu av blir han jaget som et vildt dyr landet rundt i hele to aar. Men han gir ikke op. Tallet paa birkebeinerne blir stadig st0rre og st0rre, og Sverre forstaar sig paa at gj0re gode soldater av dem. Saa endelig vaager han sig til at m0te Erling og Magnus i slaget paa Kalvskindet (ved Nidaros) 1179, og her f alder Erling Skakke, som nu i omtrent tyve aar i virkeligheten hadde vaeret Norges styrer. Fra nu av vandt Sverre over Magnus hver gang de m0ttes, og Magnus's masnd fik 0kenavnet "heklungerne". For sidste gang m0ttes Magnus og Sverre i det blodige sj0slag ved Fim- reite i Sognefjorden 1184, og skj0nt Magnus hadde flere baade folk og skibe end Sverre, endte dog slaget med at Magnus faldt og med ham mange av Norges gjasveste stormaend. Sverre er nu enekonge. Men borgerkrigen er nok ikke endt dermed. Det ene parti reiser sig mot ham efter det andet, og attpaa kommer Sverre INDLEDNING 23 i heftig strid med geistligheten. Farligst av alle de geistlige fiender er den rzenkefulde bisp, Nikolas Arness0n, en s0n av Arne av Stoddreim og Harald Gilles enke, dronning Ingerid. Allikevel tvinger Sverre bisp Nikolas og de andre tre bisper til at krone ham i Bergen og sverge ham troskap (1194). Men neppe er det gjort, saa reiser Nikolas til Danmark og stifter et nyt parti, baglerne (av bagall, bispestav). I spidsen for dette parti saetter han Inge, en foregiven s0n av Magnus Er- Iingss0n. Og nu holdes kampen gaaende mellem baglerne og Sverre til 1202. Da indtar Sverre Slotsberget i Tunsberg, 2 * baglernes faste borg. Men samme aar d0r Sverre. Hvad hadde saa Sverre egentlig gjort? Han hadde kuld- kastet det konged0mme som Erling Skakke hadde faat lovfae- stet i 1163, og som egentlig var lendermandsvaelde og bispe- va?lde, og han hadde gjenoprettet konged0mmet efter Hellig Olavs lov: at kongen hadde sin magt fra Gud; at han var det hele folks konge og skulde haevde lov og ret for store og smaa; og at enhver som gjennem maend nedstammet fra Ha- rald Haarfagre, hadde ret til at faa del i konged0mmet, enten han var egte eller uegte f0dt. Dette sidste princip, om ar- veretten, skulde nu endnu komme til at gj0re stort ugagn, som vi skal se. Sverre hadde tre barn, Sigurd Lavard, som allerede var d0d, Haakon, og datteren Kristina. Desuten hadde han en s0ster, Cecilie, som var gift med Baard paa Rein, en maegtig mand i Tr0ndelagen. 2:i Haakon Sverress0n blir nu konge (1202 1204), men d0r saa pludselig, og, som man mente, barn!0s. Han efterf01ges av Sigurd Lavards s0n, Gutorm. Men nu reiser atter baglerne hodet, opegget av bisp Nikolas. Denne erkeskjelm hjaelper Erling Steinvasg, en anden foregi- ven s0n av Magnus Erlingss0n, til at bestaa 20 jernbyrden og gj0r ham til baglernes konge. Imidlertid d0r Gutorm Si- gurdss0n samme aar (1204), og da ingen endnu vet at den av- d0de kong Haakon har efterlatt sig nogen s0n, tar man Inge Baardss0n til konge, som altsaa paa m0drene side er av Haar- fagre-aetten. Men baglerne vil ikke staa under Inge heller, og ufreden tar til igjen. Og stundom gaar det stygt til. Ett 24 INDLEDNING av de vaerste optrin var "blodbryllupet i Nidaros". En vin- ter holdt kong Inge bryllup for sin sister, Sigrid, og midt under bryllupet kom baglerne, herjet og braendte, og draepte mange av de gjaeveste birkebeiner. Halvnaken maatte kong Inge sv0mme over Nidelven og blev reddet, men var fra den tid sykelig, og delte fra nu av styrelsen f0rst med Haakon Galen (se stamtavlen, side 50) og siden med Skule Baards- s0n, sin halvbror paa faedrene siden. Imidlertid fortsaettes kampen mellem bagler og birkebei- ner. Erling Steinvaeg d0r (1207); men saa faar bisp Nikolas sin s0sters0n, Filippus, hyldet som baglerkonge. Om en tid blir de dog traette og forliker sig. Filippus fik Viken 27 og Op- landene, og Sverres datter, Kristina, til hustru. I aaret 1217 d0r Filippus, og hermed gaar baglerne ut av historien. Men allerede i 1204, kort efterat Inge Baardss0n var tat til konge, hadde man fundet ut at Haakon Sverressdn virkelig hadde efterlatt sig en s0n. Hans mor var en fornem kvinde, Inga fra Varteig, som kort efter Haakons d0d f0dte ham en s0n i huset hos Trond prest i Eidsberg, Smaalenene. 28 Men hun var rsed baglerne, og aaret efter fik hun Trond prest og Erlend av Huseby til at f0re hende og hendes s0n som hun hadde git navnet Haakon, efter faren til kong Inge i Nidaros. Efter mange farer og vanskeligheter kom de en- delig frem og blev godt mottat av kong Inge. Her blev da Haakon fostret hos Kong Inge, og birkebeinerne var svaert glade i ham; stundom tok de ham mellem sig og t0ide ham og sa: "Vi vil gj0re dig st0rre; du vokser for sent". 7. Fra Inge Baardss0ns d0d (1217) til Skule Baards- spns dpd (1240). Kong Inge d0de i 1217, og Haakon Haakonss0n var da altsaa tretten aar gammel. If01ge Hellig Olavs lov hadde ingen saa god ret til tronen som han. Men nu er der ogsaa en anden lov, nemlig "Erling Skakkes" lov, som vi for kort- hets skyld kan kalde den (arvef01geloven av 1163). Det er vistnok denne lov som Sverre og birkebeinerne har kjaempet INDLEDNING 25 haardt imot; men resterne av heklungernes og baglernes parti og geistligheten, isasr da erkebispen og korsbr0drene i Nida- ros, hylder fremdeles denne lov. Og if01ge denne lov er der flere masnd som kan komme i betragtning som "kongsemner". F0rst var det da Skule Baardss0n, som var en egtef0dt bror av kong Inge (se stamtavlen). Saa var det Sigurd Ribbung, som utgav sig for at vaere s0n av Erling Steinvaeg, som igjen hadde utgit sig for at vasre s0n av Magnus Erlingss0n (se stamtavlen). Saa var det junker Knut, s0n av Haakon Galen (se stamtavlen). Og endelig var det Gutorm, s0n av kong Inge; men han var uegte f0dt, og maatte da vel naermest holde sig til Hellig Olavs lov, skj0nt han ikke gjennem maend nedstammet fra Harald Haarfagre. Farligst av alle disse medbeilere var Skule Baardss0n, baade fordi han var en kraf- tig og dygtig mand og dertil meget aergjerrig, og saa hadde han jo i flere aar styrt sammen med sin halvbror, Inge, som attpaa kort f0r sin d0d hadde gjort ham til anf0rer for hirden og git ham navn av jarl. Og endelig hadde Skule straks efter Inges d0d overtat regjeringen som Haakons formynder. Sku- les haap er nu at han som den voksne og erfarne mand ved geistlighetens og mange av lendermasndenes hjaslp skal faa skyve den umyndige Haakon tilside og selv bli konge. Men birkebeinerne er vaakne. De s0rger for at Haakon blir hyldet paa 0reting, og Skule maa indtil videre holde gode miner til slet spil. Haakon gir ham tredjedelen av riket til selvstasndig styrelse, og dermed lar han sig n0ie for en tid. Og da nu, som sagt, den sidste baglerkonge, Filippus, d0r dette samme aar (1217), blir Haakon hyldet som konge i hele Norge, ogsaa i Viken. Men Skule er ikke tilfreds, og for- holdet mellem ham og kongen er ikke godt. Nu begynder man ogsaa at ytre tvil om at Haakon virkelig er s0n av Haa- kon Sverress0n, noget man aldrig f0r hadde tvilt paa. Og skj0nt Haakon ikke kunde andet end f01e dette som en for- naermelse, gik han dog ind paa at hans mor skulde bekrasfte sit utsagn ved jernbyrd. Dette gjorde hun ogsaa i 1218. Og med denne begivenhet aapner "Kongsemnerne". Ved samme anledning blev det ogsaa bestemt at Haakon 26 INDLEDNING skulde egte Skules datter, Margrete. Skule gik beredvillig ind paa denne forlovelse, og forholdet mellem ham og kongen synes for en kort stund at vasre godt. Da et nyt parti, slit- ungerne, 29 aaret efter gj0r opr0r i Viken, blir dette opr0r daempet av bagler og birkebeiner i forening. Nu ser det da endelig ut til fred. Men freden blir ikke langvarig. F01- gende vinter (1219 1220) kom der en ung mand op fra Dan- mark, som hette Sigurd. En flok samler sig om ham, utgir ham for en s0n av Erling Steinvaeg, og tar ham til konge. Dette nye parti, som blev kaldt ribbungerne, og deres konge Sigurd Ribbung, forener sig med resterne av slitungerne og herjer vidt og bredt omkring paa hele 0stlandet. :i0 Det blev nu isasr Skule som skulde kue ribbungerne; men det gik mis- tasnkelig smaat. Den gamle raev, bisp Nikolas, mistasnkes for at staa bak det hele, og sikkert er det ialfald at han ikke var villig til at hja?lpe Skule mot ribbungerne. Derimot raadde han Sigurd Ribbung til at forlike sig med Skule. Sigurd opgav sit kongenavn, og Skule tilsa ham sit venskap og lovte at tale hans sak hos kongen, saa han maaske kunde faa en del av riket. Sommeren 1222 blir forholdet mellem Skule og kongen atter meget spaendt. Skule opkrasvde skat som tilkom Haa- kon, og da Haakon lot ham vite at dette kunde bli farlig for ham, blev Skule sint og reiste tidlig om vaaren 1223 til Dan- mark for at faa hjaslp av Valdemar Seier mot Haakon; men da han kom dit, fik han h0re at Valdemar var tat tilfange, og Skule maatte reise hjem igjen med uforrettet sak. Efter Ingas jernbyrd (1218) hadde ingen tvilt paa at Haa- kon var kongef0dt og saaledes hadde ret til at vsere konge. Men et andet sp0rsmaal var: hadde han retten alene? Hadde ikke ogsaa Skule og flere andre likesaa god ret? Dette be- gyndte man nu at ymte om, og Skule var nok ikke den mand som lot nogen utsigt gaa unyttet forbi. Haakon var nu blit myndig (18 aar gammel) og hadde saaledes ret til at regjere selvstasndig, uten Skules formynderskap. I denne anledning blev der i august 1223 holdt et stort riksm0te i Bergen, og alle Norges gjzeveste masnd m0tte frem. Men Haakon hadJe INDLEDNING 27 bestemt sig til ogsaa at faa sin eneret til tronen avgjort ved dette m0te, og hadde derfor indkaldt alle som mente sig at ha nogen ret til konged0mmet. Av slike kongsemner m0tte disse tre frem: Skule Baardss0n, Gutorm Ingess0n, Sigurd Rib- bung, mens junker Knut, Haakon Galens s0n, gjorde sine krav gja?ldende gjennem sine sendemaend. Men alle stemte for Haakon, endog erkebispen, som f0r hadde vist Haakon megen kulde. Erkebispen sluttet m0tet med den erklaering at Haakon alene var arveberettiget. Skule skulde nu ha den nordlige del av landet at styre over, i omfang ikke synderlig mindre end kongens del. Haakon lovte Gutorm at vaere ham en kjaerlig frasnde. Sigurd Ribbung og junker Knut blev der ikke talt om. Skule drog nu til Nidaros og tok Sigurd Ribbung med sig. Skj0nt Skule hadde lovt at passe godt paa ham, fandt Sigurd allikevel snart anledning til at flygte. En islaending fik skyl- den for at ha hjulpet ham og blev dra?pt. Sigurd Ribbung forener sig atter med ribbungerne, og Haa- kon faar et sva?rt strasv med at rydde ut dette ugraes. En- gang da han var na?r ved at ha faat dem i sin magt, faar han bud fra Skule, at hvis han ikke nu straks holder bryllup med Margrete, vil han anse dette som et brud paa det forlik de hadde indgaat. Haakon maatte da snarest mulig reise til Bergen, og der blev brylluppet holdt (1225). Samme aar d0de bisp Nikolas. Da han laa for d0den, kaldte han Haakon til sig og bad om tilgivelse. Haakon til- gav ham, og blev hos ham til han d0de. Forholdet mellem kongen og jarlen (Skule) synes nu en kort tid at vaere godt; men snart kommer der atter en kurre paa traaden, og igjen er det ribbungerne som gir anledningen. Det viser sig at Skule snarere hjaelper ribbungerne end kon- gen. Vaaren 1226 d0r Sigurd Ribbung; men nu tar ribbun- gerne junker Knut til konge, og f0rst i 1227 lykkes det Haa- kon at gj0re det endelig av med dem. Junker Knut faar grid og blir siden en av Haakons mest trofaste maend. I fem aar holdt Skule paa en maate f red ; men han kunde ikke opgi sine asrgjerrige dr0mmer om engang at bli konge, og 28 INDLEDNING det saa meget mindre nu som han nylig hadde faat vite at ban hadde en s0n, om hvis tilvaerelse han hittil ikke hadde visst. Skules hustru var Ragnhild, av den ber0mte Giske-slegt, 31 og med hende hadde han mange d0tre. Men denne s0n, Peter, hadde han utenfor egteskap, med Andres Skjaldarbands hu- stru, Ingebj0rg. For denne s0n glemte han nu baade hustru og d0tre og al anden slegt; s0nnen skulde jo sitte paa tronen efter ham. Forholdet til kongen blev mere og mere mislig. To gan- ger, 1232 og 1233, blev Skule stevnet til m0te med Haakon, og begge ganger kom det til forlik, mest paa grund av Haa- kons forsonlighet og overbaerenhet. Sommeren 1236 m0ttes kongen og jarlen i Bergen. Nu fik jarlen en tredjedel av alle fylker i landet, og det blev bestemt at de for en tid skulde bo sammen "for derved lettere at hindre sladder og misforstaa- elser". Vaaren 1237 drog de begge til Nidaros, og paa 0re- ting gav Haakon Skule hertugnavn, som ingen f0r hadde baa- ret i Norge. Men Skule kunde ikke vaere tilfreds med noget mindre end kongenavnet. I november 1239 kastet han da endelig "alle broer av" og lot sig paa 0reting hylde som konge. Men begeistringen paa tinget var ikke stor, og korsbr0drene turde ikke baere Hellig Olavs skrin ut, som skik og bruk var naar konger skulde hyldes. Skules s0n, Peter, tok da skrinet med void og f0rte det under korsbr0drenes protest og banlysning ut paa volden. Peter gjorde sig herved til kirkeraner, og kunde ikke ha gjort noget som var mere uheldig for sin og fa- rens sak. Da Haakon i Bergen fik h$re om det som hadde haendt i Nidaros, tok han det med sin vanlige ro. "Gud vaere lovet," sa han. "Nu vet jeg da hvad jeg efter denne dag har at holde mig til." Vaerst var det for ham at fortaelle det til Mar- grete, som var en likesaa trofast hustru som hun var en kjaer- lig datter. Det f0rste sammenst0t mellem Skules vargbelger og Haa- kons birkebeiner fandt sted i mars 1240 ved elven Laaka i Nannestad (ikke langt fra Oslo 32 ). Birkebeinerne anf0rtes av INDLEDNING 29 Knut jarl, men ban svarte ved denne leilighet lite til sit gamle ry for tapperhet. De tok tilbens saa snart slaget var begyndt, og Skule vandt en Ietkj0pt seier. Men i april samme aar kom Haakon selv i spidsen for sine birkebeiner og overrasket Skule i Oslo, og Skule maatte efter en hidsig kamp i gaterne ta flugten. Han kom nu tilbake til Nidaros, men fandt snart at stemningen her hadde vendt sig mot ham. Dette i for- ening med det nederlag han nys hadde lidt, gjorde Skule mot- ifs og raadvild. Han tapte al besindelse og kraft til at handle, og da den flaate med birkebeiner som Haakon straks sendte op fra Bergen, allerede kom frem til Nidaros den 21. mai, var Skule aldeles uforberedt og maatte alter flygte. Forlatt av alle sine maend slap han endelig ved nogen korsbr0dres hja?lp ind i Elgesaeter kloster. Her traf han sin hustru, fru Ragnhild. Men birkebeinerne var efter ham. Forgjaeves bad erkebispen for Skules liv; birkebeinerne vilde intet h0re, og nogen av dem satte endog ild paa klosteret. Da gik kong Skule ut. Han holdt et skjold op for ansigtet og sa kun: "Hug mig ikke i ansigtet; for saa gj0r man ikke med h0vdinger". Dette blev hans sidste ord. Skule blev straks draept. Hans s0n, Peter, var blit draept etpar dage f0r. Og hermed endte vargbelgernes korte saga. Skules tragiske d0d endte ogsaa de 110 aar lange borgerkrige. Da budskapet om Skules d0d nogen faa dage efter naadde Haakon i Bergen, blev alle dypt rystet, men isaar dronning Margrete, Skules datter. Av alle "Kongsemnernes" personer er der vist ingen Ibsen bar skildret saa mesterlig som Skule. Han bar vel overdrevet hans tvilesyke og vel ogsaa hans f01else og aerb0dighet for "ret- ten" ; men ellers bar han uten tvil git en slaaende sand karak- teristik baade av ham og den gjerning han pr0vde at utf0re. E B. Litt om dramatisk digtning. I. STUDIET AV ET DRAMA, i. Et drama er handling. T drama er vaesentlig forskjellig baade fra et epos og et lyrisk digt. Det f01ger da av sig selv at man ikke paa ret maate kan studere et drama akkurat som man studerer et episk eller et lyrisk digt. Man er saaledes ikke faerdig med et drama fordi om man n0ie og grundig har studert hver eneste linje baade med hensyn til indhold og form. Det h0rer n0d- vendigvis med til det rette studium av et drama, men likesaa vel til det rette studium av hvilken som heist episk eller ly- risk digtning. Man er heller ikke faerdig med et drama fordi om man har n0ie merket sig hvorledes de forskjellige karakterer har utviklet sig, saa man tilslut synes at nu forstaar man dem allesammen. Ogsaa dette er absolut n0dvendig; men det er ikke mindre n0dvendig naar det gjaelder studiet av de fleste episke digtninger (heltedigtet, romanen, novellen osv.). Man kan ha gjort alt dette og endda ikke r0rt ved det som er det sasregne eller vassentlige ved et drama. Hvad er saa et dra- ma? Et drama er f0rst og fremst handling. Derfor heter det ogsaa "drama", som betyr handling. Handling er altsaa dramaets egentlige vaesen, det hvori det adskiller sig fra al anden digtning. Et drama, kan vi si, er mennesker i hand- ling, mennesker som handler. Et drama har man altsaa ikke studert rigtig og forstaat f0r man har studert det og forstaat det som handling. For INDLEDNING 3 1 i handlingen Jigger dramaets liv eller sjael, og av handlingen fremgaar hvad vi kalder dramaets hovedtanke, den ide forfat- teren bar villet gi et klart og anskuelig uttryk. 2. Der maa vaere bare een handling. Men skal handlingen i et drama kunne gi uttryk for en eneste grundide eller hovedtanke, f01ger med n0dvendighet at der i dramaet maa vaere bare en handling. Det vil si: der maa vaere bare en hovedhandling. Der kan selvsagt vaere mange handlinger i et drama; men alle maa staa i et underordnet og tjenende forhold til hovedhandlingen. Der kan ogsaa vaere mange som handler; men ogsaa om dem gjaelder det: de maa allesammen som personer i vedkommende drama staa i et unJerordnet og tjenende forhold til den person som baerer eller utf0rer hovedhandlingen. Ingen av de forskjellige dra- matis persons er der belt og holdent for sin egen skyld und- tagen hovedpersonen. 3. Der maa vaere bare een hovedperson. Men av handlingens enhet f01ger igjen at der i et drama kan vaere bare en hovedperson. Der kan, som i "Kongsem- nerne", vaere to hovedpersoner; men da maa de repraesentere hver sin side av en og samme hovedtanke, og selv da kan kim den ene vaere hovedpersonen formelt, d. v. s. hvad dramaets form eller bygning angaar. Hos denne hovedperson kan der saa igjen vaere mange lidenskaper; men altid er der en som er den ledende, den herskende, og det er denne som driver vedkommende til handling. Et drama skal altsaa utav et kaos av karakterer, handlinger, og lidenskaper fremstille et harmonisk hele. Et drama kan sammenlignes med en byg- ning, en katedral til eksempel. Skal vi faa det rette indtryk av en katedral, maa vi ikke betragte bare de enkelte dele: den solide grundvold, det hvite, skinnende marmor, de praeg- tige vinduer, de h0ie, kneisende taarn osv. Alt dette kan hvert for sig vaere stort og skj0nt; men det avspeiler ikke for 32 INDLEDNING os den store tanke eller ide, den aabenbaring av skj0nhet og harmoni som bygmesteren bar villet gi uttryk. Det kan alene katedralen som et hele gj0re. Saaledes ogsaa med et drama. Vi faar ikke det rette indtryk av et drama, ser ikke dets stor- het og skj0nhet, bare ved at studere sproget, stilen, tanken i de forskjellige replikker, karaktererne, men f0rst naar vi ser det som en eneste stor, harmonisk anlagt og utf0rt handling. Et drama er saa at si en levende organisme. 4. Et dramas anlaeg eller plan. Det er da f0rst og fremst den maate hvorpaa ban bygger sit drama, det vil si, laegger og utf0rer sin plan ("plot"), at en dramatisk forfatter viser sin kunst. Og da nu al kunst den dramatiske ikke mindst er en efterligning og fremstil- ling av naturen, av det virkelige liv, saa gjaelder da som det f0rste og store bud: det maa altsammen gaa naturlig til. Handlingen i et drama maa f01ge de samme love som en handling utenfor dramaet, i det virkelige liv. I enhver saa- dan handling kan man altid skjelne mellem disse fem forskjel- lige dele: aarsak, handlingen i utvikling, h0idepunktet, f01ge (resultat), avslutning. Man har derfor like fra Aristoteles' dage og belt ned til Ibsen anset det som det fuldkomne, ja det eneste rette, at la denne fern-deling gjaslde som norm ogsaa naar det gjaldt anlasgget av handlingen i et drama. Man har saaledes delt dramaet i disse fem dele: indledning (ekspo- sition), stigende handling (growth), klimaks, dalende hand- ling (fall), katastrofe. Shakespeare fulgte altid denne plan, og man kalder den derfor gjerne den Shakespeare'ske plan. Ibsen fulgte den ogsaa belt til "Et Dukkehjem"; fra den tid gik ban sine egne veie. Og da nu Ibsen har vundet verdensry netop for den naturlige, virkelighetstro, og virkningsfulde maate hvorpaa ban har bygget sine dramaer, ogsaa dem som f01ger efter "Et Dukkehjem" 33 ja isaer de ("Gjengangere" t. eks.), gaar det selvf01gelig ikke an at erklasre den Shake^ speare'ske plan for den eneste rette og naturlige. En stor INDLEDNING 33 kunstner kan ikke bindes til visse, engang for alle fastsatte regler, hvor gode og naturlige disse end kan vaere. Men da Ibsen f0r "Et Dukkehjem" har fulgt den Shake- speare'ske plan fuldt ut, altsaa ikke bare i "Kongsemnerne", men ogsaa i alle de andre verker som fortrinsvis laeses ved vore skoler: "Hasriraendene paa Helgeland", "Brand", "Peer Gynt", "De Unges Forbund", "Keiser og Galilaeer", "Sam- fundets St0tter", burde det vaere et 10nnende arbeide at se litt paa denne plan. Vi vil da gi et omrids av denne plan vae- sentlig efter William Fleming, "Shakespeare's Plots", Chap- ter II. II. DEN SHAKESPEARE'SKE PLAN, i. Ekspositionen eller indledningen. Den skal: a) Gi os hele grundlaget for den kommende handling, saette os ind i situationen, saa vi, naar handlingen begynder, kan se at denne har utviklet sig naturlig av de for- utsaetninger og aarsaker som ekspositionen har lagt i dagen. Den gir os ogsaa det f0rste, umiddelbare indtryk ialfald av flere gjerne de fleste av de i dramaet optrasdende perso- ner, og da f0rst og fremst av hovedpersonen. b) Den skal likesom erobre vor interesse, gj0re os spsndt paa hvad der vil komme. c) Den skal endelig vaere slik anlagt at vi klart aner eller likesom ser hvad handlingen skal bli. "It must fore- shadow, perfectly and lucidly, the action of the drama" 2. Den stigende handling. Den stigende handling begynder hvor ekspositionen slutter, og har til opgave at f0re handlingen frem til det punkt hvor hovedpersonen, som f01ge av den situation de forangaaende trin i handlingen har skapt, drives til at fatte en beslutning, og utf0re en handling som danner baade h0idepunktet og ven- 34 INDLEDNING depunktet for hele handlingen i dramaet. Dette punkt eller denne handling kaldes klimaksen. Baade I den stigende og i den dalende handling skjelner man mellem: 1. Hovedhand- linger (main actions), som direkte danner led eller trin i den stige (eller raskke av handlinger) som f0rer op til klimaksen, og oftest er det hovedpersonen som utf0rer dem. 2. Hjatlpe- handlinger eller bihandlinger (sub actions}, som uten selv di- rekte at danne noget trin i utviklingen, dog tjener til at for- berede og lede op til et saadant trin. (T. eks. at Inga fra Varteig bringer Trond prests brev til bisp Nikolas da han ligger paa sit d0dsleie.) 3. Episoder, som formelt staar gan- ske utenfor utviklingens sammenhasng, og som altsaa gjerne kunde utelates hvad sammenhasngen angaar, men som allike- vel kan gj0re stor nytte. De tjener for det f0rste til at sinke handlingen, saa man ikke for snart kommer til klimaksen (el- ler katastrofen) ; og dernaest til at kaste lys over denne eller hin person eller handling, og i det hele tat til at gi hele verket et st0rre og rikere indhold. (T. eks. kvindernes samtale under kongevalget i "Kongsemnerne", Iste akt.) 3. Klimaks. Klimaks betyr egentlig en stige (ladder}, men betegner her h0idepunktet av og dermed vendepunktet i den stigende hand- ling. Den kan bestaa av en enkelt handling (som i "Kongs- emnerne": Skule lar sig hylde som Haakons mot-konge), eller av flere handlinger der likesom gaar'sammen til en hand- ling (som i "Peer Gynt": Peers flugt fra Solveig og straks efter fra sin mor og sit faedreland). 4. Den dalende handling. Den dalende handling gaar fra klimaksen til katastrofen, og viser os de naturlige og n0dvendige f01ger av hvad der bar fundet sted i den stigende handling og i klimaksen. Ogsaa her nyttes der, som sagt, baade hjaelpehandlinger og episoder. INDLEDNING 35 5. Katastrofe. Katastrofe betyr egentlig omveltning, dernaest: pludselig og voldsom forandring, utfald, det avgj^rende resultat. Brukt i denne forbindelse betyr det den endelige 10sning av hele den dramatiske knute, det endelige resultat (specielt for hoved- personen) av hele hovedhandlingen. Katastrofen maa vaere en naturlig konsekvens av det forangaaende. Katastrofen blir da m0rk eller lys, tragisk eller glaedelig alt efter den situation digteren bar lagt til rette gjennem handlingen. Stundom kan man som i "En Fallit" 34 og "Samfundets Stutter" t finde at katastrofen blir lys skj0nt man nok heist hadde frygtet for at den skulde bli m0rk. Dette vilde vaere en stor feil hvis ikke digteren som tilfaeldet er i de to nasvnte verker hadde s0rget for at gi os grund til at haape at den - trods alt dog skulde bli lys. C. Den dramatiske plan i "Kongsemnerne." TF0LGE den ovenfor utviklede plan skulde der i et drama * aller heist vaere fern akter, saa at ekspositionen blev det vassentlige i f0rste akt, det meste av den stigende handling skulde falde paa anden akt osv. Herfra gives der dog mange undtagelser ogsaa hos Shakespeare. Men "Kongs- emnerne" svarer ogsaa til dette krav som til kravet paa den f0r omtalte fem-deling. I. Ekspositionen. Straks teppet gaar op for "Kongsemnerne", faar vi h0re at Inga fra Varteig baerer jern for at bevise at Haakon Sver- ress0n er far til hendes s0n Haakon. Og mens vi venter paa at faa h0re utfaldet, stifter vi bekjendtskap med Haakon Haa- konssdn og Skule Baardss0n, de to vigtigste av de fire kongs- emner som er tilstede, og som hver mener sig at ha ret til tronen. Og paa egte Shakespeare'sk vis lar digteren allerede ved den f0rste replik han lasgger hver av disse i munden, deres dypeste grundstemning klinge gjennem: freidighet og tro hos Haakon, mistillid og tvil hos Skule. Inga bestaar jernbyr- den, og dermed mener Haakon det er blit bevist at han ikke alene har ret, men eneret til tronen, da han er den eneste som er kongef0dt (se den historiske indledning). Men da nu Haa- kon uttaler sin glaede over at han endelig har faat sine haen- der 10ste, hvad han saa inderlig har laengtet efter, mener Skule jarl at baade han og de to andre kongsemner, Sigurd Rib- bung og Gutorm Ingess0n, har hat den samme grund til at laengte; for ogsaa de har sittet med bundne haender. Haakon vet f0rst ikke om han skal tro sine egne 0ren; men saa paastaar INDLEDNING 3 7 Skule med likefremme ord at meningen med jernbyrden bare skal ha vaeret at bevise at Haakon hadde ret til at komme med krav, han som de andre tre (eller fire) kongsemner. Han vilde ellers ikke engang kunnet komme i betragtning. Og bisp Nikolas gir Skule ret: "Sandt at si, har nok jarlen god grund for sin mening". Mange av Haakons hirdmaend, med Dagfinn Bonde i spidsen, blir hidsige og vil gripe til vaaben; men Haa- kon byder dem at vaere rolige. Til trods for at han i seks aar har baaret kongsnavn, og til trods for at han if01ge jernbyr- den er den eneste som har ret efter Hellig Olavs lov, vil han dog stille sig paa like fot med de andre kongsemner, blaase til riksstevne, og la saken avgj0re ved valg. Men idet man nu gaar ned til tingvolden, hvor valget netop skal finde sted, sir bisp Nikolas til Dagfinn Bonde: "Det gaar nok, gode Dagfinn, det gaar nok; men hold jarlen langt borte fra kongen naar han er kaaret, hold ham bare langt borte!" Bispen er altsaa sikker paa at Haakon skal bli valgt, og det er vi ogsaa. Men vi er sikre paa mere end det. Vi har allerede laert Skule saapas at kjende at vi vet at han heller ikke da vil b0ie sig, men finde paa "nye knep". Saa vi vet al- lerede nu hvad den kommende handling vil bli: Kamp mel- lem Haakon og Skule om Norges trone. Og en ting til har vi faat en klar fornemmelse av: at bisp Nikolas vil bli stykkets intrigant. II. Den stigende handling. Har vi nu med sikkerhet gjettet os til hvad handlingen i hele stykket vil komme til at dreie sig om, er det ikke vanske- lig at dra den slutning som ogsaa snart blir bekraeftet at den stigende handling maa ha til maal at gj0re spaendingen mellem Haakon og Skule saa sterk at der til slut sker aapent brud. Enhver handling i det f01gende som altsaa direkte tje- ner til at 0ke spaendingen mellem Skule og Haakon, utvide k!0ften mellem dem, vil bli trin i denne stigende handling. (1) Den f0rste handling av Haakon som blir skjaebnesvanger i denne henseende, er at Haakon gj0r Vegard Vaeradal til sys- 38 INDLEDNING selmand paa Haalogaland. (2) I begyndelsen av 2den akt gj0r Skule noget som drar alvorlige f01ger efter sig i samme retning: Skule, som endnu har kongsseglet, sender uten kongens vidende et brev til Jon jarl av Orkn0erne, som ligger i ugreie med Haakon, og saetter kongens segl for. (3) Saa begynder bisp Nikolas med sit bidrag til handlingen. Bispen vet at skal Skule kunne holde stand i sin opposition mot kongen, maa ban egges, stives op, og specielt maa det gj0res tvilsomt for Skule om Haakon trods alt virkelig har "retten". For med al sin aergjerrighet og alle sine andre feil har Skule en naesten ubetvingelig asrb0dighet for retten; han vil ikkt handle imot hvad han tror er ret. Denne samvittighetsfuldhet, dette retsind, maa draspes, tasnker bisp Nikolas, og saa holder han da for Skule en, paa sin maate, glimrende tale som 10per ut paa dette: "Der gives ikke ondt og godt, ikke op og ned, ikke h0it og lavt. Slike ord maa I glemme." "F0i din lyst og bruk din evne, den ret har hvermand." Til slut opfordrer han Skule likefrem til at f01ge Lucifers eksempel. For saa at faa ham til at tvile paa Haakons ret fortseller han om Trond prests brev, som kanske, naar man engang faar fat i det, vil gj0re det klart at Haakon ikke er det barn som Inga fra Varteig f0dte, men at en ombytning har fundet sted. (4) Da saa Haakon kommer og krasver Skule til regnskap for brevet til Jon jarl, og Skule ikke kan lasgge det frem, men er for stolt til at si hvorfor, trodser Skule kongen, og sir han vil ikke laegge det frem. Bispens tale har virket. (5) F01gen av denne negtelse blir at Skule paa kongens bud maa gi op kongsseglet til Ivar Bodde, Haakons hirdprest. (6) Men da nu Skule vet at det netop er Ivar Bodde han har at takke for at Haakon har faat vite om brevet til Jon jarl, bruker han bitre ord mot Ivar Bodde, og flere av jarlens maend undsir ham "paa liv og lemmer". Ivar Bodde finder sig herved n0dt til at opgi sin stilling og gaa sin vei. Skule fordriver altsaa Ivar Bodde. (7) Dette tar Haakon sig meget naer av, og byder at man skal sende bud efter Vegard Vaeradal, forat han kan faa en paalidelig mand naer sig istedenfor den han nu har mi- stet. Men netop nu kommer der bud om at Vegard er draept INDLEDNING 39 og av Andres Skjaldarband, Skules ven. Og da nu Haakon forlanger av Skule at han skal ta hevn over drapsmanden, fin- der Skule at han ogsaa nu maa si nei. Haakon truer med at ta sig selv til rette. Skule sir "med et uttryk av angst" at da vil der bli blodverk paa begge sider. Imidlertid for- tagller bispen at Andres Skjaldarband "har tat korset". Alt dette har fundet sted i Haakons og Margretes bryllup. Haa- kon haever nu gildet og vil straks reise til Viken. (8) Men i dette 0ieblik traer Sigrid, Skules sjzister, frem og, som den synske kvinde hun er blit efter "blodbryllupet i Nidaros", taler hun profetiske ord om den dag da Skule "tar kronen". (9) Dette ovenpaa alt som hadde haendt forut, gj0r Haakon "dypt ry- stet", og idet han drar sverdet, sir han med fast og rolig be- stemthet: "Alle Skules maend skal tas i ed." (10) Men endnu har bisp Nikolas og Skule en samtale, og bispen faar Skule til at love at hvis han finder at Haakon er den "urette", saa skal Haakon maatte vike om saa Skule skulde bli n0dt til at ta hans liv. "Ja ja; slik kan jeg like jarlen." (11) Mere end f0rste halvdel af 3dje akt dreier sig om bisp Nikolas's d0d, og hvad som blev sagt og gjort like f0r. Der er fuldt av episoder og "sub-actions", og det lar sig neppe paavise at der er nogen andre handlinger som faar direkte ind- flydelse paa det nu i h0i grad spaendte forhold mellem Haakon og Skule end at bispen lar Skule braende Trond prests brev. Derved blir Skules tvil "evig"; han kan ikke vente st0rre visshet end han har. Skal han handle, kan han likesaa godt gj0re det f0rst som sidst. "Ikveld maa skridtet gj0res helt ut!" (12) Dette m0te ender med f01gende trusel av Haakon: "Fra imorgen av maa I laegge eders magt og myndighet i mine haender, vi to kan ikke gaa frem sammen." (13) Dernaest stilles Skule ansigt til ansigt med sin datter, dron- ning Margrete, og hendes lille s0n, Haakon. Ved denne lei- lighet blir der rettet en sterk appel baade til Skules hjerte og samvittighet (pligtf01else) ; men han vil ikke lytte til nogen av disse stemmer. Nu merker vi at vi naermer os klimaksen. Slike skja?bnesvangre 0ieblikke ved "skilleveien" er der mange av hos Ibsen. (14) Endnu m0tes Skule og Haakon. Skule vil 40 INDLEDNING at de skal dele Norge i to akkurat like store dele, og saa skal de ta hver sin del som "frit konged0mme". Eller de skal re- gjere over Norge tre aar hver. Men Haakon avslaar alle Skules krav. III. Klimaksen. Hermed er vi naadd frem til klimaksen. Med slaaende klarhet laegger Haakon ut for Skule at han (Haakon) er den eneste mand som kan gj0re den gjerning som kraeves av Norges konge nu : samle Norge til ett folk. Dette er den store "kongs- tanke" som han har faat av Gud, og den kan Skule ikke rea- lisere. Skule studser, "sterkt slagen" av denne tanke; men saa erklaerer han den at vzere av djaevelen. Og nu viser det sig at bispens eggende taler har baaret frugt. Skule er ikke laenger a?rlig. Under paaskud av at han vil kjaempe mot Haa- kons kongstanke og saaledes verne om det gamle samfund, beslutter han at la sig hylde som Haakons motkonge ("saa faar Hellig Olavs kongsring falde": den som baerer den, faar d0), og han lar snart handling f01ge paa ordene. Dermed er bruddet mellem Haakon og Skule skedd, og h0idepunktet i den stigende handling naadd. IV. Den dalende handling. For at kunne peke paa de forskjellige trin i den dalende handling maa vi selvf01gelig f0rst gj0re os rede for hvad vi venter som handlingens utgang, eller katastrofen. Betragter vi nu bare klimaksen, kan vi si at tre ting er mulige: (1) at Skule gaar tilgrunde; (2) at Haakon gaar tilgrunde; (3) at Haakon og Skule kommer til forlik. Men betragter vi ogsaa den stigende handling, blir vi snart overbevist om at kun det f0rste alternativ er sandsynlig: det vil gaa gait med Skule. Hver handling eller begivenhet som tjener til at svaekke Skule, vil bli trin i den dalende handling. 1. Skules seier ved Laaka er det f0rste av disse trin. Den seier har ikke git Skule 0ket mot og styrke, men st0rre mismot og tvil. Efterat Haakon hadde uttalt sin store kongstanke, har Skule hat en umiddelbar overbevisning om at Haakon er INDLEDNING 41 den rette. Derfor burde han ha seiret. At nu allikevel Skule bar seiret, bringer ham til at tvile paa om der er "nogen sikker lov deroppe som alt skal gaa efter". 2. Det naeste trin er samtalen med Jatgeir skald. Ved denne samtale kommer Skule til fuld visshet om at han er kj01en i skibet og Haakon masten; men han maa pr0ve at vasre masten. Det vil si: den eneste utvei han ser, er at stjaele Haakons kongstanke. Og dette mener han kunde gaa an hvis han bare hadde et menneske som trodde paa ham ubetinget. Men vi tror ikke et gran paa det. Vi ser og vet at samtalen med Jat- geir har bragt ham et skridt naermere undergangen. For aldrig har han saa klart erkjendt at han f0rer en uretfaerdig kamp, og aldrig har han saa klart vist at han ikke vil b0ie sig for hvad han nu vet og f01er er ret. 3. Saa faar han et menneske som tror ubetinget paa sig, og det er attpaa bans egen s0n. Han har nu en arving til tronen, om han seirer. Nu ser det virkelig ut til at han selv tror sig frelst. Men vi vet bedre. De skal nu begge kjaempe for Haakons kongstanke som sin egen; men vi kjender Skule altfor godt til at tro at han kan seire paa en 10gn, om det saa er bare for en kort tid. Og Paal Flidas indtraeden overbeviser os om at Skules mot er fl0iten likesaa snart som det kom. 4. Og saa kommer Skules m0te med Haakon i Oslo. Her opf0rer Skule sig som en rasende, befaler sine masnd at draepe Haakons barn hvor som heist de.kan faa anledning, endog i dronningens arm, og blir d0mt til d0den av Haakon. Nu, om ikke f0r, f01er vi at Skules undergang er viss. Hvilken kon- trast mellem denne rasende berserk og den rolige, sindige, og dog saa faste og bestemte Haakon! 5. Saa m0ter vi Skule igjen i Nidaros, syk, mot!0s og for- tvilet. Og ved sit kirkeran st0ter saa Peter fra sin far alle dem som hadde nogen respekt for hvad man da ansaa for h0i- hellige ting, relikvier. 6. Saa kommer det 6te og sidste trin: Forlatt av alle staar Skule der og er paa nippet til at forskrive sig til den onde for at faa bans hjaslp (Skules samtale med korsbroderen, 5te akt). 42 INDLEDNING V. Katastrofen. Imidlertid blir der kastet et forsonende skjasr over kata- strofen. L0ftet til den kvinde han har elsket, redder ham. Og nu for f0rste gang kanske i hele sit liv kan han bede, virkelig bede. Og saa er han frelst til trods for at d0den er ham viss. Nu kommer katastrofen: Skules d0d. Men forut for katastrofen gaar Skules anger og bot, og dette gj0r hans d0d, som ellers vilde blit det ynkeligste nederlag, og bare det, i virkeligheten til en triutnfgang ut av verden. D. Sprog og stil i "Kongsemnerne." "Ty^ONGSEMNERNE" minder snartsagtpaa hvert blad om sproget og stilen i vore gamle sagaer. Som vi vet, var de fleste og bedste av vore sagaer fremgaat av den mundtlige fortaelling. I sagaerne finder vi derfor egentlig ikke skriftsprog, men talesprog. Saaledes ogsaa i "Kongsemnerne". Jevnt, like- frem, og naturlig taler alle de mennesker som optraer i "Kongsemnerne", hver paa sin vis, og akkurat som man skulde vente det naar vi laerer vedkommendes karakter at kjende. Replikker som er vanskelige at forstaa, traeffer vi rigtignok; men vanskeligheten ligger ikke i sproget. Sproglig set kan alt vaere enkelt og like til; men den talende har av og til med vilje uttrykt sig gaadefuldt, som naar Jatgeir skald taler om "at tvile paa sin egen tvil". Men Jatgeir var skald, og skaldene brukte jo gjerne at saette sine ord litt paa skruer. 35 Dernaest utmerker sagastilen sig ved en eiendommelig fynd og kraft. Dette skriver sig isaer fra den omstaendighet at sagaernes men- nesker sir hvad de har at. si, i den kortest mulige form. Og klare, sterke tanker i sammentrasngt form gir fynd og kraft. (Sammenlign Bj0rnsons stil.) Slik taler ogsaa "Kongs- emnerne"s mennesker. Replikkerne er for det meste korte, og selv om de er lange, som til eksempel bispens og Skules ene- taler, blir allikevel formen kort i forhold til den store rigdom av tanker de indeholder. Av korte replikker med ma^gtig indhold skal saerskilt gj0res opmerksom paa to replikker av Ingebj^rg Skjaldarband. Aldrig er der vel blit skrevet en kortere tra- gedie end denne: "Disse 0ine har vaeret en regntung himmel i tyve aar" og: "At elske, of re alt, og glemmes det blev 44 INDLEDNING min saga". Men laeseren vil nok heist at der ikke skal brukes flere ord. Hvad poetisk flugt angaar, t0r det nok hasnde at flere av dem som f0rer ordet i "Kongsemnerne" til eksempel Skule, bispen, Ingebj0rg, for ikke at tale om Sigrid bar naadd h0iere end man er vant med det hos sagaernes mennesker. Men som regel falder ordene likefremme, klare, og kvasse, og sa?tningerne jevne, korte, og fyndige, akkurat som i sagaen. E. "Kongsemnerne" og Ibsen. OOM f0r sagt, er "Kongsemnerne" f0rst og fremst et psy- ^ kologisk drama. Det historiske apparat bar for digteren nsermest vasret et hylle om hans egne tanker og oplevelser. Og der er mange av disse Ibsen'ske tanker og oplevelser i "Kongs- emnerne". F0rst og fremst maa nasvnes Ibsens tanker om og tro paa "kaldet". Og dette er i virkeligheten en av de ledende grundtanker i hele den Ibsen'ske digtning. Ethvert menneske f0des til en viss opgave i livet, en viss livsgjerning. Denne livs- gjerning er det ban her og i mange av de f01gende verker bruker dette uttryksfulde ord for: kaldet. Og av h0ieste vigtighet for enhver er det at finde og f01ge dette sit kald, eller, som det heter i "Peer Gynt", at faa vite "hvad mester bar ment med en"; men, som Knappest0peren sir: "Det skal man ane"; for "i anelsens mangel bar fyren med hoven 30 sin bedste angel". Ogsaa i de fleste verker som gaar forut for "Kongs- emnerne", bar der i virkeligheten vaeret tale om kaldet. Selv om dette uttryk ikke er brukt, forstaar vi dog let at efter Ibsens mening var det Catilinas "kald" at frelse Rom, fru Ingers :!T at frelse Norge, Hj0rdis's 38 at staa som den sterke, straalende skjoldm0 ved siden av Sigurd sj0konge, og Falks s9 endelig at bli den store digter ved Svanhilds hjaelp. Og naar ingen av disse naadde hvad de "higet" efter, saa var det dels og isser paa grund av visse mangier ved deres egen per- sonlighet, dels paa grund av ytre omstajndigheter, en "ublid skjasbne". Det er dette Ibsen bar kaldt "motsigelsen mel- lem evne og higen, vilje og mulighet". Men i "Kongsemnerne" kaldes nu denne "higen" og denne "vilje" likefrem "kald", og her m0ter vi for f0rste gang en mand som ikke alene ser og 46 INDLEDNING har en uryggelig tro paa sit kald, men som ogsaa faar lykke til at 10se den opgave som dette kald laegger paa ham. Haakon Haakonss0n tviler ikke et 0ieblik paa at han har faat det kald fra Gud at gj0re Norge til ett folk, og derfor tviler han heller ikke paa at han og han alene er manden som kan 10se denne opgave. Og derfor 10ser han den ogsaa. I naeste verk, "Brand", er det ogsaa kaldet som spiller hovedrollen, og her viser Ibsen os specielt kaldets suveraene ret. Alt andet maa of res for kaldets skyld, om det traenges; og Brand ofrer alt. Ogsaa Ibsen hadde i mange aar hat tro paa sit kald, digter- kaldet. Og som digter vilde han "lasre det norske folk at taenke stort". Men i de sidste 5 a 6 aar f0r han skrev "Kongs- emnerne", var denne tro blit sat paa en haard pr0ve. Hans digtning fandt ingen gjenklang hos folket. Verk paa verk hadde han sendt ut, deriblandt et mesterverk som "Haermaen- dene"; men faa eller ingen var der som brydde sig om dem. Kritik, smaalig og naergaaende kritik, var der nok av, men ingen anerkjendelse. Desuten hadde hans 0konomiske kaar i de sidste aar vaeret saa daarlige som de vel kunde vaere naar det ikke skulde vaere likefrem sveltihjel. Det teater hvis direkt0r han hadde vasret siden 1857, det norske teater i Kri- stiania, maatte i 1862 lukke for gjaeld. Det var som intet vilde lykkes for ham. Knaekke Ibsen fik dog al denne motgang ikke; den blev ham tvertimot, som han sir i sit digt ved tusen- aarsfesten, "den sunde, bitre styrkedrik hvorav som digter jeg paa randen av min grav tok kraft til kamp i d0gnets brutte straaler". Dette viser hvor sterk hans tro engang maatte ha vaeret. Men at han i de naermeste aar f0r "Kongsemnerne" har vaeret dypt inde i "tvilens gru", derom har han nu selv git os de utvetydigste vidnesbyrd baade i vers og i prosa. Det har vaeret med ham som med Skule: tvilen har vaeret likesom det element han har levd i paa denne tid. Men al denne tvil og forsagthet synes at ha faat en brat ende da han h0sten 1863 m0tte Bj0rnstjerne Bj0rnson paa en sangerfest i Bergen. Bj0rnson var jo akkurat en slik person- lighet som den Ibsen en kort tid efter tegnet og kaldte Haakon Haakonss0n: altid tryg paa sig selv og viss i sin sak, altid INDLEDNING 47 gaaende freidig fremad for at seire. Og han forstod nok ogsaa, som vi vet, den kunst at sastte mot i andre. Ibsen, heter det, kom hjem fra dette m0te og skrev "Kongsemnerne" i 10pet av nogen faa uker (somme sir seks, andre otte), og der finder vi igjen begge to: Bj0rnson som Haakon Haakonss0n og Ibsen som Skule Baardss0n. Men vel at merke: Ibsen som han hadde vasret f0r m0tet med Bj0rnson, ikke som han var da han tegnet Skule. At Ibsen umulig kunde ha tegnet Skule hvis han ikke selv hadde hat lignende oplevelser, det f01er nok den taenksomme laeser temmelig snart; men han f01er ogsaa at Ibsen neppe kunde ha tegnet Haakon hvis han ikke selv hadde f01t noget av den freidige tro paa sit kald som Haakon paa sit. Han skulde vel ikke bli freidighetens eller troens digter; det var Bj0rnsons sak. Men som Jatgeir skald sir, der er mange slags gaver som kan gj0re folk til digtere. Og en av disse er "tvilens gave". Det er nok i grunden tvilens digter Ibsen hele tiden hadde tsenkt at bli. (Se naermere herom anmerkningen til Jatgeirs replik om "at tvile paa sin egen tvil", 4de akt). Men det er nu ikke bare for Haakon, Skule og Jatgeir skald Ibsen hadde bruk for at faa sagt hvad der ved denne tid laa ham sterkt paa hjerte. Der er ogsaa en til som i saa henseende spiller en vigtig rolle, og det er bisp Nikolas. Bispen er ikke alene den samvittighets!0se intrigant, den onde aand som gjen- nem hele den stigende handling driver Skule frem til det endelige brud. Men gjennem ham fornemmelig i gjenganger- scenen 40 har Ibsen ogsaa faat anledning til at holde en straffepraeken for det norske folk hvis like de vistnok aldrig f0r hadde h0rt, om de end i de to f01gende verker, "Brand" og "Peer Gynt", snart skulde faa h0re mere av samme slag. Og isaer er vel hele den bekjendte replik: "Gaar til sin gjerning de norske maend" osv., som talt like ut av Ibsens hjerte, om end han vel ikke selv netop har trodd stort paa at de feil han her anklager nordmasndene for (vilje!0shet, misundelse osv.) n0dvendigvis maatte forklares paa denne mystiske maate: at det nemlig er "baglerbispen som r0gter sit kald". Hvor meget det har ligget Ibsen paa hjerte at faa sagt sine lands- maend dette, kan vi se bare av den omstasndighet at hele gjen- 48 INDLEDNING ganger-scenen snarere er et brud paa end et n0dvendigt led i hovedhandlingens naturlige utvikling. Men formelt eller if01ge verkets hele anlaeg blir da altsaa hele denne straffeprasken en bitanke. Gjenganger-scenen blir som et slags "side-show" dig- teren har faat istand for at faa vise frem noget ban bar fundet vigtig nok til at ha likesom en plads for sig selv. Hovedtanken. Hovedtanken i "Kongsemnerne" maa selvf01gelig s0kes i forbindelse med de to hovedpersoner: Skule og Haakon. For- melt er det nok bare Skule som er hovedpersonen (hvorfor?) ; men i virkeligheten er de begge tilsammen hovedpersonen: de baerer eller repraesenterer hver sin side av hovedtanken: Haakon den positive, Skule den negative. Denne hovedtanke (eller grundtanke) kan uttrykkes paa flere maater. Faester vi blikket bare paa Haakon og Skule, kan vi vel ikke uttrykke den bedre end Henrik Jaeger har gjort: "Den nye tids kongstanke seirer, og: der er ikke haap for den som kun kan gj0re den gamle saga om igjen." Men ikke alle kan ha "den nye tids kongstanke", som Haa- kon; heller ikke er det alle git at kunne "staa kongen nasrmest", som Skule. Hovedtanken maa derfor kunne gives en mere almindelig form, en form som vil passe for alle, og ikke bare for slike storkarer som Haakon og Skule. Og denne form er let at finde. Haakon hadde ikke alene den store kongstanke, det store "kald"; men ban hadde tro paa sit kald, og derfor var ban modig og sterk saa ban kunde 10se den opgave kaldet la paa ham. Og mangelen ved Skule var ikke saa meget at ban "bare kunde gj0re den gamle saga om igjen" som meget mere at ban tok feil av sit kald, hvorfor ban altid blev den tvilende, mot!0se og raad!0se mand som forspildte sit liv. Derfor kan vi ogsaa uttrykke hovedtanken saa: Den som finder sit kald off tror paa sit kald, han er sterk og vil Iflse sin opgave i livet; men den som ikke finder sit rette kald, han er svak fordi han altid vil piaffes av tvil, og han vil ikke kunne Ifse sin opgave INDLEDNING 49 / livet. "Kongsemnerne" kan saaledes siges at vasre en stor- slagen illustration til hine bekjendte ord av Welhaven i bans digt "Orpheus": "Saa jammerbringende er tvilens gru! Fed den alene kan vi alt forlise; selv tankens liv gaar tapt, som Evrydice, naar denne deemon raader i vor hu. En gud i os har al vor stordaad jvet, en gud maa bringe os vor bedste skat; men tvil er avmagt og en sjn av stfivet, den ffrer nedad i den gamle nat." El j &3 ^ I |o |; KONGSEMNERNE AV HENRIK IBSEN PERSONERNE. HAAKON HAAKONSS0N, kongevalgt av birkebeinerne. INGA FRA VARTEIG, bans mor. SKULE JARL. FRU RAGNHILD, bans hustru. SIGRID, bans sister. MARGRETE, bans datter. GUTORM 1NGESS0N. SIGURD RIBBUNG. NIKOLAS ARNESS0N, bisp i Oslo. DAGFINN BONDE, Haakons stallare. IVAR BODDE, bans hirdprest. VEGARD VSERADAL, en av bans hirdmasnd. GREGORIUS JONSS0N, lendermand. PAAL FLIDA, lendermand. INGEBJ0RG, Andres Skjaldarbands hustru. PETER, hendes s0n, en ung prest. SIRA VILJAM, huskapellan bos bisp Nikolas. MESTER SIGARD fra Brabant, en lasge. JATGEIR SKALD, en islasnding. BAARD BRATTE, en h0vding fra det Trondhjemske. ALMUE OG BYM^ND i Bergen, Oslo og Nidaros. KORSBR0DRE, PRESTER, MUNKER OG NONNER. GjESTER, HIRDM/END OG FRUER. KRIGSFOLK o. s. v. Handlingen foregaar i f0rste halvdel av det trettende aarhundrede. F0RSTE AKT. [Kristkirkegaarden i Bergen.^ I bakgrunden ligger kirken, hvis hfiportal vender f remover mot tilskuerne. Til venstre i for- grunden staar HAAKON HAAKONSS0N, DAGFINN BONDE, VE- GARD AV V/RDALEN, IVAR BoDDE, samt flere lendermand 2 og hjvdinger. Likeoverfor ham staar SKULE JARL, 3 GREGORIUS JONSS0N, PAAL FLIDA, og andre av jarlens mr med teppe for paa den venstre vatg gaar ind til bispens sovev&relse. Foran paa samme side staar en stoppet hvilebtznk. Over til h$ire er et skrivebord med brev, dokumenter, og en brczndende lampe. Stuen er i ffirstningen torn; indenfor forhecnget til venstre hfires sang av munker. Litt efter kommer PAAL FLIDA reisekl&dt ind fra hfiire, stanser indenfor dren, venter, ser sig om, og banker derpaa tre ganger i gulvet med sin stavJ\ SIRA VILJAM [kommer ut fra venstre og utbryter med dtfmpet stemme] : Paal Flida ! Gud vaere lovet; saa er jarlen ikke langt borte. PAAL FLIDA. Skibene seller alt frem ved Ho- ved0; 1 jeg for i forveien. Og hvorledes gaar det med bispen? SIRA VILJAM. Han faar den sidste olje 2 nu. PAAL FLIDA. Saa er der al fare. SIRA VILJAM. Mester Sigard fra Brabant bar sagt at ban ikke kan leve natten over. PAAL FLIDA. Da mener jeg ban bar stevnet os for sent til sig. SIRA VILJAM. Nei, nei, han % har fuld sam- ling 3 og litt kraefter ogsaa, hvert 0ieblik sp0r ban om ikke jarlen snart kommer. PAAL FLIDA. I kalder ham endnu for jarl; vet I ikke at kongen bar git ham navn av hertug? 104 KONGSEMNERNE SIRA VILJAM. Jo, jo visst; det er bare slik en gammel vane. Hys \lian off PAAL FLIDA slaar kors og b$ier siff. lj t fra bispens hammer kommer to kordrenge med lys, derefter to andre med r^kelsekar; efter dem prester, der barer kalk, disk, et krusifiks og en kirkefane; bakefter fflger et tog av prester og mun- ker; kordrenge med lys og r^kelsekar flut- ter processionen, der langsomt beveeger sig ind i kapellet, hvis d$r lukkes efter dernJ] PAAL FLIDA. Nu har da den gamle herre gjort op med denne verden. SIRA VILJAM. Jeg kan vel si ham at hertug Skule kommer saa snart ske kan? PAAL FLIDA. Han gaar like fra bryggen og her op i bispegaarden. Farvel! [Gaar.] \Plere prester, hvoriblandt PETER, samt tjenere hos bispen, kommer ut fra venstre med tepper, puter, og et start fyrfatJ] SIRA VILJAM. Hvad skal dette til? 4 EN PREST [reder op paa banken~\. Bispen vil ligge herute. SIRA VILJAM. Men er det raadelig? PRESTEN. Mester Sigard mener vi kan gjerne 0ie ham. Der er han alt. [Bis? NIKOLAS kommer ut, stjttet av MESTER SIGARD og en prest. Han er i bispedragt, men uten stav og hue.] BISP NIKOLAS. Taend flere lys! [Han bringes tils ate paa banken ved fyrfatet og dakkes til med tepperne.~] Viljam! Nu har jeg faat forladelse for alle mine synder ! De tok dem med allesam- men; jeg synes jeg er saa let nu. TREDJE AKT 105 SIRA VILJAM. Hertugen bar budsendt jer, herre; ban er alt indenfor Hoved0. BISP NIKOLAS. Det er godt, meget godt. Kon- gen vil vel ogsaa snart vsere her. Jeg bar vaeret en syndig bund i mine dage, Viljam; jeg bar for- brutt mig svarlig mot kongen. Presterne derinde, de sa at alle mine synder skulde vaere mig forlatt; ja, det kan vaere vel nok; men de bar saa godt for at love, de; det er ikke dem jeg bar forbrutt mig imot. Nei, nei det er nok tryggest at faa det fra kongens egen mund. [Utbryter heftig~\: Lys, sir jeg! Her er saa mjzfrkt herinde. SIRA VILJAM [stanser ham med et tegn og nar- mer sig bispen\. Hvorledes bar I det, herre? BISP NIKOLAS. Aa jo, aa jo; jeg er kold paa haender og fitter. MESTER SIGARD [halvhflit idet han flytter fyr- fatet narmere]. Hm, det er begyndelsen til enden. BISP NIKOLAS [angst til Vil]am\. Jeg bar sagt at otte munker skal synge og bede for mig i kapellet inat. Ha 0ie med dem; der er dovne svender iblandt. SIRA VILJAM [peker taus mot kapellet, hvorfra h0res sana, som vedblir under det f0lgende~\. BISP NIKOLAS. Saa meget ugjort endnu, og saa gaa fra-det altsammen ! Saa meget ugjort, Viljam! SIRA VILJAM. Herre, taenk paa det himmelske! BISP NIKOLAS. Jeg bar tiden for mig; ut paa morgenstunden, mener mester Sigard SIRA VILJAM. Herre, herre! 106 KONGSEMNERNE BISP NIKOLAS. Gi mig mitra og stav! 5 Du bar godt ved at si jeg skal taenke [En prest brin- ger del forlangte.^ Saa, saet huen der, den er mig for tung; gi mig staven i haand; saa, nu er jeg rustet. En bisp! Den onde t0r ikke gaa mig paa livet nu! SiRA VILJAM. Vil I ellers noget? BISP NIKOLAS. Nei. Jo, si mig ; Peter, An- dres Skjaldarbands s0n, alle taler saa godt om ham SiRA VILJAM. Han er visselig en skyldfri sjael. BISP NIKOLAS. Peter, du skal vaake bos mig til kongen eller hertugen kommer. Gaa ut saa- laenge, I andre, men vaer ved haanden. [Alle, und- tagen Peter, gaar ut til h0ire.~\ BISP NIKOLAS [efter et kort ophold]. Peter I PETER [ntermer sig~\. Herre? BISP NIKOLAS. Har du aldrig set gamle maend d0? PETER. Nei. BISP NIKOLAS. Raedde er de allesammen; det t0r jeg sverge paa ! Der paa bordet ligger et stort brev med segl for; gi mig det. [Peter bringer brevet.'] Det er til din mor. PETER. Til min mor? BISP NIKOLAS. Du faar reise nordover til Haa- logaland med det. Jeg bar skrevet til hende om en stor og vigtig sak; der er kommet tidende fra din far. PETER. Han strider som en Herrens kjcempe I det Hellige Land. Falder ban der, saa falder ban TREDJE AKT 107 paa vigslet grund; ti der er hver fotsbred jord hel- lig- J e S minder Gud om ham i alle mine b0nner. BISP NIKOLAS. Er Andres Skjaldarband dig kjaer? PETER. Han er en hasderlig mand; men der lever en anden mand hvis storhet min mor likesom fostret og naerte mig med. BISP NIKOLAS \\iurtig og spire.~\ BISP NIKOLAS. Inden en time! [Banker vildt.} ViljamI ViljamI KONGSEMNERNE SlRA VlLjAM [kommer ut fra kapellet~\. BISP NIKOLAS. Ta flere til hjaelp derinde ! De otte .forslaar ikke! SIRA VILJAM. Herre ? BISP NIKOLAS. Flere til hjaslp, sir jeg! Kolbein korsbroder 13 har ligget syk i fem uker, han kan ikke ha syndet stort i den tid SIRA VILJAM. Han var til skrifte igaar. BISP NIKOLAS \ivrig'}. Ja, han maa vaere god; ta ham. [ VILJAM gaar ind i kapellet ig]enJ\ Inden en time! [Tfirrer svetten av panden.] Puh, hvor her er varmt! Den usle hund, hvad hjaelper al hans laerdom naar han ikke kan laegge en time til. Der sitter han dagst0t i sin stue og saetter kun- stige hjul og lodder og 10ftestaenger sammen; han vil skape et verk som skal gaa og gaa og aldrig stanse, perpetuum mobile kalder han det. Hvor- for 0ver han ikke heller sin kunst og k!0kt paa at gj0re mennesket til slikt perpetuum mobile ? [Stanser og tanker; det lysner i hans 'meJ\ Perpe- tuum mobile ', jeg er ikke stiv i latinen, men det betyr noget som har evnen til at virke evig, ut- over gjennem alle tider. Om jeg nu selv kunde ? Det var en gjerning at ende med, det! Det var at gj0re sin st0rste gjerning i sin sidste stund! At ssette i gang hjul og lodder og 10ftestaenger i kongens og hertugens sjaele; saette dem slik i gang at ingen magt paa jorden kan stanse dem; kan jeg det, da blir jeg jo ved at leve, leve i mit verk, og naar det kommer til stykket, saa er det kanske det som kaldes ud0delighet. Tr0stelige, svalende tanker, hvor L gj0r den gamle mand godt ! [Puster ut og strakker sig behagelig paa banken.] Diabolus har TREDJE AKT 115 vaeret haardt efter mig ikveld. Det er f01gen av at ligge ledig; otium est pulvis pulveris 1 * naa, like godt med latinen, Diabolus skal ikke faa magt over mig mere; jeg skal vaere virksom til det sidste; jeg vil ; hvor de beljer derinde [Ban- ker; VlLjAM kommer ut.~\ Si dem de skal tie; de forstyrrer mig. Kongen og hertugen kommer snart, jeg har store ting at taenke paa. SIRA VILJAM. Herre, skal jeg da ? BISP NIKOLAS. Byde 15 dem holde op en stund saa jeg kan taenke i ro. Se der, ta op det brev der ligger paa gulvet. Godt. Gi mig saa hit papi- rerne SIRA VILJAM \_gaar til skrivebordet]. Hvilke, herre? BISP NIKOLAS. Like godt ; de med segl for; de som ligger 0verst. Saa; gaa nu ind og si de skal vasre stille. [ VILJAM gaarJ\ D0, og dog raa i Norge ! D0, og stelle det saa at ingen mand kommer til at h05ne sig et hode op over alle andre. Tusen veier kunde bsere frem til det maal; men der kan kun vaere en som duger; den gjaslder det at finde, den gjaelder det at slaa ind paa. Ha! Veien ligger jo saa naer, saa naer! Ja, slik skal det vsere. Jeg holder 10ftet; hertugen skal faa brevet i sine haender; men kongen hm, han skal faa tvilens brod i sit hjerte. Haakon er aerlig, som de kalder det; med troen paa sig selv, og paa sin ret, vil meget falde i ham. Begge skal tvile og tro, vippe op og ned, aldrig finde fast grund under foten, perpetuum mobile! Men vil Haakon fasste lit til 16 mit utsagn? Det vil han; jeg er jo en d0ende mand; jeg skal fore ham med sandhet i forveien. 1 1 6 KONGSEMNERNE Kraefterne svigter, men sjaelen friskner; jeg lig- ger ikke paa sottesengen laenger, jeg sitter i min arbeidsstue, jeg vil arbeide den sidste nat, arbeide til lyset slukner HERTUG SKULE [kommer ind fra h$ire og gaar frem mot bispen~\. Fred og hilsen, aervaerdige herre ! Jeg h0rer det staar ilde med jer. BISP NIKOLAS. Jeg er et lik i knop, gode her- tug; inat springer jeg ut; imorgen kan det kjendes hvor jeg dufter. HERTUG SKULE. Alt inat, sir I? BISP NIKOLAS. Mester Sigard sir: om en time. HERTUG SKULE. Og Trond prests brev ? BISP NIKOLAS. Tasnker I endnu paa det? HERTUG SKULE. Det kommer aldrig av mine tanker. BISP NIKOLAS. Kongen har gjort eder til hertug ; ingen mand har baaret hertugnavn i Norge 0r I. HERTUG SKULE. Straekker ikke til. 17 Er Haa- kon den urette, saa maa jeg ha alt! BISP NIKOLAS. Hu, her er koldt herinde; det isner mig gjennem alle lemmer. HERTUG SKULE. Trond prests brev, herre ! For Guds, den almaegtiges skyld, har I det? BISP NIKOLAS. Jeg vet ialfald hvor det kan findes. HERTUG SKULE. Saa si det, si det 1 BISP NIKOLAS. Vent HERTUG SKULE. Nei, nei, nyt tiden; jeg ser det lakker sterkt, og kongen kommer jo hit, er mig sagt. TREDJE AKT 117 BISP NIKOLAS. Ja, kongen kommer; derav ser I bedst at jeg s0rger for eders sak, selv nu. HERTUG SKULE. Hvad er eders agt? BISP NIKOLAS. Mindes I ved kongens bryllup, da sa I at det som gj0r Haakon sterk, er bans uryggelige tro paa sig selv? HERTUG SKULE. Nu? BISP NIKOLAS. Hvis jeg skrifter og reiser tvilen i ham, saa falder troen, og styrken med den. HERTUG SKULE. Herre, det er syndig, syndig ifald ban er den rette! BISP NIKOLAS. Det vil staa i eders magt at gj0re ham troende igjen. F0r jeg gaar herfra, skal jeg si jer hvor Trond prests brev er at finde. SlRA VILJAM [fra h0ire~\. Nu kommer kongen med fakler og f01ge opover gaten. BISP NIKOLAS. Velkommen skal ban vaere. [VlL- JAM gaar.~\ Hertug, den sidste villighet ber jeg eder om. Vaer min eftermaalsmand 18 mot alle mina uvenner. \Tar et brev frem.~\ Her bar jeg skre- vet dem op. De som staar 0verst, vilde jeg gjerne ha haengt om det kunde f0ie sig saa. HERTUG SKULE. Taenk ikke paa hevn nu; I bar ikke langt igjen BISP NIKOLAS. Ikke paa hevn, men paa straf. Lov mig at svinge straffens sverd over alle mine uvenner naar jeg er borte. De er eders avindsmasnd saa fuldt som mine; naar I blir konge, maa I tugte dem; lover I mig det? HERTUG SKULE. Jeg lover og sverger; men Trond prests brev I 1 1 8 KONGSEMNERNE BISP NIKOLAS. I skal faa at vite hvor det er; men se her ; kongen kommer; gjem listen over vore uvenner! .[HERTUGEN gjemmer dokurnentet; i det samme kommer HAAKON ind fra hfiireJ\ BISP NIKOLAS. Vel m0tt ved grav01et, herre konge ! HAAKON. Haardt har I staat mig imot til alle tider; men det skal vaere glemt og tilgit nu; d0den stryker selv den st0rste regning ut. BISP NIKOLAS. Det lettet! O, hvor kongens mildhet er forunderlig stor! Herre, hvad I har gjort mot en gammel synder ikveld, det skal ti- fold HAAKON. La det vaere godt; men jeg maa si eder at jeg h0iligen undres. I stevner mig hit for at faa min tilgivelse, og saa bereder I mig slikt et m0te. BISP NIKOLAS. M0te, herre? HERTUG SKULE. Det er mig kongen sigter til. Vil I, herre bisp, forsikre kong Haakon, ved min tro og sere, at jeg intet visste om hans komme f0r jeg satte foten paa Oslo brygge. BISP NIKOLAS. Ak, ak; al skyld hviler paa mig! Jeg har vaeret en sykelig, sengeliggende mand hele det sidste aar; jeg har litet eller intet spurt til lan- dets saker; jeg taenkte det var godt og vel mellem de h0ie fraender nu! HAAKON. Jeg har merket at venskapet mellem hertugen og mig trives bedst naar vi holder os fra hinanden; 19 derfor farvel, bisp Nikolas, og Gud vaere med eder der I nu gaar hen. [Fil gaa^\ TREDJE AKT 119 HERTUG SKULE [sagte og urolig~\. Bisp, bisp; ban gaar ! BISP NIKOLAS [pludselig og med wild kraft~\. Bli, kong Haakon! HAAKON [stanser]. Hvad nu? BISP NIKOLAS. I faar ikke gaa ut av denne stue f0r gamle bisp Nikolas bar talt sit sidste ord! HAAKON \lagger uvilkaarlig haanden paa sver- det~\. Er I kanske kommet mandsterk til Viken, hertug? HERTUG SKULE. Jeg bar ingen del i dette. BISP NIKOLAS. Det er med ordets magt jeg skal vite at holde jer. Hvor der er likfaerd i huset, der er den d0de f0rste mand i laget; ban kan gj0re og late hvad ban vil saa langt bans evne strafckker. Derfor vil jeg holde min egen liktale nu; f0r i tiden var jeg altid saa raed for at kong Sverre skulde komme til at holde den HAAKON. Tal ikke saa vildt, herre! HERTUG SKULE. I knapper av den dyre stund I bar igjen! HAAKON. Eders 0ie er alt s!0vt! BISP NIKOLAS. Ja, mit syn er s!0vt; jeg kan knapt se jer der I staar; men indeni mig drar mit liv lysende klart forbi. Jeg ser syner der ; h0r og laer, konge ! Min aet var den maegtigste i lan- det; mange store h0vdinger gik ut fra den; jeg vilde vaere den st0rste av dem alle. Jeg var ikke mere end en gut da jeg begyndte at hungre efter storverk; jeg tyktes jeg umulig kunde vente til jeg blev voksen; der reiste sig konger med mindre ret end jeg, Magnus Erlingss0n, Sverre prest ; 120 KONGSEMNERNE jeg vilde ogsaa vaere konge; men h0vding f0rst, det var n0dvendig. Saa skulde slaget staa paa Ile- voldene; 20 der var det f0rste gang jeg var med. Solen randt, og der gik glitrende lyn fra tusen blanke vaaben. Magnus og alle hans maend gik frem som til en lek; jeg alene kjendte mig klemt om hjertet. Haardt for vor fylking frem; men jeg kunde ikke vinde med jeg var raed! Alle Mag- nus's andre h0vdinger stred mandelig, og mange faldt der de stred; men jeg flygtet Stenberget opover, 10p og 10p, og stanste ikke f0r jeg kom ned til fjor- den igjen, langt ute. Mangen mand maatte vaske sine blodige klaer i Trondhjemsfjorden den kveld; jeg maatte ogsaa vaske mine; men det var ikke for blod. Ja, konge, jeg var raed; skapt til h0vding og raed! Det slog ned som lyn i mig; jeg blev hver mand ond fra den time; jeg bad Ip'nlig i kir- kerne, jeg graat og knaelte for altrene, jeg gav rike gaver, gjorde hellige 10fter; jeg fristet og pr0vde i slag efter slag, ved Salt0sund, paa Jonsvoldene den sommer baglerne laa i Bergen, altid faa- fsengt. Sverre var den som skj0nte det f0rst, han talte det h0it ut, og med spot; og fra den dag lo hver mand i flokken naar Nikolas Arness0n gik frem i haerklaer. Raed, raed , og endda vilde jeg vaere h0vding, vilde vaere konge, f01te mig skapt til konge forresten, kunde fremmet Guds rike paa jorden; men det var de hellige selv som staengte bommen for mig. HAAKON. F0r ikke klage over himlcn, bisp! I har hatet meget! BISP NIKOLAS. Ja, jeg har hatet meget; hatet hvert hode i dette land som h0inet sig op over TREDJE AKT 121 maengden. Men jeg hatet fordi jeg ikke kunde elske. Fagre kvinder, o, jeg kunde sluke dem med gnistrende 0ine endnu ! Jeg er otti aar, og endnu staar min hug til at faelde maend og favne kvinder; men det gik mig der som i slaget; bare vilje og begjaer, magtstjaalen fra f0dselen av; lystens sydende gave og dog kr0pling ! Saa blev jeg da prest; konge eller prest maa den mand vsere som vil raa for al magten. \Ler.~\ Jeg prest! Jeg en kirkelig mand! Jo, en kirkelig gjerning hadde himlen saerlig skapt mig til, den, at ta de h0ie toner, synge med kvinder0st paa de store kirke- fester. Og endda kraever de deroppe av mig halvmanden hvad de har ret til at kraeve av hver den der fik evnen fuldt ut til sin livsgjerning! Der har vaeret tider da det tyktes mig slikt krav kunde vsere billig; her har jeg ligget paa sottesengen sla- gen av rasdsel for straf og dom ! Nu er det over; jeg har marg i sjaelsknoklerne igjen! Jeg har intet forbrutt; det er mig uretten er 0vet imot; jeg er klageren ! HERTUG SKULE [dre paa ham]. Viljam! [VlLjAM kommer; bispen trakker ham tat hen til sig og hvisker:] Da jeg fik den sidste olje, saa blev jo alle mine synder mig forlatt? SIRA VILJAM. Alle synder fra eders f0dsel og til den stund I fik oljen. BISP NIKOLAS. Ikke laenger? Ikke helt til jeg gaar bort? SIRA VILJAM. Herre, I synder ikke inat TREDJE AKT 123 BISP NIKOLAS. Hm, ingen kan vite ; ta guld- baegeret jeg fik efter bisp Absalon, gi det til kirken og laes syv store kirkeb0nner til. SIRA VILJAM. Herre, Gud vil vaere eder naadig ! BISP NIKOLAS. Syv b0nner til, sir jeg for hvad jeg synder inat! Gaa, gaa ! [VlLjAM gaar; bispen vender sig til Skule.~\ Hertug, om I engang laeser Trond prests brev, og det mulig skulde vise sig at Haakon var den rette, hvad vilde I saa gj0re? HERTUG SKULE. I Guds navn, da skal ban ogsaa vaere konge. BISP NIKOLAS. Tsenk jer om; det gjselder meget her. Gransk hver fold i eders hjerte; svar som om I stod til doms ! Hvad vil I gj0re hvis ban er den rette ? HERTUG SKULE. Bole mig og tjene ham. BISP NIKOLAS [muniler]. Ja, ja, ta saa f01gerne. [Til Skule.~\ Hertug, jeg er svak og traet; det kom- mer saa mildt og forsonlig over mig HERTUG SKULE. Det er d0den! Trond prests brev! Hvor er det? BISP NIKOLAS. F0rst en anden sak; jeg gav jer listen over mine uvenner HERTUG SKULE \utaalmod\g'}. Ja, ja; jeg skal hevne alt paa dem BISP NIKOLAS. Nei, jeg er saa mild nu; jeg vil tilgi, som skrevet staar. Likesom I forsager mag- ten, saaledes vil jeg forsage hevnen. Braend listen. HERTUG SKULE. Godt, godt; som I vil. BISP NIKOLAS. Her i fyrfatet, saa jeg ser paa det 124 KONGSEMNERNE HERTUG SKULE [kaster paplret I ilden], Se saa, nu braender den! Og nu, tal, tal! Det gjaelder tuseners liv dersom I ikke taler nu. BISP NIKOLAS [med funklende $ine~\. Tuseners liv! [Skriker:] Lys! luftl HERTUG SKULE [Her til dflren og roper"}. Til hjaelp; bispen d0r! [SiRA VILJAM og flere av bispens folk kommer indJ\ HERTUG SKULE [ryster bispens arm']. Norges lykke gjennem hundrede aar, dets storhet for evige tider kanhaende ! BISP NIKOLAS. Evige tider! [Triumferende:] Perpetuum mobile! HERTUG S'KULE. Ved vore sjaeles salighet, hvor er Trond prests brev! BISP NIKOLAS [ropende]. Syv banner til, Viljam ! HERTUG SKULE [ute av sig selv~\. Brevet! Bre- vet! BISP NIKOLAS [smiler i dfidskampen]. Det var det I braendte, gode hertug. [Falder tilbake paa banken og d$r.~\ HERTUG SKULE [utstflter et uvilkaarlig skrik idet han farer tilbake og bedakker ansigtet med sine h#nder~\. Gud, du almaegtige! MUNKENE [kommer flygtende ut fra kapellet']. Frelse sig hvo kan ! ENKELTE STEMMER. Alt ondt er 10st inat! ANDRE. Det lo h0it fra kroken! det skrek: "Vi har ham!" Alle lys sluktes! HAAKON. Nu d0de bisp Nikolas. TREDJE AKT 125 MUNKENE [flygter ut tilhfiire']. Pater noster, pater noster! 21 HAAKON [ntermer sig Skule og sir dtempet], Hertug, jeg vil ikke granske efter hvilke 10nlige raad I la op med bispen f0r han d0de; men fra imorgen maa I laegge eders magt og vaerdighet i mine haender igjen; det ser jeg grant nu, vi to kan ikke gaa frem sammen. HERTUG SKULE [ser aandsfravarende paa ham~\. Gaa frem sammen ? HAAKON. Imorgen holder jeg ting i kongsgaar- den; der maa alt bli greit mellem os. [Gaar ut til h0ire.~\ HERTUG SKULE. Bispen d0d og brevet braendt I Et liv fuldt av tvil og kamp og rsedsel ! O, kunde jeg bede ! Nei, handle maa jeg; ikveld maa skridtet gj0res helt ut! [Til Viljam.~] Hvor gik kongen? SIRA VILJAM [forskrtfkket~\. Krist fri mig, hvad vil I ham? HERTUG SKULE. Tror I kanske jeg agter at draepe ham inat? \_Gaar ut til h0ire.~] SIRA VILJAM [ser hoderystende efter ham mens husfolkene barer liket ut til e uenstre~\. Bispen sa: syv b0nner til; jeg mener det er tryggest at vi laeser fjorten. [Ffilger efter de 0vrige.~\ 126 KONGSEMNERNE EN STUB I KONGSGAARDEN. [/ bakgrunden er indgangsdfren; pad. hver av sidevteggene mindre dprer; f arrest pan hflire side et vindu. En lampe brtcn- der under taket. Teet ved djren til venstre staar en ba-nk, og Itenger tilbake en vugge, hvori kongsbarnet sover; MARGRETE sitter knezlende hos bar net. ] MARGRETE \vugger og synger~\. Nu 10ftes laft og lofte til stjernehvslven blaa; nu flyver lille Haakon med dr0mmevinger paa. Der er en stige stillet fra jord til himlen op; nu stiger lille Haakon med englene til top. Guds engler smaa de vaaker for vuggebarnets f red ; Gud sign' dig, lille Haakon, din moder vaaker med. [Kort ophold. HERTUG SKULE kommer ind fra bakgrunden.] MARGRETE [farer op med et gladesskrlk og Her ham im0te~\. Min far! O, hvor jeg bar sukket og laengtet tfter dette m0te ! HERTUG SKULE. Guds fred med dig, Margrete I Hvor er kongen? MARGRETE. Hos bisp Nikolas. HERTUG SKULE. Hm, ja saa maa ban snart vaere her. MARGRETE. Og vil I tales ved og forlikes, bli venner igjen som i gamle dage? HERTUG SKULE. Det vilde jeg gjerne. MARGRETE. Haakon vil det ogsaa gjerne ; og jeg beder hver dag til Gud at det maa ske. O, men TREDJE AKT 127 kom her og se [Griper hans haand og ffirer ham hen til vug gen]. HERTUG SKULE. Dit barn ? MARGRETE. Ja, det deilige barn er mit; er det ikke forunderlig? Han heter Haakon, likesom kongen ! Se her, hans 0ine nei, du kan ikke se dem nu han sover, men han har store blaa 0inej og saa kan han le og raekke haenderne ut og gripe efter mig, og han kjender mig allerede! \L.ag- ger vuggeklterne omhyggelig tilrette.~\ HERTUG SKULE. Haakon faar s0nner, spaadde bispen. MARGRETE. Dette lille barn er mig tusen ganger kjserere end land og rike, og slik er det for Haa- kon ogsaa. Nei, det er likesom jeg ikke rigtig kan tro paa lykken; jeg har vuggen staaende foran min seng; hver nat naar jeg vaakner, ser jeg efter om den er der; jeg er likesom raed for at det skal vaere en dr0m HERTUG SKULE [lytter og gaar til vinduet]. Er det ikke kongen ? MARGRETE. Jo; han gaar op den anden trappe; jeg vil hente ham! [Fatter farens haand og f0rer ham spfikende hen til vuggen igjen.~\ Hertug Skule! Staa vakt hos kongsbarnet imens, ja, for han er kongsbarn tillike det husker jeg aldrig paa ! Og vaakner han, saa b0i dig dypt og hils ham som konger skal hilses! Nu henter jeg Haakon; O Gud, Gud! Nu skal der da endelig komme lys og fred overaetten! [Gaar ut til hire.~\ HERTUG SKULE [efter en kort og mfirk taushet']. Haakon har en s0n. Hans set skal leve efter ham. 128 KONGSEMNERNE D0r ban, saa er der et kongsemne som staar kronen naermere end alle andre. Alt trives for Haakon. Kanhaende ban er den urette; men bans tro paa sig selv staar fast som f0r; bispen vilde rygget den, men fik ikke tid for d0den, ikke lov for Gud. Gud skjer- mer Haakon, ban fik beholde styrkebeltet. 22 Nu at si ham det? Nu at sverge paa bispens utsagn? Hvad vilde det nytte? Ingen vilde tro mig, hverken Haakon eller de andre. Bispen vilde ban trodd i d0dstimen; tvilen vilde ha forgiftet ham; men det maatte ikke ske. Og saa uryggelig som trygheten sitter bos Haakon, saa uryggelig sitter tvilen bos mig; hvilket menneske paa jorden kan luke den vaek? Ingen, ingen. Jernbyrd er baaret, Gud bar talt, og endda kan Haakon vaere den urette, mens jeg for- spilder mit liv. [Setter sig grublende ned ved et bord paa h0ire side.'] Og om jeg nu vandt land og rike, vilde saa ikke tvilen sitte der like fuldt og gnage og taere og hule mig ut med sine evige isdryp? Jo, jo; men det er bedre at sitte deroppe paa kongssaetet og tvile paa sig selv, end at staa nede i flokken og tvile paa ham som sitter deroppe. Det maa ende mellem mig og Haakon! Ende? Men hvorledes? [Reiser sig.~\ Almasgtige, du som bar stelt det slik for mig, du maa ta skylden for det som f01ger efter! \Gaar frem og tilbake, stanser og tanker efter.'] Det gj adder at bryte alle broer av, beholde en igjen, og seire eller falde der, sa bispen ved kongsbryllupet i Bergen; det er nu paa tredje aaret siden, og i al den tid bar jeg spildt og splittet mine krasfter ved at verge for alle broerne. [Raskt.~\ Nu maa jeg f01ge bispens raad; nu eller aldrig! Vi er begge her i Oslo; men jeg er mand- TREDJE AKT 129 sterkere end Haakon denne gang; hvorfor da ikke nytte overtaket, det er saa sjelden paa min side. \Vaklende^\ Men nu inat straks ? Nei, nei ! Ikke inat! Ha, ha, ha, der er det igjen, over- laegget ust0heten ! Haakon kjender ikke til slikt; han gaar bent frem, han, og saa seirer han! \Gaar no gen skridt bortover gulvet og stanser pludselig ved vuggen.~\ Kongsbarnet ! Hvor fager en pande. Han dr0mmer. [Brer teppet bedre over og ser lange paa barnet.~\ En slik som du kan berge meget i en mands sjael. Jeg har ingen s0n. [B0ier sig ned over vuggen.~\ Han ligner Haakon. \Viker med en gang tilbake.~\ Kongsbarnet, sa dronningen! B0i dig dypt og hils ham som konger skal hilses! D0r Haakon f0r jeg, saa 10ftes dette barn paa kongsstolen; og jeg jeg skal staa nedenfor og b0ie mig dypt og hilse ham som konge ! [/ stigende opr0r.~\ Dette barn, Haakons s0n, skal sitte deroppe paa det saete som jeg, kanhaende, er naermere til, og jeg skal staa for hans fotskammel, med hvite haar, kr0ket av aside, se al min livsgjerning ligge ugjort, d0 uten at ha vaeret konge! Jeg er mandsterkere end Haakon, der blaaser en storm ikveld, vinden staar utefter fjorden ! Om jeg tok kongsbarnet? Tr0nderne 23 kan jeg lite paa. Hvad turde vel Haakon vaage naar hans barn var i min magt! Mine maend vil f01ge mig, vil slaa for mig og seire. Jeg faar 10nne dem kongelig, saa gj0r de det. La ske ! Skridtet ut; sluket over for f0rste gang! Kunde jeg se om du har Sverres 0ine eller Haakon Sverress0ns ! Han sover. Jeg kan ikke se det. [Ophold.~\ S0vn er vern. Sov med fred, du lille kongsemne ! \Gaar over til bordet.~\ Haakon skal d0mme; en gang til vil jeg tale med ham. 130 KONGSEMNERNE MARGRETE \kommer med kongen fra stuen paa hfiire side]. Bispen d0d! O, tro mig, al ufred d0r med ham. HAAKON. Gaa tilsengs, Margrete; du kan vaere traet efter reisen. MARGRETE. Ja, ja! [Til hertugen.~\ Far, vaer mild og f0ielig, Haakon bar lovet at vaere det! Tusen godnat, begge to ! [Gir et vink i djren til venstre og gaar; et par piker flytter vuggen indJ\ HERTUG SKULE. Kong Haakon, vi maa ikke skilles som uvenner denne gang. Alt ondt vil f01ge paa ; der vil komme en rsedselens tid over landet. HAAKON. Det bar landet vasret vant til gjennem slegter mi; men I ser Gud er med mig; hver fiende falder som staar mig imot. Der gives ikke bagler, ikke slitunger, ikke ribbunger mere; John jarl er draept, Gutorm Ingess0n er d0d, Sigurd Ribbung likesaa, alle krav som kom frem paa riksm0tet i Bergen, bar vist sig magtes!0se; hvem skulde saa raedselens tid komme fra nu? HERTUG SKULE. Haakon, jeg er raed den kunde komme fra mig! HAAKON. Da jeg blev konge, gav jeg eder tredje- delen av riket HERTUG SKULE. I beholdt selv to tredjedele! HAAKON. Altid t0rstet I efter mere; jeg 0kte eders del; nu sitter I inde med det halve rike. HERTUG SKULE. Der mangier ti skibreder. 24 HAAKON. Jeg gjorde eder til hertug; det har ingen mand vasret i Norge f0r! TREDJE AKT 131 HERTUG SKULE. Men I er konge! Der maa ingen konge vaere over mig! Jeg er ikke skapt til at tjene eder; jeg maa styre og raa selv! HAAKON [ser et 0ieblik paa ham og sir koldt\ : Himlen skjerme eders forstand, herre. Godnat! \Vil gaa.~\ HERTUG SKULE [trar iveien for ham']. I slipper ikke fra mig paa slik vis! Vogt jer, eller jeg sir mig 10s fra eder; I kan ikke bli ved at vaere min overherre laenger; vi to maa dele! HAAKON. Det vaager I at si mig ! HERTUG SKULE. Jeg er kommet mandsterkere til Oslo end I, Haakon Haakonss0n. HAAKON. Kan haende det er eders agt HERTUG SKULE. H0r mig ! Husk bispens ord ! La os dele; gi mig de ti skibreder til; la mig ta min del som frit konged0mme, uten skat og utredsler til jer. Norge har vaeret delt i to riker f0r; vi vil holde usvikelig sammen HAAKON. Hertug, I maa vaere sjaelesyk at I kan kraeve slikt! HERTUG SKULE. Ja, jeg er sjaelesyk, og der er ingen helsebot for mig paa 'anden vei. Vi to maa vaere likemaend; der maa ingen vaere over mig! HAAKON. Hver tre!0s holme er en sten i den bygning som Harald Haarfagre og den hellige kong Olav reiste; og I vil at jeg skal bryte fra hinanden hvad de har f0iet sammen? Aldrig! HERTUG SKULE. Nu, saa la os skiftes til om magten ; la os raa tre aar hver ! I har raadet laenge ; nu er min tid kommet. Dra av landet i tre aar; jeg vil vaere konge imens; jeg vil jevne veien for 132 KONGSEMNERNE jer til I vender hjem, styre og lede alt til det bedste; det taerer og s!0ver at sitte stadig paa vakt. Haa- kon, h0rer I, tre aar hver; la os byttes til om kronen ! HAAKON. Tror I at min krone vil passe om eders tindinger? HERTUG SKULE. Ingen krone er for vid for mig ! HAAKON. Der skal Guds ret og Guds kald til at bsere kronen. ^ HERTUG SKULE. Og I tror saa visst at I har Guds ret? HAAKON. Det har jeg Guds dom for. HERTUG SKULE. Stol ikke saa trygt paa den. Hadde bispen faat tale, dog, nu vilde det vaere forgjaeves; I vilde ikke tro mig. Ja visselig har I msegtige forbundsfaeller deroppe; men jeg trodser allikevel! I vil ikke skiftes'til om kongsmagten? Ja, ja, saa faar vi vaelge den sidste utvei ; Haakon, la os to kjaempe mot hinanden, mand mot mand, med tunge vaaben, paa liv og d0d ! HAAKON. Taler I alvor, herre? HERTUG SKULE. Jeg taler for min livsgjerning og for min sjads frelse! HAAKON. Da er der litet haap om frelse for eders sjael. HERTUG SKULE. I vil ikke kjaempe med mig? I skal, I skal! HAAKON. Forblindede mand ! Jeg kan ikke an- det end ynke eder. I tror det er Herrens kald som driver eder paa kongssaetet; I ser ikke at det kun er hovmod. Hvad er det som lokker jer ! Kongsringen, kaapen med purpurbrem, retten til at sitte baenket TREDJE AKT 133 tre trin over gulvet; usselt, usselt; var det at vaere konge, da kastet jeg konged0mmet i eders hat som jeg kaster en skjerv til en tigger. HERTUG SKULE. I bar kjendt mig fra I var barn og d0mmer mig slik! HAAKON. I bar alle sindets ypperlige gaver, k!0kt og mot ; I er skapt til at staa kongen naermest, men ikke til at vasre konge selv. HERTUG SKULE. Det vil vi pr0ve nu! HAAKON. Naevn mig ett eneste kongsverk I bar 0vet i alle de aar I styrte riket for mig ! Var bag- lerne eller ribbungerne nogentid masgtigere end da? I var den modne mand, men landet herjedes av op- r0rske flokker; fik I bugt med en eneste? Jeg var ung og uerfaren da jeg tok riksstyret, se paa mig alt faldt tilfote da jeg blev konge; der er ingen bagler, ingen ribbunger mere ! HERTUG SKULE. Det skulde I mindst prale med; ti der er faren st0rst. Flok maa staa mot flok, krav mot krav, landsdel mot landsdel, hvis kongen skal vaere den mzegtige. Hver bygd, hver aet maa enten trsenge til ham eller frygte ham. Rydder I al ufred ut, saa bar I med det samme tat magten fra eder selv. HAAKON. Og I vil vaere konge, I som d0m- mer slik? I kunde blit en dugelig h0vding paa Erling Skakkes tider; men tiden er vokset fra jer, og I skj0nner den ikke. Ser I da ikke at Norges rike saaledes som Harald og Olav reiste det, kun er at ligne med en kirke som ikke bar faat vigselen endnu? Vasggene h0iner sig med sterke st0tter, loftshvaelven spaender sig vidt over, spiret peker opad 134 KONGSEMNERNE lik gran i skogen; men livet, det bankende hjerte, den friske blodflom gaar ikke gjennem verket; Guds levende aande er ikke indblaest det; det bar ikke faat vigselen. Jeg vil bringe vigselen! Norge var et rike, det skal bli et folk. Tr0nder 25 stod mot vik- vaering, agdevaering mot hordalaending, haalogalaen- ding mot sognd01; alle skal vaere ett herefter, og alle skal vite med sig selv og sk]0nne at de er ett! Det er hvervet som Gud bar lagt paa mine skuldre; det er gjerningen som skal gj0res av Norges konge nu. Den gjerning, hertug, den taenker jeg I lar ligge; ti sandelig, I orker den ikke. HERTUG SKULE [slagen]. Samle ? Samle til ett tr0nder og vikvaering, alt Norge ? \Van- tro.~\ Det er ugj0rlig! Slikt melder aldrig Norges saga om f 0r ! HAAKON. For eder er det ugj0rlig; ti I kan kun gj0re den gamle saga om igjen; men for mig er det let som det er let for falken at k!0ve skyerne. HERTUG SKULE [i urolig bevagehe]. Samle alt folket, vaekke det saa det kjender sig at vaere ett! Hvor bar I slik sselsom tanke fra? Den isner og ildner mig. [Utbrytende.] I bar den fra djaevelen, Haakon; den skal aldrig sasttes i verk saalasnge jeg bar kraefter til at spaende staalbuen paa mit bode! HAAKON. Jeg bar tanken fra Gud, og slipper den ikke saalaenge jeg baerer Hellig Olavs kongsring om panden! HERTUG SKULE. Saa faar Hellig Olavs kongs- ring f aide ! 26 HAAKON. Hvem vil volde det? HERTUG SKULE. Jeg, om ingen anden. TREDJE AKT 135 HAAKON. I, Skule, I blir uskadelig paa tinget imorgen. HERTUG SKULE. Haakon ! Frist ikke Gud ! Driv mig ikke ut paa den ytterste rand av stupet! HAAKON [peker mot d0ren~\. Gaa, herre og la det vaere glemt at vi har talt med hvasse tunger ikveld. HERTUG SKULE [ser et fiieblik stivt paa ham og sir'] : Vi kommer til at tale med hvassere tunger naeste gang. \_Gaar ut i bakgrunden.~\ HAAKON [efter et kort ophold']. Han truer! Nei, nei; saa vidt vil det ikke komme. Han maa, ban skal f0ie sig og falde mig tilfote; jeg traenger denne sterke arm, dette snilde 27 hode. Naar der findes mot og k!0kt og styrke i dette land, saa er det evner som Gud har git maendene til bruk for mig; det er for at tjene mig at hertug Skule fik alle gode gaver; at trodse mig er at trodse himlen; det er min pligt at straffe hver den som saetter sig op mot himlens vilje; ti himlen har gjort saa meget for mig. DAGFINN BONDE [kommer fra bakgrunden'}. Herre, vasr vaktsom inat; hertugen har visselig ondt i sinde. HAAKON. Hvad sir du? DAGFINN BONDE. Hvad han p0nser paa, vet jeg ikke; men at der er noget igjaere, det er sikkert nok. HAAKON. Skulde han taenke paa at overf aide os ? Umulig, umulig! DAGFINN BONDE. Nei, det er noget andet. Hans skib ligger klare til at seile; der skal holdes ting ombord. 136 KONGSEMNERNE HAAKON. Du tar fell ! Gaa, Dagfinn, og bring mig sikkert bud ! DAGFINN BONDE. Ja, ja; I kan lite paa mig. [Gaar.] HAAKON. Nei, det vilde vaere utaenkelig! Hertugen t0r ikke reise sig imot mig. Gud gir ham ikke lov til det, Gud, som har gjort det saa vid- underlig godt for mig hittil. Nu maa jeg ha fred, nu skal jeg jo til at begynde ! Jeg har virket saa litet endnu; men jeg h0rer Herrens usvikelige r0st rope 5 mig: du skal fremme et stort kongsverk i Norge. GREGORIUS JONSS0N [kommer fra bakgrunden~\. Min herre og konge ! HAAKON. Gregorius Jonss0n! Kommer I hit? GREGORIUS JONSS0N. Jeg byder mig frem som eders haandgangne mand; saa langt har jeg fulgt hertugen; nu t0r jeg ikke f01ge ham laenger. HAAKON. Hvad er der haendt? GREGORIUS JONSS0N. Det som ingen mand vil tro naar rygtet baerer det ut over landet. HAAKON. Tal, tal! GREGORIUS JONSS0N. Jeg raeddes for at h0re lyden av mine egne ord; vit da [griper ham om armen og hvisker~\. HAAKON [farer tilbake med et skrik~\. Ha, I er fra sans og samling! GREGORIUS JONSS0N. Gud gi jeg var det. HAAKON. Uh0rt ! Det kan ikke vasre saa ! GREGORIUS JONSS0N. Ved Kristi dyre 28 blod, det er saa ! TREDJE AKT 137 HAAKON. Gaa, gaa; la blaase til hirdstevne; alle mine maend skal samles. \Gregorius JonssQn gaarJ\ HAAKON [gaar nogen ganger frem og tilbake, derpaa ntermer han sig raskt dfiren til Margretes kammer, banker paa, vedblir et par ganger at gaa op og ned, gaar after til dren t banker og roper~\ : Margrete! \Vedblir at gaa frem og tilbake.'] MARGRETE [i dfiren, natkladt, med utslaat haar; om skuldrene har hun en r0d snfirekaape, som hun holder tat sammen over brystet\. Haakon! Er det dig? HAAKON. Ja, ja; du maa komme herut. MARGRETE. O, men saa maa du ikke se paa m ig; jeg var alt gaat tilsengs. HAAKON. Andet har jeg nu at tsenke paa. MARGRETE. Hvad er der haendt? HAAKON. Gi mig et godt raad ! Nys bragtes mig den vasrste av alle tidender. MARGRETE [angst~\. Hvilken tidende, Haakon? HAAKON. At der er to konger i Norge nu! MARGRETE. To konger i Norge! Haakon, hvor er min far? HAAKON. Han tok kongsnavn ombord; nu sei- ler han til Nidaros for at la sig krone. MARGRETE. O, Gud, du almzegtigste ! [Synker ned paa banken, bedakker ansigtet med sine hin- der og graater.~\ HAAKON. To konger i landet! MARGRETE. Min husbond den ene, og min far den anden! 138" KONGSEMNERNE HAAKON [gaar urolig frem og tilbake~\. Gi mig et godt raad, Margrete ! Skulde jeg gaa over Op- landene, komme f0rst til Tr0ndelagen og hindre kroningen? Nei, ugj0rlig; jeg har for ringe strids- magt samlet; der nordpaa er ban maegtigere end jeg. Gi mig raad; hvorledes skal jeg faa hertugen draept f0r han kommer til Nidaros? MARGRETE [bflnlig, med foldede h#nder~\. Haa- kon, Haakon ! HAAKON. Kan du ikke finde paa et k!0ktig raad til at faa hertugen draspt, sir jeg! MARGRETE [synker i smerte ned fra banken og ligger kn.] Saet dig, Mar- grete; du faar vaere tr0stig; graat ikke; du har jo ingen skyld i dette. [Gaar over mot vinduet.] Hertug Skule blir mig vasrre end alle andre fiender ! Gud, Gud, hvorfor slaar du mig saa haardt, mig som intet har forbrutt! [Det banker i bak- grunden; han farer sammen, lytter og roper:] Hvem banker saa sent paa kvelden? INGAS STEMME [utenfor]. En som fryser, Haa- kon! HAAKON [med et skrik~\. Min mor! MARGRETE [springer op~\. Inga! HAAKON [Her til dfiren og lukker op; Inga sitter paa d0rtrinnet~\. Min mor! Sittende som en hund utenfor sin s0ns d0r ! Og jeg sp0r hvi Gud slaar mig! TREDJE AKT 139 INGA [strakker armene mot ham~\. Haakon, mit barn! Velsignelse over dig! HAAKON [I0fter hende op~\. Kom kom her- ind; her er lyst og varmt! INGA. Maa jeg komme ind til dig? HAAKON. VI skal aldrig skilles mere. INGA. Min s0n min konge, O, hvor du er god og kjaerlig! Jeg stod i en krok og saa dig da du gik fra bispegaarden; du saa saa sorgfuld ut; jeg kunde ikke skilles fra dig paa slik vis! HAAKON. Gud vaere takket for det. Du var visselig den bedste som kunde komme nu ! Mar- grete, min mor, jeg har syndet svarligen; jeg har staengt mit hjerte for eder to som er saa rike paa kjaerlighet. MARGRETE [kaster slg om hans hals~\. O, Haa- kon, min elskede husbond; staar jeg dig da nu naer? HAAKON. Ja, ja; det gj0r du; ikke for at gi mig kloke raad, men for at lyse og skinne paa min vei. La komme hvad der vil, jeg kjender Herrens styrke i mig! DAGFINN BONDE [kommer ilsomt fra bakgrun- den\. Herre, herre! Nu er det vaerste hasndt! HAAKON [smiler tillidsfuldt idet han trykker Margrete og Inga tat op til sig~\. Jeg vet det; men det har ingen n0d, gamle Dagfinn ! Er der end to konger i Norge, saa er der kun en i himlen, og han greier det nok! [Teppet folder.'] FJERDE AKT. [Stor hal i Oslo kongsgaard. KONG SKULE holder glide med sin hird og sine hfivdinger. I forgrunden til venstre staar hfliseetet, hvor SKULE sitter rikt kltedt, med purpurkaape og kongsring om hodet. Natverdsbordet, hvorom gjesterne er b&nket, strezkker sig fra h^iseetet op mot bakgrunden. Like overfor Skule sitter PAAL FLIDA og BAARD BRATTE. En del ringere gjester bevertes staaende over paa h$ire side. Det er sen often; hallen er sterkt oplyst. Gildet lider mot slutten; meendene er meget lystige og tildels drukne; de drikker hver- andre til, ler og taler i munden paa hverandreJ} PAAL FLIDA {reiser sig og slaar til lyd 1 ]. Stille i hallen; Jatgeir skald vil si sit kvad til aere for kong Skule. JATGEIR [staar frem midt paa gulvet']. Hertug Skule blaaste til 0reting under messen i Nidaros by; hertug Skule tok kongsnavn mens klokkerne ringet, og sverdslag paa skjold gav gny. Kong Skule skred over Dovreskard 2 med tusende svender paa ski; gudbrandsd01erne graat for grid og kj^pte med s01v sig fri. Kong Skule s0r over Mj0sen for, oplaendingen svor og snerred; 3 kong Skule for gjennem Raumarike til Laaka i Nannestad herred. Det var den hellige fasteuke; birkebeinerhasren kom; Knut jarl var h^vding, sverdene talte og faeldte i kongstraetten dom. FJERDE AKT 141 Det siges forvisst: siden Sverres dage stod aldrig saa het en strid; blommet som blodige kjasmpers laken blev vidden der f0r var hvid. 4 De satte paa sprang, de birkebeiner, slang fra sig baade biler og skjolde; 5 mange hundrede satte dog ikke paa sprang, for de laa og var isende 6 kolde. Ingen vet hvor kong Haakon faerdes; kong Skule bar byer og borge. Hil dig, her re! Laenge sitte du stor, som konge for hele Norge! SKULES \LEND [springer op under stormende ju- bel, lifter krusene og bagerne weird, slaar paa sine vaaben og gjentar] : Hil dig, herre! Lasnge sitte du stor, som konge for hele Norge! KONG SKULE. Tak for kvadet, Jatgeir skald! Det er som jeg bedst liker det; ti det priser mine maend likesaa fuldt som mig selv. JATGEIR. Det er kongens aere at bans maend kan prises. KONG SKULE. Ta som skalde!0n denne armring, bli hos mig og gaa mig tilhaande; jeg vil ha mange skalder om mig. JATGEIR. Det kan traenges, herre, ifald der skal gj0res kvad om alle eders gjerninger. KONG SKULE. Jeg vil vaere trefold gavmildere end Haakon; skaldskap skal agtes og 10nnes som andet storverk saalaenge jeg er konge. Ta saete; du h0rer nu til hirden; alt hvad du traenger skal frit gives dig. JATGEIR [setter sig~\. Hvad jeg mest traenger, vil det snart skorte eder h0ilig paa, herre. 142 KONGSEMNERNE KONG SKULE. Hvilket? JATGEIR. Kongsfiender hvis flugt og fald jeg kan kvaede om. MANGE BLANDT \LENDENE [under latter og bl- fald]. Vel talt, islaending! PAAL FLIDA [til Jatgeir']. Kvadet var godt; men litt 10gn skal der jo vaere i hvert skaldeverk, og saa var det ogsaa i dit. JATGEIR. L0gn, herre stallare? PAAL FLIDA. Ja; du sir at ingen vet hvor kong Haakon faerdes; det er ikke saa; der meMes for visst at Haakon er i Nidaros. KONG SKULE [smilende]. Ja, ban bar latt kongs- barnet hylde og git det kongsnavn. JATGEIR. Det bar jeg h0rt; men jeg visste ikke at nogen mand kunde gi bort hvad ban ikke selv eier. KONG SKULE. Det falder lettest at gi hvad en ikke selv eier. BAARD BRATTE. Men haardt maa det vaere at fare midtvinters fra Bergen til Nidaros naar en skal tigge sig frem. JATGEIR. Det gaar i ring med birkebeinerne; de begyndte med suit og frost; 7 nu ender de paa samme vis. PAAL FLIDA. I Bergen gaar det rygte at Haa- kon bar forsaget kirken og alt det som hellig er; ban lydde ikke messe nytaarsdag. BAARD BRATTE. Han hadde lovlig forfald, Paal; ban stod hele dagen og hug sine s01vkar og s01vdisker istykker, andet hadde ban ikke at 10nne hirden med. [Latter off h^ir^stet tale mellem gjesterne.] FJERDE AKT 143 KONG SKULE [I0fter sit krus~\. Nu drikker jeg dig til, Baard Bratte, og takker dig og alle mine nye maend. I stred mandelig for mig ved Laaka, 8 og bar stor del i seiren. BAARD BRATTE. Det var f0rste gang jeg stred under eder, herre; men jeg skj0nte snart det var let at seire naar slik h0vding som I rider fremst i fyl- kingen. Men det var ilde at vi slog saa mange og jog dem saa langt; nu vil der gaa en hel tid f0r de vaager sig imot os igjen, er jeg rasd for. KONG SKULE. Vent til vaaren kommer, saa m0- ter vi dem nok. Nu sitter Knut jarl med dem som frelstes, nede paa berget ved Tunsberg, 9 og Arn- bj0rn Jonss0n samler folk 0ster i Viken; naar de tror sig mandsterke nok, lar de vel h0re fra sig. BAARD BRATTE. Det vaager de ikke efter det store mandefald ved Laaka. KONG SKULE. Saa lokker vi dem ut med list. MANGE STEMMER. Ja, ja, gj0r det, herre! BAARD BRATTE. List bar I god raad paa, 12 kong Skule. Eders fiender vet aldrig av det f0r I er over dem, og altid er I der hvor en mindst skulde vente det. PAAL FLIDA. Derfor er det at birkebeinerne kalder os varbelger. 13 KONG SKULE. Andre sir vargbelger; men det sverger jeg nu, at naar vi nseste gang m0tes, skal birkebeinerne sande hvor svaert det er at kraenge belgen av slike varger. BAARD BRATTE. Med deres gode vilje m0tes vi ikke; det blir en jagt hele landet rundt. 144 KONGSEMNERNE KONG SKULE. Det skal det ogsaa. F0rst ren- ser vi Viken og laegger landet under os her 0ster, saa samler vi skib, gaar rundt neset og hele leden op- over til Nidaros. BAARD BRATTE. Og naar I paa slik vis kommer til Nidaros, taenker jeg ikke korsbr0drene negter jer at flytte Hellig Olavs skrin 14 ut paa tingvolden, som de gjorde ih0st da I blev hyldet. KONG SKULE. Skrinet skal ut; jeg vil baere mit kongsnavn lovlig i alle maater. JATGEIR. Og jeg lover jer at kvsede et stort draapa naar I faar draept den sovende mand! \\Jtbrud av latter mellem meendene^\ KONG SKULE. Den sovende mand? JATGEIR. Vet I ikke, herre, at kong Haakon kaldes "Haakon s0vn", fordi han sitter likesom lam- slaat siden I fik magten? BAARD BRATTE. Han ligger med lukte 0ine, siges der. Han dr0mmer vel at han er konge endnu. KONG SKULE. La ham dr0mme ; han skal aldrig dr0mme sig til konged0mmet. JATGEIR. La hans s0vn bli lang og uten dr0m- mer, saa faar jeg stof til et kvad. M^NDENE. Ja, ja, gj0r som skalden sir! KONG SKULE. Naar saa mange gode maend raar ens, maa raadet vaere godt; dog, om den sak vil vi ikke tale nu. Men et 10fte vil jeg gj0re; hver av mine maend skal ta vaaben og klaer, guld og s01v, som arv og eie efter den fiende han faelder; og hver mand skal ta dens vaerdighet som han lasgger ned. Den som draeper en lendermand, skal selv bli len- dermand; den som drasper en sysselmand, skal gives FJERDE AKT 145 syssel efter den draepte; og alle de som sitter inde med slike vaerdigheter og embeder f0r, skal 10nnes paa anden kongelig vis. 15 M^NDENE [springer op I vild glade], Hil, hil, kong Skule! F0r os mot birkebeinerne ! BAARD BRATTE. Nu er I sikker paa seiren i alle slag! PAAL FLIDA. Jeg vil ha Dagfinn Bonde for mig; ban eier et godt sverd, som jeg laenge har 0nsket. BAARD BRATTE. Jeg vil ha Baard Torsteinss0ns brynje; den berget hans liv ved Laaka; for den staar mot hugg og stik. JATGEIR. Nei, la mig faa den; den passer mig bedre; du skal faa fern merker guld i bytte. 10 BAARD BRATTE. Hvor vil du ta fern merker guld fra, skald? JATGEIR. Jeg vil ta dem fra Gregorius Jonss0n, naar vi kommer nordpaa. M^NDENE [i munden paa hverandre']. Og jeg vil ha jeg vil ha [Res ten blir utydelig i lar- men.] PAAL FLIDA. Avsted, hver til sit herberge ; kom ihug at I er i kongens hal. M^NDENE. Ja, ja, hil kongen, hil kong Skule ! KONG SKULE. Tilsengs nu, I gode maend! Vi har sittet laenge ved drikkebordet inat. EN HIRDMAND [idet flokken holder paa at gaa\. Imorgen traekker vi lod om birkebeinernes gods. EN ANDEN. La heller tilfaeldet raa ! 17 146 KONGSEMNERNE NOGEN. Nei, neil ANDRE. Jo, jo! BAARD BRATTE. Nu slaas vargbelgerne om bj0rnefelden. PAAL FLIDA. Og bakefter faelder de bj0rnen. [Alle gaar ut i bakgrundenJ] KONG SKULE [venter til mandene er borte; spire.~\ EN AV M^NDENE. Ind i kirken ! Ingen kan staa sig mot birkebeinerne slik som de farer frem inatl [Flokken Her ind i kirken og stanger djren indenforJ} ANDEN BYMAND [ser ut til h0ire~\. Jeg skimter et merke langt nede i gaten; det maa vaere kong Haakons. F0RSTE BYMAND. Se, se hvor vargbelgerne flyg- ter! [En ny flok kommer ind fra hflire.] EN AV M^NDENE. La os berge os i kirken og be om grid! [De stormer mot porten.~\ FLERE VARBELGER. Der er staengt; der er staengt! DEN F0RSTE. Opover til Martestokke da! EN ANDEN. Hvor er kong Skule ? DEN F0RSTE. Jeg vet ikke. Avsted, der ser jeg birkebeinernes merke ! [De flygter forbi kirken ut til venstrei\ [HAAKON kommer fra hfiire med sine merkesmeend, GREGORIUS JONSS0N, DAG- FINN BONDE og flere andre mand.] FJERDE AKT 167 DAGFINN BONDE. H0r haerskriket ! Skule fylker sine maend bak kirkegaarden. EN GAMMEL BYMAND [roper fra sin sval til Haa- kon~\. Vogt eder, kjaere herre; vargbelgerne er gramme nu de slaas for livet! HAAKON. Er det dig, gamle Gutorm Erlends- s0n? Du bar stridt baade for min far og for min farfar, du. BYMANDEN. Gud gi jeg kunde stride for eder ogsaa. HAAKON. Du er for gammel til det, og det traen- ges ikke ; der kommer folk til mig allevegne fra. DAGFINN BONDE [peker ut over muren til hfiire]. Der kommer hertugens merke! GREGORIUS JONSS0N. Hertugen selv ! Han rider ( paa sin hvite stridshest. DAGFINN BONDE. Vi maa hindre ham utgang gjennem porten her. HAAKON. Blaas! Blaas! [Lursvenden blaaser]. Bedre blaaste du, hundehvalp, da du blaaste for penger paa Bergens brygge ! [Lursvenden blaaser igjen, men sterkere end fflrste gang; der kommer mange folk tH.1 EN VARBELG [fra h0ire, flygtende henimot Hr- ken, forfulgt av en birkebein]. Spar livet! Spar livet ! BIRKEBEINEN. Ikke om du saa sat paa alteret! [Hugger ham ned.~\ En kostbar kappe later det til du har; den kan jeg bruke. \Vil ta happen, men utstfiter et skrik og kaster sit sverd fra sig.~\ Herre konge, ikke et slag mere slaar jeg for eder! 168 KONGSEMNERNE DAGFINN BONDE. Og det sir du i slik en stund! BIRKEBEINEN. Ikke et slag mere ! DAGFINN BONDE [hugger ham ned}. Nei, nu kan du ogsaa spare dig det! BIRKEBEINEN [pekende paa den d0de varbelg~\. Jeg mente jeg hadde gjort nok da jeg draepte min egen bror. [D0r.~\ HAAKON. Hans bror! DAGFINN BONDE. HvadI \Gaar hen til var- belgens lik.~\ HAAKON. Er det sandt? DAGFINN BONDE. Det er nok saa. HAAKON [rystet]. Her ses det bedst hvad krig det er vi f0rer. Bror mot bror, far mot s0n; ved Gud den almaegtige, dette maa ha en ende ! GREGORIUS JONSS0N. Der kommer hertugen i fuld kamp med Knut jarls flok! DAGFINN BONDE. Staeng porten for nam her, kongsmaend ! [Indenfor muren kommer de kja-mpende tilsyne. Varbelgerne baner sig vei mot venstre, drivende birkebeinerne fot for fot tilbake. KONG SK.ULE rider paa sin hvite stridshest, med draget sverd. PETER gaar ved siden og holder hestens toiler, i den venstre haand et hjit oplpftet krusifiks. PAAL FLIDA barer Skules merke, der er blaat med en staaende gylden Ifve uten >**] KONG SKULE. Hug ned for fote! Spar ingen! Der er kommet et nyt kongsemne i Norge ! BIRKEBEINERNE. Et nyt kongsemne, sir han ! HAAKON. Skule Baardss0n, la os dele riket! KONG SKULE. Alt eller intet ! FJERDE AKT 169 HAAKON. Tasnk paa dronningen, eders datter! KONG SKULE. Jeg har en s0n, jeg har en s0n! Jeg taenker ikke paa andre end ham! HAAKON. Jeg har ogsaa en s0n; falder jeg, saa faar han riket! KONG SKULE. Draep kongsbarnet hvor I finder det! Draep det paa kongssaetet ; draep det for al- teret; draep det, draep det i dronningens arm! HAAKON. Der faeldte du din dom ! KONG SKULE [hugger om sig~\. Draep, draep for fote ! Kong Skule har en s0n ! Draep ! Draep ! \Kampen treekker sig utenfor til venstre.] GREGORIUS JONSS0N. Vargbelgerne hugger sig igjennem! DAGFINN BONDE. Ja, men bare for at flygte. GREGORIUS JONSS0N. Ja ved himlen, den anden port staar aapen; der flygter de alt! DAGFINN BONDE. Opover til Martestokke. [Ro- per ut:~\ Efter dem, efter dem, Knut jarl! Ta hevn for mandefaldet ved Laaka ! HAAKON. I h0rte det ; han d0mte mit barn f red- 10s, mit skyldfri barn, Norges kaarne konge efter mig! KONGSM^NDENE. Ja, ja, vi h0rte det! HAAKON. Og hvad straf er sat for slik br0de ? M^NDENE. D0den ! HAAKON. Saa maa han ogsaa d0 ! [Lifter haan- den til edJ\ Her sverger jeg det; Skule Baardss0n skal d0 hvor han traeffes paa uhellig grund ! DAGFINN BONDE. Det er hver trofast mands pligt at faelde ham. 170 KONGSEMNERNE EN BIRKEBEIN [fra venstre]. Nu flygter hertug Skule! BYNLENDENE. Birkebeinerne bar seiret! HAAKON. Hvad vei ? BIRKEBEINEN. Forbi Martestokke opover til Eidsvold; de fleste hadde sine hester staaende oppe i gaterne; ellers var ikke en eneste sluppet fra det med livet. HAAKON. Gud vaere takket for hjaelpen denne gang ogsaa ! Nu kan dronningen frit komme iland fra flaaten. GREGORIUS JONSS0N [peker ut til htfire']. Hun er alt iland, herre; der kommer bun. HAAKON \_tll dem som staar narmest om ham\. Det tungeste staar igjen; bun er en kjsrlig datter; h0r, intet ord til hende om al den fare som truer barnet. Lov mig alle som en at verge eders konges s0n; men la ikke hende vite noget. M^ENDENE [dampet]. Det lover vi! MARGRETE [kommer med fruer og ffilge fra h$ire~\. Haakon, min husbond! Himlen bar skjer- met dig; du bar seiret og er uskadt. HAAKON. Ja, jeg bar seiret. Hvor er barnet? MARGRETE. Paa kongsskibet, i sikre maends haender. HAAKON. Gaa flere derned. [Noffen av rruzndene gaar.~\ MARGRETE. Haakon, hvor er hertug Skule? HAAKON. Han bar tat veien op til Oplandene. MARGRETE. Saa lever ban da ! Min husbond, faar jeg lov at takke Gud fordi ban lever? FJERDE AKT 1 7 1 HAAKON [i smertelig kamp med sig seh~\. H0r mig, Margrete; du bar vaeret mig en trofast hustru, bar fulgt mig i godt og ondt, du bar vaeret saa usige- lig rik paa kjaerlighet; nu maa jeg volde dig en tung sorg; jeg vilde det n0dig; men jeg er konge, derfor maa jeg MARGRETE [spire~\. Ta kongskaapen om dig; nu staar helgenskrinet ute. KONG SKULE. Saa bar du frelst riket for mig og dig; og tifold vil vi takke de fromme korsbr0dre at de gav efter. PETER. Korsbr0drene, min far; dem bar du intet at takke for. KONG SKULE. Det var ikke dem som hjalp dig? PETER. De lyste kirkens ban 4 over hver den som vaaget at r0re helligdommen. KONG SKULE. Erkebispen altsaa ! Endelig bar ban da git efter. PETER. Erkebispen lyste vaerre banstraale end korsbr0drene. KONG SKULE. O, saa ser jeg at jeg endda bar trofaste maend. I stod her rasdde og vek tilbake, I som skulde vaere mig naermest, og dernede i flok- ken bar jeg dem som turde ta saa stor en br0de paa sig for min skyld. PETER. Ikke en trofast mand bar du, som turde ta br0den paa sig. 180 KONGSEMNERNE KONG SKULE. Almaegtige Gud, er der da skedd et jertegn; hvem tok helligdommen ut? PETER. Jeg, min far ! KONG SKULE [med et skrik], Du! M^ENDENE [viker sky tilbake~\. Kirkeraner! [PAAL FLIDA, BAARD BRATTE og et par andre gaar a/.] PETER. Gjerningen maatte gj0res. Ingen mands troskap er at lite paa f0r du er lovlig hyldet. Jeg bad, jeg tryglet korsbr0drene, intet hjalp. Da br0t jeg kirked0ren op; ingen vaaget at f01ge mig. Jeg sprang op paa h0ialteret, grep fat i hanken og stemte knaerne imot; det var som om en gaatefuld magt gav mig mere end menneskelige kraefter. Skri- net 10snet, jeg trak det efter mig nedover kirkegulvet mens banstraalen suste som et uveir h0it oppe under hvaelvingerne ; jeg trak det ut av kirken, alle -flygtet og vek for mig; da jeg var kommet midt frem i kongsgaarden, brast hanken; her er den! [Holder, den i veiret.] KONG SKULE [stille, skrakslagen'}. Kirkeraner! PETER. For din skyld; for din store kongstankes skyld! Men du vil slette br0den ut; alt hvad der er ondt, vil du slette ut. Der vil komme lys og fred med dig; der vil gaa op en straalende dag over landet; hvad gj0r det saa om der gik en uveirsnat foran? KONG SKULE. Der stod som en helgensol om dit hode da din mor kom med dig; og nu tykkes det mig at jeg ser banstraalen lyne. PETER. Far, far, taenk ikke paa mig; vaer ikke raed for mit ve og vel. Det er jo din vilje jeg har fuldkommet, hvor kan det regnes mig til last? 5 FEMTE AKT 181 KONG SKULE. Jeg vilde eie din tro paa mig, og din tro er blit en synd. PETER [vildt~\. For din skyld, for din skyld! Derfor t0r ikke Gud andet end tvaette den av! KONG SKULE. Ren og skyldfri, lovte jeg Inge- bj0rg> og ban haaner himlen! PAAL FLIDA [hammer"]. Alt er i opr0r! Raed- selsgjerningen har slaat dine masnd med skraek; de flygter ind i kirkerne. KONG SKULE. De ska! ut, de maa ut! BAARD BRATTE [kommer"]. Bymaendene har reist sig mot eder; de draeper varbelgerne rundt om paa gaterne og i husene, hvor de kan finde dem! EN HIRDMAND [kommer~\. Nu seller birkebei- nerne op i elven ! KONG SKULE. Blaas mine maend sammen. Ingen maa svigte mig her ! PAAL FLIDA. Ugj0rlig; skrsekken har lamslaat dem. KONG SKULE [fortvilet']. Men jeg kan ikke falde nu ! Min s0n maa ikke d0 med en d0dsskyld paa sin sjael! PETER. Taenk ikke paa mig; du er den eneste det gjaelder. La os s0ke opover til Indherred; der er alle maend tro ! KONG SKULE. Ja, paa flugt! F01g mig hvem der vil berge livet. BAARD BRATTE. Hvad vei? KONG SKULE. Over broen! PAAL FLIDA. Alle broer er brutt av, herre. 182 KONGSEMNERNE KONG SKULE. Brutt av ! Alle broer brutt av, sir du? PAAL FLIDA. I skulde brutt dem av i Oslo, saa kunde I latt dem staa i Nidaros. KONG SKULE. Over elven likevel; her er liv og salighet at frelse ! Paa flugt ! Paa flugt ! [Han og PETER Her ut til venstre.] BAARD BRATTE. Ja, bedre det end at falde for bymaend og birkebeiner. PAAL FLIDA. I Guds navn, paa flugt da. [Alle fplger efter Skule. ~\ [Stuen staar en kort stand torn; der hfres fjern off forvirret larm fra gaterne; der- paa stormer en flok veebnede bymtend ind gjennem dfren til hfireJ\ EN BYMAND. Herind ! Her maa han vaere. EN ANDEN. Draep ham! FLERE. Draep kirkeraneren ogsaal EN ENKELT. Far varlig frem; de biter fra sig. F0RSTE BYMAND. Det har ingen n0d; birke- beinerne er alt oppe i gaten. EN BYMAND [hammer"]. For sent; kong Skule er flygtet. FLERE. Hvorhen? Hvorhen? DEN KOMMENDE. Ind i en av kirkerne, taenker jeg; de er fulde av vargbelger. F0RSTE BYMAND. Saa la os s0ke ham; stor tak og 10n gir kong Haakon den mand som draeper Skule. EN ANDEN. Der kommer birkebeinerne. EN TREDJE. Kong Haakon selv. FEMTE AKT 183 MANGE i FLOKKEN [roper]. Hil kong Haakon Haakonss0n! HAAKON [kommer ind fra hfiire, fulgt av GRE- GORIUS JONSS0N, DAGFINN BONDE og en mangde andre~\. Ja, nu er I ydmyge, I tr0ndere! I bar laenge nok staat mig imot. F0RSTE BYMAND [paa kn