m 8B62 M73A. .■r-"M .ur.'f UNIVERSITY OF CALIFORNIA AT LOS ANGELES FPvOM -THE- LIBRARY- OF ' 'OTTO -BREMER' (a union tongue for all teutons.) (weltSfpraehe.) by elia^ molee. address: — tacoma, wash., n. s. america. mottoes, die deutsche natur schwebt ueber den volkera. victor Hugo. an das deutche wesen wird die welt einst genesen. gothe. les allemands ont une langue, les francais n'ont qu'un jargon. (paris), m. de villiers. the baltic sea, between genmany and scandlnavia, has always been the true world's center of culture. prof. dr. lenker. libraries, receiving a free copy of this pamphlet are requested to 'bind it in cloth. published by the author, 1915. tacoma, wash., u. s. amerika price 20 cents; 80 pfenige; 75 ore puget sound posten print. etc « < • t • « « • introductory \t) ^pglish- see '•al^eut'qnU:'.' .'•f^ritlle'^. .ahead, thirty easy abbreviations used b. be bn, been e, the h, have hd, had hs, has cd, could cm, come en, can V, ov (of) n, and nsf, etc. shl, shall shd, should t, to, too tm, time thr, there ths, this tht, that thn, then u, you wd, would whc, "Which whn, when whr, where wht, what wl, will ws, was wth, with s, is before 1 go farther, it wl b well t give a few points v (ov) information t printers w,hr no "caps" are used. one line drawn under a word in a manuscript indi- cates t t;'pesetter tht e word s t b in italics; two lines mean full face; three lines mean large letters from e lowercase for general headings; a waving line drawn un- der a word means "spacing"; tht s, an "n" quad t b placed between e letters n two quads between a several words, for e sake v emphasis or attention. e germans, scandl- na\ians, n hoUanders employ spacing very often in place V "italics," or "full face" type. it is often convenient for tht pun)Ose. as no new font is required. an "m" n "n' quad shd b placed after every period at e end v a sentence, whr no capital letters are used, t give a clearer opening between sentences. e four fundamental principles thr are four great fundamental principles, or corner- stones in language construction, whc shd be learned by heart n printed with full face type, namely: 1. e ease v e suggestive action s strong in proportion t e number v times e words n ideas h bn associated in consciousness. — (h. spencer) 2. e more mental energy required t master e words, e less mental energy s left for e ideas contained. 3. language shd proceed from e known t e unknown. 4. language shd proceed from e simple t e complex. it s not necessary lo prove at length tht e foregoing statements are true. those readers for whom ths s writ- ten will understand tht they are true without proof. for p benefit, however, v less philosophical minds we may say brieflj' — 1. that words often heard call up memory n e sug- gestive action more easily n quickly than words seldom heard. thr en b no doubt about tht, whc s e first princ- iple. m - 3 - m 2. "whn we translate a half-learned foreign language we h so much trouble in mastering e separate words tht we do not clearly understand or feel e force v e ideas contained, n tht is e second principle 3. whn we start from e known words, as fish n lore, and say fish lore, we understand e new unknown term at once, while if we say ichthyology, we sin against e third fundamental principle. 4. whn we start from e simple words arm n bone and say armbone, we do start from e simple t e complex, Avhile if we say humerus, we violate e fourth principle. yea! we violate all e four principles v good language-con- struction by saying Ichthyology n humerus, instead v say- ing "fishlore" n "armbone"; as e continental teutons say, fischlehre n armbein, or fiskelaere n armben. if e four fundamental principles v a good language- construction b true, thn it follows tht only homogeneous tongues en b good in e highest sense v e word. if it b true tht "e ease v e suggestive action s strong in propor- tion t e number of times e word n idea h bn associated irt consciousness," thn it wl b required t choose such words or combination v words, whc memory hs already regis- tered in consciousness; tht s, take arm n bone n from that develop armbone, n not say "humerus"; in other words, build from within n from below, as e greeks, Scan- dinavians, old anglo-saxons. n germans, n not build from ^ outside. thr en b no solid n pervading harmony in any g language unless it agrees wth e four fundamental princ- S iples. if we study those four principles further, we shl "" find tht they all naturally point toward a concentrated Lu homogeneous basis. let us see if they do. *^ if frequency v association between words n ideas s a necessary t a strong or vivid suggestive action, t hn it follows tht, if we want our ideas t b easily understood n remembered, we must choose such words as h bn fre- quently associated in mental experience, n such words wl always b e frequent native words heard in childhood, n tht implies a small homogeneous basis, because only such a basis en naturally h hd a required frequency v associa- tion between words n ideas. all ceutonic children h heard a homogeneous words arm n bone; hence armbone wd b more suggestive than e latin heterogeneous humerus, secondly, if it b true that "e more mental energy re- quired t master e words, e less mental energy is left for e ideas contained," thn tht again points t a small well-known homogeneous basis, for only such basis re- quires e least mental energy for mastering e words n leaves e greatest surplus mental energy for e ideas con- tained — as armbone for "humerus" n fishlore for "ichthy- — 4 — thirdly, if it b true tht "lans'Jagp shcl proceed from e known t e unknown,' thn it. al30 points t a small homo- geneous basis, because in e experience v childhood, where ideas oris^inate, only e homogeneous native words cd b well-known ones fourthly, if it b trut' that languag'e should proceed from e simple words t e complex, thn it again follows naturally iht we mn=t build on e homogeneoui, native saxon, teutonic words, becauso only mch words are e simple onrs by whc we en build up e higher ones; as srm n bone makcjs self-explaining "armbone" while humer- us is a new term. t develop language from a few well-known native words makes language not only more scientific, but also more poetical, concrpte, n definite. such language wd greatly promote popular intelligence n honesty, for honesty depends very much upon a clear consciousness. e four fundamental principles aforesaid wl not merely produce a self-explaining n homogeneous language; tut s, a laugunge v one kind or nature or v one cloth, so to speak, but tho?e four principles require also phonetic spelling n a simple n regular grammar. those four principles ^.vl not only serve as guides in construction, but also as a cement, t make e language solid, durable, har- monious, n c- words mutually suggestive n neighbourly helpful, by excluding e many, isolatiug n solitary facts. let us see if Ths b true. if "e ease v e suggestive ac- tion is strong ia proportion t e number v tms e word, sign or symbol h on a,s?ociated m consciousness, tht s, in ex- perionce. ob;;f:rvation, or memory," thn it follows tht thr mu'^t b only one sign (letter) for one sound, n only, one S'Oi^nd for one sign or letter, otherwise thr cannot b e regular frequency v association between letter n sound t produce e greatest ease v e suggestive action. if a given sound is sometimes represented by one letter or combi- nation V letters, and at other tm^s by different letters, t solicILty V e association in consciousness wl b broken, n therefore e greatest ease v e suggestive action cannot arise. science, therefore, requires phonetic spelling. for e same reason capital letters must b discarded, because they prevent a constant association between e same sign n sound by dividing e attention. e only way t keep con- sciousness alive is by repeated restamping. repititio mater studiorm est. wth regard t gramm.ar, we may say tht it shd h few, simple, u regular rules. if it b true tht "e ease v e suggestive action s strong in proportion t e number v tms e word or rule n e idea h bn associated in consciousness," thii it follows as a necessary corollarj' tht grammar must h fev/ n simple rules, for otherwise thr cannot b e re- quired frequeucj' v association between e given rule n idea, in order t obtain e highest degree v ease n rapidity in e suggestive action. let lis take an example. suppose thr were ten dif- ferent rules n many exceptions v forming e past participle, it is evident tht each rule cd not be repeated in conscious- ness so often, as if e ten rules were merged into one rule wth no exceptions. wht men speak often they speak easily n rapidly. if all past participles were formed only by aadding e musical semi-vowel, continuous sonant n international suffix en, n no other inflection al- lowed, thn "en" wd become so frequent as soon t b re- garded as e natural past participle builder, as given, taken, seen, loven, workan, comen, proven, helpen, nsf. e simpler n fewer e rules are, e oftener wl e words b seen under e same appearance, n hence, so much more readily recognized, t increase e suggestive action. e pro- per function v language, as our readers know, is t imnart ideas n feelings easily. language cannot do ths wth e greatest mental economy n strength in a suggestive ac- tion unless e lavs v psychology are obeyed, as concen- trated in "e four fundamental principles" before given thr is no such good language in e world now; hence we mu?t .igree upon one e best we en. hurrah for e language reunification v e teutonic race! it wd b fortunate if e english, german, Scandinavian, n dutch-speaking people, including e belgians, who speak mostly dutch, cd form a language union with austria n Switzerland. it wd bind all those people into e strongest "entente cordiale," n b a great convenince t other na^tions. all (5ur languages are t old, n need repairing, like an old venerable abbey. if e teutons united on one language, they wd h e powt>r t make it fnternational in science, commerce, travel R diplomacy, nay, even e continental teutons alone cd make it international, because so easy for all foreign people t learn. "alteutonik" s based largely on e german vocabulary for 3 reasons: r>-imely, i) the german language s e most homogenpous, transpar'nt n self-explaining of all e great languages; 2) german stands nearer our sister tongues, e Scandinavian n dutch tongues, than english wth its mixed latin n greek vocabulary, n un-"fonetik" spelling; 3) e ger- man people are e most spread out over e world of all peoples. e english, french, spanieh n russians h hd their own colonies to concentrate upon, while e germans h hd t go t foreign countries. e germans being so widely scat- tered n so far advanced in culture n so great language — 6 — students, wi furivish Interpreters n teachers v "teutonik" all over e slobe nt once, without prelimdnary study. if a man receives a letter in alteutonik he en hunt up a ger- "esperanto" n "ido" en not b understood unless it s learned first, whc very few h done, or wl do. '•alteutonik" \vl also b e easiest n most complete n reliable union tongue for e english-speaking peoples t learn n t introduce as e only national home language. english n german shd b reorgnnized. english now is too mixtd u too unfonetik. e teutonik name i h called ths i)roposed language "teutonik" because tht s e most generic native name, generally understood n used, tht i en find. "english" or '•simplified english, new english, angic-saxon," or "anglo-german" wd not h in- cluded e scanuinaviaus n hollanders, but "teutonik" (teu- tonic) is e generic name for our whole race, n moans e people. "teutonik" includes e english, scandiinavian, dutch, n high-ge.raian speaking peoples in distinction from e romanic, Slavonic, Semitic, n mongolic races. 8 teu- tonic languages are e most self-explaining v all tongues. man can chancja his language. on e 3d day v June 16G9 e french academy Gecreed, tht e present participle shd not b changed in e future for case or number. here we see tht learned men consciously simplified e grammar, whc hs bn adopted by e french people. in 1S72 learned men from norway n denmark met in Copenhagen n agreed tht in e future e adverb should not b inflected. ths hs bn followed. 1874 postmaster general stephan v e german empire wth e consent v e emperor, decreed, tht all foreign words used in e postal department shd b changed t native ger- man words, n ths hs also I)n adopted by e people. prof. w. d. Whitney v yale university, says in his lec- tures on e english language: "man has power over lan- guage to the extent to which he can get his fellow-man to agree with him." foreigners n teutonik. if foreigners wd understand tht e easy learned teu- tonik cd b undorstood at first reading or hearing by e german people wthout preliminary study, the foreigners might master alteutonik, instead of studying e complex n difficult high-german grammar, in order t deal wth e many german-speaking people. ths wd assiist n even compel e germans t adopt ths simplified german tongue. turkey n china cd easily learn teutonik. it wd, however. I) wise for e germans t lot alteutonik remain easy for e english t master, in order t outflank e mixed englisb. language as a future world-spech, n give e world an easy n self-explaining tongue to learn. If e germans cd produce a world-speech, it wd b their greatest honor. if ger- many herself adopts it, foreigners will b more willing to learn it also. en^lish defects. e 3 great defects of cnglish s first v all its mixed n non-self-explaining dictionary (g. "worterbuch"; word- book), e great mass v e people are constantly stumbling onto come foreign words, who they do not understand, this prevents e cnglish from enlightening e great mass v their people thru science, literature n public lectures, as easily n clearly as ths can b done by e continental teutons, who h homogeneous n self-explaining tongues. people cnnot always carry wth them a dictionary. all must ad- mit tht a self-explaining n homogeneous language like greek, german, Scandinavian n dutch would b a great ad- vantage t e understanding n memory v e english people, it seems t bad tht english men n women must study greek n latin, before they en tuUy understand what they read n hear about science, art or philisophy. it s an instructive fact, tht those nations who h hd e most self-explaining n homogeneous languages, h also been e most enlightened both in ancient n modern times, as e old greeks n e modern germans, Scandinavians n hol- landers. 98 per cent, v e 3 last named nations can read n write, n no other nations h reached tht high point. more people in proportion t population en road, n they en also understand more v wht they read, than elswhere, on account v their self-defining tongues. it s true e english-speaking people h done remarkably ■well wth regard o obtaining colonies n commerce in spite V their difficult language. we must, however, remember tht ths success hs largely depended on england's navy n foreign commerce. e united states owes its success mainly t foreign immigration, especially from e intelli- gent teutonic countries. both england n e united states owe much t geography, whc hs given them isolated n safe positions from foreign attack. other nations n races are fast becoming enlightened in e arts v war n peace; hence, it will become more n more difficult for e english-speaking people with their time-wasting mixed vtjcabulary n "un- for.etik" orrhography t keep even wth those nations, who h pelf-explaniing, homogeneous n native words, easy for o ir.r.S'Ses t understand n remember wht they read in aU lines V useful n popular knowledge. jiroL march v j)eun3ylvania university says, tht e edu- — 8 — catod cni^lish peojile lose 2 years v tm on account v mem- orizing e meanini;- v foreign words, who must b explained thru e native saxon words, after all. prof, boyd wiys, thfc 3 years extra tm s lost in memorizing e terribly difficult english spelliiig. prof, dewey says, tht it cost $10 extra yearly all told, far each school child, t teach him this un- phonetic orthography. thr are over 15 million school children in e united states; hence, e people v e united states; hence., e people v e united states alone lose over l.')0,000,000 yearly; tht s, 150 millions more, than it would cost wth phonetic spelling, as they h in germanj% Scan- dinavia n holland. now add t e 150 million loss of money, e loss of 2 years v tm on account v e foreign non-self- explainiiig words, also 3 years loss v tm on account v un- phonetic spelling, thn we can safely say, wthout fear v successful contradiction, tht e english language s e most time-wasting n thought-killing v all civilized tongues, for ths reason, it will b impsssible for the en glish-s pea li- ng people t impart as much useful, life-gaiiding, popular knowledge t e masses, as en b dooie thru e self-explaining homogeneous words v e germans, Scandinavians n hol- landers. prof. geo. p. marsh says tht no civilized people under- stand so small a per cent, v their dictionary as e english jc>eople. prof, marsh v Columbia university says again in his "lectures on the english language": "science hs bcm repugnant i e english people on account v t much borrow- ing V foreign words." e 3d defect v english s, tht it hs t many sissing or sib- ilating essess, t few pronounced final vowels n t much crowding together v harsh consonantal sounds; "hosts., posts, breadths, world's, hands" nsf. considering e expensive inherent english defects, no people ought really t b more willing t adopt teutonik than e english. on e other hand e defects of e difficult german gram- mar is "dcr, die, das, des, dem, den, vowel changes, dative, accusativ, conjunctive," nsf. e great english thinker, johu stuart mill, says in his "system of logik," page 441: "a word should be constructed so that a person, who knows the thing may receive all the assi?.tance, which the name can give in remembering what he knows, while he who knows it not may reecive as much knowledge re- specting it, as the case admits of, by merely being told its name in this respect those languages have an immense advantage, wh.'cli form their compounds and derivatives from native roct=. like the german, and not from those of a forpign cr o dead language, as is so much the case in english, french r.nd italian." — 9 — prof, george p. marsh, says in his "lectures on the eng> lish language," pages 206-7: "german is singularly homogeneous and consistent iu its vocabulary. the essential unity of its speech gives: its study immense value, both as a philological and in- tellectual discipline, and it has powerfully contrbuted to the eminently national and original character of a litera- ture, which for a century, has done more to widen the sphere of human knowledge, and elevate the habitual range of human thought, than the learning and the intel- lect of all the world besides." t e u t n i k, 1915. (weltsprake). f r r e d e. den geelirteu leser moclite ich bitten diese sprache erst durchzulesen, imd danu mit anderen neuen spraehen .zu vergleichen, urn festzustellen, welche von alien am einfachsten, regelmassigsten, einar- tigsten (homogene) seLbsterklarendsten und wohl- lautendsten f^'r die germanischen volker in europa und amerika ist. keine sprache klingt im anfang wohllautend. man darf auf einmal nieht zu viel von einer neuen sprache verlangen. alle muessen regeln und worter haben. es kommt vor allem auf die zusammensetzung an. angenehm und erfreu- lich vare es fuer mich, wenn ich urteile ueber meine sprache darch zeitungen oder brieflich erhielte... lasseu sie uns eine mehr einfache und regelmassige deutsche sprachlehre mit latisclhen buchstaiben er- halten, welche die welt behersehen wuerde. der verfasser. til skandinavien hvis skandinaverue vilde g.jore noget stort og hel- temodigt nu i verden for sin folkestamme, saa kun- de de forene sig, for at indfore et "alteutoniskt f al- ias, monstersprog; for at gjore det til et levende na- tionalt tungeraal for alle skandinaver. ved dette vilde de cgsa jned det samme blive forstaet, uden — 10 — oversiitning, i alle tvsk-talende 02; hoUandske lan- de, og derved blive antaget som det mest passen- de vordenssprog. noriie og danmark grundede det store ongelske rige, og sverige grundede det raag- tige russisike rige. ridderstanden kom ogsa ifra skandinavien. norden liar en stiirk selvibestem- mendo fremgangs-vilje. de kan, derfor styrke de andre tentoners vilje. den franske statsmand, motesquien, siger, ''al politisk frilied er forst kom- inct ifra skandinavien." 'hvem vil opofre sig for et godt levende fallessprog? an den, vil j en og le- delscn er af storre vagt end en stor falkemiingde. se bare, hvor let "alteutonik" er at lare for skole- born. forfatteren, e(der)teutonike teil. di 4 feste ferkortla — l==ein, la==eina (erste), ii-=en (und\ nsf.=enso)fort, (etc). "la" ibedeute "erst"; "en" is bolandik "en"; germanik, "imd"; platgermanik "nn"; n,sf="eu so forth"; anglik. "and so forth." is=bin, ibist, ist, sind; isn=war, waren, gewesen. isn hav isn (war, gewesen) annemen wegn re- gelniasikei. lese it wedr (wieder) fem (5) mala, e eintal artikl is e (der, die, das) ; als, "e fadr, e modr, e kind," (der vater, die mutter, das kind). "der, die, das," eintal. is ser swirik fyr utlandra). e bestimen (bestimmte )artikel, eintal (eiuzahl) is nemen (genommen) fon platgermanik (platt dcutsch), "e," n is eselve fyr ale geslekta (masc., fem. n neutrum). e bestimen mertal artikl i.s imr di (die) ; als, "di hunda, di hansa." e unbestimen .artikl is 1 (ein) ; als, "eiu (1) man, 1 weib, 1 kind." biikstabiru ov teutonik.
  • Tv/orta (pronoraina). "mi, du, hi, shi, it, wir, ju, si, wer, wat, wilk" e besitzeform tofyge o to e grundform (nominativ) ; so, "mio, dno, hio, shio, ito, Aviro, juo, sio, wero, wato, wilko. 1 ^besitzeform is naturlik fyr di teu- tonera. wer zeige to persona, n wilk (a. "which"; — 13 — s: "hvilken"') zeige to diuga oder tira. sik is 1 torykwendande (reflexiv) fyrwort, wilk zeige toryk to e grimdwort (swbjekt) als, "hi se sik in e spigl." sin (^sein) anwendis nur, wen it zeige toryk t e gr?jndwort (subj.) ; als, "e modr libe sin kind." "maria findn sin buk" (sin eign buk, m?.riao buk) ; "maria findn shio buk"; dis ibedeute, dat shi findn 1 andr makeno bnk. erinere also, dat sin, als fyr- wort, ge'braukis (wird gebraucht) nur, wen it wen- de torvk to e frrnndwort, als in di skandike spraka. "hi finde 'sin^' brodr," n "he finde 'hio' brodr," hav tvo (2) fers}udene bedeutua, om to fermeida misferstandnis. du, (tvoa person, eintal), gebrauk i? nur to god, (gott) in gebe't, in diktii, odr in feier- liV rede, als e anglike, "tliou"; franzik, "tu," sonst sage man imr ju; als in anglik, yon (ju) ; franzik, vcns (vn) ; spanik, nsted. kein aknsativform is nodwendik in teiitonik. to hoke fyrstlike persona sage man hio odr shio; "hio majestet" (his majes- ty) "shio majestet," "hio hokei" (lioehheit). bei grysan sage man — "gud raorgn, gud dag. gud aibend, gud nakt" n "gudibei," odr "lehewel"; (skandik, "god dag"; anglik, "good day.") di 15 sprakeregla. 1) a bilde e mertal (2 hunda) ; e unbestimen form (infinitiv) ; als, "to koma" (zu kommen) ; n di or- denotala, "eina" (erste), tvoa (zweite), tria (drit- te), nsf. "a" is 1' halvibrodr ov "e"; als, "2" hunda n 2 "hunde." 2) e bilde e anzeigefonm (indikativ) ; "mi kome, shi singe" (singt) ; e befeleform (imperativ), "lope darhen": e wunsheform (optativ), "singe to mi! e bedingeform (konjunktiv). "wen hi kome" (kame) ; e bestimen beiwort in eintal n mertal ; als, "e gute shule, di lange wega." e zeitwort is gleik fyr ale persona, beide in eintal n mertal; als, "mi singe" n "wir singe". 3) n bilde e fbrzeit (vergangene zeit, imperfec- tum, n perfektum) ; so, mi kome; forzeit, "mi ko- — 14 — men" (ich kam), "hi is komen" (er ist gekommen). e forzeit is gleik e gernianike infinitiv. 4. o bilde e besitzeform (possesiv) ; "mio, godo haus." 5) is bilde e leideform (passiv) ; "hi libis"; ang- lik, "he is loved"; germanik, "er wird gelielbt"? lat., "amaris." 6. e beiwort soln stande befor e dingwort (h spencer). 7) ande bilde e nuzeitlike (mitelwort (partizip) ; als, "libande" (liebend). 8} "mer, mest, mindr, minst" ibilde e fergleiku (ikomparazion) ; so, "gud, mer gud (besser), mest gud (best.)" 9) e gegenwort (objekt) angivis in omdreen sat- za, bei to tofyga "em"; als, "e sonem e modr fin- dn," odr, "e sonem findn e modr (dat is, ("e modr find e sou"; "die mutter fand den sohn"). 10) e satzbau is gewonlik. "subjekt, pradikat, objekt." 11) e personlike na.ksilibe is "er"; s5iikin (femi- ninum) is in; "arbeitr" (hikin, maskulinnm) ; "ar- beitin" (shikin) a-br el, keinkin (neutrum), odr un- personlik; "ar'beitl" (1 ding odr masliine dat ar- beite). 12) ei bilde e abstrakte nak mitlauta ; so, "war- ei" (warheit), abr nak selvlauta (vokala) tofygis hei; so, "freihei" (freiheit) ; "treuhei" (treuiheit). 13} 11 gebraiikis anstat ung; so, "regiru" (re- gierung). 14) ire, to tiia, maka; als, "systemire, gudire, t'ormire." 15) an anstat "en"; so, "singan, sprekan"; nit "on," -sveil "en" 'bedeiite e forzeit, "mi liav singn'^ (gesnngen) ; "e singan is gud." bemerkua (bemerknngen) e beiwort n e nebenwort is gleik ; als, 1 "gud. hrais," n shi singe "gud" odr "gud'li, exelentli. e dingwort n e zeitwort soln (solte) is anlik, so oft — 15 — als moglik; als, "e daiibe," n "mi glaube" ''1 'be- rikt," n "mi berikte, hi iberikte ; ''mi begine, n 1 be- gine. man soln kena e (beiwort fon nebeiiwort; e dingAvort fon e zeitwort; n e dingwort fon -beiwort (heis, heisei. hitze^ mertal fon e eintal, n e shikin (lem^ form fon e hikin (masc.) di Avorta solu un- derstytza einandr, als di soldata in 1 arme. femeide se'r lange satza — to swer to ferstanda. iinferanderlik is di folgande worta, "ga, hav, kan, is, mus, se, sol, weis," ntr (ansser) fyr forzeit. zeit- n dingworta anlike. ja, kir is 1 swirik pnnkt. Avilk mi mus overlasa to di germaniera selv to regnlira, wen moglik mer spat. Aven si wil. nu sage man "shreibe" (zeiwort) "shrift" (dingwort) etwat shreibn; (geschrieben) kanen man nit nena shrift," 1 "shrei'be, shreibl. shreibnis, shreibeo" odr "shreilbum" als "studium" fon "studire," odr shrerbon (sHirift), "shreiton" (shrit), so mit shreite n "shrit"; besoke n besuk; zie n zug; nene n name; slise n slysl, (schluessel), slise n slisum (sehluss), n file andre. mi hav nit "wagn to regnlira ale verbal siibstantiva, fyr di germaniera, skandiera n holandera is it mest leikt to ferstanda, wen di alte omlauta beibehaltis, abr fyr andre rasa wiln it is mer leikt to Ibemestra e wortashatz. wen wir kanen ersina 1 fest plan to zeiga, dat 1 geAAns dingwort is ferwant mit solk odr .solk zeitwort. it is dok gud dat solke worta, als "shrift, shrit, snkt, flnkt. zug" nsf is nit se'r hau- fike. ok "kalt" n "kaltei'^ (kolte) ; "heis" n hei- sei (hitze) nsf. di utlandera (kan dok lerna 1 we- nike omlaiita. mi Aviln nur lenka e upmerksamei an e regnlira ov e gogenseitike anlikei av zeitworta n dingAA'orta. felleikt is it mest king to warta dar- ,mit bis e sprake is inforn, n dan mer spat hen tua et- wat. e kon^iugazion, deklinazion n komparazion is ja regeimasik. n dat is dok e hauptsake. wir den- ke mf^st an einfakei, regelmasikei n teutoni^k sprai- Jiefereinikn. — 16 — di 200 nithokgermanike worta, befor mi kau wirklik erortera di forike worta n regla, mvis mi la (eina, erst) angiva di nithokger- manike worta fon platii'ermanik, skandik (svedik, norvegik. danik), holandik n saksik-anglik. dise worta wil maka teutonik mer algemein libn (ge- liebt) n internazionik. dise worta forkome so eft, dal si wil maka teutonik 1 fereiuikusprake fyr e ganze tentouike folkostame. di folgende worta ferstandis in germania, skandia, holand, swezia, austria, n mestteils ok in amerika. e anzeigeform (indikativ) anvendis, anstat e un- bestimenform (infinitiv) mit di zeitworta; so, "be- gripe," anstat, "begripa" (zu begreifen) "belope, betale," nsf. dise worta soln man abshreiba 2 mala mit tinte n lesa si wedr (wieder) 5 mala laut, om to inpriiga si test in e gedaktnis (erinl). di extra 200 neue worta. (a.=anglik: g.==-germanik; s.^skandik; h.=Vio- landik.) — " alteutonik, an fanf ; a. "on"), als (als, wie), befor (eike, fryher, forn e- jekt) gefolk (nazion), georden (system), give (ge- he), god (gott), gripe, grot (gross), gud (gut), gli- des (gutes), gudibei (lebe wo/hl, adjo), gndei (guete; a. goodness: s. godhed), gudire (verlbessere), lialv, hav (habe, haben), havn (hatte, batten), helpe (helfe) ben (bin), hert (herz), bi (er), hikin (man- lik geslekt, maskulinum), bundr (100), in (in, ein), indat (indem) is (bin, bist, ist, sei, seid, sein, sind), is (leideform; als, "hi findis"; er wird gefunden), isn (-war. waren, geweseu: a. "was, were, been"; "hi isn dar"; g. "er war dar"; a. be was there; s, "ban var der";), it (es; a. "it"; h. "bet"; s. "det"), jede (jeder, jede, jedes), balv (balb), kein- kin (neutrum, kein "sex," gescblecbt, ken (cben, Mein n lieb), kindken (kindcben), kin (geslekt; a. kin, sex; s. kjon) kinik (sexual), kope (kaufe), kop- man (kaufman), kort, kortei (kuerze; a. shortness; s. korthed; h. kortbeid), latin (latein; a. n s. latin), leban (leben), lein (klein, als naksilbe;" hauslein), lerim (schueler, diszipil, junger) lest (letzt; a. last), libr (eher, lie.ber; a. rather) lone (lohne), lope Oaufe). lyst (lust), mang (unter, zwiscben; a. "among"; plat-g. "mang"), miir (stute; a. mare; s. mar), mefru (madame ; h. mevrouw; spreke (me- fru"), mer, mest, mi, mindr, minst, moibro (mutter- bruder), modr, mosistr (mutterseli wester), mus (mus, muessen), nabei (nahe), n (forzeit-naksillbe; "shi singn"; (sie sang), nq. (na: svedik, na; q=a; a. "law"=lq), nei (nein), ni (9), nit (nicht), nix Cniciht5), nod (not), nodik (notig), nu (nun), nj^t (nutz), nytlik (nuetzlicb), obshon (obgleieb), ok (auch), om (nra, von), ot (8), ov (von, als ibesitze- form; so, "haus ov god"; g. "haus gottes"; a. "of," odr "ov"; s. "af," odr "av"; franzik, "de"), predike (predige), prove (pruefe) sam (tosamen, mit; a. "eo, com, con, cor. col"; sam; als, samhang; (g. zusamenbang; a. connection; s. samhang ;) sam- arbeite; (g. zusammenanbeite j a. co-operate; s. sam- — 18 — arbeide, nsf.), se (sehe, sieihst, sieht, sehen), selv (selbst), shi ("sie," eintal), shikin (femininam), :Ship (schiff), si ("sie" mertal), sik, sin (sein). sistr (sehwestcr), soke (suche), sol, son, stad (stadt). sta't (staat), stande (stehe, steht, stehen), starte ^beirine, ir)S2a,---=losa:ehen), s1>ol (stuhl), syv (7), tal (zahl}. t'ile'fz^hle)'; ti (10), tiein (10+1=11), tvo (2), tvoti (2X10=20), tvof.ak (zweifach), tvojon (l)illion), undr (unter), up (auf; plat-g., svedik n anglik "up" 'holandik "'op"), ut (aus), utr (auser: a. except', wat (wa.s), watr (vrasser), wedr (wne- der; h. '"wedr"; om to undersheida fon "wider"), wcis (we:«, wissen), wisenshaft (v/issenschaft), wel ('wc'hl), w eli.s (wohlsein), wer (wer; a. wlio), wil (will, wollen, wird, werden), wilk (welcher — e — es : a. W'hich; s. hvilken) wor (wo, a, w'here ; s. hvor worde (werde, wird, werden; a. become; s. vorde ; h. worde, zeigewort (artikel) zwek (zweek). to lange worta is nit £'nd one binde-zeikn. forsilba di germnnike spraka n teutonik is overhaupt se'r reik in forsilba; weil si kan 'benyta ale sine forvvorta (preposi'/.iona), samt file andre kleinworta, a!s for- silba. hir wil wir mir giva di mest herforragande forsilba, Avilk di gebildn teutonera kan mesteteils ferstanda, one erklaru. wir mu.s iherforheba, "ge, sam, shon, bos." "ge" kan gebraukis, om to andeuta etwat samlan- de ; etwat grotes odr wederholande (kollektiv, aiig- mentativ n reiteraliv) ; als, gefolk (anstat. e latini- ke, "nazion"), geberge, gefenr (1 crros feur), ge- shrei (wedeiiiolande lant shreian) ; sam nemis i'on di .sikandike sprailca, n is 1 ferkortl ov "tosamen," n hav eselve bedeutu. als di ferwirande latinike forsil- ba (prefiksa), '"co, com, con, col, cor, cog, sym^ syn"; to beispi'l, "samwirke, samkome, samstos (zu- sammenstoss; a. collision), shon is 1 besondr forsil- be, om to andeuta, etwat shones; als, "shonshrift, shonmalerei," n^f. bos audeute etwat unshones, haslikes, boses: als, "bosshrift, bosarbeit," nsf. — 19 — di daga b monata nenis nak tal (zahl) ; so, eina (erste) einad (senndag, erste dag), tvoad (mondag, nsi.) ; einam (jan. erste monat) ; tvoam (feSb) ; tri- am (marz), nsf. e skandike pasiv. lase wir betrakte dis bekweme le:.deform mer ge- nan. du libis (latin, amaris; g. "du wirst ge- liebt"; a. "thou art loved"). 3 worta, anstat 2, n dart J miis man anwenda e forzeit (perfektum), om t'^ bezeikna 1 nuzeitik (genwalirtig) handlu. dat is gewivs nit denkriktik (logik) ; ja, unlogik n unbekwem n omswebande. wi fi'l mer shon, kort n bekwem is it nit?, to saga, "hi findis (s. '"ihan fin- des"; a. "iie is found"; g. "er wird gefimden"). is aLs leideform gebraukis mest in e nuzeit; als, shi libis, hi findis, abr di skandiera anwende dis form ok fyr forzeit (imperfektum) ; tutonik kan ok se'r leikt tna dat bei to fyga is to e forzeitike form; so, hi findnis (er war, odr A\Tird.e gefunden; a. "he was fjund"; s, "han fandtes''). dis leideform is nit 1 neu erfindn form, sondern alt skandik. om (grot), manom (se'r grot man, 1 rise.) im (wer empfange etwat) "betalr n. betalim" (payer n payee) "ferkopim (vendee) "lerer u lerim (schue- ler, deeipel) el (1 ding dat tue etwat "dresher" (person) "dreshl" (1 ding odr mashine, dat dre- sbe). make "glatmake"; worde "ge-sundworde int fplatz in o-lr wor etwat is; '"kLikint" (kueehe) amtict (lamlslube, kontor), nsf. kein folk kan gndira. kein folk kan gudira (berbesseren) genug sin eign sprake alein. one frendlik fremd heipe (huielfe), weil si stande to nahe. kein folk kan se odr fole di niangla in sin eign modersprake; e gewonei n e libe darto is to grot. wir bedyrfe weltsamwirku, om to woa-da grot. di semitike (arabike) spraka is nit glide, weil altofi'l syntetike, anstat analytike. c sreist kan nit bewega sik frei genng in 1 syntetik sprake. di semitera kan nit se odr fola dat. di turkiera, persiera n arabiera soln gradweis infora e 7f — 20 — reine analytike n .seh-klare teutonik, n teutonik sola ntwerfa ale cTitberlike latiliike, girekike n laiidre I'reTTKie worta shj fi'l als mog^lik n iiifora in sio ihre Steele worta makn n samseten fon teiutonike gruiid- worta als. sprakelere fyr "grammatik" n hertbeutl fyr "pericardium'' beinhaut fyr "periostiun" nsf, dan kaneii e gauze gefolk (nazion) ferstandai n er- inera mer als nu. man soln iiphora to studira m-er e nnnytlike latinike sprake, n studira mer franzik n spanik. prof, virsehau ov e berlin universitet sa.ge in 1 ov sine fortraga, dat it is nur gewonei to nema di hoke ■\vis;ens!h'3»ftlike worta fon grekik n latinik. man kanen gerade so leikt nema di koke worta fon ger- manik. mer lange n beshreibande worta wil make di mest iKplarn leute. erklaru n ferteidiku. a hav mio ratgivera n mi. annemen, als 1 zeiken odr naksilbe to andeiita di se'r haufike mertiala ; als, S wega, 2 hnnda n e unbestimenform (infinitiv (to koma (zu kommen). a is e mest leikte ov ale selv- lauta to utspreka. man kan utfinda dat, wen man iitspreke di fensbideae selvlauta Daut n langsam. wen man ntspreke "a," brauke man nur to ofna e mnnd u lasa e luft stroma ut frei, abr wen man sage "0," mus man setza e mund in 1 rund form n druka e laut ut. it is ok so mit "u" n "y" (ue). wen men utsipreke "i," mus man druka e luft zwis'hn di zana. a is e la (erste) menshlike laut, weil e mest Iteikte. 1 kind shreie la, "a-a-a". mer spat sage it "da-da-da." 1 jar alt sage e kind "mama n papa." a is one zweifl, e mest ofn n welklingande ov ale selvlauta. daker, hav wir annemen "a" fyr di haufike forma ov mertal n infinitiv a is ok e mest bekante n ferbneitn mertalzeikn in e welt, wir finde "a" als mertalende in dii grekike worta, "phenomena, data"; latinike, "masculina, femini- na." ale hokshulekinda kene "a," als mertalzeikn in al-e teutonike landa. a gebraukis se'r haufik in svedia, norwegia n island fyr mertal n infinitiv. — 21 — in svedia ende -ale infinitiva mit a (att konima; zu koinanen) . di ofne "a" s^lvlauta in e ende ov "svorta, hav makn svedik e mest welklingande ov ale wiro teu- tonik^ spraka. e mertal mit "a" ende file worta in rusik, arabik n andre sprak.3. es (s) fyr mer- tal is e mest slime n sisande laut dat man kaneu wa'la, weil it ferurake to file konsonanthaiii ua ; als, "post," mertal "posts,"' "world's," "hand, hands." •wi fi'l mer welklingande is nit mert'al mit e vokal "a" als, posta, handa? es (s) begine mere worta, als irgii 1 andr biikstaib. se wortabiik. wir hav ■bereits to file sishande "s" lauta. e is nu (jetzt) e mest bekante, anzeige-, befele-n "wnnsheform. e korte "e" is se'r Mkt to utspreka ?n e ende ov worta. 1 endvokal helpe to maba e tonfal mer leikt n weik. n, 1 halvokal, bilde for- zeit (perfektum) oft in germanik, skandik, holan- dik n anglik; als, mi hav givn; g. "ich ha-be geg(^- ben"; a. "i have given"; h. "ik heibe gegeven. " wir finde ok, g. "gekommen"; s. "kommen"; h. ''gekomen": n is 1 welklingande halvvokal, wilk man kan utde'na bei e singvin. ja, n gebraukis ok in di sLavonLke spraka als 1 zeikn fyr e forzeit (per- fektum) ; rusik, to traga (zu tragen) is nesit, abr, "tragn" (getragn) heise nesen (mit "n"). to se (zu sehen) is in rusik vidit, abr "seen" (gesehen) heise (viden. . .n is 1 shon, kort laut fyr forzeit n welbekant. n is ok 1 se'r fyglik n anslisiande laut. man kan fyg.a "n" to irgn 1 andr bukstab one andr helpe; als, "libn, anbeitn, givn, havn." nur nak "m" odr "n" mus man iin-shalta "e"; so, "komen, kenen" (nit "komn"). e korte, fygsame, anslisan- d'e n welklingande halvokal n is one zweifl e mest gude zeikn fyr forzeit. kein profeser kan finda 1 mer kort n gud. it is ok ganz alteutonik n welbe- kant. teutonik mus stimd overeins mit sik selv n nit mit e fremde latin. o is 1 algemein belibn selvlaut, n it is to wenige "o" in wiro teutouik/e spraka. o is neraen fon e — 22 — aiiglike "ov" ("of"), odr "own" (on) g, von (ov) s. av (af) om to andeiita e besitzeform (possessiv). it is also 1 ferkortl ov (fon) "own" (eign) "ov" as, mio (mein) godo baus (gottes haus). 1 possessiv bigu (biegung) is naturlik fyr e teutonike folkosta- me. gebraukis bereits als 1 ferbindande besitze- form in solke worta ; als, "mikroskop, el'ektrotyp, franko-germanik," nsf. "s" fyr besitzeform is to si- sande n klinge nit so shon als "o"; so, "wirtshaus" w'orde " wirto'haus, " wilk klinge mer angenem. it is to file konsonantahaufua in wiro nordlike spraka, n to wenike endevokala. o gebraukis oft to trena silba fon einandr, om to fermeid'Q', daat to file mit- lauta kome tosamen in 1 w^ort; ak, " weltosprake " (weltspraehe) abr, wen 2 mitlauta kome tosanien, wilk gehore fershidene silba, brauke man nur to in- shalta 1 "o-a-e," wilk imr pase mest gnd; als han- doshrift (mimnskript), wortabuk, besitzeform, nsf. wen u ende 1 silbe brauke man nit to inshalta "o," om t angiva e besitzeform (possessiv) ; als, regirub- fonn (regierungsform). "ung" ferkortis to u, om to erhalta mere endevokala; als, "mus" to mu (ka- tekismij), n "heit, keit" to ei niaik mitlauta (warei; g. wahrheit). nak selvlauta gebraukis hei, (frei- hei ; g. freiheit"). dis tuis, om to erhalta mere en- devokala, wegn welklinge, als in di sihone italike n spanike spraka. germanik is mer gud fyr e fer- stand, als italik, abr italik is mer langenem fyr di ora. nu, abr, soln wir fersoka to maka teutonik gud n angenem ok fyr di ora. dat hav wir wirk- lik tun bei ale Aviro endevokala; als, "a-e-ei-hei- o-ii-n." humboldt. hnmboldt sagt: "is liegt in der phonetischen Tiatur der rokfile, dass sie etwas feineres, mehr ein- dringendos nnd innerliches, als die konsonanten andeuten, xuid gleisehsam korperloser und seelen- voller sind. d.idnroh passen Siie mehr zur grarama- tischen andeutung, wozu die leichtigkeit ihres schal- les, und ihre .•■'ahigkeit, s-ich anzuschliessen, hinzu- — 23 — tritt." — (dr. h. steimthal. die spraebphilasopli- ischen w€rke wilhelm's von humboldt, s. 638.) dok mus man nit hav to file vokala, als in italik, finik, japanik, hawaiik, esperanto n ido. wen "a-o" n "o-a" wederholis to haiifik, worde si er- mydajide n langweilik. nur ungefiir e hialve ov di worta soln enda mit selvlauta, als in e Avelklingande grekike n svedike spraka. bukgtabtala. anstat di unfernnnftike latinike bukstabtalls kan wir kikt gebrauka, "al. b2, c3, d4, e5, f6, g;7, h8, i.9, nul, a-o 10, a-a 11, a-b 12, b-o 20, b-a 21 n&f. c-b-e ^325. man mus imr setza 1 strik zwisihn di buk- staiba n utspreka jed^e buksti3ib fyr sdk, om nit to ferweksla di tala mit andre worta als h^a-b (he-ah- be), 812 (nit "hab") sui-a-d, (1914) latinik mdccccxir. all mitlauta utsprekis mit t; so, "be, ce, de, fc, he, mc, ne." skandia n holand to b»gina. wen skandia n holand wiln begina to infora teu- tonik, so wiln si hav 1 gemeinsam siprake fyr di kleine folka \^dlk kanen ferstandis in germania, aus- tria n svezia in shrifta n in sprekan, one forstudium. kleina gefolka (naziona) kan begina mer leikt, als di grote. teut-omk wiln dan, one zweifl annemis bei germania mer s^pat om to makb sprake-erabru in andre landa n besonders om t-o overflygla e anglike als weltx)s.prake, wegn sin eanfakei, regelmasikei n selvklarei, di fereinen sta'ta wiln warsheinlik ok ann.ema te^tonik, om to erhalta 1 mer leiktlembar sprake als anglik fyr sine kinda n folk, nak dat si havn S'Pen, dat skandia, holand, germania, austria n SiVezia hav isn instiaiid to infora teiitonik. dan wiln germania n nordamerika hav eselve sprake in ale sine folkoshul'a'. prof, peter hendrikson, redaktor ov "sk&ndina- ven," Chicago, sagn to mi einmal, dat 2, 3 odr mere teiitonike naziona kanen infora 1 fereinikusiprake mer leikt als 1 einzig nation alein, Aveil e utsikt, e — 24 — hofiiU; fertranan an e geliiigan, n e begeistru wiln worda nier ^rot. tirnama- gradini. (hi glide, s h i glide, e glide) di nama ov di 3 meat wiktike tira lase wir standa als si is; als, meiiali, oks, pferd abr ale andre tira soln benamis nak 1 einzik geordn (system), cm to erspar.i erineriru ; hund an algemein. — hihund (hikin, m) shihund (shikin, f.) hundjimge (a. puppy) hi- "hiind.jr:nge, shihundjunge ; sha'f, hisha'f, shisha'f, sha':<'jiinge (lamm). wolf, hiwolf, shiwolf, nsf. di germanike ntdruka, "der gute, die grute, da^ gu- te, die guten," kan man wel mest ferstandlik utdm- ka so, "hi gude, shi glide, e gude di guda." (sve- dik, "de goda") e wortashatz (vokabulariitm). als gebrankis- fyr tbeide "als" n "wie," als mit e anglike wort, "as." (abr "as" klinge nit shon.) it is sAviriik fyr kinda n utlandera to weis, ob "als" odr "wi" sol anwendia anstat ni (9), sage man "nimr" odr "nimals." man dyrfe nit mak.a to fi'le ferandrua in 1 alt siprake, sonst wiln e leute nit ferstanda it, odr hav mitgefol (sympati) dar- mit. kein sprake kan makis ganz folgeriktik; nit einmal 1 filosofik sprake. "a prioria." e leb^an selv is nit imr folgeriktik. man mus nit erwarta to fa 'I ov 1 siprakegiidiru ( sprake verbesseroing). et- wat is dok mer gud als ni\, wen it kan durkforis. dat is ja e ware germanike ideali.simu. mer spate geslekta kan entwikla c sprake mer weit. ja, inter nazionik ! "alteutonik" is mer internazionik als "panro- man," weirn 2 nrsaka. Ij alteutonik sprekis ov mere sta'ta n leute als ronianik. 2) teutonik ihav mere roni;anike worta, als "panroman, europal odr "idiom nentrel" hav teutonike worta. e ware kampf is om di hanfike, gewonlike worta. wat helpe it di algemoin,e leute, dat anglia n rusia hav file latinike worta? man mus dok lerna di gewon- — 25 — like anarlike n rusike wo.rta, om to fei'^anda wat sagis, om di fremde Latiniike nama. wen o'ermania, skandia n Ivoland annemen n in- forn, so snel al.s mog-liik, e g'emeinsaime idiialike fer- •einiku-sprake, tentondk, dan wiln si la (erst) rekt zeisa, dat si hav hav e me&t hoke selv'berrshu fyr e alj^emeine wel (w,oihl) ; dat si hav e mest grote kul- turlibe. dbn wiln andre nazLonia li^br studira e ein- fake n regelmasike teutonike, als e swirike anglike 31 frajizike. e satzbau (wortafolge). wen bedeute bedingni (weim; a. "if"); wan be- deute zeit. e teutonike satzbau is, als in sikandia, n. amerika, franzia, n di ronianike sprafea ; dat is, 1) e grirnd- Wiort (su'bj.). 2) e utsagewort (pradi.), 3) e gegen- wort (objekt). dis is wirklik 1 welt'osatzbau. di ameaikaike n skandike forteila worde h-irdurk se'r g!POt, so wel als fyr di latinike gefolka (nazio- aaa). O'bshon (obgleich) di german.iera ib'av di meste worta, so hav daargegn di skandiera n arae- rikaera e satzbau (wortafolg-e) n e einfake siprake- lere. n dat is 1 ungeheur grot forteil. nier grot, als file denke. e sprakelere (gramatik) is e blut n e sele n e leban ov 1 jede sprake. e denkiweise n e worta^folg is skandik n amerikaik ; dbher mus di ger- maniera n holandiera omdrea bein'a ale sine satza, abr da skandiera n amerikaera kan :bei(behaltla sin alte satJ^bau, n brauke nur to lerna 1 wenike mere werta, als di germaniera n holandera. ainerika, holand n skandia hav ok tvo femateila (2-5) ov di haiifike worta. wen man bedenke, dat skandia n hoilaJid hav I klein inwoneratal n dat nordamerika harv 1 slekt miksn wortashat^, dan soln dise brodr- n Siisterlanda wirklik is tofri'dli mit dis g'emeinsame sprake, wen grermtsnia is tofridn. wir hav absikt- lik nemen mere worta fon g'ermanik, nit well di germaniera hav mere glide leute als in skandia, ho- laiid n nordamerika, sondern weil it as nodwendik, dat e mest ferbreitn folk in e welt; namlik, di ger- — 26 — maniera, so In is mstajidesetzn to ferstanda — teu- toiiili one forstudiuni, n darmit dinb di aiidre ge- folka, als dolnietshera n oversetzera. wegn dis eigenshaft ov teiitonik, kan it nu mit einmal ge- braukis als 1 zwishengefolkik (mtemazionik) welto- sprake, di germaniera kan daher helpa n under- rikta di andre folka ovr e ganze erdeblal, wen wir give si e gelegenei dato n befulmaktika si darto. mi shreibe oft teutonik to holand, svezia, skandia n germania. mi hav imr empfangn antwort, walk bav zeign, dat si hav ferstandn mi. mi hlav ok for file jara forn mio dagbnk en erinerirufouk in teuto- nik. so dat mi kan nu shreiba teutonik mer leikt n flisande als mio eign norvegike modersprake, ger- manik, odr amerikaik. weil it is mer regelmasik, n fordre nit so fi'l unbewust geistik erinerukraft (gehirn-fosfor). om to helpa di skandiera n nordbmerikaera nok mer leikt to ferstanda n lerna teutonik, hav mio ratgivera n mi aannemen file amerikaike n skandike shreibeweisa (idiomia), wilk wil helpa wi'ro teuto- nike brodr- n sisterfolka unigemein fi'l. wil hav 2 (tvo) bedeutua in skandik n anglik; t-o beispi'l, "e baum wil fala" (der baum wird fallen; a. "the tree will fall". wil hav also 2 bedeutua; namlik, "werden" n "Avollon." e wirklike .sinn k?n man imr begripa fou e samhang (context). di ska.ndiera n amerikaera hav ok 1 andr shreibeweise (idiom), wilk di germaniera ferstande ; namlik, "wil is" (a. will be"; s. "vil vare"; g. "will sein," odr "wird werden"). e sprakelere, wortafolge n skreibefweisa (idioma) is mest skandik n amerikaik, so da-t di germaniera hav wirklik betaln fyr dat si h.av e mest-e worta. t^ lerna neue worta is leikt kindoarbeit, abr to lerna 1 neu omdreen satzbau, als di germaniera n holandera mus tua; dat fordre 1 mer hok geistik mano arbeit; also hav wir givn di germlaniera e mest swirike teil to lerna, weil si hav di meste worta, n weil si hav 1 gud sprakefahikei. wen germania is tofridn soln — 27 — 'A'irklik sikandia, holand, n nordamerika ok is to- fridn n 1 gemeinsam alteutonik weltosprake. ale mus nakgiva etwat om to fereinikla' sik. de naziocike benamua. germania, anglia, skandia, svedia, norvegia, da- nia, holand, svizia, belgia, franzia n austria is na- ma, wilk e ganze welt fei's.tande. ale grote n un- abhaiigike landa soln hav intemaziionike nama, wegn utlandike brifa n zeitua. hir in taeoma', ame- rika, shikn mi 1 brif to darmstadt, "deutschland." n e postbeamte fragn mi, wor "deutschland" is. he weisn it nit, weil di amerikaera sage imr "ger- many." mi sagn "germania," n hi ferstandn dat wort gleik. kein sprakef erandem? ! file alte mana wil nit hav sprakeferand'Cni in sin alte libe "moderzunge." weil si hav lernen it, wil si nit lerna 1 modern gudiru (ferbesserung). "keine ferstnmeln, ferderbn, odr karikatiir ov e mo- dezunge!", sage si. nu, is teutonik wirklik 1 fer- derbn? odr 1 gudiru ov e moderzunge? nak dat man hav fulstandik lernen it, so dat man kan sipreka n shreiba it. so flisande, als sin alte modersprake? is it 1 ferderbu to maka e moderzunge mer einfak, mit di alte grundworta ; to m'aka it mer regelmasik n mer welklingande ? is it?? dis is mer 1 mora- lik, .als 1 intellektik frage. tentonik is nit 1 fremd zunge fyr di teutonera. di alt-e leute kan ja spreka n .shreiba sin alte moder- zunge, so lange si lebe. it wil filkikt nema 50 (femti) jana' befor it kan inforis, als e einzike heim- sprake fyr ale zweka. di shulekinda mus la (eina, erstt) studira it mer als femti jara; n dan ^vil di alte leute hav ferlasn dis erdeibal. wen alte leute is gegn leikte n fernunftike feranderua, so is it nit wegn libe to e modr in e grab, sondem libe to sik selv. si wil nit hav e mye to erwerljia' 1 neu sprake, keiin undershi'd. wi gud, einfak n regelmasik it mii- ge is fyr nakkomera. mu, mu.s wir fraga, is solk denkan femunftik. patriotik n nytlik? e sprake is nur 1 fer.standikumitl. e sprake is nit mer heilik^ — 28 — als land, iiaru, hausu n kleidu. ales is heilik, wen it is guid n nytlik. wir feraiidere n g'udire \vi- ro land, strasa, hh^isia, kleida n nxashina, j,a selv e alte religion. waroni soln wir gebrauka e femunft in aie andre dinga. abr in e sprake s)l nur e "fer- nunitlose'' alte enghertike gebraiik srelta ; selvlibe gegn kindaLi.be n niikstelibe weil it is ja einmal so? e libe nioderzunge kan diok nit bewaris, als it is nu. kein folk k-an ferstanda siin. nioderzunge, wen is 500 jara alt, one extra forstudium. 500 jara in e. toknnft wil nit wiro nakkomera ferstanda wiro heutike sprake. abr wem wiro gauze teutouiike fo-l- kostame havn nur 1 sprake, kanen si ale maka eselve ferandrua. n imr marstiira tosamen als 1 stame n init 1 se'r ferbi-eitn sprake. is dat nit fernunftik? 4 grote fereinikn folkostame-spraka wil is genug fyr abwekslu n gedankesliatiru. fule, klare sam&etzna e mest glide. esperanto n ido ryme sik darovr, dat si bav so file naksilba; als, "dansiado (gedansan), lanajo (wol- ware), homaro (mensihei), sponatra (swamartik, ■swampanlik), semido (semitr), dorineyo (slafkamr), patrino (modr), fratrino (siistr), nialbona (slekt, slim, bos ;. nsf. di ursake, weil so file ferfasera hiav basim sine nene spraka an latin is, weil si hav studirn it in sin. jugend, n hav dardurk bekomen 1 overmasik aktu fyr e alte steife latin. grekik is 3 mala nier gud sprake als latin, weil it is m,er selvklar n bomo/gene, n helpe e fersthnd n erinl (gedaktnis) mer als latin. di mest intemazionike worta is di mest slekte wor- ta in ale nitromanike spraka, weil si stime nit over- eins mit di inheimike worta. to beispil. "mortal," dat stiine nit mit "dod" odr "sterban." "ster- blik" is mer selvklar. selvklarei is wert mer als in- temazi'Onikei, lase di romera hav sin latin. bekantmaku. wen 1 algemein bekant ferlegr n biikdriikr in ger- mania wiln wederdruka (wiedruecken) dis kleine bnk mit 1 germanik forrede n ferbreita it in e welt, — 29 — so dat di leute kaiien se ,beide di teutonike, so wel als di romanike bewisgrnnda n plana, dan wiln mi helpa e .srermanike (deutsche) ferlegr mit 20O bis 400 marka, als beisteir. e ferle.gr kanen senda mi einike TOO exemplara. als klasebuk fyr ybu. 1 lerer odr lerin kan ja benyta dis buk fyr ybu in sprekan n slireiban, als 1 jede andr buk. 10,000 fra- ga kan makis darfou. e lerer lean la lestai 1 satz u fraga, "wat sage e buk om di talworta?" nsf., di le- rima (sliylera;, soJn dan wederhola ganze satz, om to yba sik in sprekan ; so, "e buk sage om di tsal- worta, dat si is di niest korte n bekweme in e welt," nsf. dan angive di einfake fyrworta, nsf. e filosofike sprake, "ro." pastor edAvard p. foster, marietta, ohio, u. s. a. hav utarbeitn 1 sinreik. filosiolik weltosiprake, "a pri- ori." sende hi 2 interna zionike "kupona" (40 pf.) iyr 1 probe. it is jla se'r neutral fyr e ganze welt. mutab, nrntak, mutg"a4, murma," bedeute "lowe^ himd, wolf, maus." ale tirnama begine mit e buk- stab "m," nsf. universal, n europal n domni. is 3 romanike neue spraka, mi kan ferstanda, ob- shon si is zimlik iuviklen in e sprakelere. fyr 1 probe kan man inlega 2 kupona, n shreibe to- dr. li. molenaar. kochel, oberbayern, germania nak ' ' universal. ' ' nak "europal," shreibe to herr j. weisbart, lilien- str., 32 hamburg, germania. (inlege 2 kupon fyr 1 probe). nak "domni" shreibe to mr. sidni bond, high street 2-i, Wellington, somerset, england (rait 2 ku- pona). teutonik wil worda wert file 1,000 einjona j-e mer leikt teutonik is to leriDa^, je mer wil di nakbara lerna it; als, poland, hiingaria, bohemia. turkia, india, kina, n japan. je mer e welt studire- teutonik, je mer frenda n handl wil di teutonera be- koma. je mer leikt wil si worda ferstandn. — yo — to annemta 1 neu gudirn modersprake mit di alte libn gruudworta is 1 wilefrage. wiLk bezeikiie selv- b-errhu fyr e algemeiue wel. it is mer moralik als 1 iutellektik frage. selv wen di festlandike teu- tonera kaiien infore solk 1 gudirn sprake, w&gu sin •hoke idoalisnui, is it dok zweifelhaft, ob andre rasa kanen so fereina sik fyr 1 lange zeit. it is 1 ybl to bav sprake spreikn bei wenike leute. bedenk^e d'Ht, skandia n holand. keint grote forbukstaba. dat man nit brauke beso.ndere foraiini grote for- bukstaba, kan man erfara fon hebraik, arabik, san.- skrit n kinaik, wor dar is keine besondere forbuk- staba. ja, sogar e alte klasike latin liavn keine extra formirn forbukstaba. ale bukstaba isn (wa- ren) grote damals. it is dok unlogik to hav 2 (tvo) fersihidene bukstaba, odr zeikniai fyr ein n eselve laut. it is nit einfak n ekonomik genug. e kin- da brauke 1 lange zeit om to lerna, wor man sol an- wenda di extra unnytlike grote forbukstaba. dar is keine extra forbukstaba in dratberikte (telegra- fi) nok in korthandoshreibe (stenografi), n dok is dis shreibe fyr geshiift, an wilk einjona (milliona) dalera aWiange. mit extra forbukstaba. bekome man 3 fenshidne forma fyr ale worta, wilk mus inpriigis in e gedak- nis (erinl). 1 heimatlos (homeless) sprake. thein heimatlos, odr herralas sprake klan worda in- ternazionik, weil to wenike menslia wil lerna it. nit mer als 1 mensh in 1 0.000 bedyrfe 1 weltosprake, one 1 alsieitik literatur. di grote heimike nazionik-e moderzunga wil ferhndera 1 fremd, hematlos spra- ke to word a annemen — nazionik, befor internazio- nik!! lase wir betraktc dis punkt mit 1 wenike worta. wi kan 1 fremd weltosprake inforis, wen nit 1 gr<:'t folkostame mit mere spraka fereinike sik n infore it in ale sine folkoshula, als sin tokiinf- tike folkosprake? bedenke, dat one sliulezwinge — ol — kan kein sprake worda internazionik. kein regiru wil zwinga di farmero (baueFo) n apbeitero kinda to lerna 1 fremd weltosprake, wilk si bedyrfe nit. di shiilekinda is sonsi; overbyrdn. nit 1 mensih in 10,000 erwarte to worda 1 deplomat, inforer (impor- tor), uttorer (exportor), oidr to reisa in fremde Ian- da. oversetzera n dolnietshea is file n bilike. e gewonlike folk brauke gar nit 1 fremd, heimatlos sprake. 1 fremd sprake is nur 1 frage fyr 1 klein n reik klase. lase si lerna it, wen si wil. 1 fremd latinik sprake wil nit helpa e .arme weiba n shule- kLiida in wiro eigene teutonike lainda to erhalta 1 mer einfak regelmasik n leikt lernfear sprake. 1 regelmasik, gud, grot alteutonik, wen inforu, als e tokunftike nazzionike sprake so wel als e rassesipra- ke, is wert 100 mal mer >als 1 fremd latinik zunge (linquo). als esperanto n i'do. lase di latinike folka fereinika sik mang sik selv. universal (panroman) is se'r gut fyr di romanera. abr it wiln is .1 shande fj'r di teutonera to annema 1 romanik sprake. it is di mer nidrike folka wer niaikame di mer hoke folka. di teutonera hav, nak e leste bereknu. ov prof. dr. lenker, ovr 342 einjona (milliona) sprekera; rusik 160 einjona n romanik nur 159 einjona; kiniaik s.elv 336 einjona. teutonik is also e mest grote sprakeshatz in e welt, n dok sol di arme(, unshuldike teutonera lasa sik overreita fon latinike rom ! lase di romanike fioika fereinika sik mismig sik sielv, wen si kan. si h.av eselve rekt als wir. wir kan mer spiit lien leikt lerna sio (ihre( einfake n regelmasike, panro- manike zunge (linqua), n si kan lerna leikt wiro alteutonik. <'ile di mer uplarn leuta soln erwerba 1 gud fremd sprake, wegn fergleiku n .alseitikei. di teutonera n romanera kan helpa ein andr, om to ferhindra "eniglish'' to worda e weltosiprake. wil ferdranga e modersprake. wen ale regirua soln wirklik zwinga ale sine fol- koshula to lerna, to spreka, shreiba n singa e ein- — 32 — fake, regelmasike, s]ione n welklingande latinike spra.ke, paurojivan so wiln dat ferdranga di alte in- wikebi unregelmasike mitelalterike n swirike teuto- nike moderspraka. di kinda, wer havn erwerbn 1 systeniik, slion well-aiutande fremd sprake in jugeiidv wiln bald ferakta n femaklasika e alte, n spreka ii sihreiba e neue, leikte, bekweme, shone panroman. is it nit mer weise to fershona wiro eigene sipraka n fereinika wir an tutonik? kan "alteutonik" nit worda intemazionik, sowel als " panroiman " ? di latinike n paiiromanike frenda wederhole se'r oft, dat si wil nit fewlranga di nazionike spraka, abr si kan nit fermeida it, odr giva wir sikerei dar- gegn. ja, weil di teuton-era hav bereits infom file liatinike wort-a, darfvr soln si worda starfn n zwingn to annema nok mer latin ; abr di romanera, wer hav nit infom file teiitoniike worta, si sol b-elonis dar- fyr n behalta ale sine alte panromandke wort-a, ja, mit e helpe ov di teutonera selv. di teutonera sol helpa di romanera' to ferdranga n fernidrika sine eigene teiitonike spraka ! lase jede grot folkosta- me fereinika sik mang sik selv, om to erihalta mer inheimike, gude n grote imionspra,ka ; als, alteuto- nik, alromanik, alslavonik n almonigolik. lase mio tyktike n nytlike frend n spmikeknker, doktor h. molenaar in muenchen, zia sine frenda naik sydwest n lase mio tentonike frenda arbeita in e nord n west mang di teutonera. wir arbeite nit gegn einandr. molenaar wil hav 1 grot romanik weltosiprake. mi wil ok hav panroman, ja, fir grote rassesp-raka, mit gleik rekt fyr ale. wi to infora teutonik. man branke nur to inshalta 32 seita in di alge- meine .shulebuka fyr lesan. in dise 32 seita wiln it is ranra genug to angiva e 'bukstabiru n e korte sprakelere, samt uprekna di 200 nithokgermanike worta. nak dat kanen man utfyla di 32 seita mit gude n anziande fertalua odr geshikta. dis wiln kosta di teutonike sta'ta beina nix, weil si mus dok "hav lesebuka fyr di shulekinda. mer spat wiln di — 33 — zeitua iufora leikte romana odr reiseberikta in ten- tonik in ale teutonike ]".cda, n dan wiln bald e wel- tosprako koma. mit se'r wenike ntgava. durk be- ratu n deplomati kan gerinania. skandia n holand la begina, befor si berate sik mit nordamerika. zeitu-inshaltan. it wiln helpa se'r fi'l e alteutonike sprake. wen zeitua n in'onathefta wiln inshalta 1 lialv spalte odr mer in jede ntgave fon dis buklein. dis ferfaran wiln ok gevis interesera ale lesera n maka dis for- slagn sprake bekant, one extra kosta to e blat. dis ferJiaren wiln ok zeiga e swakei n starkei ov e spra- ke, n dardurk forursaka gudiru (verbesserimg). gedikta kan shreiibis in ale zunga. teutonik wil gewis worda gud fyr gedikta, wegn sin welklingande vokalreiktum, als in svedik, n wegn sin satzbaut'reikei, bei e helps ov e objektiv- zeikn em; als "e hundem seen e wolf" (e w^olf seen e hund; g, "der wolf sah den hnnd"). in ge- dikta soln man oft hav mer satzbaufreihei, als in e gewonlike shreiban. man kan toweiln in gedikta setza e 'bei wort nak e dingwort: so, "di kiiida gli- de," odr, "di gude kinda" "godo haus, odr, "haus godo." altetttonik mus ferstandis in germania. one to hav horn odr seen e sprake forut, sonst kan di skandiera, liolandera n andre folka nit erhalta fule nyt ov to lema 'alleutonik. aibr wen it kan ferstandis c la (erste) raal in germania, austria n s\dziia, dan brauke di skandiera, holandera n andre nit to warta 1 lang n ungewis zeit, bis geraiaaiia n andre hav annemen dis sprake. dis ide is wert gerade so fi'l fyr skandia, holand n andre, als fyr germania, anstria n svizia. it is dok 1 herrlik ge- dan'ke dat dis fereinfakn n wellautande fereiniku- sprake kan ferstandis one forstud.ium bei grote kul- tur folka. dan kan germania, austria n sviaa mer leikt infora alteutonik in sine folkoshula. file anglike worta in die sprake wiln maka it so unferstandlik, dat wedr aniglia. nok germania, skan- — 34 - dia n holand kanon ferstanda it, n dan Main e berr- like undomenian doda (toten^ sik selv. alteutonik fon usona (u. s. a.) mi liav horn tile gerinanitra n skaudiera sa,2ra, dat it isn (war) 1 glyklik total, dat dis sprake komeu augosheinlik la (eina, erst) fon u^iona (ferkortl ov ''united states of north america" — "u. s. o. n. a.) den dan kan man nit saga, dat teutonik is iiur ger- manik hokmut. it hav komen fon e mest grote, teutonike n protestantike land, abr it komen nur au- gesheinlik fon usona. mi sage "nsona" n "ussona- era," nit ''amerikaera." ale mensha an e westlike halvbal is "amerikaera." di fereinen sta'ta soln ja wirklik hav sin eign name; als, "usona," usona- er, usonaik. e ursprinace ov teutonik. <^lias molee, e ferfasr ov teutonik isn (war) ge- bam 8a einaim (januarij 1845 ov eltera, wer komen fon norveg'a to 1 platz 30 kilometra fon e stad ov mihvaukee in wiskonsin sta't, u. s. a., in e niuskigo ansidlu. hio eltera kopn 1 farm (landgut) in e wald miit kleine wisa hir n dar. sio (ihre) nakhara isn fwaren) nnrdgermauiera skandiera n 1 amerika- ik famili. ale nakbara havn file kinda, w^er ka- nen nur spreka sine eigene teutonike moderspraka. Avan di kinda komen tosamen, om to spila, odr to plyka, bera, nusa, pflauma n weintrauba in e wald, om to ferkopa si in e mdlwaukee stad, dan kanen di kinda nit ferstanda einandr; abr si begripn bald 1 wort fon di germanike kinda 1 dag, n an e 2a (tvoa) dag lemen si 1 par worta fon di skandike, n e 3a (tria) dag erhaltn si 1 odr 2 worta fon di amerika- ike kinda, n so mer weit n weit fon dag to dag n fon monat to monat bis si havn makn 1 neu alteutonik fereiniku-sprake fyr ale sine (ihre) bedyrfnisa bi- nen 5 jara. e fadr n e modr namen (nannte) dis sprake in sherz tutitu. di kinda sprekn imr "tu- titu" mang sik selv. si benytn ok "tutitu," om to helpa sine eltera to ferkera mit andre nakbara. al- so wordn "tutitu," gleik 1 internardonik sprake in e — 35 — ndlde wald in. wiskonsin sta't. molee isn dan fon 5 bis 10 iara alt. hi mitarbe'itn also, om to maka 1 alteutonik sprake wan hi isn war 5 jara alt. hi is, dfther, nu (1915) <: la (erste) n e leste ov di leban- de sprakeferfasera. tutitu. it is wnnderlik to denka daran, dat dis unbewnste n unabsiktlike kindasprake, tutitu, in e wilde wald in usona soln worda e ware (wahrej, naturlike ur- springe ov e nuzeitike alteutonik. ja, it is 1 wirklik wunderbar tofal, dat germanike, skandike n amei 3 grote folkostama; uamlik, e teutonike, e romanike n e mongolike. e "mark" odr e "frank" s t klein n e anglike "pfund ster- Kng" s t grot, abr e amerikaike dalr stande n e mite ; so, 10 mil mke 1 cent n 100 cent make 1 dalr. **mil*' s se'r bekwem fyr steurbereknu. wn mn win hv reine eigne teutonike nama, kanen man saga 10 "tua" (mill 1-1000 teil ov 1 dalr) mke 1 "hu" (cent, 100 teil ov 1 dalr) n 100 "hiia" mke 1 dalr; dt s. 10 tua=l hu; 100 hua=l dalr. "tu" s 1 ferkort.l ov "tnsn" (1,000) n "hu" s 1 ferkortl o-v ^'hundi'" (100). jede gefolk kan ja hv sin eign bild an e geld, als amerika, mexako n japan. 50 mere platgermanike worta. •wn germania, austria u svizia win mka altentonik (odr einfak teutonik) 1 wenik mr leikt t lerna in skandia n holand. kanen si wel annema 50 mere plat- g-ermanke worta wlk s zimlik anlik in germania, skandia, holand n amerika; t bsp, blad (blatt) ; sct- ten (setzen) , tid (zeit) ; farve (farbe) ; erwerve (er- werben) ; pipe (pfeife) ; dal (thai); grav (grab), nsf. dok ms e sprake ferstandis n germania, aus- tria n svizia mit 1 mal, one forstudium; sonst kan slrandia n holand nt bekoma e fule nvt darfon. wen man kan anweuda teiito (teutonik) fyr so abstrakt erortru als sprakelere (gramatik), godo- lere (teologi), goddinu (religion), sitelere (moralle- re), wesenlere (filosofi), erdlere (geologi), erdbe- sheibl (geografi), wisenshaft, fertalu, geshikte, n dat hav wir bereits tun in dis bukleiu, dan kan man ok benyta dl — tt«j — ^eLsaksik odr islandik, anstat latin. lase mi giva einike beispila : hikin (museulinum; skandik "hankon"; man- liches gesehlecht) ; shikin (feminimm), keinldn (neiitrum; skandik, "intetkon") kring (zirkel; bo- landik 'kring') gfrakt (kaiial; holajidik, "gracht") ; mefru (madame), gudbei (lebewohl, adjo; anglik, "goodby";; tyding (testament; islandik, "thy- ding"). islandisk is se'r einartik (homogene) n selvklar. '\^dr utlase nit latin n grekik, weil wir ha^e si, eondern weil 1 gemiksn sprake kan nit worda selv- klar, durksiktik n helpereik fj^r irgn 1 folkostame. wen man sol saga "haus" kan man nit gebrauka e wort "domus." man mus entwedr annema "land" odr "tera." 1 gemiksn sprake is gegn ale folko- stama. darom wil it is mest gud fyr ale grote folkostama to annema fir grote f ereiniku-spraka ; als, "alteutonik, alromanik, alslavonik n .almongo- lik; dan kan e welt mer spathen annema e mest gli- de odr ferbreitn folkostame-zunge (lingua) fyr de- plomati, n zwishengefokik samkome n ferke'r. wen ale di grote er\vanen spraka isn regelmasike, einfake n selvklare, kanen ale gebildn leute leikt lerna 2 weltospraka. abr e wirklike deplomatosprake wil endlik worda alteutonik odr alromanik, weil mest ferbreitn : dok kan jede folkostame hav sin eign bclibn heimesprake fj^r sine kinda n lerna it gud. fer,slii'denc gefolka kan liba, era n akta einandr mit fershi'dene spraka; als, germania holand, n swe- dia; anstria. hugaria n turkia; anglia n rusia; ame- rika n brazilia ; franzia v. portugal ; italia n spania. an e andr hand, hav fershi'dne gefolka mit e selve sprake forn krig gegn einandr; als di fereinen sta'ta n anglia ; germania n austria. di sydamerikaike sta'ta mit es^lve sprake hav oft bekrign einandr. e grote burgerkrig in amerika in 1861 isn zwishn di nord- n sydsta'ta mit eselve spra- — 43 — "ke. unfri'd berne eifrentlik an ekonomike irrimd- laga. abr 1 grot, gud, ferbreitn sprake is dok 1 se'r wiktik bekweralikei, n 1 grot erziumitl, wen re- gelmasik n selvklar, n se'r ferbreitn mit 1 grot buk- shatz. 1 weltosprake miis la koma fon di obershula nni- vesiteta mit helpe ov di regirua, abr it mus so sam- bauis, dat it is se'r leikt fyr di algemeine n fer- wante folka to lerna, ferstanda n erinra, binen e be- trafande folkostame. 1 gemiksn sprake is e unsin. ibseno shauspi'l. mi hav bereits oversetzn henrik ibseno shauspi'l in 3 upzia (aufzuege), pupeheim to teutonik. dis sihaiispil is 1 ov di mest anziande, besonders mang di weiba. it is leikt to handhava, weil it hav nur 7 persona, mit korte reda, fraga n antworta, wilk Avil helpa di tohorera mer leikt to begripa, wat sagis an e b^Tie. mi hav horn germaniera, skandiera n holandera saga, dat "ibseno pupeheim" wiln lona sik uteror- dentlik gud i'vr 1 shauspil-geselshaft. wen 1 gesel- shaft hav lernen it gud n inybn sik, kanen si spila eselve shauspi'l ovral in germania, skandia, holand, svizia n in file teila in austria n nordamerika. tusn (1,000) n abr tusn Aviln is neugirik, om to hora e tokunftike genieinsame, teutnnike folkospra- ke. dis wiln is etwat neues ov wiktikei. 1 odr 2 geselshafta kanen spila dis styk, mit mer odr mindr ferandrua fon zeit t zeit durk sin ganze leban. di spjlera n spilina musn gewona sik to spreka laut, langsam n deutlik. man kan nit hora 1 neu sprake so leikt n so snel, als e alte moderzunge. bekantmaku. da mi mogn gerne se, dat pupeheim isn (ware) drukn in germania odr skandia bei 1 bekant fer- legr, kan mi hir ferspreka to betala fyr e typesetze n druke. € ferlegr kan senda mi 100 eksemplar in omslag, one mer weit shuld. .mi kan inlega 300 marka in 1 bank mit anweisu to e bank hir in ta- — u — coma, dat it sol halta e geld t'>T hr ferlegr • bis e betrefande ferlegr sende to e betrefande bank 100 eksemplara fyr elias mole, n dan sol e bank shika di 300 marka to e erwiinen ferlegr in germania odr skandia. wen mio la buk "alteutonik" soln gewina beifale in germania, dan wiln, filleikt, 1 ferlegr herutgiva '"pupeheim" an sin eign reknu, wen mi sende mio deutlik shreibn handiishrift. 1 wunderbar gedanke. 1 fru arztin hir an e stileme'rkyst amerika, befyr- worte, dat man sol doda ale imheilbare wansinike n ferbrekera. si behaupte dat e leban is nix wert to ungiidirbare wansinike n ferbrekera, n dat it wiln is mest libreik n fernunftik to giva solke persona 1 kort n sra,erzl(3s d5d. it wiln ok is e mest glide fyr e geselshaft ; e mest bili'ke n sikre feraran. e ge- selshaft hav rekt to beshytza sik selv, sonst wil di fleizike, gude leute hav to fi'l to betala. o forerwanen fm arztin, befyrworte ok, dat ale mensha over 65 jara, arm odr reik, man odr weib, sol bekoma 1 gewis halvjarlik ruegehalt (penzion) ; om t trost-a n upmiintra di leute durk sio (ihre) g'anze leban ob si erreike 65 j.arar odr nit. wen ale be- kome ruegehalt is it kein shande. selvdodiru. e grote n berymen, oberst, rol>ert ingersoll, 1 grot adTokat, ferfasr n folkoredner, behauptn, dat 1 mensdi hav rekt to endira (bendika) sin eign lebe, "iindr gewise tranrike omstanda: to beispi'l, wen 1 mensh hav 1 unheilbar n smerzhaft krankei, is alt n arm, dan kan hi endira sin leban n sin smerz ut ov libe to sik n sin^ frenda n e geselshaft. e alte cato, in klasike crrekia, sagn einmaL dat hio mest grote trost isn I'war), dat wen e lebe soln worda alto hofnulos n .skreklik .kanen hi dok endira it, om to finda 1 smerzUw? rue. file ov di mest gude mana n weiba in ale zeita hav endim sin eign leban. — 45 — wat is 1 gud handln? 1 crud handla is 1 hamllu (foru), wilko gesamt er- folg, na n fern, is heilsam (dinlik, nytlik) fyr e alge- meine we] is (wohlsein). dar is kein mas mit wilk man kan masa (messeu) 1 handlu, utr bei ito heil- samei. e wesenlerer (filosof) n urwesnkundike (natur- knndike herbert spencer sage in anglik: ''good conduct is conduct, ^^ilose total results, immediate and remote, are beneficiaL there is no way of measuring conduct, except by its bene- fieiality." wa* is warei? warei is imr nur 1 overeinstimu mit e wirklikei. dis wirklikei kan nur utfindis durk erfaru. dis erfani must koma into e gehim durk di nerva ; dat is, durk di sinowerkzeuga, s>o dat e erfaru kan kom,a into e grotgehim n darmit worda 1 bewustis (be- wnstsein), wilk is e mest hoke riktr in ale wiseno- fraga, odr wareisaka. di urwesn (natur) gesetza is uferandeiiike. ale wisenshaftista is einik darovr. wen e urwesn isn (war^ nit unferanderlik, kanen dar is kein handl, odr weisenshaft. wen 1 pfundgewikt soln wiga 1 pfund heute, 1 balv pfund raorgn, n overmorgn wi- ga nix, wiln ales fliga in e luft ; also is e unferander- likei ov di urwesngeset/a 1 unbedingn nodwendikei fyr e fortbestande ov wiro erdike lebe n bildu (kul- tur). wen dis is war, dan is ale wundrel (mirakel) geshikta unwar. 1 dod man kan nit spreka, weil it is gegn di unferanderlike urvvesengesetza. den- kire (studire) an ursake n wirku. eriikei n selvdenke. hir is 1 swirik punkt, wiLk ale regirua mus fer- soka to entwikla, so bald a Is moglik. om to feredJa sine folka n maka si upklarn selvdenkande n selvbe- hershn. 1 grud regiru brauke nit to grunda sii? makt an unwisenei, son.lern an e meinu ov di gude^ — 46 — iipklarn n selvdenkande bnrgera. 1 regiru is un- bedingn nodvendik fyr ale inwonera. wi tkan man underrikia cltera n lerera to inyoa, drila n ermana di shulekinda to worda erlike, selv- denkande, selvbehershande, reine, keiishe, gem.asike, fleisike, gewiseniiafte n uklam mensha? o we! o we!' wi fi'l elend, sorg, krankei n janir kome nit fon nnerlikei. unwisenei, unkeushei, weingeist (al- kohol) n shadlike leidenshafta. kein kinik (sex- ual) ferker, wen niisn wil nit erzeuga 1 kind. 1 mensh soln erzi'is, so dat hi kan finda mer fer- gnyge in arbeit, kanst, shreibeshatz (literatur) n ■wisenshaft, als mer fry. di mensha mus feredla sik selv n worda selvbestimande, so dat si kan ok fer- edla sin eign religion n modersprake, n nit shlavik bcibehalta ale alte iinregelmasike dumeia n unkraut. neue woi-ta, wat?! wen kein mensh havn annemen neue worta, wiln wir nok isn wilde barbara. om to maka e sprake einartik n selv^klar, mus man urwesnik, (naturlik) grunda di neue worta ,an di alte bekante, dok kan man maka neue samsetzua; als, gefolk, anstat "na- zion" n urwesn, anstat "natur," n fyrsik, anstat ■"privat," denkire (studire) dagire (datire), e druk- int (die presse) ; nsf. di mest gude, nytlike n selv- klare worta fyr .ale mensha, is wel di neue nama ov di wokedaga n di monata, di daga n monata is tal- irn (nummerirn) als in grekia, kina n japan (nipon). di tala mus dok ale Icrna in e begine; so, "ein (1) eina (erste), tvoa (zweite), tria (dritte)," nsf. nu, setze wir blot "d" nak di ordenotala fyr daga, n "m" fvr mionata, so, "einad (sondag), tvoad (mon- dag. zweite dag)," nsf.; einara " (januari, erste mo- nat) ; tvoam (februari)," nsf. e folk mus bald bekoma 1 germanik-teutonik wor- tabuk mit 20,000 worta. ale gefolka, beina, hav fershi'dene nama fyr di wokedaga; to beispi'l; g. "mitwok"; skandik onsdag; h. woensdag; a. Wed- nesday." nsf. wi fi'l mer leiktlernbar n selvklar is nit di neue worta, nak tal (ahl) ? — 47 — man miis nit is alto bang for neue worta. di hauptsake 1*5. dat si is teutonik, einartik n welklin- gande (harm'onik). mankmal kan man entwikla shone n bekweme neue worta bei to benyta mer frei di algemeine n bekante forsilba (prefixa) n nak- sdlba rsnffixa) mit di alte teutonike grundworta; "denkire," anstat e latinike "studire," denkirer (student); "teilir«," anstat "dividire" ''om'' be- deute etwats grotes; als, grotomik, anstat "gi- gantik." wan 1 gefolk (nazion) odr folkostame frasse) hav selv wa'ln, makn n entwikeln sin eign sprake, dan la. (erst) is it rekt wordn 1 sitlik (moralik), 1 ab- sjktlik n 1 selverwePbn eigentum, wilk e ganze fol- kostame kan is stoTt n fro darov, weil it is nit mer 1 blind fernunftlos herbriugl. wen wir wil bekoma 1 gud, resrelmasik, einfak. selvklar. welklingande, rein, teutonik sprake fyr wire kinda n e welt, dan mus wir maka it selv. ybu in brifshreibe n zeikne. di kinda soln oft sbreiba brifa to ferwante odr frenda, odr shreiba berikta ov besoka odr kleine reisa, ut ov sin eign erfaru n gedanka, om to yba s-i'k in shreiban n selvdenkan. di eltera odr lerera mus urwosnik fnaturlik) helpa n riktikira (korri- gira). to zeikna ferursake, dat di kinda kan be- obakta mer genau n ok shreiba mer deutlik. trene shule n kirke. in ale shula soln di lerera n shulbuka underrikta di kinda om gude, algemeine betrageregla (etiket). shule n kirke soln trenis, als in di ferelnen sta'ta n franzia. religion is 1 fyrsik (privat) sake. in di ofentlike ,'?hula, worhen ale betale steuer, soln man infora morallere anstat religion. sonst bleibe it imr streit in di folkoshola wegn religion, zwishn, juda, freidenkera, mohamedanera, protestanata n katolika. abr ale fernunftike men- sha kan dok ferstanda, dat sitelere (morallere) is — 48 — nodweiidik in di shula, om tvO ma-ka di nieusha erlike, niilde, helpereike, kenshe, g'emasike, reinlike n ge- snnde. di kirka. pfarera n prista kan nur eriialtii*, wen si ■\vorde, als di ueue unitarier, blot moral! erera, mit fortraga jede einad (sondag) om menshopflik:ta, literatur, gesbikte n wisenshaft. dat kan di pfare- ra n prista bald lerna odr nakama, fon di oberlerera ( prof essera ) . biika, odr dnrk selvdenke, wen si ein- mal is frei fon e sta't. lase di kirka worda freie n unabhangike. wir hav ale ursake to wunsha dat di kirka sol er- haltis, wen inriktim (organiyJert) undr 1 neu geor- dn (system). di meste mensha wil gem hora n lerna. kirka n lerera wil daura so lange m^ensha lebe an e erde. to reta scla fon hole odr fegefeuer, is feraltn. di toknnftike kirka mus feredla n upklara di mensha an dinga, wilk is nodwendik to weis in dis welt alein, sonst Avil di kirka utsterba, wegn e neue wisenshaft. lase wir dok erhalta wiro kirka. wir bedyrfe 1 mer fernunftik reliigion. so wel als 1 mer fernunftik sprake. landhungr. wi kan man ferhindra, dat e libe modr, erde kome in e elgentum ov wenike naziona odr mana?, als ein- raal in rom, for e undergang, n in franzia for e urn- waltzu (revoluzion). landhiingr gripe om sik in ale land?., besonders in rusia anglia, n mexiko. je- de resriru is mer sikr n fest mit file kleine farraera. dnikfel«ra. it is -dmlik file drukfe'lera in dis buklein, abr mi hofe dok, dat di lesera n lesina hav ferstandn ales, obshon 1 andr kan ga hen n tua desgleike fi'l mer gud, als mi hav tun. UNIVERSITY OF CALIFORNIA LIBRARY Los Angeles This book is DUE on the last date stamped below. ^ ma- '^ Form L9— 15m-10,'48(B1039)444 li^ ___ - .... ., _ .... ... ... ...!■■ tit laai mil II 1 II UC SOUTHERN REGIONAL LIBRARY FACILITY AA 000 576 939 3 ;f'' ^