LIBRARY UNIVERSITY OF CALIFORNIA RIVERSIDE ^Jn>. v^^ -^Ni :? ^^v .^ ^^^^^^^ /m> /^c^^c< '^ // ^ f f t O^Z^^ /9o ^ PAUL LANG I- OG TORA PARS BERG , C%^ Z^lyt/tytyOiyC^ B.I0K\ST.IKHNE B.I0HXS()N PAUL LANGE OG TORA PARSBERG K J B E X H \\ N GYLDENDALSKE BOGHAN'DKLS FORLAG (F. HEGEL & SON) TiiYKT iios .1. .iDiic.iiNSUN Ji (".(). .M. A. Han\i)vi;h> 1898 F0RSTE HANDLING. En r\<^l udstyret salon i et forste klasses hotel. Pa vcnstrc vieg en dor, nedenfor den en kaniinovn, som dct hrii-nder i. Foran den og lielt frcmme et skrivcbord. Dobbeltdor i haggrundcn , dor til hojrc. Dorene forer ud fra saloncn. F0RSTK M0DE. PAUL LANGE (i vinterfrak. Holder en liaiiskc i liiinden og tar den aiiden av). KUISTIAN (JSTLIE (en ung mand i lang tjenerfrak og hansker, bserende en kurv). PAUL LANGE. Se sa! — Stut kurveu der! (peger i)aa skrivcbordet.) 1 KRISTIAN GSTLIE (gjor sA. Tar mod Paul Langps hat og frak og gSr ud med del). PAUL LANGE (gAr hen til skrivebordet, abner kurven, lofter buketterne, som ligger i den, forsigtig op og lacgger, en efter en, pft bordet). KRISTIAN 0STLIE (kotnmer tilbage i sit livree, som er meget sniagfuldl. Han bserer det med en viss fornemhedj. PAUL LANGE (sa-tler sig til skrivcljordet, tar freni visitkort og dernaest omslag, som passer til dem. Sa en bog i elegant bind. I store forgyldte bogstaver lacses Almanak« pA forsiden. Den har melleniskiidtc, Ijeskrevne blad. som ban studerer. Derefter lajgger han et visitkort i omslag og skriver et navn paa dette). Left oj) den bla! cDet sker.) Ja , det passer. (Han stikkcr l)illcUcii ind i don. Ostlie kegger biikctten forsigtig i kurveii. l^iul Lange ser pa, hvorledes han gjor del. Dcnucst tar han et nyt visitkort og et nyt om- slag og skriver paa dette, efter A ha set i sin bog.) Den gule, 0stlie! Den ja! LoCt den op, — sa! — Ja, den er sjjelden vakker. (Stikkcr ))ilkll(ii ind.) Forsigtig ! (0stlic livgger don i kiiivcn vcd sidcri av den andrc. Paul Lange ser atler i l)ogen. Lsegger visilkort i omslag nH skrivrr.) A, hold ck' to andre op saintidig! — Det er selvfolgeligt, at den hvide er til bryllopsparret. Altsa den andre! Men passer den til . . .? A ta opigjsen den gule ! (0stlie gjor sa. Paul Lange ser p-h begge, tar ud igjaen l)illcttcn av di-n gule og slikker den i den andre. Og den ny l)ill('l i don gule. — Ser pa den hvide buket). Ja, her behever jeg ingen adresse a skrive? KRISTIAN OSTLIE (soni liar hold I op don hvide). Nej, Deres excellence. PAUL LANGE. Er der git ordre til a spcendc lor? KRISTIAN OSTLIE. Ja, Deres excellence. PAUL LANGE. Sa lar De kiisken kjore Dem sa fort som miiligt. For jeg har brug for Dem her. KRISTIAX 0STLIE. Jeg har fat en av hoteltjenerne til a va3re i forvaerelset sa laiiige. PAUL LANGE. Det er en palidelig mand? KRISTIAN 0STLIE. I alle fald gjor han, som jeg siger. Vi har brugt ham for. PAUL LANGE. Ligevel . . . Kom igjsen sa snart som muHgt. KRISTIAN 0STLIE (vil gaa). PAUL LANGE. Hor — ! Jeg gad dog vide, om det ikke var rigtigere, som jeg hadde det for? A, — hold op igjaeii den gule og violette sammen. KRISTIAN 0STLIE (sa;tler Kurven I'ra sig og tai- buketterne op). PAUL LANGE. Forsigtig ! Sa I — Jo, jeg tror virkelig — ! 5 (Vil hen og bylte hilktUrno.J Dcl vil sigC — nallU'- ligvis ikkel Lad (let vare, som det er! KRISTIAN OSTLIE (IJBgger clem ned igjsen, g&r). PAIL LANGE. Telegrammerne ! . . . Dem kan jo dog ogsa en anden ga med. (Tar bogen op.) Var det ikke tre idag? (scr i den.) Nej, bare to. (Tar telegrampapir av en bunke. som ligger fserdig. Skriver overvejet. Ringer.) EN HOTELTJENER (kommer ind). PAUL LANGE (rejser sig). Vil De vaere sa god a la et bud bringe disse to telegram nier pa telegralkontoret? HOTELTJEXEREN. Ja, Deres excellence. PAUL LANGE (lar op sin porle-monnaie). HOTELTJENEREN. Portneren kan kegge ud. 6 PAUL LANGE. Jeg Giisker ingen mellemregning. Og da 0stlie ikke er her, — v?er'sgo! HOTELTJENEREN (gar). PAUL LANGE (fremover. Ser pA sit ur). (Det hanker.) PAUL LANGE (vajuclcr .sig forundret. Han gi'ir op mod dorcn). Hvad kan det vsere? Sa tidlig? Kom ind ! HOTELTJENEREN (endnu med telegrammerne i li^nden, avlevercr el visitkort). PAUL LANGE (tai- det og ser pa det, sagte). Den herre er derude? I forvairelset? HOTELTJENEREN. Ja, Deres excellence. PAUL LANGE. Hgi-I Kommer her et brev til niig, er De (la sa god a hringe (let iiul, — hvem der sa er her. HOTELT.IKNEREN. Ja, Deres excellence. — Ska! jeg be' kainnierherren koinnie ind? PAUL LANGE. Jeg skal selv — . Besorg Dc Deres a? rind I » HOTELTJENEREN. Ja, Deres excellence. PAUL LANGE (g&r opover. tjcncroii efter). ANDET M0DE. (Man horer hilsener udbyltcs i forvterelsft og clerpA:) KAMMEKHEUREN (lulenfor). Det er den sanime svite av va'relser, tror jeg, Deres excellence havde siste gang? 8 PAUL LANGE (udenfor). Altid de samme. KAMMERHERREN. Her er charmanti (ind i elegant formiddags toilette, behansket og med sin hat i handen.) *PAUL LANGE. Jeg kail virkelig ikke tilbageholde min beundring: — De , hr. kammerherre, sa tidlig pa faerde? KAMMERHERREN. Der kail man se, hvor lidt dog maiii- neskene kjaender hverandre. Hvor laenge er det siden, vi modtes forste gang? Hos froken Parsberg, tror jeg? PAUL LANGE. Det kan jeg si Dem. Det var, da frokeii Parsberg satte bus. Det var i ferste selskab hull gav. 9 KAMMERHKUREN. Apropos oni frokeii Parsberg! De bar fat Deres indbydelseV PAUL LANGE. Til pa mandag? Jo. KAMMERHERREN. Frokenen bar atter gjort mig den aere a be mig viere viceviert. PAUL LANGE. Det bar vel sin vanskeHgbcd, sa htnge kongon cr i byen? KAMMERHERREN. Han rejser nolop pa mandag. PAUL LANGE. Ja, det cr sant I KAMMERHERREN. Dt't bar vjeret et as denne gang! PAUL LANGE. Men det bar ikke tal pa Dem. De ser jo udniiurkel ud. Soni bestandig. 10 KAMMERHERREN (ser pa ham). At nogen gider sa tidlig pa formid- dageii — ? (Paul Langc Icr.) Men lader os va^re hojtidelige! Jeg kommer i kongeligt ?erind. Se, se! PAUL LANGE. KAMxMERHERREiX. Som msegler inellem magterne. Am- bassador. PAUL LANGE. Vil ambassaderen behage a la plass? KAMMERHERREN. Ikke for jeg bar avlaesset. — Ja, De skJ0nner naturligvis, hvad det gjielder? PAUL LANGE. Jeg bar en anelse. KAMMERHERREN. Kongen kan ikke opgi troen pa, at De 11 vil gJ0re Deres til, at regjcringen l)lir staende. PAUL LANGE. Og derfor skal ogsa vi bli staende? KAMMKRHKHREN. Nej, vi kan skam sa.'tte os. (Dc stpltcr sig.) PAUL LANGE. Jeg laeser i aviserne idag, at mistillids- votumet er indbragt. KAMMERHERREN. Det skal behandles om fire dage. PAUL LANGE. Det vil sige . . . fredag, lordag, sondag ... pa mandag altsa? KAMMERHERREN. Mandags formiddag. PAUL LANGE. De blir ikke fa^rdig nicd det om for- middagen. 12 KAMMKHHERRLN. Sa kommer det til a ga iid over froken Parsbergs fest? PAUL LANGE. Ja, skal ikke ogsa mange av tingmaen- dene med til den? Det er jo — KAMMERHERREN. — den store arlige fest til minde om hendes onkel. PAUL LANGE Cmed smil). Sa ordner nok proesidenten det. KAMMERHERREN. Fsedrelandet fremfor alt ! 'Paul Lange ler.) For regjeringschefen vil det naeppe bli nogen festdag. PAUL LANGE. Jeg har ondt av den gamle mand. Mere end jeg kan si. 13 KA.MMKIUIKHHKN. Det ved kongeii, og derfor forslar han ikke — ? (stanscr o^ scr pA Paul Lange.) PAUL LANGE. Jeg har dog forklaret Hans Majestset det. KAMMERHERREN (med en skuklerbevajgelse). Partispektaklet, ja — ? PAUL LANGE. Jeg holder del ikke ud. KAMMERHERREN. De har indgivet Deres avskedsanseg- ning, — og det forstar vi alle. Men kongen forstar ikke, hvorlor Deres excellence sa ikke kan hegge et godl ord ind for Deres gamle chef? — Det vilde ha stor virkning! PAUL LANGE. Kongen overvurderer. 14 KAMMKRHERREN. Ingen kan overvurdere en tale av Dem i det ojeblik, De gar. PAUL LANGE. Jeg takker! KAMMERHERREN. Det cr kongen selv, som siger det. PAUL LANGE. Sa takker jeg en gang til! KAMMERHERREN. De mange og store sager pa program- met — ? PAUL LANGE. — Lober ingen fare. Om dem er alle enige. Hele partiet. KAMMERHERREN. Men Hans Majestset midte den gamie, hojt fortjente mand a fa fore dem til sejer. PAUL LANGE. Ingen under ham det hjaerteligere end jeg. If) KAMMKHHKHREX. Sa vis detl De liar (let i Dcros hand? PAUL LANGE (ryslcr ]):i liodet). KAMMKRIIKHHEN. Sivt, at De nu pa mandag gir den gamle tlerlal? Den gamle kan gJ0re meget ud av et tlcrtal. Han er en beha^ndig mand. PAUL LANGE. En meget beh?endig parlementariker. KAMMERHERHEX. Det er da ogsa det eneste, ban nu er. PAUL LANGE (ser op). Den benia?rkning, — var den kongens? KAMMERHERREN. Nej, den er niin. — (I mere ()\<'rl;il('ii(K> lone.) Deres excellence, dci- bar sa mange 16 sager, som De lever for og vil arbejde freiii — ? PAUL LANGE. Del er for de sagers skyld jeg gar. KAMMERHERREN. Men netop disse sager noder Dem engang frem igjsen. PAUL LANGE. Derfor vil jeg vsere opsparet. Dette var det, jeg sa kongen. KAMMERHERREN (foi-sigtig). Er det ikke tredje gang, De nu gar bort fra politiken? PAUL LANGE. Ikke fra politiken; men fra partispek- taklet. KAMMERHERREN (som far). Det blir hvergang sva^rere a komme ind igjaen. 17 PAUL LAN(iE. Oct indser ogsa jeg. KA.MMKKHKHKEN Cinlinii'i-c). Dc skuUk' ta mod hja^l}) lil del. (StilhcMl.) PALL LAXGE (opmturksom). Hvoivc'd ? KAMMKKHKRREN. De mener jo, at ined alle fejl er re- gjeringens gainle chef dog den mand, som best samler noiI folk? PAUL LANGE. Det mener jeg. Ubetinget. KAMMEUHERKEN. Hvorfor sa ikke si det? Pa mandag? PAUL LANGE (rejser sig). Jeg onsker a vaere en ()|)spaiel kral't, altsa udenibr. 18 Og sa skulde jeg, idet samme jeg gik, ga hen og ta parti?! (Stilhed.) KAMMERHERREN (blir siddende). Hvem ved, om De ikke kunde vinde pa det? PAUL LANGE (ser pa ham). KAMMERHERREN. Der kunde ydes Dem vederlag. PAUL LANGE. Vederlag — ? KAMiMERHERREN. Det er jo ikke mere end billigt. (Stilhed.) PAUL LANGE. Dette er Deres gerind? KAMMERHERREN. Dette or mit ?erind. (I (Id samme l)iiiiker det diskret pa doren. Kamiiic! herren rejser slg.) 19 PAII. r.ANGK. Undskvid : (Gar selv op IVir at :il)iu' doreii pa kleni.) Er del Dcm, 0stlie? (Abner lii'll doirn. Kristian Ostlie komiiur iiul.) Del var rask l)es0rget! Har De brev? KRISTIAN OSTLIE. Nej. (Dajinpet.) Hr. AiTie Kraft. PAUL LANGE (synlig glad, dajmpet). Er ban ber? KuisiLW ostlip:. J a, Deres excellence. PAUL LANGE (som for). For bam indl (Peger til hojre.) Husk, a drag portieren fori KRISTIAN OSTLIE (gt"ir). 20 KAMMKHHERREN. Har den tjener ikke for vseret hos IVeken Parsberg? Hvad heder ban dog — ? PAUL LANGE. Kristian 0slbe, son av den gamle — KAMMKRHERREN. — som bun arvet efter sin onkel? Med alt det andre? PAUL LANGE. Det var ikke den sletteste del av arven. KAMMERHERREN. Nej, gamle 0stlie er fuldkommen. PAUL LANGE. Sonnen er cndnii fuldkomnere. KAMMERHERREN. Nu busker jeg! Han var med IVokenen i England? ()g taler engelsk? PAUL LANGE (Tofiiiulret). Jo — ? 21 KAMMKHHKHHEN. Del koniiner godl vod. Ti vederlaget, jeg lalte oin . . . (staiiser. ser jjA P;iiil L:inj;c. PAUL LANGE (Ilt). Nej, gader gja'tter jeg ikke ! KAMMKHHERREN. Gesantskabsposten i London cr ledig. PAUL LANGE. Ledig — '? Ledig den? KAMMEHHEHREN. Den, ved jeg, har De onsket Deni. PAUL LANGE. Engang freni itiden — ja! Jeg kan ikke tajnke niig en bedre relra^tepost. Men jeg hadde jo ingen anelse om , at den var ledig. KAM.MI-:iUIi:i{UE\. Av nlle, som her kan koniine pa tale, 22 er Deres excellence den, som kjender Eng- land best. PAUL LANGE (tier). KAMMERHERREX. Skulde Deres excellence frygte for a tabe en politisk chance ved a Isegge et godt ord ind for Deres gamle chef pa mandag, sa er her vederlag. PAUL LANGE (tier). KAMMERHERREX. I London kan Deres excellence rolig vente Deres tid. Og nyde Deres otium, — som ingen forstar a bruge bedre. PAUL LANGE (smiler og bukker). KAMMERHERREN (bukkeude). Hans Majestiets ord. — Og minesmed! 23 PAUL LANGK (smilor on hiikker cndmi dybere'). KAMMKHHKKREN. Hernied bar jog rogtot mit kongelige cTiind I — — Og nu arker jeg, herren forsorge, heller ikke mere! Pa en gang! (sifiUcr liaften fra sig.) Fa mig til a siddc her og Isegge bom- uld oni den gamlc kjieltringen , — somn var en liten sjiik kjuklingl Fy for fa'en ! PAUL LANGE (leende). De kundo dog ikke helt dy Dem I De hadde en parantesi KAMMEHHKHKEN. Paranteserne er mine ventilerl Ved skjaebnens onde lilskikkelser er jeg ganiie sJ0ulk blet en fornemt indbnnden bog — med nogle slemme paranteser i. Ovenpa al denne vamle politiske snak ma jeg jagn ta mig en buss! uncus hail tar oj) sin dase, siger lian med en egen, kra'nitende 1yd:; 24 Hvass! HvassI (som renskel liaii liaison. Tar sig en skrS.) Jo IsengtM' jeg lever, jo inderligere av- skyr jeg politikerne! PAUL LAXGE. Ja, hvem kalder De sa? Dog vel ikke — ? KAMMERHERREN (energisk avbrydende). Jo, sa mill sjael! Allesammen ! Som mgeiiiiesker kan de \sere bra nok; men som politikere — ?! Fra scha'erne, mika- doerne, csesar'erne, rex'erne nedover til avisnegrene . . ., ja, om jeg hadde den magt a skabe fVed pa jorden, sa log jeg en lang kost, en kost med langt skaft, vil jeg si, — sa langt, at det nadde til Konstan- Hnopel . . . PAUL LANGE. Hvorfor ikke til Japan? KAMMERHERREN. De bar ret! Hvorfor ikke til Japan med en gang? Og syd pa til Madagaskar! 25 Til Kapstadcn:: Sa soplc jcg deiii, pine- d0cl, lul i havet, liele hurven ! Med dercs laler og depescher og ordener og kviiidfolk og middagcr og hojlideligheder, — del blcv vaerst for liskene, for do dode av del. Men sa lik vi aiidre fred! En stuiid! For pakket voksle vel lil igjten. .leg Isenker sa ofte: vorherre ma dog ha et andel liv i baghaiid for os ligewTl , — trods del er praesterne, som siger det. For delle her bar polilikenie saledes rakket til, at snart er her ikke lil a vicre. Vi ma flylle ud. PAUL LANGE (storleende). Bare sa ikke politikerne flytter med? KAMMEHHEUREX. .leg har det hab, at de hsentes iinder- vejs. Og fores el andet sted hen. (gflr cl'tcr sin lint.) Ta De mod kongens till)iid, far, og l)ed hele selskabet kysse Dem — (ccrcmonicit bnkkcndc) med el oml avskedskys! .leg har den ajre! 26 PAUL LANGE (ogsS ceremonielt). Tor jeg be' kammerherren a bringe kongen min underdanige tak. Forend min avskedsansogning er invil- get, tror jeg det ikke rigtig a vise mig pa slottet. KAMMERHERREN Er det Deres excellences hele svar? PAUL LANGE. Ja. KAMMERHERREN. Dersom Hans Majest?et spor med hensyn til gesantskabsposten? Hvad skal jeg sa si? PAUL LANGE. At det er et moment. (Stilhed.) KAMMERHERREN. Ikke mere? PAUL LANGE. Jeg kan ikke for 0Jeblikket si mere. 27 KAMMlil du der, sode, dejlige taiite Daiimark! (omfavner og kvsser liende, for den gamle cr fa-rdigj U7 FRU BANG. Du liar sat os i sadau loiskiiekkelse, barn! TOR A PARS BERG. Hvorfor? Jeg vidste jo, du var her, og at det er din storste fornojelse a lave til festi (kysser hende igjen.) FRU BANG. Det nsegter jeg forresten slet ikke. Alle de glade menneskerl Men det er da virke- lig sa sin sag, nar vrertinden intet ser av det. TORA PARSBERG. Nu skal jeg se, du kjaere! FRU BANG. Nej, nu har du ingen tid igjen. Gja'- sterne kommer, TORA PARSBERG. De kommer ikke. Vi stoler \m vest- banen, tante! Den tar sig nok en hvil pa den anden side ogsa! (ud iiuxl liDJre.) Allsa opdtekningen! 98 FRU BANG (efter). Ja, det er dette med de nye vaser . . . Jeg bar sat dem . . , (Snart hores bjsekleklang, dennegang av almindelige klokker.) KRISTIAN 0STLIE (konimer tilbage , springende. Han trseffer en tjener som konimer udenfra :) Tsend, ta3iid ! (roper lian til dcnne og ilcr iid.) TORA PARSRERG (konimer i hast fulgt av fru Hein og frn Bang. Alle lysekroner straler.) Der er en, som ikke har stolt pa vest- banen, men bar tat skj^ss. Kloge mand, bvem er du? FRU HEIN. Men, kja^re freken, De ma da ned og klae' Dem om! FRU BANG (ogsa). Barn, barn, du ma da ned a klae' dig om ! 99 TOHA PARSBERG. Jeg er jo avskaret Ira mine ruin ! FRU HEIN. Tilbage igjen ! Kjokkentrappen ! FRU BANG. Nej, der er du ivejen I Heller tjener- trappen der indel (peger ind til vcnstre.) TORA PARSBERG. Du liar ret. .leg gar ned tjenertrappen til venstre. Jeg haber Marie star faerdig med alle mine sager? FRU BANG. Ja, barn, ja! Skynd dig! FRU HEIN. Sa vender jeg tilbage til mit! (iler lul til hojre.) TORA PARSBERG. Altsa! (skynder si;^ mod venstre, da) 7* lUO KRISTIAN 0STLIE (kommer fori fra gangen til hojrc. Endnu udenfra:) Freken I TORA PARSBERG (slanscr). Hvad er det? KRISTIAN 0STLIE. Hr. Storm er i telefoiien! TORA PARSRERG. Bedstefar ! FRU BANG (samtidig forskra-kket). Han vil da vel ikke komme? KRISTIAN 0STLIE. Jo, hr. Storm maeldte, at nu kom han, hvis der endnu var plads. TORA PARSRERG (ser pS fru Bang). Hvad betvder dette? Han ma?ldte sig jo syg? — 101 KRISTIAN OSTLIE. Hvad skal jeg svare? TOUA PAHSIJKRG. Natuiligvis, at han er velkommen! FRU RANG. Det skicTkkclige inenneske! Han kom- mer aldrig iiden for a gJ0re spektakel! Med ham kommer hele det gamle Norge! Slagsmal og forskraekkelse ! TORA PARSRERG. Har noget haendt? Jeg har ikke laest aviserne. FRU RANG. Ikke det jeg ved. — Jeg blir sa bange, du I TORA PARSRERG. O A pyt, sa far vi nioro, tante I FRU RANG. Det er en dejlig morskabi Jeg kan ikke for det, men det er som gulvel alt begynder a gynge. 102 TORA PARSBERG. Det er for tidlig, tante! Vent, til det gar l0s! — Farvel sa Isengel (ind til veiistre.) FRU BANG. Er ikke alt en i trapperne? (spejler sig.) ANDET M0DE. BALKE (fra trappen til hojre, fulgt av Kristian 0stlie, som straks fjserner sig). FRU BANG (nejer statelig). VelkommenI BALKE. Godaften! — Bispindcn kjender mig vel igjen? FRU BANG. Ansigtet — ? Jo. Men navne i min alder — ? 103 BALKE. Balke. Stortingsmand I>alke. Jeg liar havt den a^re a tale iiied bispinden ved en skolefest. Jeg er skoledirektor. FRU BANG. Nil busker jeg! De er sadan en vittig taler, hr. Balke. BALKE. A — ! — Jeg ser ingen goester? Jeg er da vel ikke den forste? FRU BANG. Jo, Deer, hr. Balke I De andre komnier nied toget. Og toget kommer aldrig. BALKE. Som skolemand er jeg vant til a vaere prsecis. Her er faldt sa megen sne, og da torde jeg ikke betro mig til vestbanen. (BjiJelder horcs av saminc sdii som sisl.) FRU BANG. Dcr er alter en kjerende ! — Er del forslc gang, De er her. hr. Balke? 104 BALKE. Det er forste gang jeg har den tere. Hvor her er vakkert! Og stort! FRU BANG. Ja, disse store gamle hus! De bygget ligesom ikke for sig selv alene i de tider. De hadde bestemt mere hjsertelag? Tror De ikke, hr. Balke? BALKE. He-he-he! (en dsempet ironisk latter i fistel.) FRU BANG. Taenk Dem : Vi bor allesammen neden- under i parterre. Her pa forste sal er alle rum (viser med begge haiuder til begge sider) sam- menhsengende selskabsrum ! Og flojene gaesterum ! BALKE ("ironisk). Ja, saledes bygger vi ikke nu. FRU BANG. Det synes mig, som vi ikke mere passer 105 ind i (lenne raninic, hr. Balko! Ikke med vore kla'r og ikkc ined vore tanker. BALKE. He-lie-he ! (Begge ser ud i gangeii til venslre. Dorfra hores nogen at renske halsen og briige lommetorklaidet.) FRU BANG (na?rniero til Balkc, hiirlig). Sig mig, hr. Balke: er der h?endt noget? BALKE. Ha^ndt noget? Hvad mener l)ispinden med det? SANNE (iinl frn venstre, bukker for fru Bang). FRU BANG (aejende). VelkommenI SANNE. Tak! Fru bisi)inden kjender ikke mig? FRU BANG. Jo, det tror jeg dog. De har ot'te VcTret pa linget, ikke sant? 106 SANNE. Nej, det er forste gang. Mit navn er Sanne. FRU BANG. A, er De bankchefen fra — SANNE Nej, jeg er landmand. Befinder fruen sig vel hos os? Vinteren er strseng. FRU BANG. Men sa sund og sa ren! SANNE. Det er den. FRU BANG. Alle, som soger Norge for sundhedens skyld, skulde konime cm vinteren. SANNE (lykkclig). De synes cm vort land, fru bispinde? FRU BANG. A, det dejligste land pa jorden! — 107 Bare her ikke var sa megcn polilik! Ja, undskyld, jeg sigcr all id niin inening. SANNE (som ikkc har hilst pA Balkc, scr mi ph ham). Det er ogsa det beste. FRU BANG (nserinere, hastig). Sig mig hr. . . . hr. . . .? SANNE Sanne I FRU BANG. Hr. Sanne, er her haMidt noget? SANNE Hsendt noget? (ser pA oaike.) Hvad mener bispinden med det'? FRU BANG. I poHtiken, mener jeg. Her er jo inlet andet i dette land. KRISTIAN 0STLIE (fra venslre rask ind). Frokenen ber bispinden vjiere sa god a komme et ojebHk ned ! 108 FRU BANG (ivrig). Straks, straksl Undskykl, mineherrerl (Nejer statelig, og gar iiul til venstre.) (De to hcner star igjen.) BALKE (giir til hoji-e, ser sig oni. Han ender med a studere taget). SANNE (gSr til venstre, ser sig oni. Ogsa han ender med & studere taget.) ' BALKE (komnier i fare for a mode Sanne. Vsender). SANNE (ligesS). BALKE (da de atter modes, siger han uden h se ncd): I sandhed, ... de er . . ., de er smukke, disse tagmalerier. SANNE (ogsA uden ft se ned og efter a ha betaenkt sig en stand, om han skulde svare :) De er — ikke ilde. 109 BALKE. Jeg gad vide, Iivlmii, som, — hvem som liar gjort dem? Hvem, som kunde gjore sligt dengang? — Heroppe hos os? SANNE. A, de er vel bare kopier, ved jeg. BALKE. Ligevel ! . . . Ligevcl ! Den forkorl- ning — ? H — m? Den forkorlning, De? SANNE. Ja — ha. (Herskabsdombja'ldtr liores.) BALKE. Der kommer en til — ogsa kjorende. SANNE. Jeg horer det, ja. HALKK. I sadanne rum, De, . . . i sadanne rum blir en ligcsom . . . ligesoui bedre. Man lii'esom moder sit i)e(he mcnneske. 110 SANNE. Ja, det kail undertiden tra^nges. BALKE. Finder De? — Jeg tror samaend gjserne det! He-he-he! KAMMERHERREN (fulgt av 0stlie, som strnks forsvinder). God kva^ld, mine hcrrer stortingsmsend ! God kvseld! Er vi de eneste? BALKE. Det synes, som vestbanen tar sig ferier ! KAMMERHERREN. Hvorfor ikke? Den arbejder hele aret. BALKE. He, he, he! KAMMERHERREN. Na, — I har havt en varni dag? BALKE. De mener: mode bade formiddag og eftermiddag? Ill KAMMERHKRHKN. A, J eg mener nok lidt mere ! ' Dc't cr virkolig rorende elter sa hed en kamp a se to av gladialoierne ga her i fredeligt sanikvem. BALKE. Ikke sant? Ikke sant? He-he-he! KAM.MERHERREN (til Sanne). Jeg gratiilerer med avgJGrelsen ! SANNE. Kaminerherrcn ma vende gralulationen til hr. Balke. BALKE. Ja, jeg tar mod I Jeg tar mod I He-he-he I KAMMERHERREN (from). Ta?nk, jeg mener l>egge to. Jeg mener OS alle. Ministerskifte nu, netop nu, — vilde det ikke va^re meget ikle? RALKE. Del or i hojesle grad niin mening. 112 KAMMERHERHEN. Og sa krsenke den gamle love — ? (Jernvejsignalet horcs. Alle star et ojeblik stille.) SANNE. Det passet godt ind. KAMMERHERHEN. De har sans for sadanne ulyd? Skjont De er fra landet? BALKE (ler). SANNE. Nar de er vel anbragt, sa synes vi om dem pa landet ogsa. KAMMERHERREN. Jeg er en neutral mand. Det beh0ves. Apropos om en neutral mand : Jeg liorte Paul Langes tale. Var den ikke superb? BALKE. Jeg kalder den ct politisk mester- stykke. 113 KAMMEHHERREN. Den avgjorde sagen. Ikke sant? BALKE. Derom kan der ikke va?re lo nieninger. Den var blanl andet sa uparlisk. KAMMERHERREN (til Sanne). Oprigtig talt, finder ikke De ogsa det? SANNE. Oprigtig talt: nej. KAMMERHERREN. Men beviset er jo der I Han bejlcr til ingen. Han gar sin vej. SANXE. Pan] Lange gjer aldrig noget for for- dels skyld. KAMMERHERREN. De h0rer nok ikko til excellencens beundrere? SANNE. Om jeg gjor? .leg beundrer ham i den 114 grad, at jeg skulde enske, han nu blev be- styrer av vestbanen. Posteii skal va3re ledig. BALKE. Jeg beklager et parti, som aldrig kaii finde hseder hos sine modstandere. SANNE. Og jeg beklager et parli, som aldrig kan viiide uden ved forrsederi. BALKE. Hvem er forra^dere her? SANNE. Ja, hvem er det? BALKE. De, som sviger sin gamle, sejerssele chef! De er formedere. Uden ham var de ingenting. Og uden ham er de heller ingenting. SANNE. De er da vel nedsaget til a svige den chef, som gar over til fjenden? Hvad andet bar hsederligt folk a gjore? 115 KAMMKRHERREN. Nar samtalcn er konimet sa godt pa glid, er jeg vist overiledig. Undskyld! (GAr lul i gangeii til venstre. StAr lidl der, gAr sa rask hen til lrn])|ioii.) SANNE (nsermere til Balke). De svarer ikke pa det? Nej, der kan ikke svares. Hver den, soiii Iblger en slig chef over til fjenden, er nemlig ogsa — lorrrriederrr! BALKE. He-he-he ! SANNE. Det er ikke til a le ad! Det er faen gale den skjaMidselsfuldeste dag jeg har levd. BALKE. He-he-he ! (Et licit tog av herrer koniiiier. Foraii kammerhcrren niellem to statelige maend. Lige i doren siger:) KAMMKRHERREN. De herrer kjender ikke hverandre? 116 Tor jeg forestille: hr. stortingspraesidenten, — og dansk godsejer hr. hofjgegermester Bang, en sl?egtning av vsertinden. Hof- jsegermesteren er komniet op til den arlige fest. (Herrerne hilser pA hverandre, godsejeren meget serbedigt.) Far jeg fore prsesidenten ind til vsert- inden? (Begge ind til venstre; de fleste herrer efter.) PIENE (iler frem til Balke). Har De hort det siste? BALKE. Det siste? PIENE. Ja, hvad venstre-aviserne nu fortseller? BALKE. Ikvceld? Nej! PIENE (i opror). Aviserne, hele toget, alle! 117 KRISTIAN 0STLIE (ind fra venstrc, melder) Froken Parsberg tar mod i den indre salon. 1 mnsikvaerelset. ALLE (begiver sig ind til venstre). BALKE (undervejs). Men hvad er det dog? PIENE (dfempet). Skandale! Den slorste vi endnu liar Oplevet! (Ilan gnider sine lui'iulcr, mens lian holder dem langt ud fra sig.) Paul Lange cr for evig prostitueret ! Faerdig, odelagt! (Det siste siges, idet de forsvinder i den abne dor.) Op ad trapperne kommer efterhSnden bureaukratiets spisser (de niilitare i uniform'), beromthoder, kunstnere og nogle yngre nispnd. De kommer ind to og tre sammen. I flere av grupperne bores Paul Langes navn nsevnt. Vi borer rcplikcr som : »H;in liar dog aldrig villet tilhore noget parti ?« »Np.J, ban bar forradt alle partier.. »Hm? Alt blir gjort om til forrsederi nutildags.« — EUer: -Han er dog en mairkelig niand.« •Ja, mserke- 118 lig til ;'i puife sig selv frem.« — EUer: »Det er ikke han alene, som er prostitueret.. »Nei, igrunden stSr de nu prostitueret allesammen.. »saiedes skulde de fotograferes.« — EUer: »Skidt pft hejle greia!« »Ja, lad dem bare draepe hverandre. Det er det bedste de kan ta sig for!. AUe gSr lige ind doren til venstre. Sist konimer to gamle, aervaerdlge. De kommer samtidig til deren fra gangen. Der bukker den ene for den andre, idet ingen av dem vil ga forst ind. HERREN (til venstre, soni er den yngre). Hr. biskop ! HERREN (til liojre). Hr. stiftamtmand! DEN F0RSTE. Hr. biskop I DEN ANDRE. Hr. stiftamtmand! (En elegant ung mand gtu- frem midt imellem dena, smilende og bukkende til begge.) DE TO GAMLE (ser forundret pft ham, sii pii hverandre; de ler og gar ind side oni side.) 119 FRU BANG r ham den anden arm og gAr ind incd dem begge.) RAMM Og SANNE (ind saninuui fra doren til vonstre). SANNE. Men hvad er det De siger — ? Aften- bladene? RAMM. Aflcnbladcne nieddeler Paul Langes egenlige mening om den mand, ban for- svaret i formiddag ! SANNE. Hans egenlige mening? Har ban da to? RAMM (ler). Paul Lange bar nllid to, — oftc Acre. 120 SANNE. Det er jo oprerende. RAMM (leende). Hm ! — I politiken er ingenting op- rerende. SANNE. Men hvad gar den ud pa? RAMM. Den gamle chef har naturligvis vseret intrigant mod Paul Lange ogsa. Det kan De da vide. SANNE. Og det fortseller bladene? RAMM. Altsammen ! Rubb og stubb. Noksa stygge historier. Fortseller ogsa, hvad Paul Lange selv har sagt om dem. SANNE. Og del stemmer visl ikke med, hvad ban sa idag? 121 RAMM. Nej, De kan Irol — Det er en fuld- st?endig skandale. — Vi har forresten kjendt det Isenge. SANNE. Og ikke sagt det? RAMM. I politiken ma sandheden vente, til iiogeii far biug for den. — Jeg liar en avis med, om De vil — ? (tar den frein av lonimen.) SANNE. Tak! Mange tak! (griher aviseii, sattcr sig hen og Iseser den med iver.) BALKE OG PIENE OG EN TIL (ind IVa venstre). BAI.KE. Men sa har vi jo ingen sejer vundet? Den moralske virkning gar jo fanden i void: Vi har heller lidl nederlag! 122 PIENE. Det er naturligvis derfor de kj?eltringer har offenliggjort dette! RAMM (h0rer samtalen, ler goclt og stille). BALKE. Ferst forrader han venstre; men nu star da vi lige sa forradtel PIENE. Der er visse meend, man aldrig skulde la hjselp av! Timeo Danaos et dona ferentes. BALKE (til Ramm). Ja, De ler, De? RAMM. Jeg synes, De ogsa ler? (Begge ler.) SANNE (rejser sig mcd avisen rasende). Men gudbevare mig! Har Paul Lange 128 gjort de erfaringcr om manck'ii, soni hc*r star! Og forsvarer ham endda?! RAMM. De tar det sa ivrig, unge mand! SANNE (til Rainm). Hadde De og de andre gamle tat dette (siAr iKi avisen) ivrig, sa hadde vi nu vicret spart for en landsskaiidale. For det er dette. BALKE. Jeg ber mine herrer a huske, hvor vi er ! — Tal sagtere ! RAMM. Ja, hvad skulde vi ha gjort? SANNE. Hvad I skulde ha gjort? — BALKE. Koin iivnger frem her! Og tal sagtere I SANNE (gjar sA). Straks I Ilk det a vide, at (set- si^; om) 124 den gamle rsev la sine veje om Paul Lange, fordi han var ham ivejen hos kongen, skulde I ha lat det bli kjendt! Shaks, horer I ! Men der er, faen gale, ikke la^nger moralsk sans igjen i gamle politikere! BALKE. Sagtere, unge politiker! RAMM. Vent, far, sa blir De ogsa trset av a ga rundt med en moralsk bhesebaelg. BALKE. He-he-he ! SANNE. Pa det svarer jeg ikke. Hvad er det, vi star overfor her? En mand, som selv har erfaret — erfaret det igjennem sig selv! — , at regjeringens chef driver uierligt spil. Han har erfaret det lainge for os andre. Men han tier. De, han betror sig til, tier ogsa, tier alle- sammen ! 125 Da sa vi aiulrc, vi smafolk, far tag i, hvordan vi slj^res, sa vil vi ogsa sliaks gJ0re rent bord. ()[> ined sandheden, va?k med chefcn! Hvad sker sa? Jo, ban, som ved det bedrc end vi andre, ban Iserer os i ot vel- talende foredrag, at vi bar met! Det er just den cbef, vi skal ba! Og bans tale virker sa meget staerkere, som ban selv netop skal forlade regjeringen. Han star der sa upartisk! Ja, jeg bar aldrig oplevet magen ! KRISTIAN OSTLIE (rask udenifra og iiul til venstre). PIENE (nok sA slserkt). Nej, det er jagu ogsa enestaende! HALKE. Husk, livor vi er? UAMM. Ja, kan vi ikke ga ind i rogeva^relset? 126 SANNE. Jeg lover a tale sagtere. Nar sa venstrebladene trykker op hele skandalen, nemlig hvad Paul Lange bar mattet tale, ikke en gang, men flere, og hvad ban selv bar sagt om det, trykker det av, netop som ban star offenlig og roser bam, ja, sa bbr vort folk prostitueret! For av sadant dobbeltspil far vi vor karak- teristik, enten vi synes det er retfserdigt eller ej. Heri bar I, an p.amm) gamle berrer, medskyld! I bar vldst delte — og san- synHgvis megct mere! Men I tvang ikke Poul Lange til a tale, og I taug selv. RAMM. 1 pobtiken bar alting sin tid. SANNE (ivrigt). Det vil si, at i pobtiken bar intet vaerdi i og for sig; men bare for de mal det tjener. 12: BALKE. Sagtere! SANNE (sagte, indtraengende). En net moral I Faen sa net moral ! RAMM. Jeg skal si Dem, niin iinge ven . . . PIENE ftra'iiger sig frem). Lad migl Lad mig! Dennegang har min rerede ven ficnden ret! Undtagelsesvis! (Man Icr.) Jeg skal gi en ny oplysning. Jeg har den fra forstc hand. Dengang den gamle riev la sine slu veje omkring Paul Lange^ dengang var Paul Lange syg, egenlig sindssyg. RAMM. Del er rigtig. Mange sammcnstodende omstirndigheder. IMENE. 0konomiske vanskeligheder, har jeg 128 hort. Konens testamente hadde gjorl ham arvel0s ? RAMM. Nej, nej! KAMMERHERRExN (fulgt av 0stlie gar fort fra venstre ud hoveddoren.) PIENE. Naja, mig er det sligs slag, hvad det var, som odela ham. Jeg elsker ham ikke ! (Man ler.) Men dcngang folte han sig ene og forladt og faldt i gruhlerier. Og var utvil- somt ved a eiide sine dage. BALKE. SANNE. Hvad for noget? PIENE. Jeg har det fra en, som ved det. RAMM. Det har jeg dog aldrig hert. PIENE. Men jeg har hert det! Og nu sp0r jeg: hvad kan bevaege en 129 mand, som inlrigerne forte lige iid pa Uvets gra'iise, hvad kan bevasge ham til a sla og rose intriganten? BALKE. SANNE. RAMM. I)cr or detl PIENE (sla-rkere, opmuntrcl av sleniniiigcn). Han ma ha en grund for del, som bare lian Ivjender! BALKE. Sagtere ! PIENE (sagte indtnrngende). En grund, som hare lian liar fordel av! Vi andre tab, bare tab! Allesammen! ALLE (sagte). Sa er det! Det er fuldkommen sant! PIENE (med al aiistra-ngclsc, men sagte). Grunden til denne landsskandale! Na'vn mig den! Na?vn mig grunden! Og hul os, 9 180 alle partier, forene os mod spekiilanten! I alle fald ikke forsvare ham. Han er skadelig for alle! TREDJE M0DE. GAMLE STORM (heres udenfor). Det skal iiok ga! Del tar bare lidt tid! BALKE. Gamle Storm! PIENE (gnider sig i lupnderne). Nu blir her moro, gutter! Venit liipns! SANNE (dsempet). Er det deii rasende gamle? RAMM. Ja! a):i Sanne scs A bli nysgserrig.) Har De aldrig set ham? 131 SANNIi. Nej. Men jeg gla'der mig til det. — Kv (U't ikke IVokonens bedstefar? RAMM. Og plejefar. SANNE. Aldeles hensyiislos? RAMM. "^ Fra for vikingetiden! GAMLE STORM (udenfor og nisrmere). .leg bar bort, den skal vsere ledig. Er det s^? De ved jo alt! KAMMERHERREN. Den er ledig. GAMLE STORM. Den er ledig. (Do scs.) Det var det jeg tienkte. — (iod kv;el(l, mine berrer. (iod kvseld ! RAMM. BALKE. PIENE. God kvield! Velkommen! 9* 132 GAMLE STORM (soni bruger en svar stok, langsonit freniover. iiKinslronde dem). Her vil jeg vsere ! KAMMERHERREN. De vil vel forst iiid og hiise pa Deres datterdalter? GAMLE STORM (som begynder a ta henerne i hSnden). Her vil jeg vsere! — Og hun kan komme hid ! (De andre hilser ham pA engang serbodigt og kjendt.) KAMMERHERREN (gftr rask ind til venstre.) GAMLE STORM. Hvem er han der? RAMM. Sanne! Stortingsmand Sanne. GAMLE STORM. Radikaleren? Na, sadan scr Do ud? Nsesten som et menneske, De ogsa. (Latter. Storm hen mod sofacn til hojre.) 133 RAMM. De belinder Dem rel? GAMLE STORM. Skidl! Men der hsender iinderliden ting, som — soni frisker pa gamle Icmmer! Her saettcr jeg mig! (I sofaen Ul hojre. Mansamler sig om ham.) HcF CF godt a vserc ! PIENE. Og vi er glad ved a se Dem ! GAMLE STORM. Det la^nkle jeg mig nsesten. (Rakker sig fiemover, dwmpet.) — Na ? Er ban ikke hvkker? BALKE. Ja, hvem mener De? GAMLE STORM. Hy — sss I TORA PARSBERG (koinmor lask iiid Ira venstre. Alle viger ajrbedig. Hun er i slort toilelle). Men hedstelar — ? At du vover det? 134 Du, som er syg? (Han rejser sig.) Nej, bli ende- lig siddende! (tar hans hfind og hjeelpcr ham til axde igjen.) GAMLE STORM. Javist er jeg syg. — Men jeg vidste, det vilde glaede dig sa, at jeg kom. TORA PARSBERG. Ikke narduer syg, bedstefarl Ikke nar du er syg. GAMLE STORM. Og jeg, som i min uskyld gik ud ifra, at jeg altid var velkommen? TORA PARSBERG. Din erfaring siger dig det? Den er jo sa rig. GAMLE STORM (slipper hendes hand, som han har lioldt fast). Og i kvseld taenkte jeg, at jeg var sa rent velkommen. Paul Lange kommer jo? TORA PARSBERG. Paul Lange kommer. Og ham elsker du, bedstefar? i;i5 GAMLE STOHM (ser pA hcnde). Ikkc sa ineget som du, er jeg r?ed? (Man lor, men mcget diskret.) TORA PARSBERG. Det var heller ikke a venle. For du elsker sa mange. GAMLE STORM. Dog ingen som Paul Lange. Jeg til- star det. TORA PARSBERG. A, hvad — ? End Arne KraiV? (Man ler friere.) GAMLE STORM (livlig). Det er sant. Arne Krail elsker jeg endnu hojere! TORA PARSBERG. Ser du, bedstefar! A, —jeg kunde n;evne Acre! — Men lui ma vi ga? 136 GAMLE STORM. Hvorhen? TORA PARSBERG. Ind til de andre. Der bydes the. Og snart far vi here miisik. .leg har slort orkester og kor og sangere. Og jeg har reserveret en aeresplads til dig. GAMLE STOiRM. Det er vel ved siden av hans excel- lence? TORA PARSBERG. Der sidder en imellem dere. GAMLE STORM. Ja, det er vel sa dig? TORA PARSBERG. Det er mig. GAMLE STORM. A nej, du! — Nej, jeg tror nok, jeg foretrcekker a bli her. TORA PARSBERG. Det var skade! Musiken vilde stemme dig sa mild. \'M GAMLE STORM. Tak, det behover jeg ikke a bli. Det or jeg. TORA PARSBERG. Vil ikke mine herrer komme ind? GAMLE STORM. Tak, du! Vi vil vicre her en stund samiiien. TORA PARSBERG. Og danne veliaerdskommitte? GAMLE STORM. Og danne veltkndskommitte. TORA PARSIJERG. Jeg haber, den ikke blir sa grusom som den forste? GAMLE STORM. Desvpei re, vi bar ingen guillotine a rade over. Ellers sa — ! TORA PARSBERG (avbrydciulc). Der du er bedslefar — ? I)u under- vurderer dig! (Hun gi\r. All.' I.m- lii.jlydl.) 138 GAMLE STORM (stoll). Hun er ikke borte, huii! BALKE. Hun er jo ogsa Deres datterdatter! GAMLE STORM. Men bun bar altid xxrei imod mig. Fra bun var barn. Altid forsogt sig pa det umuHge. — Og nu borte I selv — ? RAMM (cfter en kort stilhedj. Hvad mener De? GAMLE STORM. Hvad jeg mener — ? Naturbgvis det, hvorfor jeg er ber. BALKE (forsigtig). Og det er — ? GAMLE STORM. I borte det selv? Paul Lange ! 139 UAMM. Det var jo spas. GAMLE STORM. Spas med alvor il UAMM. Sa hejl kail lian ikke stile? GAMLE STORM. Paul Lange?! RALKE. Frokenen morel sig jo hare I Alle disse rvgter om bans Irierier . GAMLE STORM (avbrydcnde). Jeg ved, livad jeg ved! Og den karl ved, hvad han vill Det skal ikke undre mig, om vi i kvield ma hore forlovelsen deklareret! ALLE (forbauses; dcr linres pa i'mi gang:) Hvad siger De? Det er ikke nuiligt? Det overgar dog alt — ? Nej, nej ! (Man ler.) 140 BALKE. Frekeii Paisberg gifter sig aldrig! RAMM (ler). Og Paul Lange vogter sig nok for en kurv til ! Man kan ogsa gjere en skjaelm uret! PIENE (kommer skydende til:) Men ikke en frier! GAMLE STORM. Netop ! PIENE. Ikke en frier! Og ban horer til typen. I udlandet kalder de dem »straebere«; men »friere« er det rette ord. De frier som skolegutter til laereren, som studenter til professoren, sa til rige piger, sa til vjelgere og velyndere, sa til ordener og hoje stil- linger. Og ban bar nadd alt! (med raseri.) Og ban bar nadd alt ! 141 BALKE (rask tilfojeiuie). Trods Deres stadige protest ! Hc-hc-he I (Almen latter. ) GAMLE STOHM (under latteren). Er de misundelig, Piene, far? PIENE. Paul Lange er min specialitet! (kyler avstcd.) DE ANDRE (ler og gjentar). Hans specialitet! GAMLE STORM. Ja, I ma stiulere den mand! To gange for forlod ban politiken. Og begge ganger var ban assureret, for ban gik. ALLE (ler). Det er sant! BALKE. Ikke sa liGJtl 142 RAMM (sagtere). Nej, sagtere! GAMLE STORM (ogsS sagtere). Nu gar han sin vej den tredje gang. Og er naturligvis atter assureret! Bare at faren nu er storre. Sa nu er han ogsa h0Jere assureret! DE ANDRE (ler igjen ; men sagtere). BALKE (deriiiuler). Forlovet med Freken Parsberg? Ja, den assuranse er god nok! FLERE (leendc). Den er god nok! GAMLE STORM. Ja, I ler? Men med Tora Parsberg under arnien er det lian, som ler! Ler ad dere allesammen ! — Kom na'rmere hid! 143 BALKE (nysgja-rrig). Er der mere? (na-rniorc lil.) PIENE (kommer kylende til:) Er der mere? OAMI-E STORM. Det bedsle! RAMM, Det var som pokker! (koninier ogsS.) (Man saniler sig ta^ttere om garale Storm.) GAMLE STORM (fAr dem sAvidt fra sig, at liaii kaii so, om der komnur nogen fra venstie. Da ban ingen ser:) Det der med Tora Parsberg Ibrklarer jo bare, hvorlor ban tor ga. Det forklarer ikke, bvorfor ban tor tale, i drl samme ban giir. Tale for regjeringscbefenl Som bar gjorl bain sa nicgel ondl. 144 PIENE. Der er detl Grunden! Grunden! GAMLE STORM. Dertil ma han ha en sserskilt grand! PIENE. Det er, hvad jeg sigerl Virtus post nummos! GAMLE STORM (ser sig atter om). Nar jeg vil lokke noget freni, forseger jeg med deni, som tror, de er klogere end andre. Jeg fors0gle med kammerherren ! (Dtempet latter.) BALKE (nysgjserrig). Nu GAMLE STORM. Gesantskabsposlen i London er ledig. (Almen forundring. Man ser pS hverandre. Det lysner i ansigtene, de blir glade og poliske. Det ender i en almen latter.) 145 SANNE (s(tiii ;il(lri;; lar sig rive hell mcd). Men husk, livor I er! (Latleren chempes, men viiulcr i iiUensitet.) BALKE (daempct til Ranim). Er hail ikke en mester? RAMM. Stormcsler ! (Latteren gjcntages.) EN (gjor bevsegelser med benene soin til reel). TO STORTINGSB0NDER (koininer loivkct :iv kiltcroii. Den eiie selvsti ar. den audcn vngre). PIENE (Ayr op imod dein). Paul Lange er forlovet med froken Parsberg og skal bH gesant i London! Der har I detl Fortes adjiunit fortund ! (Lige ind i aiisigtet pA dem :) Ba>! 10 146 DE TO STORTIXGSB0NDER (forundres svarligen. Endelig kommer de frem.) DEN .ELDRE Er'n ga?len? SANNE. Xej, men fuld. Politisk braendcvin. (gar.) BALKE. He-he-he ! DEN YNGRE (leeiule til Storm, som han tar i haiiden). Er det sant, det, om Paul Lange? GAMLE STORM. Jagu er det sanl! DEN .ELDRE (hilser ogsa pa Storm). God kva'ld, gaiiimeln! GAMLE STORM. God kvirld, du! BALKE. Her ligger begge parlier lamslat efler 147 ham, — o^ scl\' ri-jscr hau av uiecl prolilleii! He-he-he ! Jeg kail ikke lor del; del er godl ^jort! .leg heundrer ham. DEN .ELDRE STORTINGSHONDE. De'r godl hue pa den karen ! (Latleren begj'iider pii en Trisk.) GAMLE STORM (rejser sig). Men mine herrer, hvor hlir der av indignalionen? Vi kan da, minsja'l, ikke lage indignation av beundring ? FLERE. A — jo! (MimtcrhetlJ HA MM iiiiulcr latleren). Indignalionen .skal nok komme! BALKE (overgiven). Kemil Hare keinil' (l^allfi-cn staTlii'i'C.) 10* 148 SANNE (hysser). PIENE (styrter nedover). Der er han ! Absolut slilhed. GAMLE STORM (saetter sig). Ja, nu far vi se da I FJiERDE M0DE. KAMMERHERREN (pS venstre side av). PAUL LANGE (i elegant selskabsdragt). God kvseldl (gar IVoinovcr mod demj (Intct svar.) PAUL LANGE. Med en gang sa slilt? 149 KAMMF.RIIKHREN (lu'le tidiMi pa sidcii ;iv I'aiil Laiige). Har nogen av do herrer kommet i skade for a sige en villighed? GAMLE STORM. Ja, desvauTe! Jeg. PAUL LANGE (gSr lige pa gainle Storm og ra-kkcr ham hSnclen). GAMLE STORM (tar (Icn, forsoger & rejsc sig; men synes s\ ha sva'rt for (let). Jeg har sominetider sa ondt for a rejse mig. PAUL LANGE. Bliv endelig siddende! Na, — hvad gjaldt sa vittigheden? GAMLE STORM. Den var virkelig om Dcm. PAUL LANGE. Og enda lyktes den ikke? (slipper hans hAnd. Vender sig mod Ramm . som han med fortrolig liilsen vil ta i handen.) 150 RAMM (laegger begge sine luunder pa ryggcn). PAUL LANGE (blir ligbleg; Mr rank rejsning. Ser sig om. Hver den, bans blik falder pa, logger ogsi\ hseiidcrne pa ryggen. Alle uiidtagen den geldre storlingsbonde, der holder sig noget avsides). Nu forstar jeg vittigheden. Ogsa jeg finder den dum. fHan vender sig mod Kanimer- herren.) Vsei'tinden er derinde? KAMMERHERREN (strSlende). Ja, Deres excellence! (begge ud.) ALLE (bevieger sig, ler, taler). GAMLE STORM (rejser sig rask pa sin slok og udbryder). Det gjorde I, minsjsel, godt ! PIENE (for sig selv i stor fryd. gnidende h;enderne). Bravo ! Bravo ! Det der ban av! 151 RAMM (til Stnrni saintidig). Den Iraf, — hvad? BALKE (samtidig). Den vil han huske I SANNE (samtidig). Den var av alle parlier! GAMLK STORM. Inlet vejer i politiken op mod en godt udfoit sammensva^rgelse ! (sictter sig igjcn, sviltI loniDJct.) (Orkestict inde Ul venslie begjnder. Kor med akkoin- pagiicmcnt.) PIENE (komiiici- IVl-iii, begejstret). , Det anel niig, det anet niigl For da jeg kjorle IVein igjennem skogen i sneen ikv.Tld, var det soni jeg liorlc ulvehyl. Deni horle jeg i niin barndoni deioppe i fjaddene, isan- om nalten. Da var det soni 152 den gamle, hjemlose norske and rople ind- over vor sovn ! Den ropte klagende, truende : du syvsover, jeg gir dig aldiig fred: Aldrig mere fred ! Op skal du ! Og myrde skal du! Myrde videre! RAMM (sagte til de luvrmeste). Men det er jo en paroxysmus! PIENE (uden i\ stanse). Det veke, det usunde skal du myrde ! Det, som nu liar hjemstavnsret i Norge. Du skal myrde det kvindesvage foleri og frihedsbumlerne! Myrde moderne nalional- svindel! A, I sunde myrdelystne ulvehyl fra skogerne, fraoldtiden! Folkets vardoger! De heres, hvergang der skal gjores ende pa en av dem ! — — (Hau ser pa dem og model- hare miintre fjies.) Barbariis hie ego sum, quid mm intelligor milli! (mumiemie:) Ovids trislia, 5, 10, 37. (stryger krajnket avsted under de andres latter.) 153 GAMLE STORM (slar mod stokkeii i gulvet). Nej, nej, nej ! Det er stort, hvad han siger! De er ikke hele mcnncsker, disse andre. Bare halve mennesker er de, eller mindre endda ! De hele mennesker, de er foran, de slormer pa, de erobrer for slsegten. Men disse, usselryggene, sentimentalisterne, de arker ikke det; de sakker aglorud og blir der hos de svagfedte, hos stymperne, de udbrugte, ^ — og hos kvindfolkene! Og steller og tiikler med dem! Og vil ha os alle did fof a gjore det samme. Bagover vil de ha os! Deres tanker er sygestucns tanker, og deres program: nai- kommer kroblingernes tid? Slige skal va^rc med ipoliliken? Siette kurs for sla?gten? — I politiken, der skulde brole av sund brunst soni en stud? Til helvede med skrapet ! 154 DE ANDRE. Bravo! Bravo! (Icr og roper. AIIc siuntidig.) Han er god, gamle Storm'en ikvseld! Jagii, er'n go'! En segte norsk furustubb! SANXE (sagtere). Men nu l^lir vi for hojlydte igjen ! GAMLE STORM. A, det gjor ingenting! Jeg tar ansvaret pa mig! Desuden, de horer bare musiken derinde ! KRISTIAN 0STLIE (er under dette kommet iiid udenifra og glr Picne et brev). PIENE (abner det rask). Her er avtryk av korekturarket pa en artikel til imorgen. Jeg bad oni flere for at I skulde fa la?se! (leverer ud huigspallcde avtryk. ^ 155 HALKE. Her er ulvehyleiie altsa pa nodeil He-he-he ! De andre ler ogsii og ordncr sig i gnipp'-r to og Ire om hvert eksemplar.) GAMLE STORM (ssetter sig ined et alene). PIENE (driver bag dem og nyder virkningen. Undertidcn tygger ban pA sine iiegle. Blir ban deriiiulcr altl'or ivrig, bolder ban den ene band med den andre. Horer ban fra en av grupperne en latter, eller en bema>rkning som : »det er godt!«, — s& er ban over dem og spejderned i avtrj'k- ket efter, bvad det gjielder. Era venstre kominer:) FEMTE M0DE. (Kaninierberren under armen med:) FRU BANG. Beste kammerherre. De ma si mig, hvad er det dog? Er det noget med Paul Lange? En skandale, — hvad? KAMMERHERREN. Nnr menncskcne i den grad er optal, sa er det allid en skandale. 156 FRU BANG. Men var nu sod og sig mig, hvad det crl Jeg kan sa ualmindelig godt lide Paul Lange. Men — han skal jo vsere sa slem til a fri? KAMMERHERREN. Det var i bans ungdoin. FRU BANG. Men nn er han jo ungkarl igjen? — Jeg mener, nu er han jo atter ledig. Er det noget sadant ? KAMMERHERREN. Ja, det er. FRU BANG (ivrig). Er det noget slemt noget? KAMMERHERREN Ja. FRU BANG. Hvad er det? Kjsere, hvad er del dog? KAMMERHEimEN. Han har friet til prinsessen. 157 FRU BANG. Det er da ikkc miiligtl — Kan sadnnl ga an? KAMMERHERRF.N. Hun er ikke ganske ung la^nger. FRU BANG. Og han er excellence — ? Man har hort sa gait for? Men ligevel — ? Ilvad tror De? KAMMERHERREN. Ja, nil kommcr den egenlige skandale. FRU BANG. Nil kommer den? I Er der endnu mere? Gud! KAMMERHERREN. Paul Lange har sagt, at — (ser sig oiii.) FRU BANG. Hvad? KAMMERHERREN. At kongen har paryk. 158 FRU BANG (forstenes. Endelig sigcr hun:) Men det har jo ikke kongen? KAMMERHERREN. Nej. Og det er iietop skandalen. FRU BANG (forffcrclet). Har Hans Majesta^t fat here det? KAMMERHERREN (nikker morkt. Han tar hentles arm igjen og vil gft med liende lul til liojrc). FRU BANG (stanser). Men hvordan kunde Paul Lange, som er en sa klog mand — ? KAMMERHERREN. Det er ofte de klogesle, som er de dummeste. (De gar igjen.) 159 FRU BANG. A, som (let er sant: Dei er ofle de klogeste, som er de dummeste. (Slanser, slipper li;uis arm.) Mill tossede godtroenhedl Det er ikke sandt?: KAMMERIIERREN. Nej, del er det heller ikke. FRU BANG. Men menneske dog — I Bank skal De ha: (Hun slAr ham gjcntagende nud viftcn.) KAM.MERHERREN I'mens han n)ninier). Sadanl holdl 1 pa nied i gamle dage t For poli liken komi (beggc ud lil hojre.) 160 SJETTE M0DE. (De Isesende grupper blir fserdige, den ene lidt eftei- den andre. Hver slutter leende og talende.) BALKE. Na, den er da norsk nokl He, he, he! (Der heres udbrud som : Ja, den vil virke ! Den liar han godt av ! Den vil rive op !) GAMLE STORM (er den siste). Det skal gjere sig! (Rejser sig.) Ja, nu gar jeg ind og henter ham. FLERE (forskrsckket). De henter ham?! ANDRE f (ligesa). Hid ud?! GAMLE STORM. Ja — ha! 161 RAMM. De far ham ikke hid ud igjen? GAMLI-: STORM (p& vejen). Det skal vi hli lo om. RAMM. Ja hvorledes? GAMLK STORM. Mig kail han ikko na?gle en samtale, nar jeg her ham om den. .leg er Toras bedslefar. (Avslcd pa stokkcn, fort.) RAMM (et slykke efter). Beta^nk, hvad som vilde folge av det? GAMLE STORM (videre). Just det ja! BALKE (ilcr ()j;s;°i ofk'r). Og husk, hvor vi er! 11 162 GAMLE STORM (bestandig videre). Netop (let, ja! RAMM. De far ham ikke med! GAMLE STORM (stanser og vender sig). Sa ^ — ? Den, som gamle Slormen har sat kloa i, haii har endiiu aldrig sluppet! (ud til venstre.) RAMM. Den salani Hvad vil nii ske? BALKE. Skandale, far! Skandale! Hvis jeg ikke var sa nysgjerrig, sa l0b jeg min vej I SANNE (til Piene). Men det er ikke sant alt, som star her! PIENE (hissig). Hvad faen gjor det? Nar del virker! 163 (Oprort op mod Ralke.) Dt'll loskcil koilliner Og siger, del er ikke sant?! BALKE (ned lil Sanne). Del er jo nelop, hvor sanheden ikke hienger slra;kker lil, at Piene begynder! — (Latter.) SANNE. Jeg er enig i, al en sadan mand ma ud av politiken. Han skader. PIENE. Na-ja, hvad sa? SANNE. Ikke ved hvilkesomhelsl midler! PIENE. En nia passe pa, nar linn Imr begat en fejl, lor la en I SANNE. Det kan va*re. Men — . Vil De si noget Hakonslad? 11' 164 DEN iELDRE STORTINGSBONDE. Ja, (let var dettane med fejleii. Vi fejler aille. Men i politiken, nar som en har gjort en fejl, sa tar dom den fejlen og render til verdens ende me'n. Og et stj^kke tel. (Man smiier.) Hain har aillcr gjort ainna end den fejlen. Og ingen ai'n har fejia end hain. Og det blir lissom for mye. (Man ler.) PIENE (overlegent). Hr. Hakonstad forstar ikke, at det gjfelder a sejre i ojeblikket! Vi har ikke mere end det ojebliki Og sa ma alle midler vsere gode. SANNE. Det kan ga slemt ud over den enkellc, det. PIENE. Den enkelte? Hvad faen er den en- kelte? Nar han er ivejen. Selv cm han er den storste! 105 BALKK (forfa-rdcl). Ja, sa sandelig har haii fal ham med sig! (Man ortlner sig.) PIENE (bag de andre). SYVENDE M0DE. GAMLE STORM (til Paul Lange, som stanser lige ved doren). Deres Excellence ma forsla, at jeg har stierkere grunde end de andre. Deres Ex- cellence skjonner, hvad jeg mener. PALL LANGE. Jeg tror a forsta, hvad De sigter til. GAMLE STOHM. Da har jeg en vis ret til a be Deres Excellence om a iorklare DenL Det s^etter ondt blod, hvad De har gjorl idag. 166 PAUL LANGE. En anden gang. Og et andet sted. (vil gt\.) GAMLE STORM. Men Deres Excellence kan ikke sta saledes i den offenlige mening, idet Deres Excellence vil indga i — , jeg behever ikke a fuldfere. PAUL LANGE. Ja, hvad vil De, jeg skal gJ0re? GAMLE STORM. Sla snakket ned! Her, straks! PAUL LANGE. Foran de herrer, som bar fornsermet mig? Nej. (vil alter ga.) GAMLE STORM. Men nar nu de berrer tror, at De bar forradt deni? PAUL LANGE (vender sig). Jeg bar absolut ingen forradt. Jeg bar 167 alene sagt niin o})iii^ligo niening oin en gammel hojt forljonl mand. GAMLE STORM. Har Deres Excellence Isest aflenbladene ? PAUL LANGE. .leg har laest deni. ()g hvad der star, har med denne sag inlet a bestille. SANNE (opover, hissig). Har det intet med denne sag a bestille, at Deres Excellence anbefaler os en upji- lidelig regjeringsleder? GAMLE STORM. Som De har erfaring for er det? SANNE. Om ham sa De idag, at han trods alt var den, som bedst samlet det norske folk? PAUL LANGE (ot par steg liciiger freni). Det siger jeg endnn. 168 SANNE (fremover). Hvad ma sa vi vsere for et folk I FLERE (gjentager ssetningen). Hvad ma sa \i vaere for et folk? PAUL LANGE. Folket kjender bare bans store gjer- ninger. Eller tror virkelig nogen, at den kapital av kjaerlighed og beundring, ban bar samlet, nu er opbrugt? Er den det ikke, sa bar jeg ret. »Trods alt er endnu ban den, som bedst kan samle det norske folk.« RAMM. Fremtiden skal vise, at det ikke er sa. Det norske folk folger for godt med. Men selv om det var sa, — der er en mand, som ikke kan bruge det argument, eller noget argument som stetter denne regje- ringscbef, — det er Deres excellence. 1()1) PALL LANGE. Sa? — Flere av dere, og deiihlandt den inand, som nii talte, kjendle ogsa til bans fejl; men taug. Taug og stGllel ham, — sa lajnge I var enige med ham! HAMM. Da stod vi med ham i opposilionen. Der virket disse fejl ikke slort. Men i spissen for landsstyret, — (let er en anden sag! FLERE (livligt). Sadan er det! PAUL LANGE. Politiken opdrager ikke engle. Mjend med vivrre fejl end bans har ledel store folk og horer til politikens storsle navn. SANNE. Men vi er et lidet folk. For os gjelder ingen crohringsmoral. Ingen krigslove. Vi kan intel ved magi. 170 Skal vi vinde respekt, ma det vsere ved det eksempel, et sundt folk gir. ALLE. Sadan er det. Sadaii. SANNE. Forielgelse av en enkelt mand er ikke sund. RAMM. I politiken gjselder det en ting ad gangen. Nu er det deiine. PAUL LANGE. Enhver handler efter sin natur. Og skarpretterens fag ligger ikke for min? GAMLE STORM (har sat sig, deniie gang i sofaen til vcnstre). (For sig selv.) Han svarer godt. Men han skal min sjsel under! (i">ji.) Hvorfor gik Deres excellence ikke Deres vej, da De blev saa mishandlct av ham? 171 PA I I. LANGE. Man burde heller takkct mig for, at jeg stod. Sa den forste venstre-regjering, landel har hat, kunde arbejdc rolig videre. Derfor taug jeg. GAMLK STOHM. Men nu, da De I'andl del bekvemt a ga, hvorfor taug De ikke ogsa nuV FLERE (nsermere mod ham). Ja, hvorfor taug De ikke ogsa nu ? RAMM. Eller om De endelig vilde tale, hvorfor sa De ikke det samnie som vi? De hadde dog gjort de samnie erfaringer? Bare endnu vaerre? PAUL LANGE. Derpa har jeg allerede svaret. Og nu synes jeg, dclte kan vaere nok. (vil gA.) STORTINGSPR.iiSIDENTEN (og flere herrcr konimcr fra vctistrc). 172 GAMLE STORM (rejser sig, siger vendt mod Paul Lange). Deres excellence ma undskylde; men her menes, at De har hat en anden grand ! (Han kommer nuermere :) En ganskc Sierskilt grund — til a ta regjerings-chefens forsvar idag. PAUL LANGE (mod ham). Hvad mener De med det? GAMLE STORM (lige pa). Det ved De best selv! PAUL LANGE (ligbleg; .stSr en stund). Det er en infam bagvaskelse! (gar.) OTTENDE M0DE. ARNE KRAFT (ses ude i gangen). 173 SANNE (soiii ser liam iDrst, glad). Der er Arne Kraft I FLERE. Arne Kraft? (Man vender sig.) RAMM (sagte lil Balke). Han ved besked. BALKE (ligesa lil Hanini). Og ban taler ud, skal De se ! PAUL LANGE (mod liam). Det var godt, du koni I Du er ikke enig i, hvad jeg har sagt idag. Men du kjendcr mine grunde til det. Sig dcMn nil her! Du aleue kan det! ARNE KRAFT (ser pA ham ; men sitter inlet). 174 FLERE (konimer mod Arne Kraft og liils(M- pa ham). ARNE KRAFT (til Saniie, som er ham nsermest). Hvad star pa? SANNE. Du har dog hesl bladene for i kvield? ARNE KRAFT. Jeg har l?est »Dagbladet«. FLERE. Xetop. SANNE. Sa kail du da omtrent forestille dig, hvad her star pa. RAMM. Og du har kanske noget a oplyse? STORTINGSPR^SIDENTEN (ses a Iniskc lil Ariie Kraft). 17.') ARNK KHAI-T (scr sig om og svv is;er pA Paul Lange. Han taK r uikUt indrc opror). Ja, jeg liar noget a IcTgge til, hvad »Dagl)la(lel oplyser. (Flere og Here stromincr iiiil f'ra venstre). Jeg forstar sa god I, at der Nordmsend nu kommer sammen, kjender de det, som kan do ikke tale om andet. Paul Lange er en av de bedste, vi bar. Kn av dem, som bar videst omsyn og bar udrettet mest. Storbja>rtet som ingen anden, klog, bensynsluld. Udenfor partierne, men ofte foran, nar det gjaldt. Vi bar bam meget a takke. Den forfolgelse, ban bar vaeret udsat for, bar bare gjort bam kja?rere for OS. Vi satte en forventning til bam. som bare en bar bavt storre. DEN .KLDRE STORTIXGSBONDE. De X saint! SANNi:. Det vv del! 176 PIENE (sagte freni til gamle Storm, livisker). Dette gar gait! GAMLE STORM. Boh! ARNE KRAFT. Men sa kom ogsa (let, vi oplevet idag, — — ~~ ja? oi" nogen hadde sagt mig det igar, eller endnu i forniiddag, at sa vilde ske, jeg hadde sat mit hv ind pa, at det var umuligt. Det er i sit slags det mest uventede, som har truffet mig. Jeg lider endnu sa ved det, at jeg fattes ord. Han ma ikke forsta, hvad han har gjort. At hver en av os kjender det, som har vi lidt et nederlag ved ham, bade de, som vandt, og de, som tapte. MANGE. Sad an er det. ARNE KRAFT. Vi kjender det, som har han forradt OS allesammen. Som har vi hat en natio- 177 nal ulykkesdag. Men iiigeii dypere end jeg. For vi er venner IVa ungdonimen av. (Stilt.) RAMM. Dii sa, du hadde noget a oplyse? ARXK KRAFT. Ja. For tre dager siden var jeg hos Paul Lange. Da var niistillidsvotumet netop fremsat. Jeg kom for a minde Paul Lange cm, at han umnlig kunde slolte regjerings- chefen. Han minst av alle. FLERE (niiimler efler). Han minst av alle. ARNE KRAFT. Sa hadde vi en hengere sanilale oni del. HovedsuninuMi var den, at uden retskaiTen- hed vv ini^en rolkelykko mulig. 12 178 FLERE (daempet). SantI Fuldkommen sant. ARXE KRAFT. Men derav fulgte, at staten ikke kunde ledes av en mand, som ikke var fuldt pa- lidelig. FLERE (som for). Saledeser det! Det er, hvad vi bar sagl. ARNE KRAFT (ser pa Paul Lange). Nuvel! (Langsomt og vspgiigt.) Det ind- rommede Paul Lange mig. Jeg forlangte ikke mere av ham, end at han skulde holde sig borte idag. Og det lovet ban mig. (Sagte miimlen.) Jeg borer netop av stortingets praesident, at ban lovet bam det samme. (staerkfrc iiumil(Mi.) SANNE. Dette er dog aldeles abort! 179 I'ALL LANGE (rolis). Dt'l Iror jci^ dog ikke. Del er ofte hort, at rn niand under storkt patryk lover noget, som siden foles, ikke a vsere del, soiii passer ham. PIENE (bag dc andre). » Passer ham!« AHXl-: KHAFT. Derom vil jeg intet si. Men al det, Dagbladct oplyser, er sanl, det kan jeg hevidnc. Del bar jeg heviser for. FLERE (dsempel). Del bar Iian beviser for. SANNE OG HAMM OG HALKE. Del bar dii (De) beviser for? AHNI-: KliAl'T. .la. Og de er sherke. 12» 180 PIENE (bryder under den almenc, naesteii hajtidelige stilhed freni fVa de andre og roper:) Den mand er umulig! (Han forskrsekkes over sig selv og styrter tilbage. Man ler.) PAUL LANGE. Ja, jeg maerker, heiisigten er a gjere mig til det. ARNE KRAFT. Hensiglen er a gJ0re politiken hos os retskaffen. Til et aerligt samrad av bra folk. Om muligt. Det er hensigten. Det bar du, min gamle ven, bjulpet til med. Storl og aidelt. Hvad som iiu bar voldt, at vi, for a na vort mal, ma fjserne dig, du ved det. Jeg ved det ikke. For OS bar du odelagt sa meget, som det i dette 0Jeblik gik an a odel&egge. Vi driver mange ar tilbage pa det. Det stod tvilsoml ; nu er det avgjort. Hos alle de beste i landet vil deltc bli en sorg. Du vinder aldrig mere deres tillid. Det gJ0r ISl inig oiult. Men del er ikke Isenger til a lijiclpc. (AImiiulfli\' o'A il;iiui)ct nuiTiilcii, dori lullryk skja-ldncs soiii :) >.Dt>ll(' var hia.« — »Dette vil 'Ji,']0re vej.« PAir. LAXGE (gill- frem Ul Ainc Kralt). Nil har dii dia-pl niig. .leg trodde ikke, del var dii, som skulde gjore det. (Han hrgger hiemlerne over si I ansigl. Man ser bans legenic dirre.) ARNE KRAFT (lar et slcg bagovcr, som vnlctes linn mod el nyl syii pa del). TORA PARSRERCi (blev lienlet av sin tante og har slAl on kort sUmd uden a ses; ira'der nu frem, I'lilgl av lanlen)- Undskyld, mine herrer, men 1 kiajnker in in lest! GAMLE S'lOliM. Mill pigc. vi vil hare — — 182 TORA PARSBEW; (ined en avvcergende beviugelse). Den mand, hvis niinde vi fejier her i kvseld, hail var ogsa pohliker. Men han sa sa ofte : Jeg forstar ikke pohtiken ! Den gaves os som frihed til a skabe den storste form for menneskekjterHghed, og sa gjor de den lil den hadefuldesle menneskejagt! Den gik ad for a gi sam- fundet godt mod og sunde kar; men pa vejen forgifter den mange sind. GAMLE STORM. Men nar nii vhkehg — TORA PARSBERG. Om forladelse, bedslefar: en fesl er et fredlyst sted! Gode feer star omkring og vaerger den. Og jeg er her deres everste. Dersom jeg nu kunde sige, som den store konge i eventyrets rige sa, da han indbod til sin lest: »Velkommen hid fra den lorgjorle verden, I, som deriide lider nod i eders menneskelighed ! I, som ikke var kloge 183 nok niellcm iilvene, ikke oiide nok lor parti- .vaeklen, ikko regclrellc nok for slcntavlerne, ikke usande nok for menneskehanck'k'n. I varme og gode, soni ikke fan I vej, fordi vingen var IrulVel. I, soni hunipel fra gjemniested til gjenimested for iiklog- skabs skyld, lor mods skyld, for kjterligheds skyld! Her skal I va^re de forste! Menneske- lighedens martyrer!« Fest, festi Alene fri og a^dle Iblelser kan holde fest. Men da jeg her bar magten, sa handler jeg i det minste siiledes: — jeg va^lger mig til forer ind mod festsalen den mand, soni i alle vildfarelser synes mig den skyld frieste. (Fra luijrc laUlir orkestrt-l ind iiicd en marscli. Hun vender sij; iiuxl I'aid l.aiige:) Deres excellence, — vil De gJ0re mig den iiere a fere mig tilbords? I'Al L LANC.K. Underliden sliger en gud ned pa jorden. 184 TORA PARSBERG (til stortingsprsesidenten). , Hr. prsesident, vil De fore min tante? (forbi til bestefaren:) Du ved, jeg altid har svserniet for det umulige. (videre ind mod festsalen til h0Jre.) (Almindelig udgang til hojre, par efter par.) ARNE KRAFT (gar ubemserket bort). PIENE (kommer frem). Stiilti, stolidi, fungi, bardi, hleuni, buc- cones! (mumier.) Plautus, Bacchides. (hugger avsled ud og bort.) KAMMERHERREN (til gamle Storm). Ma jeg fa ?eren av a fore Dem tilbords? GAMLE STORM (har rejst sig og begynder, ban ogsa, & ga mod udgangen). Nej. 185 KAMMERHEHREN (ener). De vil ikke spise? GAMT.K STORM. Nej. KAMMERHERREN. Skal jeg be oni. at dor kjores IVcm? GAMLE STORM. Det skal jeg besorge selv. (Da han nia;rkpr. kaninu'rherren folger, staiisci- lian og ser pa ham :) G§L fandeii ivold ! (avsled.) KAMMERHERREN. Men da ma jeg jo felge Dem. (Tajppet.) TREDJE HANDLING. Y;erelset fra I'ursti'. lid i kaniinen. F0RSTE M0DE. (D0reii ) hassiiiiiden ^iu- op: men uden at iiogen koniiuer, Oni lidl hurer vi:) TORA PARSBERG (udenfor). Nu laegger du init ytterloj tilside, sa ingen ser det. KRISTIAN 0STLIE ("lulciifor). Ja, froken. TORA PARSBERG (ind i elegant rcjsekjole. Hun ser sig oni; taler ikke). 1.S7 KRISTIAN (JSTLIE (kninim'f cl'tcr- om lidlj. Er her varmt, (Voken? TOHA I'AHSHKKG. Her er for varinl. KRISTIAN OSTLIE. Hans excellence kunde idag ikke fa del varinl nok. Jeg skal sivlte op doren lil — (gftr til hojre og Abncr dorcn. Kmiimci till)age.) TOUA PARSBEUG. Men soni du ser ud, KrislianV KRISTIAN OSTLIK (stanser). Hvad inener frGkenen? TORA PARSHERC. Du er jo ligbleg! (rad.) Har her hiendl noget? KRISTIAN OSTLIE. Jeg er naltevag, froken. 188 TORA PARSRERG. Hvorfor? Du kom da tidlig hjeni fra mig? Klokken 1, ta?nker jeg? KRISTIAN 0STLIE. Sa omlrent. TORA PARSRERG. Da var dog Paul Lange kommen? KRISTIAN 0STLIE. Hans excellence var kommen. TORA PARSRERG. Har heller ikke han sovet? KRISTIAN 0STLIE. Ikke et blund. (Kort siuhed.) Og derfor kunde ikke jeg. TORA PARSRERG (siger intet). KRISTIAN 0STLIE (venter. Vil sa ga). 189 TORA PAUSliEHd. Krislian ? KUISTIAN 0STLIE (stanser). Ja, frokeii! TORA PARSRERC. .Teg har heller ikke sovct. For da han rejste uden a si farvel, anet jeg urad. KRISTIAX 0STLIK. Han er nu ganske som dengang for, han blev syg. Dengang inlrigerne mod ham . . . ja, De ved? TORA PARSRKRG. Jeg ved, jeg ved. Jeg tainkte pa del i liele nal. — (For sig.) Forfaerdelig! Hvad foretog han sig? KRISIIA.N OSTLIK. Han gik (rem og tilhage her. — Og sa skrev han. TORA PARSRERG. Hvordan sa dii det? 190 KRISTIAN OSTLIE. Derfra. (peger bagover mod deren.) Og Sa var jeg to ganger iiide for a Isegge pa ka- minen. TORA PARSHERG (efter lidtj. Sa hail da noget? KRISTIAN OSTLIi:. »Er De endnu ikke i seng, 0stlie?« Ikke mere. TORA PARSRERG. L?este han morgenaviserne? KRISTIAN 0STLIE. Allesaminen. TORA PARSRERG. Det var ikke til a hiiidre? KRISTIAN OSTLIE. Det var ikke til a hindre. TORA PARSRERG. Dii lod ham da ikke ga ud alene^ Kristian ? \\n KRISTIAN 0STLIE. Nej, — sekretivren koiii og hentet ham. Da haddc bans excellence hadet og dnikket kalTe. TORA FAKSHERC. (sigor inlel. Gar. Staiiser, soni griiblel hiin). KRISTIAN OSTLIE (koninier niermere. Hun ser pii liuinj. Jeg gik til og Ira igar aftes. Jeg er jo bare en tjencr. Men jeg tienkte ved mig selv: det cr ikke let a domme et menncske som ham. lOUA PARSBEIKJ (stilr uden ft svare). KRISTIAN OSTLIE. Han bar ol'te varet sa tungsindig i det sistc. TORA PARSBERG (sigcr intet). KUISriAN OSTLIE. Der er ban I (NivniKTc i).)iiiigi. iiasUgi., Froken ! 192 TORA PARSBERG (ser pa ham). KRISTIAN 0STLIE. Ingen anden kan — ! TORA PARSBERG. Bare sa jeg kan — ! (torrer lask sine ejne.) KRISTIAN 0STLIE (opover mod doren. som i det samme Sbnes.) TORA PARSBERG (viger ind i najsle rum til h0jre. Doren blir stdende &ben efter liende). ANDET M0DE. PAUL LANGE (komnier ind nied rejseloj pii. Han liar noget bestemt over sig, gar lige mod skrivobordct, tar et futteral op av Jommen og Isegger det i skuflen, laser, tar noglen til sig). KRISTIAN 0STLIE (g.J0r et tegn av forfjcrdelse til Tora Parsberg). 193 PAUL LANGE (lai- Osllic lija-lpe sig :iv lojel). TORA PABSBERG (konimer iiul o;; blir set). Jo, — det ei" mig! (nEermere.) Du 61' ikke glad ved a se mig? PAUL LANGE. Kail du sporge? Det vil si, jeg er na- tiirligvis forskra^kkel over, at du er ude s& lidlig. Og i sadan kulde. Jeg virkelig fryser. Og det skJ0iit jeg har gat en rask lur. Vi 111 A fa mere i kaminen. (ringer.) TORA PARSBEBG. Ja, her er koldl. PAUL LANGE (til 0stlie. soiii Uoiniiicr iiul). Lad OS fa mere i kaininen, 0stlie. Her er rigtii* koldt. TORA PARSBEBG. Og derinde ogsa? Eller kanske den dor skal lukkes? 1.3 194 PAUL LANGE. Den dor skal lukkes. (Han gar selv hen og gjor det.) KRISTIAN 0STLIE (har imidlertid lagt cndnu mere ved i kaniiiien). PAUL LANGE (til 0stlie). A, lad mig f^ et glas kognak — (vendt mod Tora Parsberg), livis De tillader, frokcii? TORA PAKSBERG. Bevar's ! KRISTIAN 0STLIE (gAr). TORA PARSBERG. Og du, som rejste igar aftes udcMi a la farvel ? PAUL LANGE (efter lidt). Jeg kundc ikke. TORA PARSBERG. Det er derfor, jeg cr her. 195 PALL LANGE. Hvad jeg sa^tter uendelig pris pa. Men jeg var natuiligvis konimen til dig. KRISTIAN 0STLIE (ind nied karaffel og glas). PAUL LANGE. Mange taki — Jeg skjtenker selv i. Undskyld, frokeni KRISTIAN 0STLIK (gSr, idet han ser pa Tora Parsberg). PAUL LANGE (skjsenker i et glas. drikkcr del. StSr lidt efter). TOKA PAKSHERG. Gjorde del ikke godt? PAUL LANGE. Jo. Men jeg er ikke vant til det. TORA PARSBERG. Du foler dig dog vel? Du ser godt ud. PAUL LANGE. Gjor jeg? 196 TORA PARSBERG. Udmierket. Du er en stiierk mand. PAUL LANGE. Det tror jeg ogsa selv. Bare jeg lik va?re ifred. TORA PARSHERG. For slige dumme saminensvaergelser, mener du?» PAUL LANGE. »Sammensvaergelser«? — Det er ordet! TORA PARSBERG. Jeg har ingen magt over den oiide ganile mand. Men sligt narrer dogikkedig? PAUL LAXGE. Har du Isest aviserne for idag? TORA PARSBERG. .lavist. PAUL LANGE. Telegrammernc fra Stokholm? li)7 TORA PARSHKRG. l\i hoslilling hcrfra? Altsainmen har jeg hvsl. De stakkars mennesker I Dc ina holde pa om natlen ogsa. PAUL LANGE. Jeg gad se telegramincrne, som idag gar udover til verden. TORA PARSBKRG. Og gleniiiies imorgen. — Men jeg kommer ined noget, som er vigtigere. PAUL LANGK (interesserct). (ijer du? Og del er — ? TORA PARSHERG. Kom lad os siette os ! PAUL LANGE (forskrsekket). Undskyld, at jeg ikke har — ! (De siutlcr sig. I'niil Lunge nfermesl bordet.) 198 TORA PARSBERG. Altsa, — du vilde ikke, vi skulde de- klarere vor forlovelse igarkva^ld? PAUL LANGE (urolig). Jeg kunde ikke. TORA PARSBERG. Na — na! Vi behover jo slet ikke a deklarere den. (Venter; men han siger intet.) Vi kan ta det belt anderledes. Jeg kommer for a foresla dig det. — Men du ma bore pa mig. PAUL LANGE. Jeg borer ! TORA PARSBERG. Du ser ikke engang pa mig. PAUL LANGE. Der er bgesom andre rosier ogsa. 199 TORA PARSHKRG. Har dii ikke sovcl godt inat? PAUL LANGE. Jo lak! Nok sa bra. Hvad var dot, du vilde si? TORA PARSBERG. At Yi skulde gjore en udenlandsrcjse sammen. Og begynde den, — ja, som idag. Om lo timer? PAUL LANGE (urolig). Oni lo timer? Men vi kan da ikke rejse sammen, uden I'orst a vtere — ? TORA PARSBERG (smiler). gifte? Vi gifter os f. ex. i Kjobenhavn? Eiler et andel sled undervejs. ,Ieg har ingen Ibrberedelser a gjore. Vel heller ikke du? Mine papirer har jeg hos mig. PAUL LANGE. Jeg Ibrslar jo, hvad du byder mig. 200 .Teg er dig dybt taknemmelig. Og var in let kommet ivejen, sa — . TORA PARSBERG. Hvad er kommet ivejen? PAUL LANGE (ser pA hende. Svarer ikke). TORA PARSBERG. Igar hadde du tat mod et sadant forslag. PAUL LANGE. Der er hundre ar tra igar til idag. TORA PARSBERG. Er ikke det vel meget? Jeg foreslar, der bare er nogen timer. Og i de timer er vi to blet stserkere i den knnst a sta samnien. PAUL LANGE. Det er en stor kunst ! Kanske den storste av alle. — Nar det kommer til slykke, er det den, jeg bar forsomt. A sta sammen med andre. 201 Nu tildags ma en ta parti. Og sla et slag for parliet. Ellers bar man ingcn venner. Jeg bar bare bender. TORA PARSBKRG. Jeg tienkte, du badde mig? PAUL LANGE. Kja^re, undskyld! Min tnnke kom pa avveje. Hvad var det du vilde si mig? TORA PARSBERG. Del nyller visl ikke a na?vne det, for du bar fat sagt, bvad du tcTuker pa. Der er noget — ? PAUL LAXGE. Ja, der er. — El sporsmal. Far jeg gjore dig et sporsmal? El enesle ell TORA PARSRERG (munter). Hvis del ikke er for dybsindigl for mig? 202 PAUL LAXGE (uden ;\ sense liendes svar). Jeg skammer mig nsesten for a frem- S3ette det. Men dig kaii jeg jo sige alt? TORA PARSBERG. Alt. PAUL LANGE. Er jeg en pobel? TORA PARSBERG. Om du — ? (ler.) PAUL LANGE (.uden a aense det). Hvorfor behandler de altid mig som en — som en pobel? TORA PARSBERG. Det spor du om? PAUL LANGE. Er det dog ikke besynderligt, at de netop udvaelger mig? Ingen anden behandler de sadan. 203 TOHA PARSBF.HG. Nej, nil gjor du dig selv Ibrniegen leie. Det plejer cUers ikke a vare din fejl. PAUL LANGE. Ved gud, jeg trodde ikke, der var noget av en pobel ved mig. TORA PARSBERG. Nej, i sa fald var du fri dom ! For det er ikke sit eget man hader. (munter.) I al- mindelighed, da! PAUL LANGE (uden a sense det). Altid opigjen disse historicr fra niin ungdoni. Min fortvilelses tid. Har jeg da inlet andet gjort? TORA PARSBERG. Musik, min ven ! Bare musiki De har mange sadanne stykker staende. De sa^ter dem ind i lirekassen, efter som de begjjeres. Du ved da det, du? 204 PAUL LANGE. .la, — det er sanl. -leg ved det jo. Men de ma ga ud ifra, at saledes ser folk pa mig. Dette er iiiit rygte. Ellers tog de ikke til dette. TORA PARSBERG". De lader som de tror det! Det narrer mange. PAUL LANGE. Ser du ! Det narrer mange ! TORA PARSBERG. Men det ma da ikke narre os? PAUL LANGE. Nej. Nej vist. TORA PARSBERG (skJEclmsk hqjtldelig). Tilgiv mig, Paul Lange: er dette virke- lig dit sporsmal? PAUL LANGE. Ja, lilgiv mig, du ! (t;u- liciidcs hriiid og kyssci- den.) 20.") TORA PAIISUKKG. Skal jeg la mig noje ined det? (I I'l nil rojscr do sig begge, oinfaviier og kysser hverandre.) PAUL LANGE (river sig los og l)risler i grad. Gar opover). TORA PARSHERG (cftor ham. onislyiiger liain). Hvad er det, niiii v(mi! Tal ud ! Tal lid til mig! PAUL LANGE. Hvis jeg kunde. TORA PARSBERG. Du undselige gjemmer! Jeg trodde, dii mi var tryg pa mig? PAUL LANGE. Du vil ikke kunne forsta det. Ikke engang du. Del J)lev ogsa formegetl Samange ars henuuelige lidelser! Og svag- hed. Og tejghed. (i luibrud.) Der er ikke det sted pa mig, som ikke har et sari — Om alle dissc saniuinde £;av si" til a 206 sladdre? Du gode gud! Hvem vilde holde det ud? Og sa hseslig da! .leg har ligesom ikke vidst det for inat. Men som du horer: nil tilstar jeg det a?rligt! Jeg er kommen did, hvor ingeu forstillelse laenger er nod- vendig. Sa det er ikke derfor jeg tier. Nej, — bed mig ikke! Det gjor ondt! TORA PARSBERG. Jesus Kristus, hvor er du ulykkelig! PAUL LAXGE. Lykkelig er jeg ikke. Nej. TORA PARSBERG. Min store, stoute ven, — hvad har, — hvem har saledes kunnet overvinde dig? I dig selv, niener jeg! I dig selv! For i alle andres tanker er du ikke overvunden ! De kja^mper jo som vanvittige mod dig! Der er ikke det vaben til, som de jo ma la til. Sa stajrk tror de dig! PAUL LANGE. Du har ret. Del er igrunden sant. 207 TOHA PARSBERd (staM-kt). Men hvorfor sa gi labl inde i dig selv? — Og sii med en gang! PAUL LANGE. Ikke nied en gang! Ej heller for noget enkelt. Nej, dot daglige, det endelose, det onde! Forsl i nat blev det til sum. TORA PARSBERG. Hvorfor ikke for? PAUL LANGE (ser pA hoiide). Det siger jeg ikke. (Han gJlr.) TORA PARSBERG (efler). Dii siger det! Vi ma tale om del! Bare del kan hj?elpe dig, Paul Lange ! PAUL LANGE. .leg kau ikke! Og vil ikke! Nej, bed mig ikke oni del! 208 TORA PARSBERG. Sa siger jeg det! PAUL LANGE (vender sig, stemmer hsendenie imod). Nej, nej! (Her derpa hen. omslulter liende og Isegger hodct pti hendes skulder.) TORA PARSBERG (kja;mj)('r mod sin egen bevaigelse). Skal vi sa ikke tale videre om det, jeg kom for? PAUL LANGE. Jo, — vi stetter os. (De gjor si\.) TORA PARSBERG. Hvad siger du til, at vi rejser herfra? Endiiii idag? Straks? Vi tar Kristian med, sa er vi uden omsorg. — Bort IVa dette her, skjonner du ! hid i en luft, som er aldeles fri for dette gift- stof. Hvad siger du til det? 209 PAUL LANGE. At det vilde vaTC en illus)(jii. Vore tanker Ibdes av vor i'ortid. Og folger os. TORA PAHSHKRG. Far jeg lov a niindc dig om, — at ogsa jeg folger? PAUL LANGE. Gnd velsigne dig! Men netop det — , nej, fa niig ikke til a tale! Det blev ogsa formeget. Jeg siger dig det forud. TORA PARSBERG (indtraMigendc og bevrcget)- Feler du ikke, som du nu ydniyger mig? Kraenker mig? PAUL LANGE (forfuTclct). Jeg? — Dig?! TORA PARSBERG. SA l.Tngc dot gjaldt a dele .Tre og ar- bejde, tog du mig mcd! Men dn liolder 14 210 mig ikke island til a sta hos dig i fare. I sorg. Da na?gter du mig endog fortrolighed. PAUL LANGE. Nej, ncj, ikke saledes! For guds skyld ikke saledes. Men — »ta dig med«, som du siger? Vi er jo dog ikke gifte. Det vilde ikke vsere forsvarlig. TORA PARSBERG. Er vi ikke gifte?! Jeg ved ikke andet av. Ceremonierne er ingen ting for mig. Bare lovkrav. Er de mere for dig? PAUL LANGE. Nej. — Men jeg kan ikke overse, at endnu star vi, sa vi har valg. TORA PARSBERG. Ikke jeg. .leg har ikke valg! Til en pagt horer to. Men undertiden horer ogsa to til a l0se den. Og her er det sa. PAUL LANGE (forskraekket). Du vil ikke lose den?! 211 TORA PARSBERG. Ikke sa Isenge der er liv i inig. (rejscr sig.) PAUL LANGE (blir siddende som lammot. Hvisker endelig frem for sig). J a, da — ! TORA PARSBERG. Vilde dii egenlig, jeg skulde vtere anderledes ? PAUL LANGE. Nej. — Men hvordan vil du sa egenlig ha mig? TORA PARSBERG. Ligedan ! PAUL LANGE. .la, hvis karene var do samme, eller jeg i dit sted. (Rejser sig.) Men nu er jeg vseltet overende. I den va^rste skja^nsel, som bagvaskelsens knnster kan fa istand. Jeg ligger i gadens sole, de sparker, de spytter. Og da sknlde jeg si til en kvin.de, der star hojt og Frit som ilu, som ingen 14* 212 anden i vort land : boj dig lidt iied over mig, sa jeg kan skjulcs i glansen av dig! Eller jeg slvukle bede dig om a lefte mig op og llyve Ya?k med mig, over hoderne pa dem, lil udkiiidet, — der herer og ser vi intet mere til dem? Da forst vilde jeg rigtig vaere ruineret. Endiiu er jeg det ikke. Nej, lad mig fa tale ud! Jeg ssetter, jeg kan rejse mig ved cgen kraft. Jeg tror nemlig, jeg kan, — at sige, hvis jeg vil. Der er nemlig ting, man ikke mere vil. Men jeg saetter jeg vil — og kan, . . . jeg skulde da med dette hundekobbel i hselene forst og fremmest S0ge dig op og bede dig folge mig videre?! Mens du endnu star frit og bar valg?! — Ja, her er slet ikke tale om, hvordan du ser pa dette! Her gjselder det, hvordan jeg ser pa det. Og i mine ojne er det det vaerste, jeg nu kunde gjore. Du talte om, jeg skulde ikke j'dmyge dig. Nej, gud bevare mig for det! Men du ma heller ikke ydmyge mig. 213 TORA PAUSHKIUl (ovcrgivctj. A, (III evige — ! PAUL I.ANGE. .In, jeg vidslc, hvor svivrt du vilde ha — bare for a forsta mig! Dii, soiii Ira den tidlige iingdom av har hat rad til a leve urorliurdt't oprigtig. Kan d n txnike dig, hvordan en har hat det, som er blet skra^nit? Skniemt i sin tidhge nngdom? Inde i selve Hvsvilkaret. Jeg mener serens og sevnens. For det blev jeg. Veil du, at da har arbejdet ikke lasnger bare niai i sig selv. Der er koniniet noget til, som det ma lobe omkaps nied. Som det nia vinde over. Hver dag vinde over. Og sa gjiulder det freden til a arbejde. Den er der ikke la.'ngcr av sig selv. Den ma kjobes; bestandig kjobes pa ny. I den mest tnettende hensynsfuldhed, i hollighed uden nogen forsommelse, — for der er kommet frygt med i alt. Derfor blir det ogsa et liv ude pa Irappen. Ikke inde i 214 ens egne stuer. Vi tor ikke slippe nogen ind der. Vi lever ikke vort eget liv laenger. vi forer ikke vor egen tale. Stykkevis nok, aldrig belt. Aldrig, aldrig belt, — a, gud! Aldrig belt. Det begyndte forst den dag, du stod ber! Da rejste sig en mand bag mig, som avskediget alt, der var til pine. Rejste sig 1 sin fulde bojde og tog kommandoen, og den mand var jeg selv. Talte, bvad som la bam pa bjserte, uden bensyn. For forste gang. Sa det, ban dreves til av sin natur - — i sejersfrejdigbed! For ban bar dine farver pa brystet. Og det blev mit fald. TORA PAHSBERG. Nej. nejl PAUL LANGE. Det blev mit fald! Ikke ved bagboldet, jeg lokkedes op i. Nej, det var forud be- stemt; det fuldforte sig av sig selv. Jeg blev klar over det i nat. — Det gar ikke an i femten ar a dsemme 21.') for, — og sa med en gang slippe pa! Det gar heller ikke an for en slakkar som niig a ville op pa det hojeste sled. Faldet hlir sa forfierdeligt ! TORA PARSBEHG (fortvilet). Du sarer dig selv med dine egne ord ! Dybere for hveit! Du sarer dig til doden! Jeg holder det ikke ud ! PAUL LANGE. Det er mig en Irangl Lyslsengslen i en, som var for svag til a bsere den, . . . der skal en sund, kold kur til. Den be- gynte inat. Og den gar pa. Nu skal du here! Den der bar va^ret skroemt sa tidlig . . . TOHA PARSBERC. (overgivetj. Ja, men jeg kan ikkel Og jeg vil ikke. PAUL LANGE. .leg sa dig det jo, at det blev formeget. 21() Men dette cr en kamp. Hvad udfaldet sa blir, — det ma ga retskaffent til. Nu ma du hore! .leg ber dig! En, der er blet tidlig skraunt, bar fat et eget magnetskjselvende instinkt for, bvad som er skam. Igar aftes bos dig, • • . ja, det kom over mig som tsetle skud fra et bagbold, . . . jeg stod omringet og forradt, mit for- svar blev banet, som var det ikke en ret- skalTen mands. Og blant dem var Arne Kraft. Ja, Arne Kraft! Det var dog det va-rste. Da kjendte jeg det straks: ber er gnensen! Lsenger kommer ikke du! Fra det solfjeld, jeg stod pa, med en gang a stirre ned i denne avgrund — og uvejr omkring! Du tradte ind, (ki l)are gjorde sa (breder arnieiie ud;, Og der var iugeu avgrund Isenger, der var intet uvejr! Ikke en tageplet viste, at det badde vseret. TORA PARSBERG (indtraengende og iiiPrmere). Denne magt skal jeg ba narsombelst. 217 Hvorsoniholst. I)ii ci- ikke nu dig selv: ellers tvilte du ikke pa det. PALL I.ANGE Cforlvilcl. indtrtuiif^cndc). Du ma lioiel Xelop del: hvad du kan og ikke kan, — det er det, jeg vil, du skal forsta. Du kom og tog mig mod iud i niusikcn og lys-va^ldet. Og brusen av mennesker. Da trodde jeg som du, at det var fremtiden vi gik til. .leg er en ulbrbederlig illusjonist. Jeg trodde mig I'relst — ogsa denne gang. Jeg satte mig ned ved siden av dig og hk en blomsl av dig. Her er den I (kyssei- den.) I lankerne gjorde jeg nelop den rejse med dig, du kommer og byr mig idag. 15orl heriVa! Sa skulde de imens herhjemme Isere a .se mig, som jeg var. La?re a takke mig for mit forsvar for den gamle mand, jeg undte aftenfred. De skulde slutle med bagvaskelsen. — J a, jeg dromte det! Lysene og musiken bedrog mig, og du sad ved siden a v. Du gav mig det. — 218 Men ikke fer hvisket du til mig: »Skal vi sa ikke deklarere vor forlovelse?« ja, da, — da blev det morkt, stilt I En angst drog gjennem salen, vinket musiken av, blaste lysene ud, hvisket: ti! Bare et stod igjen: ojnene! Hvorhen jeg sa: 0Jne, ejne, misundelige, spottesyge, hoverende 0Jne! Vilddyr0jne, katteejne, ormeejne, alle spillet de i grusom lyst mod os to! De ventet alle pa det, du foreslog! Netop pa det! For sa a falde over os begge. — Du trodde, jeg ikke herte for larmens skyld. Du spurgte op igjen. Hvor var du dejiig! Du sa pa mig og trodde. Det var det skjonneste, jeg bar set. Og skal se. Men angsten blev storre! Jeg tsenkte ikke. Den var dybere end alt, jeg kunde taenke. Et »Nej!« brod sig frem i mig med samme magt som et menneskes bevsegelser i livsfare. TORA PARSBERG. Du hvisket det bare. 219 PAUL langf:. Del voldle samlidig en sa ulidelig smerle. (overvivlcles.) TORA PAUSHKRG. A, her nil ogsa pa mig! Her pa migl PAUL LANGE (forlvilct). Du I'orstar mig altsa ikke endnu?! At denne angst er stcTikere end mig, stctrkere end dig. Mod den nylter ingen ord. Kjcere, forsta del dog, at den kan dra'be ned lor OS, hvad vi sa finder pa. Siden igar har den herredommet. Faldet var for stort. Jeg er ikke lajnger til a redde ind. TORA PARSBERG. Du er sygl Du er syg! Du er for- byltet for migl PAUL LANGE. Siden igar, ja! Alt har en grcense. Ogsa hvad et menneske kan forlise og dog leve, —jeg vil sige: tale! Tale! Hvad vi 220 kan forlise og dog tale. Min modstands- kraft — om jeg endnu har nogen! — den blir svagere ved den hja?lp, du byder! Svagere! Du ma da tro det, siden du selv sa det igar. Det bare forfaerder mig endnu mere. Jeg siger det rent ud. For nu ma intct skjules. Du skal regne med dette. o A overbore det forer ind i en endnu storre ulykke, mer end nogen av os kan bsere. A, gud bja^lpe os begge! TOHA PARSBERG (brister igrad, som gar over til hulk, til den sarest niulige, og vil ikke stanse.) PAUL LANGE (faldcr i den storste forfserdelse. Her til), Jeg sa dig det ! Det blev formeget for (Hg! Jeg sa dig det! (prover a hja»lpe hende til sa-dc : liun a;nser del ikke straks.) I barmhja^rtigbedens navn, tilgiv mig! At jeg tsenkte bare pa min egen Hdelse og o ikke pa din! — A sc dig Hde, det er dog vaerre endnu! Det badde jeg igjen a Isere! 221 (liar fSt hciule til s:vtlc, kiucler lios hende.) HOF mig dog! Sc pa mig! A, jeg skuUk' ha liort p^ dig, da dii sa, Jcg holder ikke detle iid ! Nu forst ved jcg, hvad det \il si ! Tilgiv mig! Det ene mcnneske har ikke lov lil a la sin smciie stromme iid over andre. Og over dig, som vil gi dig selv lor a frelsc mig. Jeg har handlet a, hor mig dog ! TORA PARSBERG. Men du vil Jo ikke here mig! (luilkiT igjcn.) PAUL LANGE. Jo, jo, jeg vil! Dette er vaerre end a hore hvad som heist! Trost mig! Der er intet, jeg heller onsker! Min smerte forte mig for langt! Foreslil dig^: det storste livet kan byde, ... — a sta bare handsbredden fra del, og da miste det, — ja, (let har gjort mig forrykl! Du, som skjonner alt, du tilgir! Ikke said? Smerten, ser du, smertcn, den er som en hvirvelvind. 222 TORA PARSBERG (har eflcrhanden vundet savidt over sin grSd, at den er stille). Det er ikke, — det er ikke det, at du ikke — , at du ikke lar mig komme til orde! — Nej. Det er ikke det, som — som kraenker mig. — Var det bare det! — Nej, det er (hun ma stanse.) PAUL LANGE (fortvilet). Jeg sa dig det! .leg vidste det, at du kom ikke til a se ind i slig svaghed og slig en lidelse uden a — TORA PARSBERG (starkt). Nej, nej, nej, det er ikke det heller! Jeg taler, hvad det skal vsere, nar det gjaelder dig! Men det overvselder mig, at du tror sadant om dig selv! Det ma jo fore lige i doden! Ja, jeg siger det, som det er! — Og at jeg sa ikke skal fa hjaelpe dig. (overvjEldes.) 223 PAUL LANGE. Jeg ber dig om del! Om a si iiilg, hvad jeg liar lejlel i ! TORA PAHSBERG. Der er en overdrivelse i hvert ord, ilii siger, sa det skja'ier mig soni falske toner! PAUL LANGE. Retled mig! Tror du, jeg liar noget liGJere onske? TORA PARSBERG (bonlig indtritngende). Sa ma du stemme om ! PAUL LANGE. Stemme om ? TORA PARSBERG (uden a avbrydes). Eller vi kommel' til a spille vildl, du og jeg! Dcnne uretfrerdighed mod dig selv, denne grusomlied, . . . det er den, jeg ikke holder ud ! Nej, jeg holder den ikke ud! 224 PAUL LANGE. Sig mig all ! TORA PAUSBEUG. Deii nedvterdiger dig! Hvad or del dog, soiii bar trykket dig sa i knae? Magter, som ikke skal kunne herske over nogen, end sige over en mand som dig! (Hun l)lii- stu'i-kere og stserkere og rejser sig sfi. Han nied.) Skal de beste boje sig, ja, bvordan skal det sa ga? Ser dn ikke, bvad dn gjor? Du star vagt foran el bur med vilde dyr i, — og sa abner du! Sa de kan komme ud og S0nderrive forst dig og siden os! Da er det, jeg skriger: void! A\ alle mine kr^efter : void, void! Jeg vil ba kamp med dem! Derfor kom jeg bid; — til kamp kom jeg! Og den ma jeg nu begynde ber — med dig! Du far ikke lov til a gi efter! Du bar st0rre kraifter i dig end alle bine tilsammen. Og mer a leve fftr end bundre, — end hundre tusen av dem der! 225 PAUL LANGE. Skjonncr du, Iivor laenge jeg har stat mod? TORA PARSBERd. Aldrig laenge nok ! PartiforfQlgelse, for- falskning, lanatisiiie, skal tie vinde? Mis- undelse, pebelhad? Oin jeg forstar, hvad du har tiilt'? Ja. Men ved du, hvad jeg ogsa forstar. At sarene er ved a forgifte dit blod. Sa bine mennesker far sin vilje med dig. De, soni er sa — , og du, som er sa herhg! PAUL LANGE. Du glemmer, at selv Arne Kraft var med 1 TORA PARSBERC. Du glemmer, at ingen, ikke engang jeg, har hojere mcning om dig end han ! Den er rigtig; — ordene av hans parti- lidenskab, de er ikke rigtige. Det sommer sig for dig, Paul Lange, a regne i slorl. Da samlerdu frit dine kraefter; da er du sand ! 15 226 PAUL LANGE. Men ved dii, at inat — for jeg sov ikke, jeg var vagen i hele nat, jeg gjorde op. Inat felte jeg, at om jeg ogsa har krsefterne — og jeg Iror, jeg har dem ! — det er ikke svage folk som jeg, der bserer noget frem. TORA PARSBERG. Du har dog baret sa meget frem. PAUL LANGE. Inat sammenHgnet jeg mig med dem,. som har. Jeg sammenHgnet mig med . . . (stanser.) TORA PARSBERG. Jeg skal fuldfore! Med dem, som la rammen om samfundene. Eller ftestet rammen. PAUL LANGE. Ja ! Hvoidan kan du — ? TORA PARSGERG. Det gjorde du uret i, min ven! Det 227 iiiodcrne samfund har aiidrc opgaver og ma ha aiulre maind. PAUL LANGE. Men tvileiie, — bare at do or der, at stidanne Ivil kan komme op, l)eviser ikke det — ? TORA PARSBERG. Hvem kommer sadanne tvil til? Til ingen sa olte og sa slaerkt som lil dem. der er opgaverne voksne og star i arbejdcl. Hver gang de blir anstrauigt av det. PAUL LANGE (med lysl blik). Har du ret — ? TORA PARSBERG. De roder sig ned i det sorteste skjulte efter sig selv. Billigere kjobes ikke det store. Forst pa d3^I)et av sig selv, og derfra til hojderne. Fra selvkval gar vejeii did. PAUL LANGE. Kundc du gi mig mil mod igjen? 228 TORA PARSBERG. Og din rang! PAUL LANGE (indtraengende). Vil du svare niig oprigtig? TORA PARSBERG. Ja. PAUL LANGE. Ikke dolge dig lor niig? TORA PARSBERG. Nej! PAUL LANGE. Kan du, — kan du ha agtelse lor en sa svag mand som mig, — en sa svag mand ? TORA PARSBERG, Del var (iet, jeg vilde svaie dig pa, for du spurte! Men kom og syet dig! PAUL LANGE. Ja! (Han er redcboii og ivrig.; 229 TORA PARSBERG (knaeler iipil for ham). Nej, lad mig! Du ved ikke, hvad jeg knailer for. For dot, som er svagl i dig og nil gJ0r dig sa uiykkelig. I sin inderste grund er del det beste, du har. Bare at det ikke Isenger talcr selskabet, det er konimel op i. PAUL LANGE (bange, forundret). Sadan er det. TORA PARSHKRG. Ikke for nogen pris, ikke engang den hojeste. PAUL LANGE (som for). Siidan er det. TORA PARSBERG. Heller alene. Du lukker doren til mellem dig og dom. Du or for slolt. 230 PAUL LANGE (hvisker). Du ser alt. — — (hejere, lungsu-.iig.) Men er der ikke svaghed i det ogsa? TORA PARSBERG. Sa naertagende, sa finhudet ma de vsere, de, som skal opdage, at andre har del ondt, og at her er fare. Sa laedde, sa skrebelige i sig selv ma de \iT?re. De svage kar ud- vselges, ikke jernkjedlerne, for a bsere la^ge- dom frem. Sa lidet selvisk tunge ma de vaere, og da er de ofte svage. PAUL LANGE. Dette er fra himlen. TORA PARSBERG. Menneskekjcerligheden, . . . den gar rundt og foler pa hiimderne, om huden er nsensom nok. De belroes inilialiverne, de, som har den. De, som uret kra^nket dybest. De, som av egen hdelse herte respekt lor ulykken. 231 PAUL LAXGE. Dii rejser inig. TOHA PARSBERG. Din svaglu'd, Paul Lange? Del er sant, at ingen kvider sig som du loian el slag. Men del er ogsa sant, at ingen slar del msegtigere, nar dct skal vaere. For uhyggen av ondt gar dii langl avvejen. Men sa strommer alle gode magter til dii hjserte og vil ha va?rgemal. Og da blir du en love. PAUL LANGE (hvisker). Ved gud — ! TORA PARSBERG. Sa raid du er, — ingen gik roligere til et rettersted end du. PAUL LANGE. Del mener du — ? TORA PARSBERG. Og hvad for mange vilde vaere langt svaerere: du gav all, du ejet, slykke for 232 stykke, heist uden at iiogen fik del a vide. Dersom du trodde, det var ret lor gud. PAUL LANGE. Det gjorde jeg! Det ved jeg er sant. TORA PARSBERG. En mand er ikke den stserkeste, fordi han sejrer. De stserkeste er de, som star i pagt med fremtiden. Og fortstrtter i sam- vittighederne. PAUL LANGE. Alt dette liar jeg fer kunnet si migselv. . . TORA PARSRERG. Og alt dette liar du nu kunnet glenime ! — Men vi husker det, vi kvinder. Her modes du med os. Ikke de, der spiser, sover og holder udstilling pa sig selv. Men de, som racens instinkt er staerkest i. Fremtiden venter i deres Isengsel som sta- tuen i marmoret. Hidtil heist i stilhed, og ofte i tarer. Men undertiden, — undcrliden trseder 233 en kvindc freni av nekken. Ta mig med, sigei- hun ! Dine idcaler er voie evige. Med dig lor demi I'AIL LANGE. Dette er berusende! (Begge springer op.) TOKA PAHSBERG. Livet er ikke liv, for det far indhold. Derfor soger jeg til dig. PAUL LANGE. Livel sa'tter det vilkar, at det vil for- Ijenes. TORA PARSBERG. Sa I'ortjen det! PAUL LANGE. I samliv nied dig? I arbejde dn og jeg? TORA PARSBKR(,. Er det for lidt? PAUL LANGE. Nej, nej, del hojestel 234 TORA PARSBERG. For dig er jeg livet, del ved jeg. Sa ta og forsyn dig, mand ! (De onifavner hverandre.) KRISTIAN 0STLIE (har under hele delte optrin va;ret hag dobbeltdoren. I de avgjorende ojeblikke har han savidt V£eret synlig. Nu glemmer han sig og blir det helt. Men skynder sig strax till)age og lukker). TORA PARSBERG (da de har shippel hverandre). Og nu rejser vi lige til kongen. PAUL LANGE. Til kongen? TORA PARSBERG. Gesantskabsposten. Du ma ha den! PAUL LANGE. Det vildc nu va3re oprejsning! - Men — TORA PARSBERG. Han ensket jo, Du skulde ha den? 235 PAUL LANGE. Men det er ikke kongenies fag a handle nied en Iblkemening. TORA pahsbp:r(.. Folkemening? Dette?! PAUL LANGE. Det las lor del. Og del koniiner i poliliken ud pa el. Det vikle ikke engang vsere rigtig a byde soni udsending en niand, sa alment mishandlel. TORA PARSBKRG. Altsa udsa'tlelse av denne sag? PAUL LANGE (glad). Ja. hlir den ndsnt. sn er der hab. TORA PARSHKRCi. Udsiettelse skal jeg skalTe! PAUL LANGE. Du ? 236 TORA PARSBERG. Vi rejser uopholdelig til kongen. Jeg ber ham om audiens og fortgeller ham alt. PAUL LANGE (opremt). Det lar sig hore! Kongen er en god mand. TORA PARSBERG. Og dig meget bevagen, Det ved jeg fra ham selv. PAUL LANGE (soni for). Det lar sig here! Det kan forbedre den hele situation. TORA PARSBERG. Ikke sant? PAUL LANGE (helt forvandlet). Far du sagen udsat, gar den kanske i orden. Ja, jeg er nsesten siker pa det. Bare du sa ikke kommer for sent! De andre er ogsa pa fa^rde. 237 TORA PARSHKHC. O A, jeg skill nok bli den lerste. (Ser pa met.) Toget gar om halvandeii time. PAUL LANGE. Dog ikkc til udlandet? TORA FARSHERC. Til graensen. Til min ejendoni der. Der tai- vi ind og er alene, du og jeg. Ait er ordnet. Sa videre med toget inat. Har du imod det? PAUL LANGE. Om jeg har imod a vxre alene med dig -" TORA PARSBERG (trykker hans hSnd). Jeg Isenges sa! 1 mine egne rum, foran mine egne speil, du og jeg! Jeg ma se det, — ogmere! Nej, ikkeher! Siden, siden! — PAUL LANGE. Ja, siden ! 238 TORA PARSBERG (river sig les). Mit t0j! Ring pa mit toj ! PAUL LANGE (gj0r det). KRISTIAX 0STLIE (komnuM- med t0Jet). PAUL LANGE. Det var froken Parsbergs t0J, ja. KRISTIAN 0STLIE (hjselper hende del i);°i. lige til dc forede ytlerslio). TORA PARSBERG. Kristian, kan du pakke pa et kvarter? KRISTIAN 0STLIE. J a, treken. TORA PARSBERG. Bade excellencens og dit eget toj? KRISTIAN 0STLIE. Ja, froken. 239 TORA PARSHKHG. Vi lejscr lil udlandet. Indestar du niig lor, at I or pa stationen om en time? KRISTIAN 0STLIE. Ja, froken. Men — TORA PARSRERG. Har du noget men, Kristian ? KRISTIAN OSTLIE. Nej, Iroken. Men skal jog ogsa pakke ned uniformen? TORA PARSRERG (ler). Den kan du sende til migl — Se sa! KRISTIAN 0STLIE (rask lul). PAUL LANGE (iler mod hende). o A, at du kom — ! TORA PARSRERG (vit;cr baghtngs). Siden, siden I 240 PAUL LANGE. Du har gjort mere end du — (stanser). TORA PARSBERG (kaster et rask blik mod skuffen i skrivebordet). Siden ! Siden ! (avsted mod doren, vender sig i den.) Pa giensyn, Paul Lange! PAUL LANGE. Nej, som du star der! (cfter, begge ud.) TREDJE M0DE. PAUL LANGE ^P ■: GAYLORD PRINTED IN U.S.A. 1 ,^^ % S^S PT8816 P3 1898 ^ Bjoernson, Bjoernst jerne, 1832-1910. _. Paul Lange and Tora Parsberg B ^ y"!:^ c^ Wi RN' Rr '0 -♦i? I.K iMill I ipp FAriLiTY AA 000 643 054 ^\l ■ o*^ 3 1210 01275 2653 1 I